Uro..

Kjenner på uro. Vi mistet i uke 9, i juni i år. Kjenner nå på en utrolig uro, uten at det har oppstått noe som har ført til denne uroen..

Det blir noen lange uker...

Andre som har det slik?



Kjenner meg veldig godt igjen. Her har jeg hatt 3 SA og 3 MA. De 3 SA og den 1 MA hadde jeg tilbake i 2011/2012 da jeg prøvde på mitt første barn. Det som fikk meg gjennom da var at jeg ble "lett" gravid og kom fort i gang igjen etter at jeg hadde mistet. Nå når det er barn nr 2 og en god del år senere så har jeg også oppdaget at nå blir jeg ikke lett gravid heller. Så enda mer hindringer...
Ble gravid des/jan 19 og mistet i feb 19, ble så ikke gravid igjen før des/jan 20 for å så miste i feb 20. Begge to var MA. Nå har jeg blitt gravid med ivf og er jo egentlig takknemlig og ekstremt lykkelig bare for å være gravid, men så er det denne snikende uroen om at ting kommer til å ende dårlig. MA er jo absolutt værst da man ikke får noen forhåndsvarsler.

Har ikke sånn veldig mange tips og tar i mot tips selv.. hehe. Men jeg prøver å tenke positivt, jeg prøver å gjøre noe hver dag som jeg ser glede i (noe som er bare for meg). Prøver generelt å stresse ned, men det er ikke lett.

Jeg målte hcg hos legen når jeg var 4 uker på vei. Da så jeg to rosa prikker på papiret når jeg var på do. hehe. Å då var tilbakemeldingen om at hcg hadde en fin stigning. Nå har jeg booket en tid hos legen på torsdag for "svangerskapssamtale" rett og slett bare for å prate litt om bekymringene mine. Mulig jeg spør om å måle hcg da også :) Nå er jeg 5+3. Har TUL på Ivf klinikken når jeg er 7+1. De gangene jeg har hatt MA har utviklingen normalt stoppet mellom uke 6 og 8..
 
Jeg er også urolig. Har hatt en blødning og en del brun spotting i en hel uke nå. Det gjør meg nervøs selv om jeg har god HCG stigning og har vært på en TUL hvor alt sto bra til. Er urolig selv om jeg hadde blødninger forrige svangerskap og det gikk bra. Tror det er ganske naturlig å kjenne på redsel de første 12 ukene. Man vil jo bare at alt skal gå bra :Heartred Krysser fingrene for oss alle :Heartred
 
Jeg uroer meg over at jeg kjenner på ømhet/hoven og litt trykk i underlivet, noen andre som har det slik, er det normalt..??? :sorry:
 
Kjenner også en del på uro om dette skal gå bra. 4 år med forsøk, både på egenhånd og mange mislykkede IVF forsøk måtte til før vi endelig nå lykkes. Klarer ikke helt å forstå det og redd for å glede meg for mye.
Men vi får bare krysse alt vi har og håpe dette går veien for oss alle :Heartpink
 
Jeg kjenner også på uro og engstelse om dagen. Hadde MA i juni, og fikk vite det i uke 10. Dette var en tøff beskjed å få når man gledet seg til privat tidlig ultralyd. Denne gangen er jeg henvist til ultralyd, om litt over en uke, og kjenner veldig på at jeg gruer meg til den. Redd for å få samme beskjed igjen, og ja... mye tanker og bekymringer. Men virker som det er flere her med samme tanker, håper det går bra for oss alle:Heartred
 
Jeg uroer meg over at jeg kjenner på ømhet/hoven og litt trykk i underlivet, noen andre som har det slik, er det normalt..??? :sorry:

Ja kjente mykje på det mellom veke 6 og 8, følte det var veldig ulikt andre graviditeter, men er nok berre livmora eg kjenner bedre etter 4 graviditeter :) kjenner det innimellom enda, men før var det så og sei konstant..
 
Ja kjente mykje på det mellom veke 6 og 8, følte det var veldig ulikt andre graviditeter, men er nok berre livmora eg kjenner bedre etter 4 graviditeter :) kjenner det innimellom enda, men før var det så og sei konstant..
Åhh, så godt å høre, jeg er inn i min 7 uke, har to barn fra før, og har faktisk 6 graviditeter bak meg... Bare to som ble gjennomført... Godt å høre noen andre som også har det slik og at det er normalt :);)
 
Jeg går også rundt å er engstelig. Kjenner etter murringer og sjekker flere ganger om dagen etter blod. Mistet i uke 8 i begynnelsen av august. Embryoet stoppet i uke 6. Det startet første med litt murringer som gikk over i spotting. Deretter litt mer før jeg måtte få hjelp på sykehuset til å avslutte det. Håper jeg klarer å slappe av etter uke 8 om jeg ikke har merket noe til da. Jeg vil nyte og slappe av istedenfor:)
 
Jeg går også rundt å er engstelig. Kjenner etter murringer og sjekker flere ganger om dagen etter blod. Mistet i uke 8 i begynnelsen av august. Embryoet stoppet i uke 6. Det startet første med litt murringer som gikk over i spotting. Deretter litt mer før jeg måtte få hjelp på sykehuset til å avslutte det. Håper jeg klarer å slappe av etter uke 8 om jeg ikke har merket noe til da. Jeg vil nyte og slappe av istedenfor:)
Jeg er helt likens, men vi må nok bare tenke at det er større sannsynlighet for at det faktisk går bra enn andre veien.. Jeg skjønner at det er vanskelig fordi jeg også uroer meg og sjekker papiret hver gang jeg er på do, ellers også faktisk... Men jeg prøver og trøste meg med at det at det det er større sannsynlighet for at dette går bra, :Heartred
 
Kjenner meg igjen i nesten alt dere skriver her. Sliter veldig med å ta det inn over meg at vi faktisk er gravid nå. Har nesten ingen symptomer enda heller så det gjør jo ikke saken noe bedre:hilarious:

Vi har kun erfaring med at det ender i SA, så jeg tar meg selv i å tenke at hvorfor skal det gå bra denne gangen? Jeg håper den uroen roer seg om alt går fint fremover og at jeg klarer å nyte graviditeten noe:)

Jeg tenker at om jeg får se/høre ett bankende hjerte på TUL så kanskje det roer seg, men jeg kjenner meg selv såpass at jeg kommer nok til å være urolig fortsatt. Alle gangene har vi fått høre ett bankende hjerte så det gir meg ikke helt roen.
 
Jeg føler virkelig med deg! Selv er jeg førstegangs gravid, og er i uke 6+6 nå. Livredd for spontanabort. Så og si det eneste jeg går å tenker på, men prøver å ikke stresse og lytte til kroppen med tanke på hvile etc
 
Jeg føler virkelig med deg! Selv er jeg førstegangs gravid, og er i uke 6+6 nå. Livredd for spontanabort. Så og si det eneste jeg går å tenker på, men prøver å ikke stresse og lytte til kroppen med tanke på hvile etc
Ikke noe godt å tenke så mye på det. Men er vanskelig å la være så jeg skjønner deg så godt! Sjekke etter blod hver eneste gang man er på do... Jeg håper det går over for oss og at alt går fint:Heartred
 
Jeg er urolig hele veien. Ikke at jeg egentlig har noen grunn til det... Har heldigvis aldri opplevd å miste, men har heller aldri noen gang opplevd positiv test. Og det er helt siden vi begynte å prøve å bli gravide i 2015 (!!) :nailbiting::nailbiting: Første prøverørsforsøk ble gjennomført i 2018, så har blitt 3 laaange år med det også. Så nå - etter å ha brukt mange år, mangfoldige tusenvis av kroner på mislykkede forsøk og nesten kjørt hele ekteskapet i vasken pga alle de vonde tankene, nedturene og opplevelsene, er vi overlykkelige for at det ENDELIG er en liten spire som har klort seg fast :Heartred Men det gjør meg også utrolig redd, for alle følelsene, tankene og ikke minst hva vi eventuelt må gjennom igjen om dette ikke skulle gå :(

Imponert dere har klart å stå stødig i sammen det er litt av en utfordrende reise
 
Har hatt en fin og rolig periode med tanke på uro. Men idag har den igjen slått til, uten noen grunn. Bare kommer over meg å skaper en enorm indre uro. Det er så slitsomt.
Skal på TUL om 8 dager, kanskje det er den som skaper uroen i underbevisstheten min...
 
Har hatt en fin og rolig periode med tanke på uro. Men idag har den igjen slått til, uten noen grunn. Bare kommer over meg å skaper en enorm indre uro. Det er så slitsomt.
Skal på TUL om 8 dager, kanskje det er den som skaper uroen i underbevisstheten min...
Kanskje, men også hormonene kan spille oss et puss, men mye tanker og følelser på en gang :Heartpink
 
Back
Topp