Jeg er urolig hele veien. Ikke at jeg egentlig har noen grunn til det... Har heldigvis aldri opplevd å miste, men har heller aldri noen gang opplevd positiv test. Og det er helt siden vi begynte å prøve å bli gravide i 2015 (!!)
Første prøverørsforsøk ble gjennomført i 2018, så har blitt 3 laaange år med det også. Så nå - etter å ha brukt mange år, mangfoldige tusenvis av kroner på mislykkede forsøk og nesten kjørt hele ekteskapet i vasken pga alle de vonde tankene, nedturene og opplevelsene, er vi overlykkelige for at det ENDELIG er en liten spire som har klort seg fast
Men det gjør meg også utrolig redd, for alle følelsene, tankene og ikke minst hva vi eventuelt må gjennom igjen om dette ikke skulle gå