Støttetråd for førstegangsmødre i mammaperm

Det er vel motsatt? ;-) «alle» sier at guttebabyer er for førstegangsmødre og jentebabyer er for de erfarne. Det er min erfaring også. Men er sånn sett glad vi fikk den krevende jenta først sånn at vi kun hadde henne å holde fingrene i. Lillebror er så bedagelig anlagt at :) det samme sier alle jeg kjenner som har en av hver - at gutta de bryr seg bare ikke :p men alle babyer er selvsagt forskjellige!

Alle babyer er forskjellige ja!!
Men det er visst kjent at gutter er noe mer krevende.
https://www.babyverden.no/Baby/Oppdragelse/Dette-er-babyens-10-vanskeligste-perioder/

"Raundslen sier at gutter er mer sårbare enn jenter allerede i fosterlivet. Og små gutter har flere vanskeligheter og motbakker enn jenter.

– Nyfødte jenter ligger seks uker foran gutter utviklingsmessig. Gutter trenger derfor mer av foreldrene sine enn jenter."
 
Babyer utvikler seg hele tiden, det som fungerer i dag trenger absolutt ikke å fungere i morgen. Det som er et problem nå trenger ikke å være et problem lenger neste uke :) med nr 1 var jeg opphengt i hviletider og leggetider. Det ble bare stress og mas og den ungen sover fortsatt jævla dårlig i dag og hun er 2,5 år. Så nå med nr 2 gir jeg faen i alt som heter leggetid og hviletid. Jeg ser på ungen og lar dagen «flyte» uten noe særlig rutiner - og så kommer rutinene litt av seg selv med denne ungen siden vi allerede har ei med rutiner. Jeg tåler også mye bedre å la ungen «syte litt» denne gangen, enn hva jeg tålte som førstegangsmor. Så lenge jeg vet at han ikke er syk eller har vondt, ja da får han bare ligge å klage på stellematta (på gulvet selvsagt) mens jeg dusjer ferdig. Av og til ender det i en illsint baby, men jaja, det er snakk om 2-3 minutter så det går bra ;-) det klarte jeg ikke å gjøre så mye med nr 1. Ikke bry deg så mye om hva alle andre klarer og får til, særdeles få er ærlige om de tøffe tingene. Alle sliter med sitt, men veldig få tørr å dele.
Ah, ja jeg er veldig dårlig på å la han sutre eller gråte litt før jeg tar han opp, blir så stressa når han ikke har det bra... Eller det høres ut som han ikke har det bra... Sikkert typisk førstegangsforelder-atferd :hilarious:

Han her blir så sutrete når han har vært våken for lenge, så søvn må vi prioritere (for hans og vår del), men har ingen fast plan men tar det som det kommer utover dagen...
 
Alle babyer er forskjellige ja!!
Men det er visst kjent at gutter er noe mer krevende.
https://www.babyverden.no/Baby/Oppdragelse/Dette-er-babyens-10-vanskeligste-perioder/

"Raundslen sier at gutter er mer sårbare enn jenter allerede i fosterlivet. Og små gutter har flere vanskeligheter og motbakker enn jenter.

– Nyfødte jenter ligger seks uker foran gutter utviklingsmessig. Gutter trenger derfor mer av foreldrene sine enn jenter."
Ja han forskeren tror i hvertfall da jeg ingenting på, for absolutt alle jeg vet om sier at sine jenter var og er mer utfordrende enn guttene :hilarious::bored: men at nyfødte gutter er mer sårbare enn jenter, det er sant. Det er tøffere og farligere å være prematur gutt enn ei prematur jente. Gutta «gir opp» mens jentene «kjemper».
 
Ah, ja jeg er veldig dårlig på å la han sutre eller gråte litt før jeg tar han opp, blir så stressa når han ikke har det bra... Eller det høres ut som han ikke har det bra... Sikkert typisk førstegangsforelder-atferd :hilarious:

Han her blir så sutrete når han har vært våken for lenge, så søvn må vi prioritere (for hans og vår del), men har ingen fast plan men tar det som det kommer utover dagen...
Jepp jeg ser jo først nå som andregangsmor, alle «fellene» jeg gikk i som førstegangsmor. Var aaaaltfor dårlig på å la ungen «syte» litt, og derfor forventer hun enda full service på to sekunder, og har den dag i dag ingen tålmodighet what so ever.... (hu er 2,5 år). Mens lillebror - vel han er jo nr 2, så da må noen bare vente da fordi det er bare en av meg! Og da blir det lillebror som må vente ofte siden storesøster har NULL tålmodighet... og det er min feil tenker jeg siden hun alltid har fått service ved det minste tegn til å være misfornøyd....
 
Altså, i dag er jeg bare superoppgitt og sliten. Jobba med legging av gutten fra 18:30 til 00:30 I går. Han sovner, men våkner etter kort tid for å jobbe med magen, så må man legge på nytt... Eller våkner av noe annet.... Og så av at han er sulten såklart...
Det har skjedd hver kveld de siste 5 dagene at han våkner etter en halvtime for å bæsje og så er det like lang legging igjen.... En legging er slitsom nok, men de to siste kveldene har det vært typ 4-5 runder før han endelig finner roen og sover lengre enn 30 minutter... Blir så sykt sliten av lang legging!!! Har ikke hatt en kveld med TV-titting eller annen avslapping siden han ble født egentlig. Tilbringer liksom hele kvelden på soverommet med byssing og amming og bleieskift og å prøve å få han til å sove...

På dag sover han også kun i bæresele, og han er over 97. Prosentil så gutten er tung også. Jeg har aldri tid til å dusje eller gjøre noe med mindre mannen er hjemme og kan ta gutten. Så da har jeg liksom bare de to-tre timene mellom 16 og 18/19 til å gjøre alt jeg gjerne skulle fått gjort alene (dusje, spise middag...), men gutten skal jo ammes også i denne tiden så det blir jo bare veldig oppstykkede minutter jeg har tilgjengelig.

Blir sååååå provosert av å møte andre i barselgruppa og se i forum og på Facebook at andre har så 'enkle' babyer som sover i vogn så man kommer seg ut, babyer som kan sove i seng på dag så man kan få gjort litt ting for seg selv, og babyer som bare kan sovne ved puppen eller av å ligge inntil. Og babyer som sover lengre enn 30 minutter...Gutten trenger så mye støtte for å sovne at jeg føler jeg bruker hele dagen på det!!

:arghh::arghh::arghh:
Vil bare si at jeg føler med deg, og at jeg har mye samme opplevelse med søvn som deg! Har også en stor gutt (85. percentil), 2 måneder i morgen. Vi er i det minste ikke alene, selv om det kan være en mager trøst!
 
Altså, i dag er jeg bare superoppgitt og sliten. Jobba med legging av gutten fra 18:30 til 00:30 I går. Han sovner, men våkner etter kort tid for å jobbe med magen, så må man legge på nytt... Eller våkner av noe annet.... Og så av at han er sulten såklart...
Det har skjedd hver kveld de siste 5 dagene at han våkner etter en halvtime for å bæsje og så er det like lang legging igjen.... En legging er slitsom nok, men de to siste kveldene har det vært typ 4-5 runder før han endelig finner roen og sover lengre enn 30 minutter... Blir så sykt sliten av lang legging!!! Har ikke hatt en kveld med TV-titting eller annen avslapping siden han ble født egentlig. Tilbringer liksom hele kvelden på soverommet med byssing og amming og bleieskift og å prøve å få han til å sove...

På dag sover han også kun i bæresele, og han er over 97. Prosentil så gutten er tung også. Jeg har aldri tid til å dusje eller gjøre noe med mindre mannen er hjemme og kan ta gutten. Så da har jeg liksom bare de to-tre timene mellom 16 og 18/19 til å gjøre alt jeg gjerne skulle fått gjort alene (dusje, spise middag...), men gutten skal jo ammes også i denne tiden så det blir jo bare veldig oppstykkede minutter jeg har tilgjengelig.

Blir sååååå provosert av å møte andre i barselgruppa og se i forum og på Facebook at andre har så 'enkle' babyer som sover i vogn så man kommer seg ut, babyer som kan sove i seng på dag så man kan få gjort litt ting for seg selv, og babyer som bare kan sovne ved puppen eller av å ligge inntil. Og babyer som sover lengre enn 30 minutter...Gutten trenger så mye støtte for å sovne at jeg føler jeg bruker hele dagen på det!!

:arghh::arghh::arghh:
Kanskje vi bør lage vårt eget barseltreff for oss med våkenbebiser!
 
Hei alle! Hvordan går det med dere? Min sønn har blitt ti uker nå, og selv om jeg føler vi har funnet en slags rutine er det fortsatt mye som er utfordrende. Soving på dagtid er det vanskeligste. Han vil kun sove i bæresele, og sovner nesten aldri ved puppen lengre. Kun hvis jeg ligger inntil han i sengen vår. Vi samsover på natta, og det fungerer veldig fint, men det er utrolig slitsomt at han aldri kan ligge for seg selv. Er det for tidlig å stresse med dette nå? Burde jeg «tvinge» han til å ligge litt alene?

Hva sliter dere med for tiden? Altså soving alene på dagtid her.

Og hva med det å ha en baby nå er dere mest overrasket over? Her er det hvor greie nettene faktisk er, og det at amming har vært helt uproblematisk fra dag 1.

Sender alle en styrkeklem! :)
 
Jeg synes ikke det er noe å bekymre seg for at han ikke vil ligge alene- det går over av seg selv. Tror masse kos og kontakt gir trygg baby som igjen gjør det lettere senere :) min er sånn noen dager men slett ikke alle ! Første man var akkurat som du beskriver men det gikk over ved 3 mnd og da ville han plutselig være litt i fred
 
Hei alle! Hvordan går det med dere? Min sønn har blitt ti uker nå, og selv om jeg føler vi har funnet en slags rutine er det fortsatt mye som er utfordrende. Soving på dagtid er det vanskeligste. Han vil kun sove i bæresele, og sovner nesten aldri ved puppen lengre. Kun hvis jeg ligger inntil han i sengen vår. Vi samsover på natta, og det fungerer veldig fint, men det er utrolig slitsomt at han aldri kan ligge for seg selv. Er det for tidlig å stresse med dette nå? Burde jeg «tvinge» han til å ligge litt alene?

Hva sliter dere med for tiden? Altså soving alene på dagtid her.

Og hva med det å ha en baby nå er dere mest overrasket over? Her er det hvor greie nettene faktisk er, og det at amming har vært helt uproblematisk fra dag 1.

Sender alle en styrkeklem! :)
Mini er 12 uker og soving på dag er det mest utfordrende her også, fortsatt... Går stort sett i bæresele, men han har begynt å kunne finne roen i vogna og sovne der! Har gjort det hver dag siste 4-5 dagene. Fant ut at han ikke sovner hvis vi går, men at vi må stå på samme sted og trille frem og tilbake i samme rytme for at han skal sovne... Og når han har sovna kan vi ut og gå! Men så sover han bare 30 minutter, så blir korte turer.

Nettene går overraskende fint her også (bank i bordet), men synes han spiser litt ofte noen netter (hver 2. time).
 
Gutten min er 11 uker i dag. Han sover godt på natten, men sliter med mye luft i magen, så soving på dagen blir det lite med. Han klarer fint å sove alene uansett egentlig, men det blir utfordrende med magevondt. For ca 3 uker siden havnet han i et av utviklingstrinnene, og har vært ganske utfordrende siden da. Vil brått ikke ligge i vogna noe mer. Kunne legge han i vogna og trille maks 20 meter, så sov han. Nå er jeg heldig om jeg kan gå i 5 min uten grin. Om jeg skal kunne ta med han i vogna, så må han sove når jeg legger han ned. Håper det bare er en fase, for jeg har så lyst til å gå masse turer og koser meg masse med det. Vi har også begynnt å legge han kl 19. Vi startet med rutiner med en gang, men vi har lagt oss sammen, han og jeg, frem til nå, for å få inn rutinene og å ha han under 'kontroll'. Til nå så har det ikke vært noe problem egentlig. Har hatt et par dager hvor han bruker noen timer på å spise og å finne roen. Han har heldighvis arvet sovehjertet til pappan sin :joyful:
 
Hei alle! Hvordan går det med dere? Min sønn har blitt ti uker nå, og selv om jeg føler vi har funnet en slags rutine er det fortsatt mye som er utfordrende. Soving på dagtid er det vanskeligste. Han vil kun sove i bæresele, og sovner nesten aldri ved puppen lengre. Kun hvis jeg ligger inntil han i sengen vår. Vi samsover på natta, og det fungerer veldig fint, men det er utrolig slitsomt at han aldri kan ligge for seg selv. Er det for tidlig å stresse med dette nå? Burde jeg «tvinge» han til å ligge litt alene?

Hva sliter dere med for tiden? Altså soving alene på dagtid her.

Og hva med det å ha en baby nå er dere mest overrasket over? Her er det hvor greie nettene faktisk er, og det at amming har vært helt uproblematisk fra dag 1.

Sender alle en styrkeklem! :)

Så fint at dere har funnet en form for rutine :)
Tenker kanskje det er litt tidlig å "tvinge" babyen til å sove alene, men kan sikkert øve litt på det uten at målet hver gang er at babyen må sove :)

Her ble vi 8 uker på mandagen :)
Vi sliter med å ikke sove andre steder enn på puppen vi også. Hun har likt å sove i vognen men denne uken har hun våknet hver gang vi har kommet hjem av tur som har ført til at hun hsr blitt veldig overtrøtt:confused: i dag snudde det igjen og hun har sovet i snart 4 timer i vognen :wideyed:

Det som har overrasket meg mest er hvor mye våken hun er på dag tid, og hvor for overstimulert hun blir :smiley-ashamed004
 
Her er vi velsignet med en baby som sover godt både på dagtid og nattetid. Men har erfart at alt avhenger av dagens første lur. Om vi ikke er «på» og sørger for å legge ham på riktig tidspunkt så han får seg et par timer søvn i elleve-tolv tiden vil han slite med søvnen resten av dagen. Så har ofte kastet meg rundt i det øyeblikket han begynner å gjespe, fordi jeg vet det er DA det gjelder å få skiftet bleia og kommet seg ut med vogna/ legge han i vugga.

Største overraskelse: hvor vanskelig det skulle bli med « det naturligste i verden», amming.. slet med såre brystknopper i en evighet!
 
Største overraskelse: hvor vanskelig det skulle bli med « det naturligste i verden», amming.. slet med såre brystknopper i en evighet!

helt enig! Sliter fortsatt med det, mini er snart 2,5 mnd... gleder meg så sinnsykt til det slutter å gjøre vondt og jeg kan dusje(og tørke meg!!!) uten å tenke på å være forsiktig
 
Så fint at dere har funnet en form for rutine :)
Tenker kanskje det er litt tidlig å "tvinge" babyen til å sove alene, men kan sikkert øve litt på det uten at målet hver gang er at babyen må sove :)

Her ble vi 8 uker på mandagen :)
Vi sliter med å ikke sove andre steder enn på puppen vi også. Hun har likt å sove i vognen men denne uken har hun våknet hver gang vi har kommet hjem av tur som har ført til at hun hsr blitt veldig overtrøtt:confused: i dag snudde det igjen og hun har sovet i snart 4 timer i vognen :wideyed:

Det som har overrasket meg mest er hvor mye våken hun er på dag tid, og hvor for overstimulert hun blir :smiley-ashamed004
Ja, en slags rutine er det, men det endres også litt fra uke til uke. :) Overtrøtte barn er helt håpløst å legge! Høres ut som om han har kjempevondt, og vi begge blir bare så fortvila. Så bra at din sover i vogn igjen, jeg krysser fingrene for at det hjelper at vi øver på det. Er slitsomt med all den bæringa i sele.
 
Ja, en slags rutine er det, men det endres også litt fra uke til uke. :) Overtrøtte barn er helt håpløst å legge! Høres ut som om han har kjempevondt, og vi begge blir bare så fortvila. Så bra at din sover i vogn igjen, jeg krysser fingrene for at det hjelper at vi øver på det. Er slitsomt med all den bæringa i sele.

Er ikke noe lett når de er overtrøtte nei :confused: hun sover isåfall når vi triller, noen ganger sover hun lenge i vognen andre ganger våkner hun når vi kommer hjem :smiley-ashamed004 her liker hub til gjengjeld ikjr selen noe spesielt...
 
helt enig! Sliter fortsatt med det, mini er snart 2,5 mnd... gleder meg så sinnsykt til det slutter å gjøre vondt og jeg kan dusje(og tørke meg!!!) uten å tenke på å være forsiktig
Det som utgjorde forskjellen for meg var å gi flaske med utpumpet melk på dagtid et par tre dager, slik at knoppene fikk tid til å komme seg. Også brukte jeg silverette sølvskjold under innleggene med litt melk i så de ikke tørket ut og ikke gnisset mot klærne.
 
Er det noen av dere som har vært på 3 måneders kontroll allerede? Hvordan reagerte deres babyer på vaksinene? Jeg skal til uka, og gruer meg fælt. :(
 
Er det noen av dere som har vært på 3 måneders kontroll allerede? Hvordan reagerte deres babyer på vaksinene? Jeg skal til uka, og gruer meg fælt. :(

Har ikke vært enda. Skal på den kontrollen på mandag. Håper han ikke reagerer på vaksinene. Skal prøve å ikke stresse noe med det, siden de plukker opp på våre reaksjoner :rolleyes:
 
Hei alle! Hvordan går det med dere? Min sønn har blitt ti uker nå, og selv om jeg føler vi har funnet en slags rutine er det fortsatt mye som er utfordrende. Soving på dagtid er det vanskeligste. Han vil kun sove i bæresele, og sovner nesten aldri ved puppen lengre. Kun hvis jeg ligger inntil han i sengen vår. Vi samsover på natta, og det fungerer veldig fint, men det er utrolig slitsomt at han aldri kan ligge for seg selv. Er det for tidlig å stresse med dette nå? Burde jeg «tvinge» han til å ligge litt alene?

Hva sliter dere med for tiden? Altså soving alene på dagtid her.

Og hva med det å ha en baby nå er dere mest overrasket over? Her er det hvor greie nettene faktisk er, og det at amming har vært helt uproblematisk fra dag 1.

Sender alle en styrkeklem! :)
Jeg tenker at 10 uker er så liten fortsatt at baby får styre showet. Om du kan snu på døgnrytmen og få inn rutiner, ja bare å prøve, men går det ikke så ikke stress med det!

Hør på podcasten til Foreldrerådet (på Spotify) om dette med soving og baby, med Caroline Lotentzen!»
 
Det som utgjorde forskjellen for meg var å gi flaske med utpumpet melk på dagtid et par tre dager, slik at knoppene fikk tid til å komme seg. Også brukte jeg silverette sølvskjold under innleggene med litt melk i så de ikke tørket ut og ikke gnisset mot klærne.
Helsesykepleier mente det kunne være melkeblemme eller noe slikt, så har prøvd å bade dem i saltvann før amming men det er jo noe voldsomt styr. Det ble noe bedre men ikke helt bra. Og dager som i går hvor han skulle ha pupp hver time hele dagen gjør det bare helt forferdelig vondt til slutt. fastlege (+kollegaen) og helsesykepleier var alle skeptiske til å holde brystvortene fuktige da det gir grobunn for sopp (har silverette jeg brukte nemlig)
 
Back
Topp