Den grusomme usikkerheten..
- Trådstarter Elfiol
- Opprettet
Prøv å tenk: I dag blør jeg ikke, jeg har ikke sterke smerter og testen er positiv.
Alt er såvidt jeg vet helt fint
De fleste svangerskap går helt fint, om noe går galt nå så tidlig er det ikke noe vi kan gjøre for å påvirke det.
Prøv å ha en best mulig tid og nyt dagene
Alt er såvidt jeg vet helt fint
De fleste svangerskap går helt fint, om noe går galt nå så tidlig er det ikke noe vi kan gjøre for å påvirke det.
Prøv å ha en best mulig tid og nyt dagene
Jeg tenker som flere andre på det ja... Er veldig bekymret etter å ha mistet før..
Men jeg prøver å tenke på at så lenge jeg ikke har vondt, og ikke blør, så er alt fint
Du kan jo gå til legen din og høre om det er mulig å få TUL for å roe ned de verste tankene
Men jeg prøver å tenke på at så lenge jeg ikke har vondt, og ikke blør, så er alt fint
Du kan jo gå til legen din og høre om det er mulig å få TUL for å roe ned de verste tankene
Tenker på det, men prøver å tenke at det er like vondt å miste uansett om jeg har gått og vært bekymret eller om jeg har gledet meg, så prøver å glede meg mer enn jeg bekymrer meg
Jeg veksler mellom å ha dager der jeg er veldig positiv, for andre dager å gå helt ned i kjelleren.
Det er vanskelig å snu hodet de dagene som er tunge, men jeg prøver å tenke på at symptomene ikke trenger være like sterke hver dag og at jeg ikke blør enda. Og så prøver jeg å ta det litt ekstra med ro de dagene og passe på kroppen.
Det er vanskelig å snu hodet de dagene som er tunge, men jeg prøver å tenke på at symptomene ikke trenger være like sterke hver dag og at jeg ikke blør enda. Og så prøver jeg å ta det litt ekstra med ro de dagene og passe på kroppen.
Prøv å skifte fokus på tankene dine. Istede for å fokusere på det som kan gå galt, tenk heller på alt du gjør for at det skal gå fint. Se deg selv i speilet å si jeg er en god mamma fordi jeg passer på hva jeg spiser, eller fordi jeg trener aktivt, eller fordi jeg er flink å ta meg en hvil når kroppen trenger det.Er det flere enn meg som går konstant å føler og venter på at noe galt skal skje?
Man kan aldri vite om det går galt eller ikke før det eventuelt skjer eller ikke. Mitt forrige svangerskap endte i en MA, men jeg kan ikke fokusere på de negative tankene i dette svangerskapet. Oddsen for at det går bra er mye større enn at det går galt.
Føler med deg. Er slitsomt å gå sånn..
Tror liksom ikke helt på at jeg er gravid, samtidig som jeg er kjempe redd for at noe skal gå galt
Tror liksom ikke helt på at jeg er gravid, samtidig som jeg er kjempe redd for at noe skal gå galt
Takk for gode ord! Jeg gikk faktisk kurs i fjor for å lære å mestre belastninger, men denne frykten er så fryktelig stor! Kanskje jeg må gå tilbake å lete etter gode metode som kan hjelpe meg..Prøv å tenk: I dag blør jeg ikke, jeg har ikke sterke smerter og testen er positiv.
Alt er såvidt jeg vet helt fint
De fleste svangerskap går helt fint, om noe går galt nå så tidlig er det ikke noe vi kan gjøre for å påvirke det.
Prøv å ha en best mulig tid og nyt dagene
Det kunne vært lurt å lete littTakk for gode ord! Jeg gikk faktisk kurs i fjor for å lære å mestre belastninger, men denne frykten er så fryktelig stor! Kanskje jeg må gå tilbake å lete etter gode metode som kan hjelpe meg..
og finner du noe bra så del det gjerne med oss her inne
Jeg er også en bekymret person, og tenker alltid gjennom alle mulige scenarioer. Jeg tror jeg ønsker meg dette så høyt at skrekken har blitt så stor, forrige graviditet kan jeg ikke huske at jeg var så bekymret
Off, så trist å høre at du har mistet før! Da forstår jeg godt dine bekymringer.. Jeg tror jeg kanskje tenker at det er så mange som har mistet at det kanskje er «min tur» nå?Jeg tenker som flere andre på det ja... Er veldig bekymret etter å ha mistet før..
Men jeg prøver å tenke på at så lenge jeg ikke har vondt, og ikke blør, så er alt fint
Du kan jo gå til legen din og høre om det er mulig å få TUL for å roe ned de verste tankene
Ønsker meg tankegangen dinTenker på det, men prøver å tenke at det er like vondt å miste uansett om jeg har gått og vært bekymret eller om jeg har gledet meg, så prøver å glede meg mer enn jeg bekymrer meg
Skal definitivt ta ett oppgjør med tankene mine..
Gode rådJeg veksler mellom å ha dager der jeg er veldig positiv, for andre dager å gå helt ned i kjelleren.
Det er vanskelig å snu hodet de dagene som er tunge, men jeg prøver å tenke på at symptomene ikke trenger være like sterke hver dag og at jeg ikke blør enda. Og så prøver jeg å ta det litt ekstra med ro de dagene og passe på kroppen.
Jeg prøver å lytte til kroppen, tenker det er det viktigste jeg kan gjøre 
Du har så rett! Jeg har en stor jobb å gjøre med tankene mine. Føler meg så «alene» når det ikke er noen som vet det heller enda. Føler jeg holder på å sprenge av tanker og følelser som vil ut
Samme her! Kvalmen er der definitivt, men jeg tror jeg må investere i en tidlig UL, hadde det forrige gang også, for jeg trodde ikke helt på detteFøler med deg. Er slitsomt å gå sånn..
Tror liksom ikke helt på at jeg er gravid, samtidig som jeg er kjempe redd for at noe skal gå galt
Har til og med vurdert å kjøpe flere graviditets tester for å kunne ta på dårlige dager 
Har et øyeblikk av her.. ene stunden så tenker jeg at dette kommer til å gå fint, planlegger langt fram og ser på utstyr.. i det neste tenker jeg at jeg umulig kan være så heldig at det går bra... siden det er så «mange» som mister
Skjønner at du tenker det, men det går tross alt bra med de aller flesteOff, så trist å høre at du har mistet før! Da forstår jeg godt dine bekymringer.. Jeg tror jeg kanskje tenker at det er så mange som har mistet at det kanskje er «min tur» nå?
Man blir nesten jo syk av bekymring hvis man ikke prøver å tenke på at det skal gå bra 
Akkurat sånn har jeg det, også! Tror ikke helt på det, enda. Og redd for at det skal gå galt. Mest redd for MA, kjenner jeg.Føler med deg. Er slitsomt å gå sånn..
Tror liksom ikke helt på at jeg er gravid, samtidig som jeg er kjempe redd for at noe skal gå galt
