Hallo! Vi hadde en ekstrem hyggelig sommerferie som førte til at vi ble gravide litt før vi planla. Vi hadde tenkt å vente et halvt år til så det ble 2 år ++ mellom eldste og yngste. Med termin nå 26.april blir det 20 mnd mellom. Jeg hadde fullstendig panikk når det gikk opp for meg at vi var gravide, men har så begynt å glede meg å fokusere på fordelen med to tette.
MEN, etter 1-års bursdag for mini går og den totale følelsen av utmattelse som har begynt å snike deg på har jeg gått litt i kjelleren og skjønner ikke hvordan dette blir.. Noen som er i samme situasjon som vil dele tankene sine? Redd det bare er meg som er så «egoistisk» at jeg tenker negativt nå og vil veldig gjerne snu dette positivt igjen. På forhånd takk!
MEN, etter 1-års bursdag for mini går og den totale følelsen av utmattelse som har begynt å snike deg på har jeg gått litt i kjelleren og skjønner ikke hvordan dette blir.. Noen som er i samme situasjon som vil dele tankene sine? Redd det bare er meg som er så «egoistisk» at jeg tenker negativt nå og vil veldig gjerne snu dette positivt igjen. På forhånd takk!
Kunne gjort det igjen! Men dette blir nok sistemann.
Vi har hun første som er født 2013, mellomste 2016, og nå «minsten» 2018, så 5år på 3 stk. Så kommer neste så vil bli 2 1/2 år mellom de to siste 


Så har alltid tenkt jeg også vil ha to barn som kan ha gleden av hverandre. Da jeg stod med positiv graviditetstest kjente jeg likevel panikken komme snikende
Jenten min har ikke rukket å bli ett år engang
Har i tillegg en mann som jobber offshore, så de to ukene han er ute kan bli ganske hektisk som alenemor
Men tenker at jeg er ikke den første og heller ikke den siste. Mange andre flinke mødre har klart dette før meg, så hvorfor skal ikke jeg og klare det?
Det er jo ønsket, og vi «kan jo skylde oss selv» for vi vet jo hvordan barn blir til, men det tok litt tid på første så fikk allikevel litt sjokk når det gikk så fort!