Støttetråd for førstegangsmødre i mammaperm

Pilfink

Flørter med forumet
Hei flinke mammaer! Jeg fikk mitt første barn 2. juli, og er på andre dagen av mammapermisjonen alene i dag (mannen min har hatt ferie sammen med oss siden fødselen). Selv om jeg hadde et problemfritt svangerskap og en fin fødselsopplevelse alt i alt, må jeg innrømme at det å plutselig skulle være hjemme med ansvar for et lite knøtt alene er noe overveldende. Tar i bruk hele spekteret av følelser hver dag, og savner mannen min og all hjelpen så snart han drar på jobb. Jeg er dødsforelska i babyen, som heldigvis er frisk og fin, men jeg tar meg også i å savne friheten min av og til. Normale bekymringer for om babyen har det bra er også tilstede, og jeg føler virkelig at jeg ammer 24 timer i døgnet (tips til mobilspill man kan spille med en hånd?) Babyen vil helst ligge ved puppen, og blir de siste dagene sinna nesten hver gang jeg prøver å legge han ned. Har skjønt at dette ikke er unormalt på denne tiden, ref. det fjerde trimester, men det er slitsomt uansett.

Ville starte denne tråden for å dele følelser rundt dette med å være alene med babyen, og kanskje også for å dele praktiske tips og triks til hvordan man kan organisere permisjonsdagene. :)
 
Hei flinke mammaer! Jeg fikk mitt første barn 2. juli, og er på andre dagen av mammapermisjonen alene i dag (mannen min har hatt ferie sammen med oss siden fødselen). Selv om jeg hadde et problemfritt svangerskap og en fin fødselsopplevelse alt i alt, må jeg innrømme at det å plutselig skulle være hjemme med ansvar for et lite knøtt alene er noe overveldende. Tar i bruk hele spekteret av følelser hver dag, og savner mannen min og all hjelpen så snart han drar på jobb. Jeg er dødsforelska i babyen, som heldigvis er frisk og fin, men jeg tar meg også i å savne friheten min av og til. Normale bekymringer for om babyen har det bra er også tilstede, og jeg føler virkelig at jeg ammer 24 timer i døgnet (tips til mobilspill man kan spille med en hånd?) Babyen vil helst ligge ved puppen, og blir de siste dagene sinna nesten hver gang jeg prøver å legge han ned. Har skjønt at dette ikke er unormalt på denne tiden, ref. det fjerde trimester, men det er slitsomt uansett.

Ville starte denne tråden for å dele følelser rundt dette med å være alene med babyen, og kanskje også for å dele praktiske tips og triks til hvordan man kan organisere permisjonsdagene. :)

Det er helt lov å både kjede seg og føle på andre følelser enn lykkefølelse, selvom man selvfølgelig elsker babyen sin mer enn alt ❤️ husker selv fra mitt første barn hvor tøft jeg syns det var. Det var også en baby som kun ville ligge på puppen og som ikke sov! I tillegg alle de følelsene man ikke visste man kunne ha i form av kjærlighet og bekymringer. Så det er heldigvis helt normalt sånn du har det :)

Vi brukte mye tid på trilleturer hvor jeg hørte på podkast, da fikk jeg både egentid og ungen sov :p
Denne gangen har jeg fått en sovebaby, så jeg bruker all min ledige tid foran tven. Burde egentlig gått mye mer tur nå som vi har så fint vær :hilarious:
 
Her skal samboer være hjemme 14 dager til før han skal tilbake på jobb, men har allerede begynt å grue meg tiø å være alene med baby å en små sjalu hund :oops: pluss vi skal flytte om en månde så ting kommer tll å bli kaotisk fremover :banghead:
 
Her er baby 3,5 uke og vi står midt oppi flytting (og faren har sine eldre barn ca 50% og bor da ikke med oss) så er mye alene med mini selv. Mini vil helst amme eller være på brystet så det er begrenset hva jeg får gjort men bæresjal er et Must. Ellers er ferdige proteinshaker en redning for å få i seg næring, særlig på morgen når mini skal ha mat
 
Det er helt lov å både kjede seg og føle på andre følelser enn lykkefølelse, selvom man selvfølgelig elsker babyen sin mer enn alt ❤️ husker selv fra mitt første barn hvor tøft jeg syns det var. Det var også en baby som kun ville ligge på puppen og som ikke sov! I tillegg alle de følelsene man ikke visste man kunne ha i form av kjærlighet og bekymringer. Så det er heldigvis helt normalt sånn du har det :)

Vi brukte mye tid på trilleturer hvor jeg hørte på podkast, da fikk jeg både egentid og ungen sov :p
Denne gangen har jeg fått en sovebaby, så jeg bruker all min ledige tid foran tven. Burde egentlig gått mye mer tur nå som vi har så fint vær :hilarious:
Høres helt normalt ut ja, takk for at du deler! :) Jeg kjenner virkelig på lykkefølelse og overveldende kjærlighet, men det er samtidig overveldende med ansvaret og alle de nye bekymringene. Synes det er rart og fint å tenke på at denne lille bylten er så avhengig av meg, og noen ganger tar jeg (36 år) meg i å tenke når skal de voksne komme og hjelpe meg? :D
 
Her skal samboer være hjemme 14 dager til før han skal tilbake på jobb, men har allerede begynt å grue meg tiø å være alene med baby å en små sjalu hund :oops: pluss vi skal flytte om en månde så ting kommer tll å bli kaotisk fremover :banghead:
Ja, jeg kjenner meg igjen i det. Det var nesten litt vanskelig å nyte de siste formiddagene sammen fordi jeg tenkte så mye på hvordan det skulle bli å være alene. Men nå er jeg på tredje dagen, og det går bedre enn jeg trodde. Har til og med kost meg med å etablere små rutiner og å nyte stillheten når den inntreffer. :)
 
Her er baby 3,5 uke og vi står midt oppi flytting (og faren har sine eldre barn ca 50% og bor da ikke med oss) så er mye alene med mini selv. Mini vil helst amme eller være på brystet så det er begrenset hva jeg får gjort men bæresjal er et Must. Ellers er ferdige proteinshaker en redning for å få i seg næring, særlig på morgen når mini skal ha mat
Huff ja, flytting med baby er sikkert slitsomt. Vi står ovenfor boligsalg og kjøp selv, og jeg grugleder meg til hele greia. Har heldigvis mulighet til å betale for hjelp med utvask og selve flyttingen, men det blir strevsomt uansett. Kanskje det lureste er å invitere alle venner på dugnad og lokke med pizza eller noe? :)
 
Hei flinke mammaer! Jeg fikk mitt første barn 2. juli, og er på andre dagen av mammapermisjonen alene i dag (mannen min har hatt ferie sammen med oss siden fødselen). Selv om jeg hadde et problemfritt svangerskap og en fin fødselsopplevelse alt i alt, må jeg innrømme at det å plutselig skulle være hjemme med ansvar for et lite knøtt alene er noe overveldende. Tar i bruk hele spekteret av følelser hver dag, og savner mannen min og all hjelpen så snart han drar på jobb. Jeg er dødsforelska i babyen, som heldigvis er frisk og fin, men jeg tar meg også i å savne friheten min av og til. Normale bekymringer for om babyen har det bra er også tilstede, og jeg føler virkelig at jeg ammer 24 timer i døgnet (tips til mobilspill man kan spille med en hånd?) Babyen vil helst ligge ved puppen, og blir de siste dagene sinna nesten hver gang jeg prøver å legge han ned. Har skjønt at dette ikke er unormalt på denne tiden, ref. det fjerde trimester, men det er slitsomt uansett.

Ville starte denne tråden for å dele følelser rundt dette med å være alene med babyen, og kanskje også for å dele praktiske tips og triks til hvordan man kan organisere permisjonsdagene. :)
Jeg er ikke i samme barselgruppe som deg, min lille er blitt 7 mnd nå. Men jeg er også førstegangsmamma, og kjente på samme frykten da mannen dro på jobb etter to ukers fødselspermisjon med oss hjemme. Min ville også helst kun sove på puppen, eller spise litt, pause litt, spise litt osv. Jeg tok klokka på ammingen for å ha en viss oversikt over hvor lenge vi hadde sittet. Startet og stoppet klokka ettersom han hoppet av og på puppen. Lot han bare ligge i armene mens det holdt på. Kunne sitte slik i to timer i strekk. Da hjalp det veldig å ha noe vann klart, og storinnkjøp av smoothies (fordi man trenger mye næring, og det må kunne inntas med èn hånd). Satt foran TV og så på den når jeg ikke så på baby. Ellers finnes det masse enkle spill man kan spille med èn hånd, men jeg synes det fort blir for distraherende å spille mens jeg ammer, så det har jeg ikke gjort så mye.

Om du har en baby som sover på dagen, så prøv å sove litt da også. Omså bare hvile. Ulike soveposisjoner kan prøves ut, samsoving i seng, baby i babynest ved siden av deg på sofa, baby i egen seng med deg på samme rom. I begynnelsen våknet jeg av hvert minste knyst fra baby, livredd som jeg var for at det skulle være noe galt. Dessuten er de jo så utrolig hjelpeløse helt i begynnelsen (jeg er mye mer rolig nå, når baby kan rulle rundt selv og har stålkontroll på hodet...). Så jeg fikk ikke sove noe særlig om natta i det hele tatt, ikke bare pga nattamming, men fordi lille gryntet eller lagde lyder, så jeg våknet så mye. Jeg ble også kjemperedd da jeg til slutt var så trøtt at jeg hadde sovnet med baby oppå meg eller inntill meg under nattammingen. Men helsesøster på helsestasjonen roet meg ned og sa at risikoen for å rulle over på babyen er ekstremt liten, instinktivt så gjør vi ikke det. Så da begynte jeg bare å sove mens han spiste på natten, og fikk inn en time ekstra der. Det andre som hjalp på nattesøvnen var at mannen tok baby på natten. Om baby er veldig urolig, og han skal på jobb, så fordeler dere bare netttene til at han tar i helgen og kanskje 1 natt i ukedagen, men om baby sover godt på natten kan egentlig mannen ha baby flere netter iløpet av ukedagene også. Vi ordnet en egen seng inne på barnerommet. 1 av oss sover der inne, og den andre på hovedsoverommet. Baby sover litt her og der. Vi har også gjort flexiløsning, med at jeg har hatt baby i starten av natta, og så har mannen overtatt fra kanskje kl 5 eller 6 og frem til han drar på jobb. Så fikk jeg noen timer ekstra med 100% uforstyrret søvn.

Uforstyrret søvn er viktig. Prioriter det. Jeg følte meg som en elendig mamma og var veldig skuffet over meg selv for at jeg ikke klarte å ha baby 100% alle nettene, sølte at det var mitt ansvar siden jeg er den som er i permisjon. Men til deg og andre som leser dette, så vil jeg bare si at man må prioritere seg selv også for å kunne være en god mamma for babyen. Å ta seg av baby på dagtid er en fulltidsjobb og kjempetungt og slitsomt. Med mindre du har en skikkelig sovebaby, men de er vel heller unntaket fra regelen.

Det andre som hjalp meg, bortsett fra å få orden på søvnen, var å inndele dagen i bolker. Lage en slags babyplan/rutine. Det er helt håpløst å gjøre det etter noe klokkeslett, så ikke heng deg opp i klokka. Men man kan gjøre ting i en fast rekkefølge. Her er rekkefølgen min: baby våkner - litt kos - bleieskift - lufte stumpen på badegulvet - leke (for nyfødte er det nok å lage grimaser, eldre babyer kan ha div. leketøy involvert) - spise - prøve å sove - repeat. Om baby ikke sover, så kjører vi bare videre med ny bolke. Kos, bleie, leke, spise, sove. Jeg prøver en ny lek i hver bolke. Vi har noen leker i stua. Andre leker i vippestolen. Andre leker i TV-stua/soverommet. Så for hver nye bolke setter vi oss en ny plass og leker med andre leker. Andre aktiviteter som kan inkluderes i en bolke er: trille tur, bæres i bæretøy.

Det var ikke helt planlagt slik, men det utviklet seg til dette mønsteret. Du finner et mønster som passer deg og ditt barn.
 
Huff ja, flytting med baby er sikkert slitsomt. Vi står ovenfor boligsalg og kjøp selv, og jeg grugleder meg til hele greia. Har heldigvis mulighet til å betale for hjelp med utvask og selve flyttingen, men det blir strevsomt uansett. Kanskje det lureste er å invitere alle venner på dugnad og lokke med pizza eller noe? :)
Deilig med å leie folk :) men utpakking osv vil man jo helst gjøre selv, og må prøve seg litt frem til hva som er lurt. Moren min kommer nok og kan passe mini litt til helgen/uken så vi får gjort litt her. Håper på å bli ferdig ila den tid for neste helg blir jeg 30 og vil invitere familien :angel8
 
Huff ja, flytting med baby er sikkert slitsomt. Vi står ovenfor boligsalg og kjøp selv, og jeg grugleder meg til hele greia. Har heldigvis mulighet til å betale for hjelp med utvask og selve flyttingen, men det blir strevsomt uansett. Kanskje det lureste er å invitere alle venner på dugnad og lokke med pizza eller noe? :)
Lykke til med salg og kjøp og flytting!!
 
Høres helt normalt ut ja, takk for at du deler! :) Jeg kjenner virkelig på lykkefølelse og overveldende kjærlighet, men det er samtidig overveldende med ansvaret og alle de nye bekymringene. Synes det er rart og fint å tenke på at denne lille bylten er så avhengig av meg, og noen ganger tar jeg (36 år) meg i å tenke når skal de voksne komme og hjelpe meg? :D

Hahaha ja, det føler jeg på også! :hilarious: Fylte jeg ikke nettopp 17 år liksom?? Er det jeg som er den voksne her?? Får det ikke helt til å stemme liksom:hilarious:
 
Hei flinke mammaer! Jeg fikk mitt første barn 2. juli, og er på andre dagen av mammapermisjonen alene i dag (mannen min har hatt ferie sammen med oss siden fødselen). Selv om jeg hadde et problemfritt svangerskap og en fin fødselsopplevelse alt i alt, må jeg innrømme at det å plutselig skulle være hjemme med ansvar for et lite knøtt alene er noe overveldende. Tar i bruk hele spekteret av følelser hver dag, og savner mannen min og all hjelpen så snart han drar på jobb. Jeg er dødsforelska i babyen, som heldigvis er frisk og fin, men jeg tar meg også i å savne friheten min av og til. Normale bekymringer for om babyen har det bra er også tilstede, og jeg føler virkelig at jeg ammer 24 timer i døgnet (tips til mobilspill man kan spille med en hånd?) Babyen vil helst ligge ved puppen, og blir de siste dagene sinna nesten hver gang jeg prøver å legge han ned. Har skjønt at dette ikke er unormalt på denne tiden, ref. det fjerde trimester, men det er slitsomt uansett.

Ville starte denne tråden for å dele følelser rundt dette med å være alene med babyen, og kanskje også for å dele praktiske tips og triks til hvordan man kan organisere permisjonsdagene. :)

dette er min 3, og jeg kjenner på det samme som deg. Mini våkna kl.7 i dag og bæsja to ganger, så å sove videre var ikke aktuelt. Jeg fikk ikke spist frokost før 11.35!! Han skulle bare ammes. Til slutt prøvde jeg å legge han i vognen, sover bedre der. Første gang jeg har hørt han grine skikkelig! Sov 1 time, våkna og hylte etter pupp, og nå sover han på meg. Så jeg har vært våken i 8 timer, og kun spist 3 knekkebrød...
Heldigvis går dette over. Snart sover de lengre, og vi får ledige hender.
min tar ikke smokk, så han bruker puppene mine til mat/kos/trøst HELE dagen...
 
Dette er de siste to dagene for meg før jeg også skal være alene i permisjon. Pappaen reiser en del med jobben, så blir alene 2-3-4 dager per uke. Dagene tror jeg skal gå fint, men gruer meg litt til kveldene. Til nå har jeg ammet, han byttet bleier og vi har byttet på å bysse. Jeg har fortsatt en del vondt i underlivet etter fødsel/sting og mye opp og ned for bleie og pupp kjenner jeg er slitsomt. Tror kveldene blir veldig lange fremover...
 
Dette er de siste to dagene for meg før jeg også skal være alene i permisjon. Pappaen reiser en del med jobben, så blir alene 2-3-4 dager per uke. Dagene tror jeg skal gå fint, men gruer meg litt til kveldene. Til nå har jeg ammet, han byttet bleier og vi har byttet på å bysse. Jeg har fortsatt en del vondt i underlivet etter fødsel/sting og mye opp og ned for bleie og pupp kjenner jeg er slitsomt. Tror kveldene blir veldig lange fremover...
Huff ja, jeg hadde også endel vondt i starten. Var grusomt å skulle løfte babyen fra bedside criben og over til oss for å amme på natta. Var da det ble samsoving i stedet. Mye hyggeligere for alle. :) Heldigvis gikk det nærmest plutselig over sånn rundt dag 10 etter fødsel, men samsoving har vi fortsatt med.
Jeg trodde også dagene og kveldene skulle bli lange, men min erfaring er at det faktisk går ganske fort. Blir en del TV titting på kveldene, bruker laaang tid på kveldsstellet, legger oss rundt kl ti, spiser lenge i senga. Hvis du får til å amme liggende er det veldig behagelig, også for underlivet.
 
dette er min 3, og jeg kjenner på det samme som deg. Mini våkna kl.7 i dag og bæsja to ganger, så å sove videre var ikke aktuelt. Jeg fikk ikke spist frokost før 11.35!! Han skulle bare ammes. Til slutt prøvde jeg å legge han i vognen, sover bedre der. Første gang jeg har hørt han grine skikkelig! Sov 1 time, våkna og hylte etter pupp, og nå sover han på meg. Så jeg har vært våken i 8 timer, og kun spist 3 knekkebrød...
Heldigvis går dette over. Snart sover de lengre, og vi får ledige hender.
min tar ikke smokk, så han bruker puppene mine til mat/kos/trøst HELE dagen...
Det høres kjent ut! Er inne i en periode nå hvor amming er svaret på all gråting. Det et slitsomt! Men alle sier at det går over, så jeg trøster meg med det. Merker hvor sjukt viktig mat og drikke er, og hvor vanskelig det kan være å få til med en hånd, så nå har jeg både skaffet meg en ammekurv (kluter, vannflaske, lipsyl, ammeinnlegg, energibarer, smokk, etc) pluss at mannen min smører en matpakke til meg på morgenen. Det er gull! Også har jeg gjort klar presskanne med kaffe og termokopp, sånn at det bare er å koke vann og helle oppi. Føltes som en stor seier første morgenen jeg drakk VARM kaffe. :)
 
Deilig med å leie folk :) men utpakking osv vil man jo helst gjøre selv, og må prøve seg litt frem til hva som er lurt. Moren min kommer nok og kan passe mini litt til helgen/uken så vi får gjort litt her. Håper på å bli ferdig ila den tid for neste helg blir jeg 30 og vil invitere familien :angel8
Absolutt! Man må bare ordne seg med all hjelp man kan få og vil ha. :) Lykke til!
 
Jeg er ikke i samme barselgruppe som deg, min lille er blitt 7 mnd nå. Men jeg er også førstegangsmamma, og kjente på samme frykten da mannen dro på jobb etter to ukers fødselspermisjon med oss hjemme. Min ville også helst kun sove på puppen, eller spise litt, pause litt, spise litt osv. Jeg tok klokka på ammingen for å ha en viss oversikt over hvor lenge vi hadde sittet. Startet og stoppet klokka ettersom han hoppet av og på puppen. Lot han bare ligge i armene mens det holdt på. Kunne sitte slik i to timer i strekk. Da hjalp det veldig å ha noe vann klart, og storinnkjøp av smoothies (fordi man trenger mye næring, og det må kunne inntas med èn hånd). Satt foran TV og så på den når jeg ikke så på baby. Ellers finnes det masse enkle spill man kan spille med èn hånd, men jeg synes det fort blir for distraherende å spille mens jeg ammer, så det har jeg ikke gjort så mye.

Om du har en baby som sover på dagen, så prøv å sove litt da også. Omså bare hvile. Ulike soveposisjoner kan prøves ut, samsoving i seng, baby i babynest ved siden av deg på sofa, baby i egen seng med deg på samme rom. I begynnelsen våknet jeg av hvert minste knyst fra baby, livredd som jeg var for at det skulle være noe galt. Dessuten er de jo så utrolig hjelpeløse helt i begynnelsen (jeg er mye mer rolig nå, når baby kan rulle rundt selv og har stålkontroll på hodet...). Så jeg fikk ikke sove noe særlig om natta i det hele tatt, ikke bare pga nattamming, men fordi lille gryntet eller lagde lyder, så jeg våknet så mye. Jeg ble også kjemperedd da jeg til slutt var så trøtt at jeg hadde sovnet med baby oppå meg eller inntill meg under nattammingen. Men helsesøster på helsestasjonen roet meg ned og sa at risikoen for å rulle over på babyen er ekstremt liten, instinktivt så gjør vi ikke det. Så da begynte jeg bare å sove mens han spiste på natten, og fikk inn en time ekstra der. Det andre som hjalp på nattesøvnen var at mannen tok baby på natten. Om baby er veldig urolig, og han skal på jobb, så fordeler dere bare netttene til at han tar i helgen og kanskje 1 natt i ukedagen, men om baby sover godt på natten kan egentlig mannen ha baby flere netter iløpet av ukedagene også. Vi ordnet en egen seng inne på barnerommet. 1 av oss sover der inne, og den andre på hovedsoverommet. Baby sover litt her og der. Vi har også gjort flexiløsning, med at jeg har hatt baby i starten av natta, og så har mannen overtatt fra kanskje kl 5 eller 6 og frem til han drar på jobb. Så fikk jeg noen timer ekstra med 100% uforstyrret søvn.

Uforstyrret søvn er viktig. Prioriter det. Jeg følte meg som en elendig mamma og var veldig skuffet over meg selv for at jeg ikke klarte å ha baby 100% alle nettene, sølte at det var mitt ansvar siden jeg er den som er i permisjon. Men til deg og andre som leser dette, så vil jeg bare si at man må prioritere seg selv også for å kunne være en god mamma for babyen. Å ta seg av baby på dagtid er en fulltidsjobb og kjempetungt og slitsomt. Med mindre du har en skikkelig sovebaby, men de er vel heller unntaket fra regelen.

Det andre som hjalp meg, bortsett fra å få orden på søvnen, var å inndele dagen i bolker. Lage en slags babyplan/rutine. Det er helt håpløst å gjøre det etter noe klokkeslett, så ikke heng deg opp i klokka. Men man kan gjøre ting i en fast rekkefølge. Her er rekkefølgen min: baby våkner - litt kos - bleieskift - lufte stumpen på badegulvet - leke (for nyfødte er det nok å lage grimaser, eldre babyer kan ha div. leketøy involvert) - spise - prøve å sove - repeat. Om baby ikke sover, så kjører vi bare videre med ny bolke. Kos, bleie, leke, spise, sove. Jeg prøver en ny lek i hver bolke. Vi har noen leker i stua. Andre leker i vippestolen. Andre leker i TV-stua/soverommet. Så for hver nye bolke setter vi oss en ny plass og leker med andre leker. Andre aktiviteter som kan inkluderes i en bolke er: trille tur, bæres i bæretøy.

Det var ikke helt planlagt slik, men det utviklet seg til dette mønsteret. Du finner et mønster som passer deg og ditt barn.
Tusen takk for at du deler!
Dette med amming er både fint og slitsomt tenker jeg. Glad for at det fungerer, men slitsomt med denne perioden hvor det virker som det eneste som stopper gråten. Men alle sier at det går over, så jeg «trøster» meg med det. Kan fint sitte i to timer som du skriver, jeg og. Særlig på kvelden hvor han blir litt ekstra urolig.
Soving har utrolig nok gått ganske greit for oss. Babyen sover sammen med oss i senga, og selv om noen netter er slitsomme lever vi lenge på de gode. I natt var helt nydelig, da sov vi alle tre sammenhengende i flere bolker på et par-tre timer. :) Mannen min tar nesten alle bleieskift på natta, selv om han er i jobb nå. Han mener det er gull verdt for å knytte bånd, og jeg nekter ikke for det. Vi har ikke eget barnerom enda, men jeg er veldig spent på hvordan det skal bli å ikke sove sammen.
Det å tenke dagen i bolker var et lurt tips!
 
Det høres kjent ut! Er inne i en periode nå hvor amming er svaret på all gråting. Det et slitsomt! Men alle sier at det går over, så jeg trøster meg med det. Merker hvor sjukt viktig mat og drikke er, og hvor vanskelig det kan være å få til med en hånd, så nå har jeg både skaffet meg en ammekurv (kluter, vannflaske, lipsyl, ammeinnlegg, energibarer, smokk, etc) pluss at mannen min smører en matpakke til meg på morgenen. Det er gull! Også har jeg gjort klar presskanne med kaffe og termokopp, sånn at det bare er å koke vann og helle oppi. Føltes som en stor seier første morgenen jeg drakk VARM kaffe. :)

what!! Det var superlurt!! Jeg skal også be om matpakke, og lage klar kurv:D
 
Ville bare si at jeg registrerte meg på forumet kun for å uttrykke takknemlighet for akkurat denne tråden. Her er også puppen ute 24/7, det er konstant bekymring for om man gjør det rette for babyen og altfor lite søvn på både mor og baby. Det går på selvtilliten løs når man ikke føler mestring i mammarollen (klassisk flink pike-syndrom)! Det gjør godt å lese om lignende erfaringer, for til tider virker det som om "alle" andre har sovebabyer og bare nyyyter tiden ...
 
Ville bare si at jeg registrerte meg på forumet kun for å uttrykke takknemlighet for akkurat denne tråden. Her er også puppen ute 24/7, det er konstant bekymring for om man gjør det rette for babyen og altfor lite søvn på både mor og baby. Det går på selvtilliten løs når man ikke føler mestring i mammarollen (klassisk flink pike-syndrom)! Det gjør godt å lese om lignende erfaringer, for til tider virker det som om "alle" andre har sovebabyer og bare nyyyter tiden ...
Så hyggelig. Du er ikke alene! :) Jeg er spent på når denne evige puppe-perioden skal gå over. Er slitsomt at ikke pappaen kan gå på trilleturer uten at det garantert blir trøstesløs gråting hvis babyen våkner. Jeg har ikke noe i mot å amme, og jeg koser meg med det, men å amme heeeele tiden. Puh! Ikke vil han ta smokken heller plutselig. Vi er flere «flinke piker», og jeg prøver å fokusere på å go with the flow og følge magefølelsen. Men det er ikke enkelt når man har så mange å sammenligne seg med, også på forum som dette. For meg hjelper det å ta en uke av gangen, også tenke at ting vil bli enklere for hver uke etterhvert som vi blir bedre kjent.
 
Back
Topp