Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: This feature currently requires accessing the site using the built-in Safari browser.
Er det sant!! For en drittsekk har han innrømmet det selv? Det må være veldig vanskelig, jeg kan kun snakke for meg selv - utroskap tilgir jeg aldri noensinne. Hadde mannen gjort det hadde det vært over og ut uansett hvor lei seg han måtte være e.l. Vanskelig med termin rundt hjørnet også!
Jeg har allerede en 60/40 situasjon med et barn. Så dette syns jeg er veldig opprivende. Jeg har allerede en runde med et forhold som gikk dritt. Eksen var også utro, men det verste der var at han gikk inn for å svindle meg for foere hundre tusen.Herregud, så fælt. Utroskap er aldri greit, men å gjøre det mot sin høygravide samboer er jo et enormt slag i trynet. Du har min største medfølelse!
Det er nok veldig vanskelig å tenke klart nå, og du bør ihvertfall være rundt noen som tar vare på deg og gir deg støtte. Har du venner og/eller familie du kan reise til, eller som kan komme til deg?
Du bør ikke ta noen forhastede avgjørelser, men prøve å snakke ut med noen om hvordan dette påvirker deg og forholdet til samboer. Er det noe du i teorien kan tilgi på sikt (veldig vanskelig å tenke på nå sikkert), eller er det en dealbreaker for deg? Har sammenhengen det skjedde i, noe å si? Føler du det kunne vært en engangshendelse, en såkalt"feil" (gud, jeg hater å bruke det ordet om et sånt svik), eller er det noe du tenker kan bli gjentatt? At tilliten aldri kommer tilbake.
Jeg forstår at dette ikke er lett å svare på, og du behøver heller ikke svare meg på det. Men det er ting å spørre seg selv om, om du skjønner.
Oi... Jeg vet ikke hva jeg skal si jeg. Men siden det er så kort til termin må su jo få klarhet i et par ting:
- Hva føler du mht å ha han med på fødsel?
- Ønsker/orker du bo med han akkurat nå?
- Var det engangstilfelle eller mer alvorlig?
Jeg hadde slitt. Tviler på jeg hadde tillatt han med på fødsel og slitt med å ha han i nærheten... Dessverre. Hjelpe jo ikke med alle hormonene heller.
God klem kjære deg - ingen fortjener dette
Jeg slo han alt jeg orket. Kneet han i pungen og dro en kniv gjennom hånden hans. Jeg ble helt sinnsykÅhhhh nei!!!! Fylla-greie??
Det er ingen som kan fortelle deg hva du skal gjøre, og det er garantert vanskeligere å velge hva man skal gjøre når man faktisk står oppi det. Jeg tenker umiddelbart at jeg hadde vært i stand til å drepe (satt LITT på spissen) hvis mannen min hadde bedratt meg når jeg var høygravid med hans barn.
Jeg hadde nok heller ikke klart å tilgi han, da det er et så enormt tillitsbrudd. Samtidig er du i en utrolig sårbar situasjon nå og jeg skjønner det er vanskelig å plutselig stå alene på bar bakke rett før fødsel.
Har helsestasjonen deres familieterapeuter tilgjengelig? Det har vi her hos oss og der kan man få hastetimer ved spesielle situasjoner. Jeg ville ringt dit asap og hørt om noen kan hjelpe deg og dere. Har ingen andre råd enn det dessverre.
Sender deg mange mange mange gode klemmer så sender jeg han jævlig mange slag i trynet!!!!!!
Møtte eksen på fest. Satte seg i bil og mimret med musikk. Dro hjem til henne. Hadde sex, kom i henne uten kondom.Nei fy søren!!! Hva skjedde? Det er overhode ikke greit!
Utroskap er det værste man kan gjøre i et forhold!
Håper du har familie eller venner å støtte deg på Å gjøre noe sånt mot den høygravide kjæresten er toppen av egoisme!
Sender deg en varm klem