Hvordan takle sjalusi

[Skrapelodd]

Hei alle sammen! Det er litt fælt å innrømme, men jeg sliter litt med at jeg er sjalu på andre gravide, opplevde en MA for noen uker siden etter å ha prøvd å bli gravid i halvannet år. Jeg har en veldig nær og god gjeng med venninner, hvor 4 av de har termin ila det neste halvåret, akkurat når jeg også skulle hatt termin. Prøver jo så godt jeg kan å være glad på deres vegne, men det er vanskelig.. alle vet om min MA og er veldig hensynsfulle og snakker ikke så mye om graviditet/baby når vi er sammen. Men skulle ønske jeg klarte å være mer glad på deres vegne og ikke så sjalu... Bare lurer på om noen har noen gode ord eller råd!

 

[Veivalsa]

Vet ikke om det hjelper å si at det er veldig vanlig å være misunnelig. Du ønsker så inderlig å ha det de har og et møte med venninnene dine blir akkurat nå først og fremst et møte med din egen sorg - ikke rart det er vanskelig å glede seg da.

Andres små søte babyer og graviditeter kan bli en trigger og påminnelse om din egen sorg og du skal ikke skmme deg for å kjenne som du gjør det handler bare om at dette er det du ønsker mest av alt, også blir det revet vekk fra deg. Da er det vondt å se på nært hold alle som får oppleve det største i livet så lett og uten videre..

1,5 år er lang prøvetid og noen få uker siden MA er jo også veldig kort. Det er lov å sørge over alt som ikke vil bli noe av akkurat nå likevel.
Veldig fint av venninnene dine å ta hensyn til deg, det er det mange som ikke klarer. Men utenom det vet jeg ikke hva mer du kan gjøre, annet enn å si til deg selv at det er helt greit å kjenne misunnelse og sorg i møte med andres graviditet og baby.
Det kan kanskje hjelpe å "late som" når du snakker med venninnene dine, men samtidig vite at du har lov å være trist etterpå. Du får kjenne selv hva som gir deg mest akkurat nå og hva du trenger. Kan venninnene dine være en støtte selv om de er gravide? Har noen av dem opplevd det samme som deg? Eller kan det hjelpe å ha mer kontakt med noen som ikke er i babybobla akkurat nå?
Det er bare du som kan vite hva du trenger, og jeg kan ikke si at jeg har opplevd annet enn at disse følelsene var veldig vanskelige inntil jeg selv ble gravid igjen og var kommet til et tryggere tidspunkt i svangerskapet.

Stor klem, spontanabort kan være mye tyngre enn de fleste tror, inntil man har opplevd det selv.

 

[SloppyJane]

Signerer det veivalsa skriver. Jeg orket ikke hente i barnehagen. Sluttet å snakke med mammaer som hadde gravidmage. Gikk ikke på butikken hvis jeg så bilen til de som var gravide - og senere nyfødte. Nå er det 2,5 år siden første ma og selv om jeg er gravid igjen nå stikker det ennå litt i meg når jeg treffer på hun på 2 som ble født samtidig som vår lille gutt skulle kommet.
Det er helt naturlig å ha de følelsene du har. Hvis du kjenner på at de tar overhånd, begrenser deg over lengre tid (slik de gjorde for meg) eller på andre måter føles unaturlige - ikke nøl med å snakke med jordmor eller lege. Jeg gikk et år hos psykolog i etterkant av ma nr 2 og fikk god hjelp der.
Sender deg mange gode klemmer

 

[abrakad]

Det er veldig vanskelig å ikke være sjalu, misunnelig, lei seg og kanskje til og med sint, når "alle" andre får det du selv ønsker. Jeg har vært gjennom 3 MA og mistet tellingen på sa de siste 5 årene. Ingen barn hittill, men nå er jeg faktisk gravid i uke 18!
Min redning er psykolog! Det er så fint å få et annet tankemønster en det man har låst seg fast i, og man klarer ikke komme seg ut av det. Også et det fint å snakke med et menneske du ikke kjenner, som du vet du kan si alt til, uten å føle skam eller redsel for at det skal komme ut.
Noe av det værste jeg opplevde var når vi tenkte vi skulle fortelle familiene våre på julaften (ville da vært i uke 17 ca) men det ble oppdaget ma i midten av desember.
Min søster (som ikke visste om at vi slet) annonserte at HUN var gravid på julaften. Foreldrene mine ble så glade, og jeg ble jo selvfølgelig glad, men jeg tenkte jo KUN på at det var jeg som skulle vært der og fått klem av mamma og pappa, feiret, men så måtte jeg heller forlate og gå på badet for å avreagere. Etter dette ble jeg sykemeldt, og henvist til psykolog.
Poenget mitt her er, at det er faktisk en sorg, og det føles helt håpløst. Det er faktisk sykemeldingsgrunn. Det er leger som er spesialutdannet for å hjelpe "sånne som oss". Det er ikke en bagatell, og det er ikke noe man kan rømme fra. Mitt beste råd er å kjenne hva som er best for deg - uten å få dårlig samvittighet
"Idag vil jeg faktisk være alene" og sier nei til den festen, den cafe turen, den fjelltoppen, det selskapet. Gjør ting som gjør deg glad

Kan jeg også spørre om dere har vært på noe utredning for dette?

 

[Skrapelodd]

Takk for alle fine svar, godt å høre at dette er en vanlig følelse å kjenne på. Er nok veldig lurt å klare å si nei til sosiale tilbud av og til, og jeg tror jeg har godt av å være med folk uten barn eller planer om barn!

Til den siste som skrev her: har ikke utredet for MA'en nei, det var første gang jeg ble gravid, så stoler foreløpig på at det var tilfeldig. Når det kommer til at vi har prøvd så lenge, så skyldes nok det at jeg har pcos og sjeldne eggløsninger. Har ikke fått noe hjelp for det enda, men gynekologen sier at jeg kan komme når jeg vil for å få kunstig eggløsning.
Krysser fingre for at det går bra med graviditeten deres nå!! Det høres så utrolig tungt ut å gå gjennom så mange MA og SAer, og den situasjonen på julaften. Føler så med deg❤❤

 

[abrakad]

Takk for alle fine svar, godt å høre at dette er en vanlig følelse å kjenne på. Er nok veldig lurt å klare å si nei til sosiale tilbud av og til, og jeg tror jeg har godt av å være med folk uten barn eller planer om barn!

Til den siste som skrev her: har ikke utredet for MA'en nei, det var første gang jeg ble gravid, så stoler foreløpig på at det var tilfeldig. Når det kommer til at vi har prøvd så lenge, så skyldes nok det at jeg har pcos og sjeldne eggløsninger. Har ikke fått noe hjelp for det enda, men gynekologen sier at jeg kan komme når jeg vil for å få kunstig eggløsning.
Krysser fingre for at det går bra med graviditeten deres nå!! Det høres så utrolig tungt ut å gå gjennom så mange MA og SAer, og den situasjonen på julaften. Føler så med deg❤❤

Da vil jeg anbefale deg å dra til gynekolog. Jeg har sjeldent eggløsning og derfor også sjelden mens. Jeg har gått på clomid (stimulert el) mensen kom på dagen, og el kom samme syklusdag hver gang. Det er veldig mange hjelpemidler der ute, og det er bare å benytte

Og ja, det er sant det du sier med å være sammen med folk som ikke snakker om barn, har barn, venter barn osv. Ta deg en skikkelig fest med venner, gjør ting du synes er gøy, og fokuser på deg selv

 

[Skrapelodd]

Da vil jeg anbefale deg å dra til gynekolog. Jeg har sjeldent eggløsning og derfor også sjelden mens. Jeg har gått på clomid (stimulert el) mensen kom på dagen, og el kom samme syklusdag hver gang. Det er veldig mange hjelpemidler der ute, og det er bare å benytte

Og ja, det er sant det du sier med å være sammen med folk som ikke snakker om barn, har barn, venter barn osv. Ta deg en skikkelig fest med venner, gjør ting du synes er gøy, og fokuser på deg selv

Ja, kanskje jeg skal gjøre det. Har liksom tenkt at jeg ville få det til naturlig, men har blitt mye mer utålmodig nå etter at jeg først har vært gravid. Og jeg blir jo ikke noe yngre akkurat det er ikke noe høyere sjans for SA eller andre risker knyttet til de medisinene?

Jeg fikk akkurat påvist grove celleforandringer da, så må antakelig koniseres ila sommeren.. ble litt stressa for det, men gynekologen mente jeg kan bli gravid rett etter koniseringa og at jeg slipper å vente. Blir jo så bekymra for at jeg har fått kreft eller at jeg ikke kan bli gravid etterpå..

Uansett, å ta seg en fest med kjæresten og andre u-gravide folk er veldig lurt, det har jeg også erfart de siste ukene!

 

[abrakad]

Ja, kanskje jeg skal gjøre det. Har liksom tenkt at jeg ville få det til naturlig, men har blitt mye mer utålmodig nå etter at jeg først har vært gravid. Og jeg blir jo ikke noe yngre akkurat det er ikke noe høyere sjans for SA eller andre risker knyttet til de medisinene?

Jeg fikk akkurat påvist grove celleforandringer da, så må antakelig koniseres ila sommeren.. ble litt stressa for det, men gynekologen mente jeg kan bli gravid rett etter koniseringa og at jeg slipper å vente. Blir jo så bekymra for at jeg har fått kreft eller at jeg ikke kan bli gravid etterpå..

Uansett, å ta seg en fest med kjæresten og andre u-gravide folk er veldig lurt, det har jeg også erfart de siste ukene!

Jeg har fått beskjed om med de clomid pillene at det er sjanse for flerlinger, men for meg hadde det vært et luksusproblem om det endelig skulle klaffe!
Åja har du? Okei, men om gynekolog mener at du kan bli gravid fort etter konsiering, så hadde jeg ikke bekymret meg, jeg kjenner flere som har hatt dette, og måtte fjerne en del av livmorhals og ble helt frisk, og gravid etterpå

Janei ta imot den hjelpen du kan få, man føler seg litt mer "barsk" (om man kan si det) når man står på og ber om hjelp! "JA, jeg tar ansvar for eget liv" på en måte, om du skjønner. Og den dagen det klaffer, så blir man litt ekstra stolt, se hva jeg har vært med på. Om det gir mening

 

[Skrapelodd]

Jeg har fått beskjed om med de clomid pillene at det er sjanse for flerlinger, men for meg hadde det vært et luksusproblem om det endelig skulle klaffe!
Åja har du? Okei, men om gynekolog mener at du kan bli gravid fort etter konsiering, så hadde jeg ikke bekymret meg, jeg kjenner flere som har hatt dette, og måtte fjerne en del av livmorhals og ble helt frisk, og gravid etterpå

Janei ta imot den hjelpen du kan få, man føler seg litt mer "barsk" (om man kan si det) når man står på og ber om hjelp! "JA, jeg tar ansvar for eget liv" på en måte, om du skjønner. Og den dagen det klaffer, så blir man litt ekstra stolt, se hva jeg har vært med på. Om det gir mening

Ja, godt poeng! Har vært litt opptatt av å skulle spise/trene riktig for å prøve å få regelmessig mens/eggløsning, det funker sånn halvveis, men jeg kan liksom ikke gå rundt i flere år og vente på at det skal klaffe. Høres lurt ut å ta medisiner om jeg ikke får eggløsning de første par mnd vi prøver igjen

Har du vært til utredning for hvorfor du har hatt så mange sa/ma?

 

[Kalinnea]

Dette er nok veldig vanlig å føle, men det blir ikke noe lettere av den grunn..

Jeg var i samme båt som deg i sommer. Jeg og to venninner ble gravide ved tilfeldigheter, nesten samtidig. Og vi skulle alle ha termin mellom februar og mars i år. Men etter å ha blødd i 3 uker mistet jeg i MA i slutten av juli, i uke 9.
Venninnene mine var støttende, men samtidig ville de jo gjerne dele bilder fra UL og lydopptak av hjerteslag, bilder av innkjøpte klær osv.
Hver gang jeg svarte "å, så koselig", så følte jeg at jeg løy.. Og da jeg ble gravid igjen i oktober, men mistet etter en uke, følte jeg at jeg ikke ville treffe de eller snakke med dem om noe babyrelatert. Og da fikk jeg jo dårlig samvittighet fordi jeg var så "egoistisk". Men psyken sin kan man ikke noe for, og jeg ble sykemeldt et par uker for å ta meg tid til å komme meg opp psykisk igjen.

Jeg ble gravid igjen i desember da, og det har gått relativt knirkefritt frem til nå. Så ikke gi opp håpet Gi deg tid til å kjenne på følelsene sine, snakk ut med noen du stoler på, og si i fra til vennene hvis du trenger tid alene.
Og hvem vet, kanskje du sitter med ny positiv test selv om noen måneder igjen

 

[Skrapelodd]

Dette er nok veldig vanlig å føle, men det blir ikke noe lettere av den grunn..

Jeg var i samme båt som deg i sommer. Jeg og to venninner ble gravide ved tilfeldigheter, nesten samtidig. Og vi skulle alle ha termin mellom februar og mars i år. Men etter å ha blødd i 3 uker mistet jeg i MA i slutten av juli, i uke 9.
Venninnene mine var støttende, men samtidig ville de jo gjerne dele bilder fra UL og lydopptak av hjerteslag, bilder av innkjøpte klær osv.
Hver gang jeg svarte "å, så koselig", så følte jeg at jeg løy.. Og da jeg ble gravid igjen i oktober, men mistet etter en uke, følte jeg at jeg ikke ville treffe de eller snakke med dem om noe babyrelatert. Og da fikk jeg jo dårlig samvittighet fordi jeg var så "egoistisk". Men psyken sin kan man ikke noe for, og jeg ble sykemeldt et par uker for å ta meg tid til å komme meg opp psykisk igjen.

Jeg ble gravid igjen i desember da, og det har gått relativt knirkefritt frem til nå. Så ikke gi opp håpet Gi deg tid til å kjenne på følelsene sine, snakk ut med noen du stoler på, og si i fra til vennene hvis du trenger tid alene.
Og hvem vet, kanskje du sitter med ny positiv test selv om noen måneder igjen

Veldig forståelig at du ikke orka å møte dem etter å ha mista 2 ganger! Og jeg tror nok det er veldig vanskelig for de som er gravide å skjønne hvor vanskelig det faktisk er å miste, og glede seg over andre gravide..

Men så godt å høre at du er gravid nå og har kommet så langt! Når man mister så kan man jo trøste seg at det statistisk sett er en stor sjans for at det kommer et friskt barn en gang i framtida ❤

 

[abrakad]

Ja, godt poeng! Har vært litt opptatt av å skulle spise/trene riktig for å prøve å få regelmessig mens/eggløsning, det funker sånn halvveis, men jeg kan liksom ikke gå rundt i flere år og vente på at det skal klaffe. Høres lurt ut å ta medisiner om jeg ikke får eggløsning de første par mnd vi prøver igjen

Har du vært til utredning for hvorfor du har hatt så mange sa/ma?

Ja jeg har blitt utredet. Hjerteformet livmor med skillevegg ble min diagnose. Det ble oppdaget med et kamera oppi der, og ble operert i samme slengen! Det er så enkelt som at embryo festet seg til skilleveggen, fikk ikke næring, og overlevde såklart ikke det. Veldig gla jeg fikk hjelp, men man må finne riktig lege, og en lege som faktisk ønsker å hjelpe, og ikke bare skyller på overvekt, fordi det var ingen problem å bli gravid, det var et problem å holde seg gravid. Så ikke nøl med å be om hjelp/ utredning/ medisiner

 

[Annemennemone]

Ja jeg har blitt utredet. Hjerteformet livmor med skillevegg ble min diagnose. Det ble oppdaget med et kamera oppi der, og ble operert i samme slengen! Det er så enkelt som at embryo festet seg til skilleveggen, fikk ikke næring, og overlevde såklart ikke det. Veldig gla jeg fikk hjelp, men man må finne riktig lege, og en lege som faktisk ønsker å hjelpe, og ikke bare skyller på overvekt, fordi det var ingen problem å bli gravid, det var et problem å holde seg gravid. Så ikke nøl med å be om hjelp/ utredning/ medisiner

Ikke meninga å kuppe tråden, men kan jeg spørre deg om du vet hvor stor skillevegg du hadde? Venter nemlig på svar på om jeg skal få hysteroskopi for å sjekke meg, for jeg har fått vite at jeg også har hjerteformet livmor/skillevegg. Har mista 4 ganger i uke 6-7 pluss 1 kjemisk (mulig 2 til, "mens" var forsinka og hadde gravidtegn, men jeg testa ikke, så vet derfor ikke).

 

[abrakad]

Ikke meninga å kuppe tråden, men kan jeg spørre deg om du vet hvor stor skillevegg du hadde? Venter nemlig på svar på om jeg skal få hysteroskopi for å sjekke meg, for jeg har fått vite at jeg også har hjerteformet livmor/skillevegg. Har mista 4 ganger i uke 6-7 pluss 1 kjemisk (mulig 2 til, "mens" var forsinka og hadde gravidtegn, men jeg testa ikke, så vet derfor ikke).

Hei, bare å spørre nei det vet jeg faktisk ikke! Eller, mulig jeg fikk det fortalt, men husker det ikke
Men jeg fant operasjonsnotatet, her er liksom det mest relevante "Ser at det åpner seg opp til begge sider. Lurer først på om det er er en perforasjon, men forstår så at det er en skillevegg, forholdsvis bred"
Usikker på hva det skal bety, men

Håper du får utredning! Men dette er en enkel operasjon der de brenner vekk skilleveggen og former slik livmor skal være. Skjønner ikke hvorfor du ikke skulle få hjelp, du må i såfall ikke gi deg om du ikke får komme inn denne gangen.

 

[Annemennemone]

Hei, bare å spørre nei det vet jeg faktisk ikke! Eller, mulig jeg fikk det fortalt, men husker det ikke
Men jeg fant operasjonsnotatet, her er liksom det mest relevante "Ser at det åpner seg opp til begge sider. Lurer først på om det er er en perforasjon, men forstår så at det er en skillevegg, forholdsvis bred"
Usikker på hva det skal bety, men

Håper du får utredning! Men dette er en enkel operasjon der de brenner vekk skilleveggen og former slik livmor skal være. Skjønner ikke hvorfor du ikke skulle få hjelp, du må i såfall ikke gi deg om du ikke får komme inn denne gangen.

Takk for svar Ja, nei, jeg får som utgangspunktet ikke fordi jeg fikk et barn mellom 3. og 4. MA. Så jeg har visst ikke lenger diagnosen habituell abort, og da får jeg ikke rett på utredning før jeg har mista 2 gabger til sa de på Haukeland. Forstå det den som kan men jeg stilte kritiske oppfølgingsspørsmål og krevde god begrunnelse så de skal vurdere på nytt.

 

[abrakad]

Takk for svar Ja, nei, jeg får som utgangspunktet ikke fordi jeg fikk et barn mellom 3. og 4. MA. Så jeg har visst ikke lenger diagnosen habituell abort, og da får jeg ikke rett på utredning før jeg har mista 2 gabger til sa de på Haukeland. Forstå det den som kan men jeg stilte kritiske oppfølgingsspørsmål og krevde god begrunnelse så de skal vurdere på nytt.

Åhærregud ja ikke sant.... Forskjellig man skal gjennom altså, føler jo at man ikke blir tatt seriøst i det hele tatt... Masse lykke til, håper du får den hjelpen du har krav på