Beklager på forhånd, men trenger å høre om det er noen andre som føler det sånn?
Jeg klarer ikke kjenne på noe glede av å gå gravid nå. Gleder meg ikke til fødsel, barseltid (om man må være der alene). Får full panikk av tanken på å være på sykehus i mange timer/dager uten mannen.
Har masse mareritt om at ting går galt under fødsel med både barnet og meg. Livredd for eventuelle komplikasjoner som kan oppstå nedentil. Nå føler jeg meg bare utmattet og trist.
Var i tillegg vitne til en dødsulykke for noen uker siden hvor en person døde (eller allerede var død), og tanken på at babyen ikke kommer ut hel rosa med engang, får meg til å grøsse.
Noen som har noen oppmuntrende ord? Eller føler på samme måte?
Jeg klarer ikke kjenne på noe glede av å gå gravid nå. Gleder meg ikke til fødsel, barseltid (om man må være der alene). Får full panikk av tanken på å være på sykehus i mange timer/dager uten mannen.
Har masse mareritt om at ting går galt under fødsel med både barnet og meg. Livredd for eventuelle komplikasjoner som kan oppstå nedentil. Nå føler jeg meg bare utmattet og trist.
Var i tillegg vitne til en dødsulykke for noen uker siden hvor en person døde (eller allerede var død), og tanken på at babyen ikke kommer ut hel rosa med engang, får meg til å grøsse.
Noen som har noen oppmuntrende ord? Eller føler på samme måte?