Amming foran familie/venner/svigerfamilie

Kommer nok til å amme hvor som helst denne gangen, men det krever jo litt av min komfortsone også... jeg vil liksom være en sånn frilynt 70-tallsmor som viser barna at kropp er naturlig. Men kommer nok til å foretrekke å ha halvdekkende ammeklær i begynnelsen ja!

det skal sies at svigers er sånne folk som har tradisjon for nakenbading på hytta hver morgen om sommeren, så jeg har allerede en komfortsone å jobbe med på den fronten!!
 
Jeg ammet storesøsknene overalt og uavhengig av hvem som var tilstede. Men med ammetøy var det lite som ikke var tildekket og jeg brukte gjerne en gulpeklut som ekstra tildekning ved behov.
 
Jeg bryr meg ikke om at andre ammer, unntatt når det enten er store barn (Sorry, vet det er feil å mene dette, men jeg synes at 2-åringer som fortsatt ammer kan få gjøre det i fred, uten andre enn nærmeste familie til stede), eller rundt middagsbordet når man er gjest/ har gjester.

På kafé føles det mer naturlig, eller om man drikker kaffe på besøk, og man kan sette seg litt vekk fra bordet.

Jeg håper at jeg kan bli komfortabel nok til å F.eks kunne amme i stua når vi har besøk, men jeg kommer nok til å sette meg i lenestolen som står litt borte fra resten av sittegruppa. Både for å skjerme meg selv, og andre som eventuelt synes det er rart med pupp veldig tett på. Alle kan se meg hvis jeg sitter i lenestolen, og det tror jeg skal gå fint, men da er jeg likevel litt "for meg selv". Tanken på å ha andre enn mannen min nær meg når jeg ammer, det virker pyton! Hverken Mamma eller svigermor skal oppi puppene mine og kikke. Nei takk!

Kanskje blir det vanskelig med ammingen i starten, og da kommer jeg muligens til å sette meg inn på soverommet. Jordmor tok dette opp med meg: Ammestunden skal være kos for både mor og baby, og man må ikke føle press på å være sosial hvis man trives best med å amme alene.

Time will show!
 
Jeg hadde ingen problemer med å amme i store eller små folkemengder:happy: var en så fin og naturlig ting for meg å gjøre:happy:
 
Jeg bryr meg ikke om at andre ammer, unntatt når det enten er store barn (Sorry, vet det er feil å mene dette, men jeg synes at 2-åringer som fortsatt ammer kan få gjøre det i fred, uten andre enn nærmeste familie til stede), eller rundt middagsbordet når man er gjest/ har gjester.

På kafé føles det mer naturlig, eller om man drikker kaffe på besøk, og man kan sette seg litt vekk fra bordet.

Jeg håper at jeg kan bli komfortabel nok til å F.eks kunne amme i stua når vi har besøk, men jeg kommer nok til å sette meg i lenestolen som står litt borte fra resten av sittegruppa. Både for å skjerme meg selv, og andre som eventuelt synes det er rart med pupp veldig tett på. Alle kan se meg hvis jeg sitter i lenestolen, og det tror jeg skal gå fint, men da er jeg likevel litt "for meg selv". Tanken på å ha andre enn mannen min nær meg når jeg ammer, det virker pyton! Hverken Mamma eller svigermor skal oppi puppene mine og kikke. Nei takk!

Kanskje blir det vanskelig med ammingen i starten, og da kommer jeg muligens til å sette meg inn på soverommet. Jordmor tok dette opp med meg: Ammestunden skal være kos for både mor og baby, og man må ikke føle press på å være sosial hvis man trives best med å amme alene.

Time will show!

Enig med jordmora di. Jeg hadde ikke planlagt naturlig ammeslutt med min første og synes nok også det var litt ubehagelig med barn over to som blir ammet (det er jo svært sjelden man ser det og uvant), men min sluttet ikke før hun var over tre og et halvt år og vi trives veldig med det og jeg har et helt annet syn på dette nå enn før jeg fikk barn. Nå syns jeg amming er vakkert uansett alder på barnet (men i det samfunnet vi bor i der det ikke er sosialt akseptert føler ikke jeg meg komfortabel med å amme en over to år hvor som helst og det er nok mange som ‘skapammer’). Tenker det er fint med en åpen innstilling slik du har. Hadde så mange tanker om hvordan jeg skulle gjøre ting, som ble skrinlagt eller endret. Mye ble annerledes enn jeg hadde tenkt og mye hadde jeg ikke tenkt på i det hele tatt. Veien blir til mens man går den.
 
Denne tråden minnet meg på st jeg må kjøpe ammesjal eller lignende for jeg nekter å blotte meg forran andre enn mannen
 
Jeg ammer hvor og når som helst. De som blir brydd kan snu seg bort eller forlate rommet. Jeg forlater ikke rommet for å amme med mindre vi er i 3-månederskrisa og ungen nekter å spise om det er så mye som en lyd i rommet. :p Men jeg lemper aldri ut puppen slik at den er helt blottet. Bruker ammetøy og har gjerne en gulpeklut parat til å slenge over dersom baby plutselig slipper taket. :)
 
Jeg ammet der det føltes naturlig. Ofte er jo ikke puppen blottet veldig, så man føler seg ikke SÅ naken. Men noen babyer blir litt stresset, så det kan være fint å ha litt ro rundt seg, og da er det jo naturlig å gå til et annet rom. Noen er mer sjenerte enn andre og vil ha mer ro.

Du finner ut hva som passer for deg :happy:
 
Skal sies at jeg ikke har opplevd at folk har kommet helt oppi meg når jeg har ammet. Har heller ikke fått kommentarer fra familie og svigerfamilie. Hadde nok vært mindre komfortabel da isåfall.
 
Ikke for å spamme, men én siste kommentar: Jeg hadde også god erfaring med å amme inni Bæresjal. Der er jo baby skjermet, og ingen ser noe. Som en liten spise-kokong.
 
Jeg Hadde samme tanker som deg men etter fødsel føltes det ut som verdens mest naturlige ting:)

men tilpasset alltid bekledningen når vi skulle være blant andre så jeg hadde klær det var lett å amme i:) men man trenger ikke fylle en hel garderobe med masse dyre ammeklær av den grunn altså:) alt jeg trengte var ammebh og amme singleter:) så tilpasset jeg med «vanlige» klær som var enkel å dra opp/ned/til siden for å gi baby tilgang:)
 
Syns det er veldig greit å ha en vanlig, litt stor singlet under feks en skjorte, så slipper man å blotte puppen på oversiden, og heller ikke magen. Da er det bare delen som baby uansett skjuler som blottes :) Jeg har aldri vært komfortabel med å vise kropp, men syns amming foran folk gikk overraskende greit sist likevel. De fleste er veldig greie med det. Det kleineste syns jeg var svigerfars «så flott!» og «ååå, nå koser han seg» -kommentarer, men jeg skjønte jo at det ikke var ubehagelig ment.
 
I utgangspunktet ikke, men merket at det føltes litt kleint foran for eksempel svigermors samboer i starten. Etterhvert ble det mer normalt og jeg brydde meg ikke noe særlig, hun fikk mat når hun ville :happy:
 
Jeg har alltid hatt et privat forhold til kropp, og trodde jeg kom til å ha et stort problem med dette.
Men når jeg fikk dattera hadde jeg ingen problemer med dette:)
Jeg hadde gode ammeklær som gjorde at puppene ikke "falt ut" og ble vist. Men hadde ikke noe problem med å mate henne foran andre :)
 
Eneste som får se meg amme er kjæresten min. Eneste problemet er at jeg blir alene med ungen til kjæresten min på 10 år i to uker rett etter fødsel. Og han følger jo stadig etter. Syntes det er ubehagelig å si jeg vil være alene. Gruer meg til de to ukene. Kommer til å bli sliten!! babyen vil da være ca 2-4 uker.. hmm
 
Første her å, og har tenkt mye på akkurat dette med amming! Hørte med moren min, ettersom hun er ganske lik meg og i tillegg jordmor, og hun mente at det var veldig individuelt. Men hun anbefalte å sitte litt for seg selv fordi den lille ofte blir veldig distrahert og mister fokus :dummy1:

Så bestemt meg for å ha med bæresjalet ut og på besøk i forhold til amming, for da kan jeg skjerme hu litt og opprettholde en viss form for privatliv ;) men nå skal det sies at jeg også er veldig privat av meg og ikke liker å være for avkledd foran gud og værmann!
 
Første her å, og har tenkt mye på akkurat dette med amming! Hørte med moren min, ettersom hun er ganske lik meg og i tillegg jordmor, og hun mente at det var veldig individuelt. Men hun anbefalte å sitte litt for seg selv fordi den lille ofte blir veldig distrahert og mister fokus :dummy1:

Så bestemt meg for å ha med bæresjalet ut og på besøk i forhold til amming, for da kan jeg skjerme hu litt og opprettholde en viss form for privatliv ;) men nå skal det sies at jeg også er veldig privat av meg og ikke liker å være for avkledd foran gud og værmann!
Kjenner meg igjen i det du skriver!! Jeg syns det høres ut som en god plan, og satser på det samme etter mange gode innspill :) Spennende med første ❤️
 
Back
Topp