Drømmen om nr 2

Det er ikke så rart. Håper du har noen å snakke med oppi det hele. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det er å gå gjennom det du har gjort siste året, langt mindre både det, jobb, master OG en liten gutt i livet!

Sender over mange klemmer!
 
Det er ikke så rart. Håper du har noen å snakke med oppi det hele. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det er å gå gjennom det du har gjort siste året, langt mindre både det, jobb, master OG en liten gutt i livet!

Sender over mange klemmer!

Ei jente :Heartred men ja, det er mye som skjer, men det er merkelig nok det som holder meg gående. Hadde jeg ikke hatt alt dette, hadde jeg vært så langt nede at «langt nedi kjellern» ikke er beskrivende nok. Jeg er glad jeg har noe å holde fast ved når ting er så vanskelig :) takk:Heartred
 
Ei jente :Heartred men ja, det er mye som skjer, men det er merkelig nok det som holder meg gående. Hadde jeg ikke hatt alt dette, hadde jeg vært så langt nede at «langt nedi kjellern» ikke er beskrivende nok. Jeg er glad jeg har noe å holde fast ved når ting er så vanskelig :) takk:Heartred
Jeg som går i surr. Ei jente, selvsagt! Ja, skjønner du er glad for å kunne holde fast i henne (og mannen din).
 
Jeg er skikkelig rar i formen i dag. Plutselig kvalm, magekramper og dobesøk. Kjempe irriterende! Jeg har ikke gått inn for å prøve denne måneden fordi jeg ikke vet om jeg orker å prøve igjen, så jeg er nok ikke gravid. Men det er bare så ubehagelig! Må bare klage litt ett sted
 
Jeg er skikkelig rar i formen i dag. Plutselig kvalm, magekramper og dobesøk. Kjempe irriterende! Jeg har ikke gått inn for å prøve denne måneden fordi jeg ikke vet om jeg orker å prøve igjen, så jeg er nok ikke gravid. Men det er bare så ubehagelig! Må bare klage litt ett sted
Riktig god bedring! Krysser fingrene for at det ikke er noe skummelt i magen!
 
Dagen i dag altså! Jeg er skikkelig sliten etter 2 nattevakter og minimalt med søvn mellom. Tror jeg sov 4 timer etter vakta i går og ikke noe mer før neste nattevakt. I tillegg venter jeg på mensen og PMS har som vanlig dukket opp nå en uke i forkant. Så på TV i sta med alle som klappet for helsearbeiderne og felte noen tårer. Jeg blir så rørt og glad og av å se at samfunnet vårt står sterke sammen i denne usikre fremtiden :Heartred selvfølgelig finnes det noen egoistiske idioter som ikke forholder seg til retningslinjene, men jeg har tro på at flertallet holder sammen!
 
På tide å oppdatere her igjen. Jeg er på CD 1 etter en kort prøvepause, om pausen vedvarer gjenstår å se. Forøvrig ser det ut til at syklusen min er i ferd med å stabilisere seg mer og mer. Det er jo bra!

Vi fikk brev fra sykehuset her om dagen og det viser seg at vi havner under nok en prosent under habituell abort. Etter min forrige SA var jeg jo på sykehuset og fikk sjekket livmor og eggstokker hvor alt så bra ut. Alle mine prøver så foreløpig bra ut, men vi ventet fortsatt på kromosomtesten. Gynekologen sa at vi antakelig ikke ville være en av de 4% som ville få utslag på denne, men den gang ei.

Hvem det nå enn er som sitter å slenger ut små slag og stikk, så sender den mer enn nok til oss. Mannen fikk påvist en «liten» (ja, det var det som sto) genfeil mellom to kromosomer. Jeg aner ikke om det er sammenhengen mellom disse to eller om det er alle kromosomene mellom dem igjen som menes. Vi henvises derfor til samtale med genetiker. Men når vi skal vet vi ikke, det kan jo bli en evighet til.

Jeg skjønner ikke en døyt av dette, aner ikke om vi må videre til IVF eller hva enn som finnes. Har lest litt om PGD, men etter å ha lest kriteriene for dette så virker det som et lite sannsynlig alternativ for oss å få godkjennelse for. Tenkte jeg skulle ringe sykehuset for å høre hva dette betyr, for jeg trenger å vite om IVF er et alternativ for oss. Og eventuelt om vi kan prøve på egenhånd i mellomtiden. For at vi skal prøve, det er bestemt. Å vi har tross alt et friskt barn fra før. Men så kommer alle spørsmålene her også. Hadde vi bare flaks? Kan vi ha flaks igjen? Vil alle ufrivillige abortene, både tidligere og de som antakelig vil komme, skade livmor å ødelegge for mulighetene våre for å få flere barn?

På en måte syns jeg det er fint å vite at det faktisk ER noe galt, heller enn at vi skulle fått «dere er bare uheldige» i trynet. For utrolig nok var det min største frykt. Men samtidig er jo dette langt verre enn en slik kommentar. Jeg er så redd og så nysgjerrig på hva som skjer videre nå. Å i disse corona-tider vil jo ALT ta langt mer tid, naturlig nok. Dette ble en litt lenger oppdatering, mest for min egen del. For jeg aner ikke hvor mange som følger med her på denne humpete veien :)
 
Last edited:
:Heartbigredmange klemmer. PGD er det endel som venter på inne på forumet vet jeg :) kanskje de kan svare mer? Ellers er det nok bare å smøre seg med tålmodighet i disse tider hvor "alt" er avlyst
 
:Heartbigredmange klemmer. PGD er det endel som venter på inne på forumet vet jeg :) kanskje de kan svare mer? Ellers er det nok bare å smøre seg med tålmodighet i disse tider hvor "alt" er avlyst

Ja, de kan nok svare mer når jeg vet hva jeg skal spørre om :) jeg er bare glad vi VET hva som er galt, selv om det er litt kjipt :)
 
Jeg gir meg over! Time hos genetiker er satt til slutten av AUGUST!! Forhåpentligvis kan de skyve timen frem litt, men det er vel heller tvilsomt. Å jeg sitter med så mange spørsmål... var jenta vår bare flaks, eller kan vi faktisk klare å gå en graviditet hele veien ut igjen? hva er en "liten" feil? Hva skal vi egentlig på denne samtalen? MÅ vi gjennom IVF eller PDG? hva skjer? hvorfor? ja... jeg blir helt matt! Jeg har starta livsstilsendring, sunnere mat, starta med nedtrapping av snus og overgang til onico. Jeg skal ikke slutte å snuse, men jeg skal ha pause til en eventuell graviditet er over. Ikke drikker jeg, ikke ruser jeg meg på noen som helst måte ellers, så den snusen, DEN skal jeg ha bare jeg får an baby først. Baby en motivasjonen min for pausen.

Så er det alle andre spørsmål jeg har da... vil denne lille genfeilen overføres til barna våre? Vil gjentatte aborter skade livmoren min så jeg ødelegger grunnlaget for å bli gravid? Er gjentatte aborter skadelig for noe annet enn psyken? Ingen har tid til å svare meg, å de stakkars menneskene som sitter å tar imot telefoner har ikke kompetanse til å svare meg. Jeg vet ikke om vi bør fortsette å prøve på egenhånd fram til vi får alle svara eller om vi bør vente, å det er slitsomt!
 
Jeg gir meg over! Time hos genetiker er satt til slutten av AUGUST!! Forhåpentligvis kan de skyve timen frem litt, men det er vel heller tvilsomt. Å jeg sitter med så mange spørsmål... var jenta vår bare flaks, eller kan vi faktisk klare å gå en graviditet hele veien ut igjen? hva er en "liten" feil? Hva skal vi egentlig på denne samtalen? MÅ vi gjennom IVF eller PDG? hva skjer? hvorfor? ja... jeg blir helt matt! Jeg har starta livsstilsendring, sunnere mat, starta med nedtrapping av snus og overgang til onico. Jeg skal ikke slutte å snuse, men jeg skal ha pause til en eventuell graviditet er over. Ikke drikker jeg, ikke ruser jeg meg på noen som helst måte ellers, så den snusen, DEN skal jeg ha bare jeg får an baby først. Baby en motivasjonen min for pausen.

Så er det alle andre spørsmål jeg har da... vil denne lille genfeilen overføres til barna våre? Vil gjentatte aborter skade livmoren min så jeg ødelegger grunnlaget for å bli gravid? Er gjentatte aborter skadelig for noe annet enn psyken? Ingen har tid til å svare meg, å de stakkars menneskene som sitter å tar imot telefoner har ikke kompetanse til å svare meg. Jeg vet ikke om vi bør fortsette å prøve på egenhånd fram til vi får alle svara eller om vi bør vente, å det er slitsomt!
ring og hør om dere kan få en samtale pr telefon først? Mye sykehusene nå kan tilby pr telefon istedenfor fysisk oppmøte tross alt :) Svar kan jeg dessverre ikke gi deg, men jeg håper du kan få noen svar
 
Har tenkt mye på deg og hvor grusomt dette må være:( kom over dette og kom til å tenke på deg, men mulig jeg er helt på villspor, men tenkte det ikke skadet å sende hvertfall :oops:
Screenshot_20200330-134323_Chrome.jpg
 
ring og hør om dere kan få en samtale pr telefon først? Mye sykehusene nå kan tilby pr telefon istedenfor fysisk oppmøte tross alt :) Svar kan jeg dessverre ikke gi deg, men jeg håper du kan få noen svar

ringte i sta, hu skulle legge inn forespørsel, så skulle jeg ringe opp igjen i slutten av uka. Skjønner jo at det er litt unntakstilstander nå, men å vente nesten 6 mnd syns jeg er voldsomt... snakk om å sparke noen som allerede ligger nede liksom :eek::p
 
Har tenkt mye på deg og hvor grusomt dette må være:( kom over dette og kom til å tenke på deg, men mulig jeg er helt på villspor, men tenkte det ikke skadet å sende hvertfall :oops:
Vis vedlegget 322170

takk for at du tenker på meg og for at du deler denne med meg! Skal se nærmere på den i morgen:Heartred
 
5 DPO og tempkurven er skikkelig rar.. opp og ned, ingen sammenheng i det hele tatt! Jeg er trøtt og uggen i dag, men har jobba natt hele helga, så er vel fordi jeg holder på å hente meg inn igjen. Ut fra tappen bet jeg at el har vært, så det er jo bare å vente. Sjansen for at det går bra hvis jeg blir gravid nå er nok minimal, men klarer likevel ikke å unngå å prøve.
Ventetiden frem mot august er uendelig lang, å det virker ikke som vi får time til genetisk veiledning før den opprinnelige timen. Så noe må vi finne på! Vi har jo fått ei, men jeg vet jo ikke om hu bare var en stor flaks.
 

Vedlegg

  • F5AEAFCC-2A7E-45F4-BC62-B48AEF9729AD.jpeg
    F5AEAFCC-2A7E-45F4-BC62-B48AEF9729AD.jpeg
    64,7 KB · Visninger: 57
:Heartbigred mange klemmer!
 
Bikkja er helt på styr, vært det de siste dagene. Hu har alltid fulgt etter meg, men nå er det helt ekstremt!
Hver gang jeg er gravid blir hu sånn som nå, bare at hu nå er hakket verre! Jeg er bare 6 DPO, så det er for tidlig å teste, men blir jo spennende å se til uka. Hvis jeg ikke er gravid så tror jeg vi må ta en tur til dyrlegen for å sjekke om det er noe. Hu står bare å ser på meg, HELE tia. Går jeg, følger hu etter, om jeg så bare skal ned å hente noe i fryseren eller noe annet jeg trenger. Skal jeg opp å gjøre noe så er hu etter meg. Setter jeg meg i sofaen så legger hu seg klin inntil meg. Det har gått så langt at jeg blir irritert liksom. Prøver jeg å flytte hu blir hu stående å stirre på meg helt til jeg blir så lei å kaller hu tilbake ved siden av meg.

Håper heller jeg er gravid enn at det skulle vært noe galt med hu, og at dette er et godt tegn mtp at hu er verre enn noen gang. Men jeg orker ikke klamre meg til noe håp, sånn egentlig. Er jeg gravid så tar det nok ikke lange tiden før jeg mister igjen, dessverre! Håper sånn at tiden frem til august går raskt!
 
Tatt i går ettermiddag, 9DPO. Det går nok trolig ikke bra denne gangen heller, grunnet genfeilen hos mannen, men litt spennende er det jo likevel. IKM er på onsdag. Hvis jeg la godvilja til kunne jeg se noe på den jeg tok natt til i går, men i går var den synlig! :)
 

Vedlegg

  • 644FD287-88EE-4551-AA3D-A93D912AB49E.jpeg
    644FD287-88EE-4551-AA3D-A93D912AB49E.jpeg
    23,4 KB · Visninger: 83
Megatunge pupper i dag, murringer, litt bekkensmerter og småkvalm. Testen på 25mlu slo ikke ut på ettermiddagsurin i går, og den ene tidligtesten var sp megasvak at streken var vanskelig å se. Samtidig var urinen ganske utvanna. Håper tidligtestene mine kommer i morgen. Jeg vet jo at jeg er gravid, men jeg vil ja streken! Tviler på at den siste 25mlu slår ut i dag, så får prøve å holde meg unna til i morgen. IKM er om 2 dager.
 
Back
Topp