Hater å være gravid

S

Silkehår

Blir kjent med forumet
Jeg hater å være gravid. Der - jeg sa det.
Jeg gleder meg selvfølgelig til å bli mamma for første gang. Men akkurat nå klarer jeg ikke tanken på at jeg er gravid. Har ikke noen plager, og merker ikke stort til at jeg er det. Men tanker på å legge på seg i alle himmelretninger, ikke kunne spise det jeg vil og det å ikke ha kontroll på kroppen er virkelig noe jeg hater.
 
Jeg forstår deg veldig godt! Jeg hater også å være gravid, man får så mye ubehag på slutten osv. Men det er jo normalt. Men det er forferdelig uansett. Mange opplever en fin tid, misunner dem dette kjempe mye.

Første babyen min i magen var jo en fantastisk følelse da det var i starten. Men når jeg fikk problemer med bekken osv så var det ikke koselig lenger. Men når babyen var ute osv var det som at jeg ble glad for å ikke gå gravid.

Nå er jeg gravid igjen og kommet til uke 35. Snart kante ferdig xD hater å gå gravid. Off, at man ikke kunne hatt en koffert heller å bært babyen i den mens den utvikla seg oppi der :p
Hehe, men evig takknemlig for å ha blitt gravid og fått unger altså. Selv om jeg har opplevd mine nedturer før det ble baby ut av det :)

Men forstår deg kjempe mye, kroppen får gjennomgå både før og etter fødsel. Jeg veide 72 i starten på første baby. La på meg helt opp til 100 !! :-o men etter 9mnd etter fødsel raste vekta ned på 56kg. Mye arbeid og mye kos. Ja går opp og ned. Hehe
Jeg veide 58 da jeg ble gravid nå, og veier etter kontroll idag 75kg. Så kjenner det er ikke gøy å legge på seg men livsnødvendig uansett da selv om det er pyton!! :)
 
Er ikke så begeistret for svangerskap selv. Mye plager og det å bli så hemmet av bekkenløsning er noe forbanna dritt. Kan gjerne hoppe til fødsel og baby takk! :p
 
Full forståelse for dine følelser, og jeg kjenner flere som innrømmer det der. Jeg hater ikke å være gravid:HeartredMen jeg nevner 2-3 ganger om dagen at jeg aldri skal bli gravid igjen og at dette er siste gangen. Jeg får problemer med helsen med engang jeg blir gravid og hadde det ikke vært for den premien på slutten veier opp en million så hadde jeg aldri utsatt meg for dette. Jeg hater at jeg er så sliten og uvel, hater at kroppen min ikke spiller på lag, hater at jeg er så bekymret for fosteret og hater ventetiden. Når det begynner å bli regelmessige spark så håper jeg at jeg liker det bedre å gå gravid sånn som sist.
 
I mitt første svangerskap slet jeg ekstremt med det å være gravid. Slet en del med kvalme på starten, synes det var veldig ubehagelig at ingen mat smakte som før og visste aldri hvordan maten koms til å smake. Så kom den ekkle smaken i munnen. Og slet med vekten, og det å måtte veie seg hele tiden til jordmor. Mellom uke 20-33 ca hadde jeg få fysiske plager, men slet veldig med at ikke kroppen lenger "var min" og følelser helt på bærtur, hadde lite erfaringer med babyer så viste ikke hva jeg gikk til og slet med tilknytning til den i magen. Men det værste var jo å skamme seg over hva jeg følte, fikk jo høre fra alle at graviditeten skulle være hærlig og det følte jo absolutt ikke jeg.

Heldigvis ordnet jo alt seg når baby kom, jeg var jo livredd for at tilknytningsproblemet skulle fortsette når han kom ut, men det gjorde de absolutt ikke. Så nå tenker jeg at jeg bare må bite tenna sammen, belønningen som kommer er verdt alt!
 
Jeg er heller ikke så fornøyd om dagen. Kvalm, trøtt, svimmel, ekkel smak i munnen, ingenting smaker som før (mitt største problem er at jeg ikke har NOE jeg vil/har lyst til å drikke). Jeg har ikke spesielt vondt i kroppen enda men kjenner det godt hvis jeg løfter litt for mye en dag.

Ja også æser jeg ut som en bolle til heving. Føler meg så gigantisk for tiden. Er egentlig lita og spinkel og føler meg nå dobbelt så stor som ellers :wtf: Håper dog alt bli bedre snart og jeg gleder meg enormt til å bli Mamma for første gang.
 
Innrømte det sist, og innrømmer det igjen. Jeg også hater å være gravid. Jeg er uendelig glad for å enkelt bli gravid, og ikke slite med å beholde, absolutt. Men jeg skulle ønske jeg var en hund, gå gravid i 2 måneder. Jeg koser meg jo med å få en gravidkul, og se gravid ut. Og gleder meg til å gå i sommerkjoler i sommer. Men nei. Jeg vil ha baby ut, og være med baby ikke bære den inni kroppen. Men mange misforstår om en sier det høyt,desverre. Det er veldig tabu. Enda mer kjenner jeg at jeg hater dette med de smertene jeg sliter med i magen for tiden. Smerter,usikkerhet, bekymring, og dårlig samvittighet for han vi allerede har.
 
Nei dette er ikke akkurat gøy :( skulle ønske man følte det annerledes men.. går å gruer meg til magen blir ennå større og man føler at kroppen ikke er sin lenger..men vet jo selvfølgelig at alt er glemt når lille skatten kommer! har sagt til mannen at han får varte meg opp med tapas og salt sild(godteriet) når jeg er ferdig,for det fortjener jeg;)
 
Første graviditet elsket jeg etter OUL. Da ble det ekte og babyen min var så herlig å få «se». Hadde et enkelt svangerskap, fjellturer til 8 mnd, spiste sunt og gikk ikke opp mer enn 3 kg totalt.

denne gangen derimot hater jeg hver dag. 15 uker og gått opp 5 kg, utmattet, hadde kvalme pg oppkast i 3 mnd og har denne gangen fått en irriterende hodepine som ikke vil gi slipp. Heldigvis en samboer som er blitt helt fantastisk som støtter, oppmuntrer og gjør alt han kan.
Det begynner å bli bedre nå heldigvis, vekten er stoppet og matlysten tilbake. Framdeles litt hodepine men legger meg 9-10 på kvelden og det har hjulpet.

belønningen er verdens vakreste mirakel <3
 
Hater ikke å være gravid, men synes det har vært veldig tøft til tider.. Savner å spise spekemat og salami på brødskiva, en blodig og saftig biff og ikke minst LAKRIS :sorry:
Smerter i kroppen fra topp til tå, MEN herregud så takknemlig jeg er for å kunne bære frem et barn, og er så glad for å endelig være gravid ❤️
 
Ja, det er tøft å være gravid. Allerede første svangerskap merket jeg at det jammen ikke er så rosenrødt som jeg trodde:p mye plager både i starten og på slutten og jeg synes det er veldig tungt. Andre svangerskap likeså, og nå tredje gangene har jeg følt meg som i siste trimester lenge allerede:hilarious: alt kommer liksom enda tidligere nå enn sist.
Men dette er siste gangen, så jeg prøver virkelig å nyte hvert spark, for jeg vet at jeg ikke skal få oppleve det igjen❤️ Men de første tre månedene var helt forferdelige :arghh:
 
Jeg tenker at det er viktig at man prøver å være ærlig om hvordan det er å være gravid - for det er ikke som på instagram for veldig mange... det hadde nok blitt lettere for mange førstegangsgravide dersom flere turte å være helt ærlige om hvordan det var for dem selv. Men så skal man jo liksom være så glad fordi man kan få barn og ikke klage og syte blabla - drit i det - det betyr ikke at man ikke er takknemlig! Men litt ærlighet fra andre hadde spart mange førstegangsfødende for vonde og vanskelige tanker om seg selv når de tenker at det innimellom er dritt å være gravid.
 
IngeridElisabeth skrev:
Jeg tenker at det er viktig at man prøver å være ærlig om hvordan det er å være gravid - for det er ikke som på instagram for veldig mange... det hadde nok blitt lettere for mange førstegangsgravide dersom flere turte å være helt ærlige om hvordan det var for dem selv. Men så skal man jo liksom være så glad fordi man kan få barn og ikke klage og syte blabla - drit i det - det betyr ikke at man ikke er takknemlig! Men litt ærlighet fra andre hadde spart mange førstegangsfødende for vonde og vanskelige tanker om seg selv når de tenker at det innimellom er dritt å være gravid.
Klikk for å utvide …

Helt enig. Ikke har jeg plager eller noe sånn, har ikke vært kvalm engang. så føler ikke jeg kan si høyt at jeg hater det. Men jeg tror det er sant som du sier, har hele tiden tenkt at det kommer til å bli fantastisk å være gravid. Hvertfall ut i fra hva man hører av andre. Men jeg har ikke elsket ett eneste øyeblikk av det.
 
Jeg skjønner og er enig med dere alle. Å være gravid er til tider vanskelig og man får alskens plager. Og som noen av dere nevner, så er det tabu å si at man synes det er pyton å være gravid. Jeg tenker at det må gå an å ha to tanker i hodet samtidig: ja, det er tungt å være gravid, og så klart er man takknemlig for at man er det! Og det burde være selvsagt egentlig. Man burde slippe å forklare seg selv, eller føle det er nødvendig å slenge på et «men så klart er jeg takknemlig!» Det å uttrykke misnøye, klage eller bare si hvordan man har det, burde ikke automatisk bety at man ikke er takknemlig eller glad for det man har og opplever.

Jeg er evig takknemlig for alle andre gravide jeg møter som sier rett ut at de synes det er tungt. Det får meg til å føle meg mindre alene. Hittil er formen min relativt bra, men forrige gang klarte jeg nesten ikke å gå de siste to månedene pga bekkenløsning - og det var ikke gøy uansett hvor takknemlig jeg var (og er) for å være gravid.
 
hani94 skrev:
Hater ikke å være gravid, men synes det har vært veldig tøft til tider.. Savner å spise spekemat og salami på brødskiva, en blodig og saftig biff og ikke minst LAKRIS :sorry:
Smerter i kroppen fra topp til tå, MEN herregud så takknemlig jeg er for å kunne bære frem et barn, og er så glad for å endelig være gravid ❤️
Klikk for å utvide …
Lakris kan spises i små mengder ;)
 
hani94 skrev:
Jeg vet, men det er ikke nok for en lakriselsker :happy:
Klikk for å utvide …
Er selv en Lakris elsker, til de grader, og jeg nyter Lakrisen jeg spiser :dance008Men jeg er helt enig med deg. Jeg ser virkelig fram til å spise ubegrenset av det, for ikke snakke om salami, myke deilige oster, en rød biff med et glass vin til :gen053
 
Jeg er ikke så fornøyd med at man må leve under så mange restriksjoner på hva man tør å gjøre, spise og drikke, eller at man blir mer sliten, trøtt, får raskere hodepine og blir kvalm, samt at jeg er nesten konstant redd for at jeg skal miste selv om jeg har kommet helt til uke 18, men til tross for dette elsker jeg å gå gravid. Vi prøvde i et halvt år som føltes lenge da jeg var veldig klar da vi begynte å prøve, og tror det at vi prøvde litt og at det var så ønsket har gjort meg mer rustet for endringene kroppen går igjennom. Tenkte jeg kunne skrive litt om hva jeg elsker ved å gå gravid, så kanskje dere blir inspirert til å tenke på de positive tingene.

1. Jeg er ekstremt fascinert over hva kroppen min får til. Tenk at et samleie med mannen jeg elsker gjør at kroppen min klarer å lage en baby. Ekstremt hyggelig å tenke på og imponerende at en liten celle kan bli til en fullvokst baby.

2. Å se mini på ultralyd og virkelig forstå at man lager et helt nytt menneske.

3. Når man kjenner de første sparkene og bevegelse fra den lille. Det er så utrolig koselig og betryggende.

4. Hvor glad og stolt mannen min er over meg, og hvor stort han syntes det var da han kjente første spark.

5. Hvor glad alle i familien er for at det første barnebarnet skal komme, og at det er jeg som får muligheten til å gi dem det første barnebarnet.

6. Å kunne planlegge barnerom og kjøpe inn masse små, søte klær. Jeg elsker interiør, shopping og planlegging, og ting til babyer er jo bare det aller søteste.

7. Drømme meg bort til hvem som ligger i magen og hvordan det nye livet vil bli, samt å telle ned dager til permisjon og snart permisjonslivet. Jeg er så klar for å være sliten for noe annet enn å jobbe foran en PC en hel dag.

8. At det er så lett å prate med alle rundt seg, og at mange syns man blir litt interessant å prate med. «Har dere navn?», «hvor langt er dere på vei?”, «hvordan er formen?».

9. At alle behandler deg med ekstra service gjør at jeg føler meg skikkelig godt passet på. «Den gravide må få sitte», «du skal få slippe å bære tungt» osv. Syns også det er så koselig at venner tar høyde for hva man kan spise og ikke, og googler om matretter kan spises av gravide før de lager mat.

10. Endringene som skjer med kroppen. Jeg er heldig som syns det er gøy å følge med på kroppen hver dag, og som gleder meg til det syns bedre og bedre at jeg ser gravid ut. Har aldri likt magen min noe særlig før jeg ble gravid, men nå som den bærer fra vårt første barn blir jeg skikkelig stolt av den og vil vise den frem.

Utfordrer dere til å lage en egen liste over hva dere faktisk liker ved å gå gravid, og prøve å fokusere litt på de tingene også. Tenker at det kanskje kan bidra med litt godfølelse.

Vil også si at jeg syns det er bra at man tør å si høyt at man ikke elsker det, at man kanskje syns det er skummelt og at man syns det er rart med alle endringene kroppen går igjennom. Det er også helt naturlig og det er lov å føle det sånn også ❤️
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp