Bmm96
Andre møte med forumet
Ja... Her kommer sikkert mange til å klikke på meg fordi jeg enda ikke har fått til en ordentlig rutine. Men så har ikke vår hverdag vært like enkel som for andre. Så før noen av dere komme med spydige kommentarer, sure toner og dømming så les ALT.
Babyen er 10 mnd. Enda ikke fått noen tann. Har reflux, fått medisin for dette og alt er ikke bra enda. Hun har i tillegg melkeproteinallergi og er hyperbevegelig. Altså når hun gjør ekstensjoner (babyreflekser) så er hun meget bevegelig. Hun kan bue seg så langt bakover at hun nesten treffer sin egen rumpe. Ganske slitsomt når hun er trøtt og man prøver å roe ned ungen som er mer bøyd enn en banan
Hun har slitt med å sove siden 4 uken som baby. Jeg har gjort ALT i min makt for å gi henne rutiner. Absolutt alt. Men så er det sånn at jeg har kronisk bekkenleddsyndrom, så jeg får ikke alltid trillet tur med henne. Noen dager har jeg dratt henne rundt på et teppe på gulvet, fordi jeg ikke har kunnet bære henne.
Hun våkner 07:00 og er våken til 09-10:00 og sover kanskje 30 min dermed er hun våken til 13-14:00 tiden og blir hun litt trøtt så prøver vi å legge henne litt etter middag. Hun legger seg i 18-19:00. Vi prøver å se etter alle trøtthetstegn. Lytte til henne og gi henne forutsigbarhet. Men denne jenta vår går jo kronisk overtrøtt. Hun har pleid å sovne i armkroken min, fordi det er ikke alltid like enkelt for meg å stå bøyd over sengen hennes og legge henne ned selv. Men nå i det siste er det litt ekstremt. Hun kaster seg rundt i sengen, ler spontant, hun gnir hodet mot meg, men så fort jeg prøver å legge henne ned igjen så blir hun en banan og snur seg rundt igjen. Vært hos kiropraktor, og hun har jo ingen låsninger. Det er tvert i mot det motsatte sier hun. Jeg pleier å synge for henne også. Det pleier å roe henne ned. Bader henne på kvelden og steller pent med henne. Vi har prøvd å heve ryggen på sengen pga reflux, men til ingen nytte. Jeg blir litt fortvilet over hvorfor jeg ikke får det til. Føler meg som en dårlig mamma. Spesielt fordi jeg ikke klarer å gå så langt med henne. Jeg får fort veldig vondt og risikerer ofte å bli sengeliggende, noe vi ikke har tid eller penger til at jeg skal bli.
Hun får god mat med masse næring til faste tider og ikke minst 2 mellommåltider. Alt for at blodsukkeret skal være stabilt. Hun har avføring regelmessig og det virker ikke til at hun egentlig blir plaget med noe annet enn litt kløe til tider i tennene og selvsagt refluxen som har roet seg veldig nå etter medisinen.
Kan noen kanskje komme med noen tips?
Å bysse er bare å glemme. Hun vrir seg i armene mine, kaster seg rundt og hater å bli holdt for mye fast. Hun er ei veldig aktiv jente. Utforsker hele tiden og det virker som om hun suger til seg alt rundt seg og lever seg veldig inn i det. Jeg kan sikkert lese 10 bøker for henne og hun vil jeg skal lese flere. Jeg er ute med henne hver dag. Litt spesielle tider vi er i nå, så ikke like mye naturligvis. Men hun får en god luftetur på 1t30 min som jeg klarer på dagtid og en litt på ettermiddagen, men ikke like lenge. Da begynner kroppen veldig å si ifra.
Vi prøver å legge henne ned i sengen og få henne til å sove selv. Vi pakker henne trygt inn, gir kosen, lite oppmerksomhet, sier vi er glad i henne og sove godt. Så forteller vi at vi er her Kan noen fortelle meg hva i alle dager vi skal gjøre? Jeg føler vi på en måte er flinke og gjør nesten textbook det vi skal gjøre. Jeg får selvsagt ikke gjort så mye med kroppen min, og jeg prøver å bli bedre. Jeg skulle ønske hun kunne "bodd" i vognen... Men jeg klarer ikke dette og den eneste måten å få henne til å sove i vogn er å gå ganske kjapt. Jeg ødela hele meg den første perioden da jeg var helt alene med ungen og mannen jobbet 24/7.
Mvh
Sliten desperat mor som ønsker det beste for ungen.
Babyen er 10 mnd. Enda ikke fått noen tann. Har reflux, fått medisin for dette og alt er ikke bra enda. Hun har i tillegg melkeproteinallergi og er hyperbevegelig. Altså når hun gjør ekstensjoner (babyreflekser) så er hun meget bevegelig. Hun kan bue seg så langt bakover at hun nesten treffer sin egen rumpe. Ganske slitsomt når hun er trøtt og man prøver å roe ned ungen som er mer bøyd enn en banan
Hun har slitt med å sove siden 4 uken som baby. Jeg har gjort ALT i min makt for å gi henne rutiner. Absolutt alt. Men så er det sånn at jeg har kronisk bekkenleddsyndrom, så jeg får ikke alltid trillet tur med henne. Noen dager har jeg dratt henne rundt på et teppe på gulvet, fordi jeg ikke har kunnet bære henne.
Hun våkner 07:00 og er våken til 09-10:00 og sover kanskje 30 min dermed er hun våken til 13-14:00 tiden og blir hun litt trøtt så prøver vi å legge henne litt etter middag. Hun legger seg i 18-19:00. Vi prøver å se etter alle trøtthetstegn. Lytte til henne og gi henne forutsigbarhet. Men denne jenta vår går jo kronisk overtrøtt. Hun har pleid å sovne i armkroken min, fordi det er ikke alltid like enkelt for meg å stå bøyd over sengen hennes og legge henne ned selv. Men nå i det siste er det litt ekstremt. Hun kaster seg rundt i sengen, ler spontant, hun gnir hodet mot meg, men så fort jeg prøver å legge henne ned igjen så blir hun en banan og snur seg rundt igjen. Vært hos kiropraktor, og hun har jo ingen låsninger. Det er tvert i mot det motsatte sier hun. Jeg pleier å synge for henne også. Det pleier å roe henne ned. Bader henne på kvelden og steller pent med henne. Vi har prøvd å heve ryggen på sengen pga reflux, men til ingen nytte. Jeg blir litt fortvilet over hvorfor jeg ikke får det til. Føler meg som en dårlig mamma. Spesielt fordi jeg ikke klarer å gå så langt med henne. Jeg får fort veldig vondt og risikerer ofte å bli sengeliggende, noe vi ikke har tid eller penger til at jeg skal bli.
Hun får god mat med masse næring til faste tider og ikke minst 2 mellommåltider. Alt for at blodsukkeret skal være stabilt. Hun har avføring regelmessig og det virker ikke til at hun egentlig blir plaget med noe annet enn litt kløe til tider i tennene og selvsagt refluxen som har roet seg veldig nå etter medisinen.
Kan noen kanskje komme med noen tips?
Å bysse er bare å glemme. Hun vrir seg i armene mine, kaster seg rundt og hater å bli holdt for mye fast. Hun er ei veldig aktiv jente. Utforsker hele tiden og det virker som om hun suger til seg alt rundt seg og lever seg veldig inn i det. Jeg kan sikkert lese 10 bøker for henne og hun vil jeg skal lese flere. Jeg er ute med henne hver dag. Litt spesielle tider vi er i nå, så ikke like mye naturligvis. Men hun får en god luftetur på 1t30 min som jeg klarer på dagtid og en litt på ettermiddagen, men ikke like lenge. Da begynner kroppen veldig å si ifra.
Vi prøver å legge henne ned i sengen og få henne til å sove selv. Vi pakker henne trygt inn, gir kosen, lite oppmerksomhet, sier vi er glad i henne og sove godt. Så forteller vi at vi er her Kan noen fortelle meg hva i alle dager vi skal gjøre? Jeg føler vi på en måte er flinke og gjør nesten textbook det vi skal gjøre. Jeg får selvsagt ikke gjort så mye med kroppen min, og jeg prøver å bli bedre. Jeg skulle ønske hun kunne "bodd" i vognen... Men jeg klarer ikke dette og den eneste måten å få henne til å sove i vogn er å gå ganske kjapt. Jeg ødela hele meg den første perioden da jeg var helt alene med ungen og mannen jobbet 24/7.
Mvh
Sliten desperat mor som ønsker det beste for ungen.