HJELP! Legging av 10 mnd gammel baby

Bmm96

Andre møte med forumet
Ja... Her kommer sikkert mange til å klikke på meg fordi jeg enda ikke har fått til en ordentlig rutine. Men så har ikke vår hverdag vært like enkel som for andre. Så før noen av dere komme med spydige kommentarer, sure toner og dømming så les ALT.

Babyen er 10 mnd. Enda ikke fått noen tann. Har reflux, fått medisin for dette og alt er ikke bra enda. Hun har i tillegg melkeproteinallergi og er hyperbevegelig. Altså når hun gjør ekstensjoner (babyreflekser) så er hun meget bevegelig. Hun kan bue seg så langt bakover at hun nesten treffer sin egen rumpe. Ganske slitsomt når hun er trøtt og man prøver å roe ned ungen som er mer bøyd enn en banan

Hun har slitt med å sove siden 4 uken som baby. Jeg har gjort ALT i min makt for å gi henne rutiner. Absolutt alt. Men så er det sånn at jeg har kronisk bekkenleddsyndrom, så jeg får ikke alltid trillet tur med henne. Noen dager har jeg dratt henne rundt på et teppe på gulvet, fordi jeg ikke har kunnet bære henne.

Hun våkner 07:00 og er våken til 09-10:00 og sover kanskje 30 min dermed er hun våken til 13-14:00 tiden og blir hun litt trøtt så prøver vi å legge henne litt etter middag. Hun legger seg i 18-19:00. Vi prøver å se etter alle trøtthetstegn. Lytte til henne og gi henne forutsigbarhet. Men denne jenta vår går jo kronisk overtrøtt. Hun har pleid å sovne i armkroken min, fordi det er ikke alltid like enkelt for meg å stå bøyd over sengen hennes og legge henne ned selv. Men nå i det siste er det litt ekstremt. Hun kaster seg rundt i sengen, ler spontant, hun gnir hodet mot meg, men så fort jeg prøver å legge henne ned igjen så blir hun en banan og snur seg rundt igjen. Vært hos kiropraktor, og hun har jo ingen låsninger. Det er tvert i mot det motsatte sier hun. Jeg pleier å synge for henne også. Det pleier å roe henne ned. Bader henne på kvelden og steller pent med henne. Vi har prøvd å heve ryggen på sengen pga reflux, men til ingen nytte. Jeg blir litt fortvilet over hvorfor jeg ikke får det til. Føler meg som en dårlig mamma. Spesielt fordi jeg ikke klarer å gå så langt med henne. Jeg får fort veldig vondt og risikerer ofte å bli sengeliggende, noe vi ikke har tid eller penger til at jeg skal bli.

Hun får god mat med masse næring til faste tider og ikke minst 2 mellommåltider. Alt for at blodsukkeret skal være stabilt. Hun har avføring regelmessig og det virker ikke til at hun egentlig blir plaget med noe annet enn litt kløe til tider i tennene og selvsagt refluxen som har roet seg veldig nå etter medisinen.

Kan noen kanskje komme med noen tips?

Å bysse er bare å glemme. Hun vrir seg i armene mine, kaster seg rundt og hater å bli holdt for mye fast. Hun er ei veldig aktiv jente. Utforsker hele tiden og det virker som om hun suger til seg alt rundt seg og lever seg veldig inn i det. Jeg kan sikkert lese 10 bøker for henne og hun vil jeg skal lese flere. Jeg er ute med henne hver dag. Litt spesielle tider vi er i nå, så ikke like mye naturligvis. Men hun får en god luftetur på 1t30 min som jeg klarer på dagtid og en litt på ettermiddagen, men ikke like lenge. Da begynner kroppen veldig å si ifra.


Vi prøver å legge henne ned i sengen og få henne til å sove selv. Vi pakker henne trygt inn, gir kosen, lite oppmerksomhet, sier vi er glad i henne og sove godt. Så forteller vi at vi er her ❤️ Kan noen fortelle meg hva i alle dager vi skal gjøre? Jeg føler vi på en måte er flinke og gjør nesten textbook det vi skal gjøre. Jeg får selvsagt ikke gjort så mye med kroppen min, og jeg prøver å bli bedre. Jeg skulle ønske hun kunne "bodd" i vognen... Men jeg klarer ikke dette og den eneste måten å få henne til å sove i vogn er å gå ganske kjapt. Jeg ødela hele meg den første perioden da jeg var helt alene med ungen og mannen jobbet 24/7.


Mvh

Sliten desperat mor som ønsker det beste for ungen.
 
Ja... Her kommer sikkert mange til å klikke på meg fordi jeg enda ikke har fått til en ordentlig rutine. Men så har ikke vår hverdag vært like enkel som for andre. Så før noen av dere komme med spydige kommentarer, sure toner og dømming så les ALT.

Babyen er 10 mnd. Enda ikke fått noen tann. Har reflux, fått medisin for dette og alt er ikke bra enda. Hun har i tillegg melkeproteinallergi og er hyperbevegelig. Altså når hun gjør ekstensjoner (babyreflekser) så er hun meget bevegelig. Hun kan bue seg så langt bakover at hun nesten treffer sin egen rumpe. Ganske slitsomt når hun er trøtt og man prøver å roe ned ungen som er mer bøyd enn en banan

Hun har slitt med å sove siden 4 uken som baby. Jeg har gjort ALT i min makt for å gi henne rutiner. Absolutt alt. Men så er det sånn at jeg har kronisk bekkenleddsyndrom, så jeg får ikke alltid trillet tur med henne. Noen dager har jeg dratt henne rundt på et teppe på gulvet, fordi jeg ikke har kunnet bære henne.

Hun våkner 07:00 og er våken til 09-10:00 og sover kanskje 30 min dermed er hun våken til 13-14:00 tiden og blir hun litt trøtt så prøver vi å legge henne litt etter middag. Hun legger seg i 18-19:00. Vi prøver å se etter alle trøtthetstegn. Lytte til henne og gi henne forutsigbarhet. Men denne jenta vår går jo kronisk overtrøtt. Hun har pleid å sovne i armkroken min, fordi det er ikke alltid like enkelt for meg å stå bøyd over sengen hennes og legge henne ned selv. Men nå i det siste er det litt ekstremt. Hun kaster seg rundt i sengen, ler spontant, hun gnir hodet mot meg, men så fort jeg prøver å legge henne ned igjen så blir hun en banan og snur seg rundt igjen. Vært hos kiropraktor, og hun har jo ingen låsninger. Det er tvert i mot det motsatte sier hun. Jeg pleier å synge for henne også. Det pleier å roe henne ned. Bader henne på kvelden og steller pent med henne. Vi har prøvd å heve ryggen på sengen pga reflux, men til ingen nytte. Jeg blir litt fortvilet over hvorfor jeg ikke får det til. Føler meg som en dårlig mamma. Spesielt fordi jeg ikke klarer å gå så langt med henne. Jeg får fort veldig vondt og risikerer ofte å bli sengeliggende, noe vi ikke har tid eller penger til at jeg skal bli.

Hun får god mat med masse næring til faste tider og ikke minst 2 mellommåltider. Alt for at blodsukkeret skal være stabilt. Hun har avføring regelmessig og det virker ikke til at hun egentlig blir plaget med noe annet enn litt kløe til tider i tennene og selvsagt refluxen som har roet seg veldig nå etter medisinen.

Kan noen kanskje komme med noen tips?

Å bysse er bare å glemme. Hun vrir seg i armene mine, kaster seg rundt og hater å bli holdt for mye fast. Hun er ei veldig aktiv jente. Utforsker hele tiden og det virker som om hun suger til seg alt rundt seg og lever seg veldig inn i det. Jeg kan sikkert lese 10 bøker for henne og hun vil jeg skal lese flere. Jeg er ute med henne hver dag. Litt spesielle tider vi er i nå, så ikke like mye naturligvis. Men hun får en god luftetur på 1t30 min som jeg klarer på dagtid og en litt på ettermiddagen, men ikke like lenge. Da begynner kroppen veldig å si ifra.


Vi prøver å legge henne ned i sengen og få henne til å sove selv. Vi pakker henne trygt inn, gir kosen, lite oppmerksomhet, sier vi er glad i henne og sove godt. Så forteller vi at vi er her ❤️ Kan noen fortelle meg hva i alle dager vi skal gjøre? Jeg føler vi på en måte er flinke og gjør nesten textbook det vi skal gjøre. Jeg får selvsagt ikke gjort så mye med kroppen min, og jeg prøver å bli bedre. Jeg skulle ønske hun kunne "bodd" i vognen... Men jeg klarer ikke dette og den eneste måten å få henne til å sove i vogn er å gå ganske kjapt. Jeg ødela hele meg den første perioden da jeg var helt alene med ungen og mannen jobbet 24/7.


Mvh

Sliten desperat mor som ønsker det beste for ungen.
Huff dette hørtes ikke enkelt ut. Å trille for å fremkalle hviler på visse tidspunkt har vært noe som ha fungerte veldig bra her, men ser at du har problemer med å bevege deg så mye. Vet du, jeg tenker at du gjør ditt beste. Og barnet har jo en slags rutiner. Dere har funnet en måte som funker for dere, selv om det tar tid. Vær obs at det er en søvnregresjon i den alderen der, 8-10 month sleep regression. Det er en vanskeligere periode med legging og soving. Hold ut, det vil bli bedre. Og begynn å ha tro på at dere kjenner deres barn best, og at dere ALLTID får barnet i søvn til slutt for det gjør dere. Senk skuldrene, og ikke bry dere om hvordan dere tror andr3 har det eller hva andre gjør.

Dere har utfordringer vi aldri har hatt, med refluks, hypermobilitet og mpa. Samt at du har kroppslige utfordringer. Jeg vil derfor ikke gi noe spesielt råd, bare si at for meg høres det ut som dere gjør en super jobb i situasjonen.
 
Hør på foreldrerådet sin episode om søvn og baby m gjest Caroline Lorentzen! Masse gode tips der! Lykke til!
 
Synes du gjør helt rett jeg :) ❤️
Der er ikke noe unormalt å ikke ha helt spikra rutiner ved 10 mnd, og babyene forandrer seg hele tiden så brått er alle rutiner snudd på hodet likevel.

På dagtid i denne alderen ammet jeg før soving på dagen også sovnet han enten da eller jeg vugget han litt i armene mine til han sov.

Om kvelden lå vi bare ved siden av han i vår seng (han lå i sprinkelsenga) til han fikk herja fra seg. Etterhvert var han klar for å sove og lå mer rolig, da pleide jeg å holde eller stryke på han.

Hva med å forsøke å være helt rolig mens hun er i bavianhumør? Kanskje dere har en seng ved siden av hennes seng eller kan legge en madrass ved siden av.
Om hun reiser seg i senga, bare ligg evd siden av og slapp av. Hun vil til slutt legge seg ned eller du kan legge henne ned mens du rolig sier "nå er det natta, nå skal du sove". Lag gjerne en setning som du sier hver gang. Hvis hun gråter kan du anerkjenne følelsene hennes ved å si "jeg ser at du blir lei deg. Nå er det natta".
Uansett HV du gjør, vil det kunne smitte over på henne om du er rolig og langsom i tale og bevegelse. Vet fra egen erfaring at det er lett å bli stressa, lei, irritert og oppgitt når under bare tuller og skråler i evigheter uten å roe seg ned det minste :p

Dere gjør ikke noe feil - det er bare ikke alle barn som kan legges i senga for så å sove 10 min etterpå. Min 2åring bruker stadig 45-90 min på å sovne - hver. Eneste. Kveld. Ja, jeg er lei av at det krever så mye energi og tid hver dag, og jeg har ransaket alt vi har gjort ifb med legging helt siden han ble født. Men har kommet fram til at vi ikke kan ha gjort noe annerledes.

Det er ikke helt unormalt at de får perioder hvor de turner mer og bruker lenger tid på å sove, særlig når de akkurat lærer seg å stå/gå/sette seg opp osv.
Bare gjør det som gjør babyen din trygg. Da min var i den alderen lå jeg ved siden av og latet som jeg sov. Da ble det ikke så mye oppmerksomhet rundt turning hans, og han skjønte mer at det var sovetid. Pleide å holde en hånd inn mellom sprinklene så han kunne holde meg i hånda om han ville.
 
Ja... Her kommer sikkert mange til å klikke på meg fordi jeg enda ikke har fått til en ordentlig rutine. Men så har ikke vår hverdag vært like enkel som for andre. Så før noen av dere komme med spydige kommentarer, sure toner og dømming så les ALT.

Babyen er 10 mnd. Enda ikke fått noen tann. Har reflux, fått medisin for dette og alt er ikke bra enda. Hun har i tillegg melkeproteinallergi og er hyperbevegelig. Altså når hun gjør ekstensjoner (babyreflekser) så er hun meget bevegelig. Hun kan bue seg så langt bakover at hun nesten treffer sin egen rumpe. Ganske slitsomt når hun er trøtt og man prøver å roe ned ungen som er mer bøyd enn en banan

Hun har slitt med å sove siden 4 uken som baby. Jeg har gjort ALT i min makt for å gi henne rutiner. Absolutt alt. Men så er det sånn at jeg har kronisk bekkenleddsyndrom, så jeg får ikke alltid trillet tur med henne. Noen dager har jeg dratt henne rundt på et teppe på gulvet, fordi jeg ikke har kunnet bære henne.

Hun våkner 07:00 og er våken til 09-10:00 og sover kanskje 30 min dermed er hun våken til 13-14:00 tiden og blir hun litt trøtt så prøver vi å legge henne litt etter middag. Hun legger seg i 18-19:00. Vi prøver å se etter alle trøtthetstegn. Lytte til henne og gi henne forutsigbarhet. Men denne jenta vår går jo kronisk overtrøtt. Hun har pleid å sovne i armkroken min, fordi det er ikke alltid like enkelt for meg å stå bøyd over sengen hennes og legge henne ned selv. Men nå i det siste er det litt ekstremt. Hun kaster seg rundt i sengen, ler spontant, hun gnir hodet mot meg, men så fort jeg prøver å legge henne ned igjen så blir hun en banan og snur seg rundt igjen. Vært hos kiropraktor, og hun har jo ingen låsninger. Det er tvert i mot det motsatte sier hun. Jeg pleier å synge for henne også. Det pleier å roe henne ned. Bader henne på kvelden og steller pent med henne. Vi har prøvd å heve ryggen på sengen pga reflux, men til ingen nytte. Jeg blir litt fortvilet over hvorfor jeg ikke får det til. Føler meg som en dårlig mamma. Spesielt fordi jeg ikke klarer å gå så langt med henne. Jeg får fort veldig vondt og risikerer ofte å bli sengeliggende, noe vi ikke har tid eller penger til at jeg skal bli.

Hun får god mat med masse næring til faste tider og ikke minst 2 mellommåltider. Alt for at blodsukkeret skal være stabilt. Hun har avføring regelmessig og det virker ikke til at hun egentlig blir plaget med noe annet enn litt kløe til tider i tennene og selvsagt refluxen som har roet seg veldig nå etter medisinen.

Kan noen kanskje komme med noen tips?

Å bysse er bare å glemme. Hun vrir seg i armene mine, kaster seg rundt og hater å bli holdt for mye fast. Hun er ei veldig aktiv jente. Utforsker hele tiden og det virker som om hun suger til seg alt rundt seg og lever seg veldig inn i det. Jeg kan sikkert lese 10 bøker for henne og hun vil jeg skal lese flere. Jeg er ute med henne hver dag. Litt spesielle tider vi er i nå, så ikke like mye naturligvis. Men hun får en god luftetur på 1t30 min som jeg klarer på dagtid og en litt på ettermiddagen, men ikke like lenge. Da begynner kroppen veldig å si ifra.


Vi prøver å legge henne ned i sengen og få henne til å sove selv. Vi pakker henne trygt inn, gir kosen, lite oppmerksomhet, sier vi er glad i henne og sove godt. Så forteller vi at vi er her ❤️ Kan noen fortelle meg hva i alle dager vi skal gjøre? Jeg føler vi på en måte er flinke og gjør nesten textbook det vi skal gjøre. Jeg får selvsagt ikke gjort så mye med kroppen min, og jeg prøver å bli bedre. Jeg skulle ønske hun kunne "bodd" i vognen... Men jeg klarer ikke dette og den eneste måten å få henne til å sove i vogn er å gå ganske kjapt. Jeg ødela hele meg den første perioden da jeg var helt alene med ungen og mannen jobbet 24/7.


Mvh

Sliten desperat mor som ønsker det beste for ungen.
Helt fersk mamma her, men jeg tenker at det er lov å være kreativ. Du skriver at dere gjør alt etter boka, men ingenting fungerer. Så drit i boka og det å gjøre ting «korrekt». Dropp å gå ut så ofte om formen ikke er der. Ta en kjøretur i bil istedenfor? Dra henne rundt på et teppe, om det funker for deg/dere. Why not? Og må hun ligge og sove? Hva med å sove i en bæresele som er festet til en sofapute, slik jeg så i en artikkel på NRK en gang. Dere må jo bare gjøre det som fungerer, og drite i om det er slik man «skal» eller « ikke skal» gjøre det. Så lenge det ikke er skadelig for helsa. Liker hun å sove når man går fort i vogn? Hvorfor? Er det humpingen, eller rytmen, eller kanskje den jevne lyden? Prøv white noice trafikklyder. Spotify har en del sånne. Sett en madrass på vaskemaskinen og kjør sentrifugering?

Jeg tenker bare kjør på med noe ukonvensjonelt som ikke er helt etter boka, så lenge det funker. Det har du lov til. Alt må jo ikke være perfekt.
 
Synes du gjør helt rett jeg :) ❤️
Der er ikke noe unormalt å ikke ha helt spikra rutiner ved 10 mnd, og babyene forandrer seg hele tiden så brått er alle rutiner snudd på hodet likevel.

På dagtid i denne alderen ammet jeg før soving på dagen også sovnet han enten da eller jeg vugget han litt i armene mine til han sov.

Om kvelden lå vi bare ved siden av han i vår seng (han lå i sprinkelsenga) til han fikk herja fra seg. Etterhvert var han klar for å sove og lå mer rolig, da pleide jeg å holde eller stryke på han.

Hva med å forsøke å være helt rolig mens hun er i bavianhumør? Kanskje dere har en seng ved siden av hennes seng eller kan legge en madrass ved siden av.
Om hun reiser seg i senga, bare ligg evd siden av og slapp av. Hun vil til slutt legge seg ned eller du kan legge henne ned mens du rolig sier "nå er det natta, nå skal du sove". Lag gjerne en setning som du sier hver gang. Hvis hun gråter kan du anerkjenne følelsene hennes ved å si "jeg ser at du blir lei deg. Nå er det natta".
Uansett HV du gjør, vil det kunne smitte over på henne om du er rolig og langsom i tale og bevegelse. Vet fra egen erfaring at det er lett å bli stressa, lei, irritert og oppgitt når under bare tuller og skråler i evigheter uten å roe seg ned det minste :p

Dere gjør ikke noe feil - det er bare ikke alle barn som kan legges i senga for så å sove 10 min etterpå. Min 2åring bruker stadig 45-90 min på å sovne - hver. Eneste. Kveld. Ja, jeg er lei av at det krever så mye energi og tid hver dag, og jeg har ransaket alt vi har gjort ifb med legging helt siden han ble født. Men har kommet fram til at vi ikke kan ha gjort noe annerledes.

Det er ikke helt unormalt at de får perioder hvor de turner mer og bruker lenger tid på å sove, særlig når de akkurat lærer seg å stå/gå/sette seg opp osv.
Bare gjør det som gjør babyen din trygg. Da min var i den alderen lå jeg ved siden av og latet som jeg sov. Da ble det ikke så mye oppmerksomhet rundt turning hans, og han skjønte mer at det var sovetid. Pleide å holde en hånd inn mellom sprinklene så han kunne holde meg i hånda om han ville.
En kamerat av meg fortalte at da han var liten ble han bundet fast i senga, fordi han visstnok alltid spratt opp igjen. o_O Det høres mye bedre ut med din metode!
 
En kamerat av meg fortalte at da han var liten ble han bundet fast i senga, fordi han visstnok alltid spratt opp igjen. o_O Det høres mye bedre ut med din metode!

Hjæææælp :hilarious:
Ja det hørtes jo ikke ut som det beste valget hvertfall :bag:
 
Ja... Her kommer sikkert mange til å klikke på meg fordi jeg enda ikke har fått til en ordentlig rutine. Men så har ikke vår hverdag vært like enkel som for andre. Så før noen av dere komme med spydige kommentarer, sure toner og dømming så les ALT.

Babyen er 10 mnd. Enda ikke fått noen tann. Har reflux, fått medisin for dette og alt er ikke bra enda. Hun har i tillegg melkeproteinallergi og er hyperbevegelig. Altså når hun gjør ekstensjoner (babyreflekser) så er hun meget bevegelig. Hun kan bue seg så langt bakover at hun nesten treffer sin egen rumpe. Ganske slitsomt når hun er trøtt og man prøver å roe ned ungen som er mer bøyd enn en banan

Hun har slitt med å sove siden 4 uken som baby. Jeg har gjort ALT i min makt for å gi henne rutiner. Absolutt alt. Men så er det sånn at jeg har kronisk bekkenleddsyndrom, så jeg får ikke alltid trillet tur med henne. Noen dager har jeg dratt henne rundt på et teppe på gulvet, fordi jeg ikke har kunnet bære henne.

Hun våkner 07:00 og er våken til 09-10:00 og sover kanskje 30 min dermed er hun våken til 13-14:00 tiden og blir hun litt trøtt så prøver vi å legge henne litt etter middag. Hun legger seg i 18-19:00. Vi prøver å se etter alle trøtthetstegn. Lytte til henne og gi henne forutsigbarhet. Men denne jenta vår går jo kronisk overtrøtt. Hun har pleid å sovne i armkroken min, fordi det er ikke alltid like enkelt for meg å stå bøyd over sengen hennes og legge henne ned selv. Men nå i det siste er det litt ekstremt. Hun kaster seg rundt i sengen, ler spontant, hun gnir hodet mot meg, men så fort jeg prøver å legge henne ned igjen så blir hun en banan og snur seg rundt igjen. Vært hos kiropraktor, og hun har jo ingen låsninger. Det er tvert i mot det motsatte sier hun. Jeg pleier å synge for henne også. Det pleier å roe henne ned. Bader henne på kvelden og steller pent med henne. Vi har prøvd å heve ryggen på sengen pga reflux, men til ingen nytte. Jeg blir litt fortvilet over hvorfor jeg ikke får det til. Føler meg som en dårlig mamma. Spesielt fordi jeg ikke klarer å gå så langt med henne. Jeg får fort veldig vondt og risikerer ofte å bli sengeliggende, noe vi ikke har tid eller penger til at jeg skal bli.

Hun får god mat med masse næring til faste tider og ikke minst 2 mellommåltider. Alt for at blodsukkeret skal være stabilt. Hun har avføring regelmessig og det virker ikke til at hun egentlig blir plaget med noe annet enn litt kløe til tider i tennene og selvsagt refluxen som har roet seg veldig nå etter medisinen.

Kan noen kanskje komme med noen tips?

Å bysse er bare å glemme. Hun vrir seg i armene mine, kaster seg rundt og hater å bli holdt for mye fast. Hun er ei veldig aktiv jente. Utforsker hele tiden og det virker som om hun suger til seg alt rundt seg og lever seg veldig inn i det. Jeg kan sikkert lese 10 bøker for henne og hun vil jeg skal lese flere. Jeg er ute med henne hver dag. Litt spesielle tider vi er i nå, så ikke like mye naturligvis. Men hun får en god luftetur på 1t30 min som jeg klarer på dagtid og en litt på ettermiddagen, men ikke like lenge. Da begynner kroppen veldig å si ifra.


Vi prøver å legge henne ned i sengen og få henne til å sove selv. Vi pakker henne trygt inn, gir kosen, lite oppmerksomhet, sier vi er glad i henne og sove godt. Så forteller vi at vi er her ❤️ Kan noen fortelle meg hva i alle dager vi skal gjøre? Jeg føler vi på en måte er flinke og gjør nesten textbook det vi skal gjøre. Jeg får selvsagt ikke gjort så mye med kroppen min, og jeg prøver å bli bedre. Jeg skulle ønske hun kunne "bodd" i vognen... Men jeg klarer ikke dette og den eneste måten å få henne til å sove i vogn er å gå ganske kjapt. Jeg ødela hele meg den første perioden da jeg var helt alene med ungen og mannen jobbet 24/7.


Mvh

Sliten desperat mor som ønsker det beste for ungen.
Du gjør en kjempe god jobb synes jeg! :Heartred

Vi gikk litt etter vår lille og hva hun trengte til hun var over det første året. Det fungerte for henne så det fungerte for oss. Jeg snakket masse med helsesøster om "rutiner" som vi ikke fikk på plass. Fikk aldri noe dårlig tilbakemelding på det, heldigvis tvert imot. Det viktigste er at barnet får den søvnen de trenger uavhengig av hvordan eller når sånn sett.

Babyer og barn er helt forskjellige, dét er det som er normalt.

Først nå når lille er 15 måneder har hun naturlig fått en rutine der det er kveld 19.00 med bleieskift, stelling og pysj, hun sovner 20.00 men våkner igjennom natten mellom ca 1 og 3 ganger og våkner ca 08.00. Sover én dupp på dagen rundt 13.00 i alt fra 1 - 3 timer, kommer litt ann på om hun sover inne eller på trilletur, hun sover dagduppen i vogn uansett da det er det eneste hun klarer å sovne i når hun egentlig vil være våken, leke og få med seg alt om dagen :p

Ikke stress. Som andre skriver, dropp å tenke etter boken eller hvordan det burde være så faller det seg naturlig til etterhvert vil jeg tro.

Er det noen steder/måter hun sover bedre på? Du nevner i armkroken, kan det være bevegelse hun ønsker?

Mine go-to tips når lille var/er vanskelig å få til å falle i ro om dagen er som skrevet å trille vognen frem og tilbake over gulvet (har teppe under) mens jeg vugger litt. Nå har jeg måttet snudd vognen slik at hun ikke ser meg ellers bare ler hun og prøver å få kontakt. Jeg synger litt og setter alltid på white noise. 9/10 ganger fungerer det veldig godt. Vi har gjort dette siden lille var 4 måneder så det er ikke noe nytt, mulig dere må igjennom en liten tilvenning om du prøver det.

Om kvelden ammes min lille fortsatt så det er min eneste lille " triks " og white noise om hun ikke sovner. Nå har hun begynt å sette seg opp for å være våken lenger men da legger jeg henne ned igjen, enten om det er 5 eller 50 ganger hun prøver seg. Hun blir ikke blid men til slutt sovner hun, om så midt i protesten;)

Jeg har ingen magisk hack, tips eller annet. Finnes det så tar jeg det i mot selv også!
10 måneder er en fase det også, de blir jo mer og mer klar over sin egen vilje og mye skjer i den alderen så det er ikke rart det du beskriver altså. Jeg leser i hvertfall ikke noe feil eller dumt:)
 
Last edited:
Ja... Her kommer sikkert mange til å klikke på meg fordi jeg enda ikke har fått til en ordentlig rutine. Men så har ikke vår hverdag vært like enkel som for andre. Så før noen av dere komme med spydige kommentarer, sure toner og dømming så les ALT.

Babyen er 10 mnd. Enda ikke fått noen tann. Har reflux, fått medisin for dette og alt er ikke bra enda. Hun har i tillegg melkeproteinallergi og er hyperbevegelig. Altså når hun gjør ekstensjoner (babyreflekser) så er hun meget bevegelig. Hun kan bue seg så langt bakover at hun nesten treffer sin egen rumpe. Ganske slitsomt når hun er trøtt og man prøver å roe ned ungen som er mer bøyd enn en banan

Hun har slitt med å sove siden 4 uken som baby. Jeg har gjort ALT i min makt for å gi henne rutiner. Absolutt alt. Men så er det sånn at jeg har kronisk bekkenleddsyndrom, så jeg får ikke alltid trillet tur med henne. Noen dager har jeg dratt henne rundt på et teppe på gulvet, fordi jeg ikke har kunnet bære henne.

Hun våkner 07:00 og er våken til 09-10:00 og sover kanskje 30 min dermed er hun våken til 13-14:00 tiden og blir hun litt trøtt så prøver vi å legge henne litt etter middag. Hun legger seg i 18-19:00. Vi prøver å se etter alle trøtthetstegn. Lytte til henne og gi henne forutsigbarhet. Men denne jenta vår går jo kronisk overtrøtt. Hun har pleid å sovne i armkroken min, fordi det er ikke alltid like enkelt for meg å stå bøyd over sengen hennes og legge henne ned selv. Men nå i det siste er det litt ekstremt. Hun kaster seg rundt i sengen, ler spontant, hun gnir hodet mot meg, men så fort jeg prøver å legge henne ned igjen så blir hun en banan og snur seg rundt igjen. Vært hos kiropraktor, og hun har jo ingen låsninger. Det er tvert i mot det motsatte sier hun. Jeg pleier å synge for henne også. Det pleier å roe henne ned. Bader henne på kvelden og steller pent med henne. Vi har prøvd å heve ryggen på sengen pga reflux, men til ingen nytte. Jeg blir litt fortvilet over hvorfor jeg ikke får det til. Føler meg som en dårlig mamma. Spesielt fordi jeg ikke klarer å gå så langt med henne. Jeg får fort veldig vondt og risikerer ofte å bli sengeliggende, noe vi ikke har tid eller penger til at jeg skal bli.

Hun får god mat med masse næring til faste tider og ikke minst 2 mellommåltider. Alt for at blodsukkeret skal være stabilt. Hun har avføring regelmessig og det virker ikke til at hun egentlig blir plaget med noe annet enn litt kløe til tider i tennene og selvsagt refluxen som har roet seg veldig nå etter medisinen.

Kan noen kanskje komme med noen tips?

Å bysse er bare å glemme. Hun vrir seg i armene mine, kaster seg rundt og hater å bli holdt for mye fast. Hun er ei veldig aktiv jente. Utforsker hele tiden og det virker som om hun suger til seg alt rundt seg og lever seg veldig inn i det. Jeg kan sikkert lese 10 bøker for henne og hun vil jeg skal lese flere. Jeg er ute med henne hver dag. Litt spesielle tider vi er i nå, så ikke like mye naturligvis. Men hun får en god luftetur på 1t30 min som jeg klarer på dagtid og en litt på ettermiddagen, men ikke like lenge. Da begynner kroppen veldig å si ifra.


Vi prøver å legge henne ned i sengen og få henne til å sove selv. Vi pakker henne trygt inn, gir kosen, lite oppmerksomhet, sier vi er glad i henne og sove godt. Så forteller vi at vi er her ❤️ Kan noen fortelle meg hva i alle dager vi skal gjøre? Jeg føler vi på en måte er flinke og gjør nesten textbook det vi skal gjøre. Jeg får selvsagt ikke gjort så mye med kroppen min, og jeg prøver å bli bedre. Jeg skulle ønske hun kunne "bodd" i vognen... Men jeg klarer ikke dette og den eneste måten å få henne til å sove i vogn er å gå ganske kjapt. Jeg ødela hele meg den første perioden da jeg var helt alene med ungen og mannen jobbet 24/7.


Mvh

Sliten desperat mor som ønsker det beste for ungen.
Kanskje helt på jordet, men har hørt mange snakke varmt om vektdyne/vektpose:)
 
Har selv ei jente som har slitt mye med mageproblemer og hun hadde endel reflux problemer som hun heldigvis virker til å ha vokst av seg, men det når de har utfordringer/ting de er plaget med, påvirker nok gjerne søvn, rutiner etc

Jenta mi er nå 1,5 år og vi har egentlig aldri hatt rutiner på samme måte som jeg leser/hører om mange forklarer. Eller det vil si, vi har gode perioder nå hvor vi går delvis inn i rutiner før alt bare går skeis igjen å ting endres.

Mitt beste råd er «dessverre» bare å prøve dere frem og finn en løsning som funker, drit litt i hva som er det «riktige».

Eneste som funket med oss en stund var å bysse henne, det gjorde vi frem til hun var 10-11 mnd og jeg så mørkt på å skulle holde på slik til hun ble kjempe stor, men med litt prøving og feiling klarte vi å endre litt mønster gradvis.

de første 12 mnd samsov vi 100%, det var rett og slett eneste måte vi fikk noe søvn på, derretter begynte vi gradvis at hun sov første del av natta i egen seng, frem til hun vokner med mageknip (jepp skjer hver natt, hun har luftsmerter i magen)

vi kjøpte ewan drømmebamse, la henne i senga sammen med oss hvor vi lå å holdt rundt henne og flyttet henne over i egen seng etter hun sov.

vi har prøvd at hun skal sovne i egen seng også, og vi fikk det til, men jeg synes ikke det er noe som behøves å tviholdes på bare fordi man skal gjøre det slik, for oss funker det flott at hun sovnet i senga sammen med oss, hun sovner da på 5-10 min sammenlignet med de 40min- 1,5t det tar om hun skal «sovne» i egen seng. Hun lærer seg det også tids nok:)

vi har droppet alle planer om å putte henne på eget rom enda, hun er periodevis så mye plaget med mage enda at det gir nye urolighet og oppvåkning på natt, den eneste måten vi får mest mulig søvn er å ha henne på rommet vårt en stund til.

Gjør det som funker best, og ønsker deg masse lykke til videre!
 
Kanskje helt på jordet, men har hørt mange snakke varmt om vektdyne/vektpose:)

Jeg har merket at mini sovner mye fortere når han har på seg sprinkelsengdynen istedenfor vogndynen. Blir mye tyngre og han klarer ikke snu seg så lett. Legging pleier ta 30-50min, idag tok det 10 min :eek:
 
jeg har 3 barn og dette med søvn er ulikt hos dem alle 3, både på dagtid og kveld. Kjenner noen med trillinger og jaggu var de tre helt ulike også, helt fra starten av (de er store nå, og han som slet mest fra starten sliter ennå)

dette med søvn er veldig individuelt, de fleste har ikke søvnproblemer men noen stakkars få har problemer med å finne roen. Jeg var slik selv, helt til jeg fikk barn og søvn ble mangelvare.

Ikke stress deg selv og barnet mer enn nødvendig. Legg deg på senga med henne dersom det gir den beste leggingen, syng 2-3 faste sanger hver kveld, gjør AKKURAT det samme hver kveld så unngår du forhåpentligvis for sterke protester etterhvert. Ikke byss ene kvelden, vær streng neste kveld, osv. Føler i hvertfall at det hjalp hos yngste her, som har tendenser som eldste. (Vinker natta til speilet, slår av lyset, ser ut vinduet mens vi synger samme sangen hver kveld, trekker for gardinene og går bort og ser på sengen. Så får han fly opp i senga, deretter drikke vann, pupp og kos, tilbys vann og så legger jeg han på puta. Sitter ved siden av senga hans og synger to sanger til (de samme hver kveld i samme rekkefølge). Han får romstere i senga, jeg ser på mobilen, han får klem hvis han reiser seg men blir lagt forsiktig tilbake på puta. Stryker ham litt på ryggen el.l. hvis jeg får lov, noen ganger er han overtrøttsint og da får jeg ikke ta på ham.
 
Back
Topp