"Å vite hvordan man tar vare på en baby"

Nordlys2018

Forumet er livet
❤️ Septemberlykke 2020 ❤️
Av og til så kjenner jeg sånn "eeek" når jeg innser man er nesten halvvegs på veg (nuvel, noen uker til så..) også kan man ingen ting om babyer? Kommer jeg til å vite instinktivt hvor mye en fot eller arm kan bøyes? Hvordan vet jeg at de er varm eller kald? Hvordan skal jeg kle babyen, finnes det noen normer å forholde seg til? Kommer jeg til å vite instinktivt hvor ofte babyen skal vaskes? Kommer jeg til å huske at hodet må holdes fast? Kommer jeg til å vite når det er mattid, kommer det instinktivt? Hva med alle tingene jeg ikke en gang har tenkt på? Jeg har aldri hatt noe med babyer å gjøre, så jeg er å anse som 100% totalt uvitende. Forteller noen deg alt dette? Is it learning by doing? :p Tror dette er noe som kommer i bølger, men det er jo et helt liv og av en eller annen grunn føles det så mye mer skjørt enn og skremmende. Tåler de at man gjør feil (selvfølgelig ikke snakk om feil i kategori filleristing altså, men mer sånn.. ala det jeg har listet opp :p )?
 
Av og til så kjenner jeg sånn "eeek" når jeg innser man er nesten halvvegs på veg (nuvel, noen uker til så..) også kan man ingen ting om babyer? Kommer jeg til å vite instinktivt hvor mye en fot eller arm kan bøyes? Hvordan vet jeg at de er varm eller kald? Hvordan skal jeg kle babyen, finnes det noen normer å forholde seg til? Kommer jeg til å vite instinktivt hvor ofte babyen skal vaskes? Kommer jeg til å huske at hodet må holdes fast? Kommer jeg til å vite når det er mattid, kommer det instinktivt? Hva med alle tingene jeg ikke en gang har tenkt på? Jeg har aldri hatt noe med babyer å gjøre, så jeg er å anse som 100% totalt uvitende. Forteller noen deg alt dette? Is it learning by doing? :p Tror dette er noe som kommer i bølger, men det er jo et helt liv og av en eller annen grunn føles det så mye mer skjørt enn og skremmende. Tåler de at man gjør feil (selvfølgelig ikke snakk om feil i kategori filleristing altså, men mer sånn.. ala det jeg har listet opp :p )?

Vet du, det meste kommer veldig naturlig. Og ja, de tåler at du gjør feil - babyer er faktisk ganske robuste (tenk hva de må tåle bare for å komme til verden for eksempel, det er ganske røff behandling).

Og du kommer til å føle sååååå mange ganger at du er helt håpløs, det er også helt vanlig. Men det går seg også til. Du lærer å plukke opp signaler, og ting funker bedre dag for dag. Og det går så fort fra å ikke vite noe, og ikke kunne noe - til du er ekspert på ditt eget barn.
 
Av og til så kjenner jeg sånn "eeek" når jeg innser man er nesten halvvegs på veg (nuvel, noen uker til så..) også kan man ingen ting om babyer? Kommer jeg til å vite instinktivt hvor mye en fot eller arm kan bøyes? Hvordan vet jeg at de er varm eller kald? Hvordan skal jeg kle babyen, finnes det noen normer å forholde seg til? Kommer jeg til å vite instinktivt hvor ofte babyen skal vaskes? Kommer jeg til å huske at hodet må holdes fast? Kommer jeg til å vite når det er mattid, kommer det instinktivt? Hva med alle tingene jeg ikke en gang har tenkt på? Jeg har aldri hatt noe med babyer å gjøre, så jeg er å anse som 100% totalt uvitende. Forteller noen deg alt dette? Is it learning by doing? :p Tror dette er noe som kommer i bølger, men det er jo et helt liv og av en eller annen grunn føles det så mye mer skjørt enn og skremmende. Tåler de at man gjør feil (selvfølgelig ikke snakk om feil i kategori filleristing altså, men mer sånn.. ala det jeg har listet opp :p )?

Ja, alt det her kommer til å ordne seg :D du blir kjent med din egen baby og kommer til å kjenne igjen alle mulige lyder etterhvert.
Samboer hadde aldri holdt en baby før, og etter 3 dager fiksa han det meste av håndtering emd babyen altså :)
 
Mye av dette er nok instinkt ja. Jeg var 1.gangs,og hadde jobba i bhg, og elska små babyer, og hadde kost med noen oppigjennom. Men det jeg syntes var vanskeligst var å vite når jeg skulle skifte bleie av alle ting. For jeg klarte ikke å lukte om baby hadde bæsja, og hvordan viste jeg at bleien var så får at den måtte skiftes? Men en må bare prøve seg frem,sjekke bleien ofte, og bsre skifte iblant. Og tenker du å amme så kommer du raskt inn i matingen ihvertfall, legg baby til nå den er urolig,skatter mye, osv. Det Garmin strategi, og baby led aldri, han la godt på seg og var blid å fornøyd stort sett.men mye signaler får du lært en del om barsel også, og du vil etterhvert enten før eller etter fødsel, få et hefte som forteller en del om signalene baby gir. Og en lærer fort å kjenne baby, også får en bare spørre de en kjenner :)
 
Mye av dette er nok instinkt ja. Jeg var 1.gangs,og hadde jobba i bhg, og elska små babyer, og hadde kost med noen oppigjennom. Men det jeg syntes var vanskeligst var å vite når jeg skulle skifte bleie av alle ting. For jeg klarte ikke å lukte om baby hadde bæsja, og hvordan viste jeg at bleien var så får at den måtte skiftes? Men en må bare prøve seg frem,sjekke bleien ofte, og bsre skifte iblant. Og tenker du å amme så kommer du raskt inn i matingen ihvertfall, legg baby til nå den er urolig,skatter mye, osv. Det Garmin strategi, og baby led aldri, han la godt på seg og var blid å fornøyd stort sett.men mye signaler får du lært en del om barsel også, og du vil etterhvert enten før eller etter fødsel, få et hefte som forteller en del om signalene baby gir. Og en lærer fort å kjenne baby, også får en bare spørre de en kjenner :)
Skatter babyen?
 
Du kommer til å merke at den naturlige linken mellom deg og baby er ganske sterk. Da snakker jeg ikke om følelser men ren biologi. Du lukter den, brystene dine basicly spruter ut melk når babyen gråter osv. Jeg ble også veldig overrasket over at jeg hørte forskjell på min baby og alle de andre babyene på sykehuset blant annet. Det er ganske fantastisk. Og de er veldig mer robuste enn man tenker. Å håndtere en annens baby er noe helt annet enn å håndtere din egen.

Dessuten, det at du lurer på disse tingene er et godt tegn i seg selv.

Det er litt skummelt. Og jeg tror det skal være sånn. Hell, jeg skal ha nr 3 og synes fortsatt det er skummelt (på en god måte)
 
Signerer alt de sier over her. Jeg lurte på akkurat det samme da jeg gikk gravid.

Bare følg babyen din, den vet når den er sulten og gir tegn til det og du må gjerne legge den til ofte for sikkerhets skyld.

Libero har fine bleier med strek som indikerer hvor full bleien er og gir dermed god pekepinn på når den skal skiftes. (Det er bare å titte inn for å se om det er bæsj i bleien hvis du ikke lukter det.)

Du kjenner i nakken på babyen for å kjenne om den er passe temperert, hvis den er klam der, er den for varm. Da regulerer du bekledningen etter det. Husk at en kald baby ikke sovner, så lurt å passe på at den har det lunt og godt (uten å bli overopphetet).

Du husker nok å støtte hodet, utifra hva jeg har lest av dine kommentarer her så er du et oppegående menneske med god hukommelse så det klarer du :)

Når det gjelder vasking så er det en kombinasjon av behov (etter bæsjing etc) og hva du ønsker å gjøre. Babyer liker jo vann. Vi badet vår etter noen dager hjemme og etterhvert dusjet vi med henne så og si hver dag (uten såpe). Men du finner ut av hvordan dere vil gjøre det.

Du har en magisk tid i vente, det er så spennende med et nytt lite menneske. Du får hjelp av hormoner så du er nok veldig oppmerksom på den lilles signaler. Bare å glede seg.
 
Endel er biologi, og endel lærer du på barsel, eller kan lese deg til om du lurer. Den gratis babyboka som reklameres for på sida her er faktisk veldig lærerik.

Men man kommer seg langt med sunn fornuft og å prøve å lese babyen sin, altså plukke opp deres signaler. De kommuniserer også fra første stund.
 
Bebisen vil lære deg det meste raskt, og du lærer fort å lese den i tillegg til å skjønne det på at den sier ifra høylydt. :)

De er mestere i å gi beskjed hvis noe som helst er galt, og utover det er vi utstyrt med en stor dose sunn fornuft fra naturens side heldigvis og trår automatisk forsiktig og rolig frem når vi håndterer bebisene når de er helt nye og lealøse.

Dette går helt fint. Et tips er igrunn å lytte mer til bebis og din egen magefølgelse, enn alle som i hverdagen vil fortelle deg hvordan alt skal gjøres. Ta ting som innspill, og ikke som fasit. :)

Og gled deg! <3
 
Mye kommer instinktivt, men det er også mye som man med fordel kan lese seg opp på. Den babyboken man får fra Babyverden er gull verd i starten, da jeg var førstegangsgravid leste vi boken omtrent fra perm til perm sammen om kveldene i siste trimester. Da visste vi også hvor vi skulle bla tilbake for å finne informasjon om f.eks. navlestell eller lignende senere. I tillegg er det svært viktig å lese seg opp om amming, det har mye å si for hvordan ammingen går. Ikke bare hvordan å amme, men alt det andre : hva er brystspreng kontra melkespreng, hva gjør jeg hvis jeg får sår, hva gjør jeg hvis jeg har for mye/for lite melk, hva er tidlige tegn på sult osv. Samt kontaktinfo. til Ammehjelpen, som virkelig kan være "lifesaving" i en usikker startfase. Å lese alt som finnes på ammehjelpen.no før fødsel anbefales på det sterkeste.

En siste ting jeg vil nevne er viktigheten av å være litt kritisk, ikke stole på alt man leser eller hører fra andre. Noen hyller skrikekurer, men for mange av oss er det på ingen måte noe vi støtter eller vil praktisere. Noen sier også ting som absolutt ikke er anbefalt lengre og i verste fall kan være helseskadelig (som feks sove på magen, fast føde før 4 mnd. osv. "Det gikk jo bra med oss"), så kildekritikk er veldig viktig om man er usikker.

I tillegg er det ikke sikkert at det som fungerte for naboen fungerer for deg og din baby. Lytt til babyen og mammahjertet. Du kjenner alltid ditt barn best :Heartred
 
Som de andre her skriver så kommer det meste naturlig. Ingen babyer er lik og du må bare lære deg å kjenne din egen.

Husker godt når vi sto ferdigpakket og med førstemann i bilstolen og klar til å dra hjem fra sykehuset, og tenkte «herregud, skal de bare la oss dra hjem med babyen». Det var veldig skummelt:hilarious:
Men det gikk veldig bra, følte meg mye tryggere og mer avslappet etter å ha kommet hjem.
Tipper du vil gjøre en fantastisk jobb:Heartred
 
Av og til så kjenner jeg sånn "eeek" når jeg innser man er nesten halvvegs på veg (nuvel, noen uker til så..) også kan man ingen ting om babyer? Kommer jeg til å vite instinktivt hvor mye en fot eller arm kan bøyes? Hvordan vet jeg at de er varm eller kald? Hvordan skal jeg kle babyen, finnes det noen normer å forholde seg til? Kommer jeg til å vite instinktivt hvor ofte babyen skal vaskes? Kommer jeg til å huske at hodet må holdes fast? Kommer jeg til å vite når det er mattid, kommer det instinktivt? Hva med alle tingene jeg ikke en gang har tenkt på? Jeg har aldri hatt noe med babyer å gjøre, så jeg er å anse som 100% totalt uvitende. Forteller noen deg alt dette? Is it learning by doing? :p Tror dette er noe som kommer i bølger, men det er jo et helt liv og av en eller annen grunn føles det så mye mer skjørt enn og skremmende. Tåler de at man gjør feil (selvfølgelig ikke snakk om feil i kategori filleristing altså, men mer sånn.. ala det jeg har listet opp :p )?
Jeg sniker og jeg har troen på at dette som oftest kommer av seg selv og at du fikser dette❤️❤️❤️
 
Som de andre her skriver så kommer det meste naturlig. Ingen babyer er lik og du må bare lære deg å kjenne din egen.

Husker godt når vi sto ferdigpakket og med førstemann i bilstolen og klar til å dra hjem fra sykehuset, og tenkte «herregud, skal de bare la oss dra hjem med babyen». Det var veldig skummelt:hilarious:
Men det gikk veldig bra, følte meg mye tryggere og mer avslappet etter å ha kommet hjem.
Tipper du vil gjøre en fantastisk jobb:Heartred

Det har jeg tenkt med alle seks. :knegg: Tror det er en av grunnene til at jeg ikke liker å være på barsel, føles som at jeg bare låner ungene.
 
Jeg tenkte akkurat likt deg. Hadde absolutt ingen erfaringer med baby, aldri holdt noen barn under 4 år og aldri hatt noe med generelt barn å gjøre.
Jeg leste mye i svangerskapet, googlet alt jeg lurte på og leste alt jeg kom over. Får også endel info på barsel, værtfall til oss lærte de oss bleieskift, vasking og daglig stell + fikk babyboka. Ellers kommer mye av seg selv.
Vasking er ikke såå viktig på starten, så tas litt når du selv vil eller uhell med mye bæsj eller gulp. De fleste unger sier tydelig fra når de vil ha mat, eller så hver 3 time på dagtid, kan gå lenger på natt om de har fin vektoppgang fikk vi beskjed om. Du kommer sikkert til å være livredd for å skade baby så superforsiktig på starten (dette var værtfall jeg) men som flere sier og vi fikk beskjed om på barsel, babyer er ikke av porselen, de er født. De tåler overraskende mye! Og litt av seg selv forstår du det mer og mer, og plutselig herjer du som bare det med babyen :D
 
Av og til så kjenner jeg sånn "eeek" når jeg innser man er nesten halvvegs på veg (nuvel, noen uker til så..) også kan man ingen ting om babyer? Kommer jeg til å vite instinktivt hvor mye en fot eller arm kan bøyes? Hvordan vet jeg at de er varm eller kald? Hvordan skal jeg kle babyen, finnes det noen normer å forholde seg til? Kommer jeg til å vite instinktivt hvor ofte babyen skal vaskes? Kommer jeg til å huske at hodet må holdes fast? Kommer jeg til å vite når det er mattid, kommer det instinktivt? Hva med alle tingene jeg ikke en gang har tenkt på? Jeg har aldri hatt noe med babyer å gjøre, så jeg er å anse som 100% totalt uvitende. Forteller noen deg alt dette? Is it learning by doing? :p Tror dette er noe som kommer i bølger, men det er jo et helt liv og av en eller annen grunn føles det så mye mer skjørt enn og skremmende. Tåler de at man gjør feil (selvfølgelig ikke snakk om feil i kategori filleristing altså, men mer sånn.. ala det jeg har listet opp :p )?
Jeg ble ganske overasket etter fødsel, da jordmor trillet baby inn på rommet til meg og bare gikk. Whaaaat? Jeg kan ikke en dritt om babyer! Haha! Jeg tenkte at dette var jo interessant, jeg som ikke en gang vet hvordan man skal holde en baby, bare at man må støtte hodet. Aldri skiftet så mye som en bleie før. Men jordmor hadde trua på meg, eller ante kanskje ikke hvor uvitende jeg var.

Det er learning by doing. Jeg hadde lest meg litt opp. Men du må bare finne ut av ting. Det var veldig interessant, for ellers når jeg har vært borti babyer så har jeg aldri fått lov til å gjøre noe med de. Mammaene har alltid vært veldig beskyttende og røsket barnet til seg om det så mye som gryntet, så jeg hadde ingen erfaring med babyer annet enn å se på de på avstand. Jeg fikk liksom inntrykk av at folk med barn generelt ikke anså meg som en fornuftig person å overlate et barn til, siden jeg aldri fikk lov til å holde de i mer enn fem minutter, og aldri fikk lov til å være med å skifte bleie, eller trille, elller rape eller noe av det. Men så trillet jordmor som sagt babyen inn til meg, og gikk. Litt av en tillitserklæring! Jeg var ganske fornøyd med det egentlig, endelig min tur til å utforske dette med baby og finne ut av ting uten at noen henger over skulderen og røsker barnet til seg så fort at man ikke rekker å blunke.

Jeg tror absolutt at babyer tåler at man gjør feil. At man for eksempel setter på bleien bak frem. Eller at man misforstår signalet om å baby vil rape/gulpe, og ender opp med gulp utover hele ungen. De tåler å skiftes på litt ofte, de tåler å gulpe og bæsje på seg, så lenge man skifter på de og sørger for at de er varme og tørre. Noen ganger når jeg måtte summe meg oppi alt, så krøp jeg bare under dyna med han i bare bleien og lå hud mot hud. Så kan man tenke litt over ting og legge en slagplan, og babyer elsker å ligge hud mot hud. Om baby da er sulten, så kunne han strekke seg etter puppen, eller bare ligge og kose om han ville, eller gulpe ut senga osv. Så: ha et håndkle under lakenet, eller ha en madrassbeskytter, det er mitt beste tips! For det meste skjer i senga altså; gulp, morsmelk, tiss, bæsj, sikkel.... Og ha et stort lager av klesskift ved stellebordet, det er mitt heteste tips nr. 2. Men er det krise kan babyer fint pakkes inn i en dyne og bare bæres rundt.

Det meste som kan gå "galt" med babystell (i min erfaring som helt grønn på dette), går utover deg selv og møblementet, og ikke babyen.
 
Mye er naturlig ja, men det er også utrolig mange ting man lurer på og blir usikker på spesielt som førstegangsfødende. Jeg tenker at det viktigste er man gjør det som føles riktig for seg selv og barnet og ikke er så nøye på hva alle andre mener. Spesielt når det kommer til amming, søvn osv. Og så er det viktig å huske på det når det gjelder andre også. Alt for mange mødre som blir mammapoliti
 
Jeg husker veldig godt første gangen jeg våknet til barneskrik på barsel - "shit det er jo min baby". Tror jeg har vært årvåken siden haha. Det var en veldig merkelig ny følelse.
 
Back
Topp