Prøvedagbok: klare for nummer to!

Søndag 16. februar - 33+6
Tida går, i morgen er jeg 34 uker på vei.

Det har vært en fin uke, og jeg merker det har hjulpet veldig mye at jeg får tilrettelagt arbeidsdagen slik at jeg har mindre stress og mer tid til pauser. Jeg får også dratt hjem når det passer meg, og unngår å få to timer ekstra plusstid på flekskontoen hver eneste dag. Det er ikke noe feil med plusstid, altså, men det er kanskje ikke så lurt å jobbe mer enn 100 % når en egentlig er sliten.

Jeg var på gravidtrening mandag og torsdag, men aktivitetsnivået ellers har vel ikke vært det høyeste. Jeg får skikkelig vondt i ryggen av å gå tur, og det er kjipt for denne turelskeren. Det ble ikke noen lang tur i går, én på 25 minutter, og to på 15, men det var tydeligvis for mye likevel.

Dagen i dag blir en lat dag med mål om å få ryggen ok igjen. Neste helg tenker jeg å kanskje dra i svømmehallen eller noe i stedet for å gå tur, kanskje jeg da ikke er like tappa på søndag som det jeg er i dag :) Får prøve å få med meg en yogatime også, denne uka.

Ellers koser jeg meg veldig med tanker og dagdrømming om den lille som snart skal komme. Vi kjøpte litt mer småtteri i går, et par bodyer, noen kluter og en svær bamse som mannen ville ha :p

Håper du som leser har en fin søndag og at uka blir bra :)
Veldig bra at du ikke sliter deg helt ut på jobb nå :) Gravide skal ikke jobbe overtid, så syns det er på sin plass at du går hjem :happy:
Syns du er utrolig flink til å være aktiv, du må jo begynne å få en grei kul foran nå :joyful: svømming er sikkert deilig, det er nok bedre for ryggen :)
Det er jo faktisk ikke så lenge igjen til lille er her, nå er det bare innspurten igjen:Heartred
 
Så godt å lese at du nå har det bedre på jobb ❤️ Høres mye bedre ut for både deg og den lille!

Når det kommer til trening er du bare eksepsjonelt god. Selv når du får vondt planlegger du en annen måte å trene på neste gang. Det kaller jeg indre motivasjon! Heia deg!

Jeg har også begynt å dagdrømme med tanke på baby. Gleder meg rett og slett ❤️ Alltid så kjekt å lese dine oppdateringer. Du er jo bare litt over to uker foran meg. Når jeg ser ditt uketall ser jeg at det ikke er lenge til jeg også er der, og da blir det liksom ikke så lenge til ☺️

Ha en god uke!

Hehe, takk! Jeg sitter mye i ro, altså, bare føler jeg må bevege meg på en eller annen måte, tenker det kan hjelpe på ryggen også ;) Men følte meg ganske flink i går, da jeg dro rett på trening etter å ha vært på jobb fra 7 til 17 :D

Koselig at du også dagdrømmer om baby:Heartred Det blir veldig kos! Koselig at du leser mine litt for lange oppdateringer! Og sant, jeg er ikke langt foran deg i løypa - selv om vi begge føder i terminperioden kan jo godt babyen din komme før min :)

Takk, og ha en god uke, du også!

Veldig bra at du ikke sliter deg helt ut på jobb nå :) Gravide skal ikke jobbe overtid, så syns det er på sin plass at du går hjem :happy:
Syns du er utrolig flink til å være aktiv, du må jo begynne å få en grei kul foran nå :joyful: svømming er sikkert deilig, det er nok bedre for ryggen :)
Det er jo faktisk ikke så lenge igjen til lille er her, nå er det bare innspurten igjen:Heartred

Ja, det er så deilig å generelt ha litt kortere dager og tid til pauser :) Og takk! Det er jo ikke veldig intensiv trening, men jeg tenker at alt er bedre enn ingenting :) Jeg får faktisk stadig kommentarer om at magen er liten, men ja - etter min mening begynner det absolutt å bli en grei kul! Blir spennende å se hvordan det føles å svømme :)

Du har så rett - bare seks uker til termin på torsdag:oops: Føler nesten det kommer litt brått på :p
Håper du har en fin uke :Heartred
 
Koselig at du også dagdrømmer om baby:Heartred Det blir veldig kos! Koselig at du leser mine litt for lange oppdateringer! Og sant, jeg er ikke langt foran deg i løypa - selv om vi begge føder i terminperioden kan jo godt babyen din komme før min :) :Heartred

Ja, jeg har vært på kontroll med diabetesen min denne uka, og har nå fått vite at de setter meg i gang rundt uke 38, altså en av de første dagene i april. Så det blir spennende å se hvem av oss som føder først! Har du noen følelse selv? Tror du babyen kommer til termin?
 
Ja, jeg har vært på kontroll med diabetesen min denne uka, og har nå fått vite at de setter meg i gang rundt uke 38, altså en av de første dagene i april. Så det blir spennende å se hvem av oss som føder først! Har du noen følelse selv? Tror du babyen kommer til termin?

Så kos, ikke lenge før du får hilse på lille!!:Heartred Det blir spennende, ja!

Vanskelig å si her, egentlig. Jeg har egentlig en følelse av at det blir rundt termin, kanskje opptil en uke etter termindatoen - selv kom jeg et par dager etter termin, og mitt svangerskap har ligna ganske mye på mammas.

Men på kontroll hos jordmor i går hadde ikke SF-målet steget i det hele tatt siden hun målte sist, for to uker siden, så det blir enda en ultralydundersøkelse på tirsdag i neste uke. Regner med at alt fortsatt er fint, og stresser ikke mtp dette nå, siden babyen var helt gjennomsnittlig på UL i forrige uke - men hvis veksten avtar kan jeg jo bli satt i gang før termin.

Håper på fødsel nøyaktig på termindatoen 2. april, jeg :D Vil ha de tre ukene i permisjon alene først :p Men helst ikke et minutt mer:hilarious:
 
Søndag 23. februar
I morgen er jeg i uke 35+0. Blir stadig "mer gravid". Er faktisk høygravid nå! Ikke at det synes på magen, men.

Jeg var hos jordmor på onsdag, og SF-målet hadde ikke steget noe de to siste ukene. Det betyr ny UL - jeg fikk time allerede førstkommende tirsdag. Denne gangen er vi ikke like bekymra som sist, så mannen blir ikke med. Jeg gleder meg likevel til tirsdagen kommer, slik at jeg igjen får en bekreftelse på at alt er bra. Merker det stresser meg litt, at magen tilsynelatende ikke vokser, så det er jo veldig godt å få sjekka om babyen vokser. Det er tross alt det som er viktig.

Ellers kan jeg melde om en stadig mer kranglete rygg - jeg synes jeg får vondt i ryggen uansett om jeg beveger meg, sitter eller ligger. Ellers er jeg løs i magen, men det er egentlig bare deilig etter noen måneder med treig mage :p Lurer jo litt på om det er et tidlig modningstegn, at det ikke betyr at fødselen er rett rundt hjørnet, men at kroppen begynner å gjøre seg litt klar, muligens. Har hørt det er vanlig å bli litt løs i magen mot slutten, i hvert fall.

Til tross for tilrettelegging på jobb er det fortsatt tungt nå, og jeg, som skulle spare mest mulig fleks, har lagt inn hele to dager med fri - torsdag denne uka og mandag neste uke. Jeg skal i tillegg på kurs med fagforeninga en dag denne uka, så det vil si at jeg egentlig bare har tre vanlige arbeidsdager denne uka, og fire i neste. Uka etter har jeg permisjon fra torsdag av. Til sammen har jeg da kun igjen 10 vanlige arbeidsdager nå! Det skal jeg søren meg klare.

Det slo meg plutselig i dag at det faktisk begynner å nærme seg slutten på svangerskapet - og begynnelsen på det nye livet. Jeg har blitt så vant til å både si og høre det som en slags frase de siste ukene: "ja, det nærmer seg nå" - men det gjør jo faktisk det! I kveld har jeg derfor pakka den beryktede fødebagen, så trenger jeg ikke å stresse med dét, i hvert fall.

Håper du som leser har en fin søndag :)
 
Søndag 23. februar
I morgen er jeg i uke 35+0. Blir stadig "mer gravid". Er faktisk høygravid nå! Ikke at det synes på magen, men.

Jeg var hos jordmor på onsdag, og SF-målet hadde ikke steget noe de to siste ukene. Det betyr ny UL - jeg fikk time allerede førstkommende tirsdag. Denne gangen er vi ikke like bekymra som sist, så mannen blir ikke med. Jeg gleder meg likevel til tirsdagen kommer, slik at jeg igjen får en bekreftelse på at alt er bra. Merker det stresser meg litt, at magen tilsynelatende ikke vokser, så det er jo veldig godt å få sjekka om babyen vokser. Det er tross alt det som er viktig.

Ellers kan jeg melde om en stadig mer kranglete rygg - jeg synes jeg får vondt i ryggen uansett om jeg beveger meg, sitter eller ligger. Ellers er jeg løs i magen, men det er egentlig bare deilig etter noen måneder med treig mage :p Lurer jo litt på om det er et tidlig modningstegn, at det ikke betyr at fødselen er rett rundt hjørnet, men at kroppen begynner å gjøre seg litt klar, muligens. Har hørt det er vanlig å bli litt løs i magen mot slutten, i hvert fall.

Til tross for tilrettelegging på jobb er det fortsatt tungt nå, og jeg, som skulle spare mest mulig fleks, har lagt inn hele to dager med fri - torsdag denne uka og mandag neste uke. Jeg skal i tillegg på kurs med fagforeninga en dag denne uka, så det vil si at jeg egentlig bare har tre vanlige arbeidsdager denne uka, og fire i neste. Uka etter har jeg permisjon fra torsdag av. Til sammen har jeg da kun igjen 10 vanlige arbeidsdager nå! Det skal jeg søren meg klare.

Det slo meg plutselig i dag at det faktisk begynner å nærme seg slutten på svangerskapet - og begynnelsen på det nye livet. Jeg har blitt så vant til å både si og høre det som en slags frase de siste ukene: "ja, det nærmer seg nå" - men det gjør jo faktisk det! I kveld har jeg derfor pakka den beryktede fødebagen, så trenger jeg ikke å stresse med dét, i hvert fall.

Håper du som leser har en fin søndag :)
Ja, nå nærmer det seg faktisk veldig! Håper alt er bra på UL. Jeg har flere venninner som har opplevd det samme som deg. Det har ikke vært noe galt, men sykehuset har vært mer obs, så de har fått ekstra oppfølging helt fram til fødsel.

10 arbeidsdager er ikke mye! Du har søren meg vært flink som har jobbet fullt helt frem.

Det med løs mage er jo et kjent tegn når det nærmer seg! Spennende. Kanskje du er en av dem som føder i uke 37?

Ha en fin uke. Oppdater gjerne etter ultralyden!
 
Da har jeg vært på ultralydundersøkelse, og alt var fortsatt veldig bra i magen. Lille er faktisk litt større enn gjennomsnittet, 3 prosent.

Jeg fikk med noen veldig fine og klare bilder, synes ansiktstrekkene kommer godt fram og greier, så det er veldig koselig :Heartred
 
God helg, alle sammen!

Nok en arbeidsuke ferdig, og det er faktisk under fem uker til termin nå (var fem uker på torsdag). Jeg har igjen sju arbeidsdager før permisjon, siden jeg har en fridag på mandag. Sju dager! Det er jo ingenting. Jeg har begynt å tenke på hva slags kake jeg skal ha med på jobb siste arbeidsdag, tror det blir gulrotkake eller gulrotmuffins:happy:

Etter jobb i går satte jeg meg i bilen og kjørte fire timer helt alene, over fjellet og opp på et nytt fjell (det er faktisk første gang), og nå er jeg på besøk hos mamma. Mannen er hjemme og pusser opp det som skal bli barnerom :D Mamma ville så gjerne se meg høygravid, hun ble så skuffa over at magen min ikke var større i jula, da vi så hverandre sist. Så nå har hun planer om å holde meg på magen til hun kjenner spark :hilarious: Jeg tenkte det var tryggest å dra så langt unna sykehuset nå, og ikke når jeg er i permisjon - babyen kan jo teoretisk sett komme nesten når som helst når det nærmer seg såpass. Nå føler jeg meg veldig trygg på at hun/han lar vente på seg.

Håper dere har en fin helg :Heartbigred
 
God helg, alle sammen!

Nok en arbeidsuke ferdig, og det er faktisk under fem uker til termin nå (var fem uker på torsdag). Jeg har igjen sju arbeidsdager før permisjon, siden jeg har en fridag på mandag. Sju dager! Det er jo ingenting. Jeg har begynt å tenke på hva slags kake jeg skal ha med på jobb siste arbeidsdag, tror det blir gulrotkake eller gulrotmuffins:happy:

Etter jobb i går satte jeg meg i bilen og kjørte fire timer helt alene, over fjellet og opp på et nytt fjell (det er faktisk første gang), og nå er jeg på besøk hos mamma. Mannen er hjemme og pusser opp det som skal bli barnerom :D Mamma ville så gjerne se meg høygravid, hun ble så skuffa over at magen min ikke var større i jula, da vi så hverandre sist. Så nå har hun planer om å holde meg på magen til hun kjenner spark :hilarious: Jeg tenkte det var tryggest å dra så langt unna sykehuset nå, og ikke når jeg er i permisjon - babyen kan jo teoretisk sett komme nesten når som helst når det nærmer seg såpass. Nå føler jeg meg veldig trygg på at hun/han lar vente på seg.

Håper dere har en fin helg :Heartbigred
Håper hun får kjenne mange spark:happy:

Shit, er ikke lenge igjen nå! Mmmm, gulrotkake...
 
Søndag 8. mars, og i morgen teller jeg 37+0 uker!
Først må jeg gratulere med kvinnedagen - jeg ser på dette som både en festdag og en kampdag. Blir ikke noe tog på meg i år, men det skyldes (heldigvis) at det akkurat i dag ikke er noen bestemt sak som engasjerer meg helt nok til å gidde. Ingen akutt trussel mot abortloven i dag, for eksempel. Er litt for langt inne i gravidbobla for tida til å kjenne på det store engasjementet for de parolene som skal være her i byen, selv om jeg er enig i mye.

Hvis fødselen begynner i natt blir ikke babyen prematur. Det er ganske rart å tenke på. Jeg er imidlertid null tro på at den kommer med det første, regner med jeg kommer til å gå i hvert fall noen dager på overtid. Kanskje jeg føder om sånn ... Nærmere fem uker?

På torsdag var jeg på innskrivningssamtale på St. Olavs. Det var veldig hyggelig, jeg hadde en god tone med jordmora som tok meg imot, og jeg fikk omvisning på fødeavdeling og barsel. På avdelinga for de som er i "grønn gruppe", og altså ikke skal ha risikofødsel, var det så fint!! Det var direkte hjemmekoselig. Jordmora viste oss musikkanlegget der de hadde klart beroligende musikk. Det var dempet belysning, og hun fortalte at de pleier å tenne stearinlys. Det var både pilatesball, ribbevegg og badekar der, og hun fortalte om forskjellige typer smertelindring de tilbyr på avdelingen (alt ikke-medikamentelt). Alt var bare så fint! Det ligna nesten på et spa. Jeg skjønner at du lett driter i pling-plong-musikk og stearinlys når du opplever ditt livs verste smerter, men alt i alt tror jeg faktisk at den stemninga der inne kan gjøre meg mindre anspent, mer positiv og bedre på å jobbe med riene. Jeg responderer generelt godt på sånt ellers i livet. Gruer meg i hvert fall ikke til fødsel, etter dette besøket. Og jeg ble mer motivert for å prøve meg uten epidural - det var mer institusjonsaktig på avdelingen hvor de tilbyr epidural, selv om de også der hadde de samme fasilitetene.


På onsdag har jeg min aller siste arbeidsdag på en god stund! SOM jeg gleder meg! Samtidig blir det veldig rart, jeg kommer aldri tilbake til samme arbeidsplass, siden det er en midlertidig stilling. Jeg kommer nok til å savne en del av kollegene og arbeidsoppgavene.

Torsdag farter jeg rett på en samling med fagforeninga, og det er ganske fullt program resten av uka da, med denne samlinga + at mannen har bursdag på lørdag. Etter dét igjen, da skal jeg slappe av skikkelig. Gleder meg til både de hektiske dagene og til de rolige som kommer etterpå. Og litt til fødsel, men alt til sin tid. Babyen har å vente til mammaen har rukket å kose seg litt med permisjon :) Sånn nøyaktig på termindatoen, 2. april, hadde vært passelig, får se om jeg får til en avtale om det med mini ;)
 
Søndag 8. mars, og i morgen teller jeg 37+0 uker!
Først må jeg gratulere med kvinnedagen - jeg ser på dette som både en festdag og en kampdag. Blir ikke noe tog på meg i år, men det skyldes (heldigvis) at det akkurat i dag ikke er noen bestemt sak som engasjerer meg helt nok til å gidde. Ingen akutt trussel mot abortloven i dag, for eksempel. Er litt for langt inne i gravidbobla for tida til å kjenne på det store engasjementet for de parolene som skal være her i byen, selv om jeg er enig i mye.

Hvis fødselen begynner i natt blir ikke babyen prematur. Det er ganske rart å tenke på. Jeg er imidlertid null tro på at den kommer med det første, regner med jeg kommer til å gå i hvert fall noen dager på overtid. Kanskje jeg føder om sånn ... Nærmere fem uker?

På torsdag var jeg på innskrivningssamtale på St. Olavs. Det var veldig hyggelig, jeg hadde en god tone med jordmora som tok meg imot, og jeg fikk omvisning på fødeavdeling og barsel. På avdelinga for de som er i "grønn gruppe", og altså ikke skal ha risikofødsel, var det så fint!! Det var direkte hjemmekoselig. Jordmora viste oss musikkanlegget der de hadde klart beroligende musikk. Det var dempet belysning, og hun fortalte at de pleier å tenne stearinlys. Det var både pilatesball, ribbevegg og badekar der, og hun fortalte om forskjellige typer smertelindring de tilbyr på avdelingen (alt ikke-medikamentelt). Alt var bare så fint! Det ligna nesten på et spa. Jeg skjønner at du lett driter i pling-plong-musikk og stearinlys når du opplever ditt livs verste smerter, men alt i alt tror jeg faktisk at den stemninga der inne kan gjøre meg mindre anspent, mer positiv og bedre på å jobbe med riene. Jeg responderer generelt godt på sånt ellers i livet. Gruer meg i hvert fall ikke til fødsel, etter dette besøket. Og jeg ble mer motivert for å prøve meg uten epidural - det var mer institusjonsaktig på avdelingen hvor de tilbyr epidural, selv om de også der hadde de samme fasilitetene.


På onsdag har jeg min aller siste arbeidsdag på en god stund! SOM jeg gleder meg! Samtidig blir det veldig rart, jeg kommer aldri tilbake til samme arbeidsplass, siden det er en midlertidig stilling. Jeg kommer nok til å savne en del av kollegene og arbeidsoppgavene.

Torsdag farter jeg rett på en samling med fagforeninga, og det er ganske fullt program resten av uka da, med denne samlinga + at mannen har bursdag på lørdag. Etter dét igjen, da skal jeg slappe av skikkelig. Gleder meg til både de hektiske dagene og til de rolige som kommer etterpå. Og litt til fødsel, men alt til sin tid. Babyen har å vente til mammaen har rukket å kose seg litt med permisjon :) Sånn nøyaktig på termindatoen, 2. april, hadde vært passelig, får se om jeg får til en avtale om det med mini ;)

Er så koselig med disse søndags oppdateringene dine :)
Du virker som er fantastisk person må jeg si, engasjert i samfunnet, rolig og med god stå på vilje virker det som :happy:
Tenk at du skal ut i permisjon om bare 3 dager! Helt utrolig!! Er alt på stell hjemme og klart for å ta imot den lille? :happy:
Hørtes ut som en helt nydelig plass å føde, kunne tenkt meg et sånn sted selv, tror det har mye å si for det psykiske og evnen til å slappe bedre av :)
Er spennende å følge deg nå på slutten, og sykt spennende å se om det er en liten gutt eller jente som kommer til :Heartred
 
Spennende, nå kan babyen komme når som helst! Og ekstra spennende at dere ikke vet kjønnet enda :D

Lykke til med siste innspurt :happy:
 
Er så koselig med disse søndags oppdateringene dine :)
Du virker som er fantastisk person må jeg si, engasjert i samfunnet, rolig og med god stå på vilje virker det som :happy:
Tenk at du skal ut i permisjon om bare 3 dager! Helt utrolig!! Er alt på stell hjemme og klart for å ta imot den lille? :happy:
Hørtes ut som en helt nydelig plass å føde, kunne tenkt meg et sånn sted selv, tror det har mye å si for det psykiske og evnen til å slappe bedre av :)
Er spennende å følge deg nå på slutten, og sykt spennende å se om det er en liten gutt eller jente som kommer til :Heartred

Åh, tusen takk! Du kan virkelig å skrive sånt som varmer :Heartred Ja, det er helt utrolig, nå er det igjen to arbeidsdager! Vi har egentlig kjøpt det meste vi trenger, men mannen pusser opp framtidig barnerom, så alt som sto der inne har blitt til rot i resten av huset, og det er fullt av «trestøv» overalt etter at han har kappa opp lister :rolleyes: Føler ikke at ting er helt på stell, men rommet er snart ferdig, og når jeg har fri fra jobb skal jeg få ordna litt i huset, så det blir nok bra :)

Ja, jeg tror også dere kan ha en god effekt å føde et sted med så god stemning. Håper du får et like godt tilbud når det blir din tur :Heartred

Hihi, jeg er ganske spent selv, på de neste ukene! :D

Spennende, nå kan babyen komme når som helst! Og ekstra spennende at dere ikke vet kjønnet enda :D

Lykke til med siste innspurt :happy:

Tusen takk!! :D
 
Søndag 15. mars
I morgen kan jeg telle uke 38+0. Jeg hadde første dag i permisjon på torsdag, men ellers er det vel lite ved denne uka som ble helt som forventa. Mannen kom tidlig hjem fra jobb på torsdag, og vil nok ha hjemmekontor en god stund framover. Veldig koselig å ha ham hjemme!

Selv har jeg fått virusinfeksjon på det ene øyet, så jeg rakk å kose meg med permisjon én dag, før jeg på fredag og store deler av gårsdagen var stuck på det mørke soverommet vårt med solbriller og kald klut. Butikken og apoteket er utsolgt for paracet og vi er nesten tomme, så jeg rasjonerer på det vi har. Samtidig kommer beskjeden om at mannen ikke får være med på verken barsel eller eventuelt observasjonspost ved igangsettelse (eller på keisersnitt, om det må til) - og om han er litt snufsete (som han er nå) så får han ikke være med på en vanlig fødsel heller. For første gang har jeg kjent på en skikkelig panikk i forbindelse med det å føde. Jeg, som nesten gleda meg, gruer meg nå skikkelig. Jeg er helt sikker på at han ikke kommer til å få være der med meg - enten fordi han fortsatt er småforkjøla når jeg skal føde eller fordi restriksjonene blir ytterligere innstrammet.

Øyet er heldigvis allerede mye bedre etter en tur på legevakta og resept på øyedråper - ellers hadde jeg ikke klart å skrive noe her. Det er selvfølgelig også høyst sannsynlig at mannen blir kvitt den lille forkjølelsen sin før fødselen setter i gang, særlig når han har hjemmekontor og ikke utsettes for noe mer smitte. Likevel må jeg nå så godt jeg kan forberede meg på å føde alene, samtidig som jeg krysser alt jeg har for at det ordner seg. Barseloppholdet får bare bli så kort som overhodet mulig. Til syvende og sist kommer det jo antakelig en frisk og fin unge - og når enden er god er allting godt?

Vi må alle ta vår del av denne koronadugnaden, og jeg skjønner selvsagt at sykehuset må være restriktivt når det gjelder hvem som slipper inn. Vi vil ikke at verdifullt helsepersonell eller alvorlig syke mennesker skal bli smitta. Det føles bare veldig, veldig skummelt å være førstegangsfødende med termin om mindre enn tre uker akkurat nå.

Jeg skal bruke de neste dagene på å finne meg noen mestringsstrategier og øve på disse - også skal neste innlegg her bli mer positivt.

Håper dere har en super helg og at den kommende uka blir fin :)
 
Søndag 15. mars
I morgen kan jeg telle uke 38+0. Jeg hadde første dag i permisjon på torsdag, men ellers er det vel lite ved denne uka som ble helt som forventa. Mannen kom tidlig hjem fra jobb på torsdag, og vil nok ha hjemmekontor en god stund framover. Veldig koselig å ha ham hjemme!

Selv har jeg fått virusinfeksjon på det ene øyet, så jeg rakk å kose meg med permisjon én dag, før jeg på fredag og store deler av gårsdagen var stuck på det mørke soverommet vårt med solbriller og kald klut. Butikken og apoteket er utsolgt for paracet og vi er nesten tomme, så jeg rasjonerer på det vi har. Samtidig kommer beskjeden om at mannen ikke får være med på verken barsel eller eventuelt observasjonspost ved igangsettelse (eller på keisersnitt, om det må til) - og om han er litt snufsete (som han er nå) så får han ikke være med på en vanlig fødsel heller. For første gang har jeg kjent på en skikkelig panikk i forbindelse med det å føde. Jeg, som nesten gleda meg, gruer meg nå skikkelig. Jeg er helt sikker på at han ikke kommer til å få være der med meg - enten fordi han fortsatt er småforkjøla når jeg skal føde eller fordi restriksjonene blir ytterligere innstrammet.

Øyet er heldigvis allerede mye bedre etter en tur på legevakta og resept på øyedråper - ellers hadde jeg ikke klart å skrive noe her. Det er selvfølgelig også høyst sannsynlig at mannen blir kvitt den lille forkjølelsen sin før fødselen setter i gang, særlig når han har hjemmekontor og ikke utsettes for noe mer smitte. Likevel må jeg nå så godt jeg kan forberede meg på å føde alene, samtidig som jeg krysser alt jeg har for at det ordner seg. Barseloppholdet får bare bli så kort som overhodet mulig. Til syvende og sist kommer det jo antakelig en frisk og fin unge - og når enden er god er allting godt?

Vi må alle ta vår del av denne koronadugnaden, og jeg skjønner selvsagt at sykehuset må være restriktivt når det gjelder hvem som slipper inn. Vi vil ikke at verdifullt helsepersonell eller alvorlig syke mennesker skal bli smitta. Det føles bare veldig, veldig skummelt å være førstegangsfødende med termin om mindre enn tre uker akkurat nå.

Jeg skal bruke de neste dagene på å finne meg noen mestringsstrategier og øve på disse - også skal neste innlegg her bli mer positivt.

Håper dere har en super helg og at den kommende uka blir fin :)
Typisk at du skal pådra deg noe akkurat når du går ut i permisjon da :sour: Godt du er på bedringens vei :happy:
Når det gjelder fødsels situasjonen, så skjønner jeg deg og alle tankene dine godt! Men, du må prøve å tenke at det er mest sannsynlig noen uker til du føder, og etter all sannsynlighet er mannen din frisk da :) Du får fôre han med te med honning og vitaminer :) Tenker at det viktigste er at han får vært med på fødselen, så får du bare håpe dagene på barsel går fort. Så lenge babyen er frisk, må det være fokuset ditt :happy: skjønner dog at du er bekymret, hadde vært det selv.... Men jeg er optimistisk for deg, og jeg har tro på at det ordner seg før den tid.

Sender en klem :Heartred
 
Typisk at du skal pådra deg noe akkurat når du går ut i permisjon da :sour: Godt du er på bedringens vei :happy:
Når det gjelder fødsels situasjonen, så skjønner jeg deg og alle tankene dine godt! Men, du må prøve å tenke at det er mest sannsynlig noen uker til du føder, og etter all sannsynlighet er mannen din frisk da :) Du får fôre han med te med honning og vitaminer :) Tenker at det viktigste er at han får vært med på fødselen, så får du bare håpe dagene på barsel går fort. Så lenge babyen er frisk, må det være fokuset ditt :happy: skjønner dog at du er bekymret, hadde vært det selv.... Men jeg er optimistisk for deg, og jeg har tro på at det ordner seg før den tid.

Sender en klem :Heartred

Takk :Heartred

Jeg skal nok bli positiv og løsningsorientert, men akkurat i dag føler jeg bare for å krisemaksimere og kjenne på panikken. Det er jo akkurat det, at jeg aner ikke om babyen er frisk, selv om det ikke er noen grunn til å tro noe annet, og da er det ekstra skummelt at vi ikke er to om det på barsel. Mange steder er det jo sånn at mannen kun kan komme på besøk, men her er det normalt sånn at man bor sammen på barselhotellet (eller om nødvendig på barselavdeling), så det er dét jeg har forberedt meg på.

Skal gjøre det jeg kan for å få ham snørrfri, ja! Ville egentlig ikke betegnet ham som forkjøla nå engang, men jeg vet ikke hvor de legger lista. Satser på at han er frisk som en fisk før fødsel, at babyen har det bra og at barseloppholdet kun blir noen timer. Selv skal jeg øve og øve på avspenning, pusteteknikker og ulike fødeposisjoner. Jeg skal visualisere hvordan jeg skal få det til uten ham til stede, med min egen styrke og min egen ro. Når jeg tar panikken nå, og deretter forberedelsene, håper jeg å være ferdig med mye av den psykiske reaksjonen før vi eventuelt får beskjed om at jeg må komme alene.

Takk for klem og støtte. Jeg vet du har rett om at jeg må se positivt på det, selv om jeg ikke er så mottakelig for det akkurat nå. Jeg jobber med saken ;)
 
Hei Sitronjenta. Skjønner godt du er nervøs i disse tider. Det er vi nok alle, spesielt vi gravide, i disse tider. Du er jo i tillegg førstegangsfødende, og det er ikke bare bare. Jeg kom over et innlegg på Instagram som heter positiv fødsel. Der kom de med råd til oss som har termin i disse dager og som er redd for å føde alene. Det hjelper kanskje ikke på
angsten din, men jeg synes det var veldig fint å lese gjennom i alle fall.

7B436ECF-349D-4153-B1F0-B111F13FA8C4.png
 
Klem til deg ❤️

Jeg forstår veldig godt at du er stresset og synes det er skummelt. Jeg har dessverre ingen beroligende ord, men håper det ordner seg så han får være med mest mulig og at alt går bra så dere kan dra hjem tidligst mulig! Lykke til ❤️
Hei Sitronjenta. Skjønner godt du er nervøs i disse tider. Det er vi nok alle, spesielt vi gravide, i disse tider. Du er jo i tillegg førstegangsfødende, og det er ikke bare bare. Jeg kom over et innlegg på Instagram som heter positiv fødsel. Der kom de med råd til oss som har termin i disse dager og som er redd for å føde alene. Det hjelper kanskje ikke på
angsten din, men jeg synes det var veldig fint å lese gjennom i alle fall.

Vis vedlegget 321053

Tusen takk, begge to! :Heartred

Forståelse for at det er kjipt hjelper mer enn dere vet. Jeg er mye mer positiv i dag. Forbereder meg på det verste, håper på det beste - men uten den verste panikken. Jeg er jo fortsatt veldig takknemlig for at jeg er gravid og snart i mål - også blir det sikkert morsomt en gang inn i framtida å fortelle at vår førstefødte kom til da det var koronaepidemi og samfunnet var «nede».

Dessuten - uansett om mannen er ved siden av meg eller ikke, MÅ jeg jo føde for egen maskin. Han kan ikke gjøre det for meg.

Det var nyttig for meg å skrive fødebrev for alenefødsel, som er en av tingene Positiv fødsel skriver om i det innlegget - takk for tips, An-Linnea.

Dette ordner seg!
 
Takk :Heartred

Jeg skal nok bli positiv og løsningsorientert, men akkurat i dag føler jeg bare for å krisemaksimere og kjenne på panikken. Det er jo akkurat det, at jeg aner ikke om babyen er frisk, selv om det ikke er noen grunn til å tro noe annet, og da er det ekstra skummelt at vi ikke er to om det på barsel. Mange steder er det jo sånn at mannen kun kan komme på besøk, men her er det normalt sånn at man bor sammen på barselhotellet (eller om nødvendig på barselavdeling), så det er dét jeg har forberedt meg på.

Skal gjøre det jeg kan for å få ham snørrfri, ja! Ville egentlig ikke betegnet ham som forkjøla nå engang, men jeg vet ikke hvor de legger lista. Satser på at han er frisk som en fisk før fødsel, at babyen har det bra og at barseloppholdet kun blir noen timer. Selv skal jeg øve og øve på avspenning, pusteteknikker og ulike fødeposisjoner. Jeg skal visualisere hvordan jeg skal få det til uten ham til stede, med min egen styrke og min egen ro. Når jeg tar panikken nå, og deretter forberedelsene, håper jeg å være ferdig med mye av den psykiske reaksjonen før vi eventuelt får beskjed om at jeg må komme alene.

Takk for klem og støtte. Jeg vet du har rett om at jeg må se positivt på det, selv om jeg ikke er så mottakelig for det akkurat nå. Jeg jobber med saken ;)
Blir spennende å følge med deg :Heartredjeg krysser det jeg har for at alt ordner seg for dere!
 
Back
Topp