Skikkelig mammadalt

[2 søte små]

Eldste på 5 (blir 6 i desember) er så ekstremt mammadalt. Koselig for alt i verden men med 2 yngre søsken som også vil ha litt mammakos så er det jammen ikke lett alltid. Er så ille nå at han freser og klikker fullstendig om jeg står opptatt med noe og faren må trø til og hjelpe. Skal jeg amme lillesøster før natten, og avtale at jeg legger de eldste etterpå, men at faren skal gjøre de eldste klare for natten imens er dette ille og han kan stå og hylgrine og frese med soveromsdøren mens jeg ammer. Skal vi lage middag funker det ikke at faren skal lage den om jeg skal noe annet uten at han freser og lager sirkus fordi mamma må hjelpe. Han vil ha en av oss med når han går på do, det funker ikke at faren blir med, jeg må være med. Forlag til å komme ut av sirkelen uten at det blir aå mye sure miner, gråt og krangling fra eldste som nekter hjelp fra faren?

 

[B]

Eldste på 5 (blir 6 i desember) er så ekstremt mammadalt. Koselig for alt i verden men med 2 yngre søsken som også vil ha litt mammakos så er det jammen ikke lett alltid. Er så ille nå at han freser og klikker fullstendig om jeg står opptatt med noe og faren må trø til og hjelpe. Skal jeg amme lillesøster før natten, og avtale at jeg legger de eldste etterpå, men at faren skal gjøre de eldste klare for natten imens er dette ille og han kan stå og hylgrine og frese med soveromsdøren mens jeg ammer. Skal vi lage middag funker det ikke at faren skal lage den om jeg skal noe annet uten at han freser og lager sirkus fordi mamma må hjelpe. Han vil ha en av oss med når han går på do, det funker ikke at faren blir med, jeg må være med. Forlag til å komme ut av sirkelen uten at det blir aå mye sure miner, gråt og krangling fra eldste som nekter hjelp fra faren?

Vet ikke helt, vi har ikke så store barn, men høres ut som han kan være sjalu på minste? Ser at du ammer henne om kveld, kan det være En reaksjon på søsken? Vår toåring har litt reaksjoner innimellom på lillesøster. For oss har det fungert å invitere han med når han ikke venter det, feks sitte i armkroken og lese når lillesøster ammes osv. Ellers tenker jeg å være tydelig uten å være verken sint eller streng, men at den som skal feks ordne han for kvelden gjør det tross protester. Bare rolig og si at nå skal vi gå, og gjennomføre. Rolig, men bestemt. Nå har dere en femåring,så det er helt klart annet enn en på to år, men vi har aldri latt han velge hvem av oss som står opp med han eller tar han på badet, selv om han siste tiden tydelig vil bestemme.

Tror dette handler om sjalusi overfor søsken. Sett av tid sammen med han, samtidig som han må lære å dele deg med andre. Jeg tenker at det vil gå over etter en stund, det handler bare om å takle det mens det står på.

 

[Veivalsa]

Eldste på 5 (blir 6 i desember) er så ekstremt mammadalt. Koselig for alt i verden men med 2 yngre søsken som også vil ha litt mammakos så er det jammen ikke lett alltid. Er så ille nå at han freser og klikker fullstendig om jeg står opptatt med noe og faren må trø til og hjelpe. Skal jeg amme lillesøster før natten, og avtale at jeg legger de eldste etterpå, men at faren skal gjøre de eldste klare for natten imens er dette ille og han kan stå og hylgrine og frese med soveromsdøren mens jeg ammer. Skal vi lage middag funker det ikke at faren skal lage den om jeg skal noe annet uten at han freser og lager sirkus fordi mamma må hjelpe. Han vil ha en av oss med når han går på do, det funker ikke at faren blir med, jeg må være med. Forlag til å komme ut av sirkelen uten at det blir aå mye sure miner, gråt og krangling fra eldste som nekter hjelp fra faren?

Tenker dere må stå litt i at det er dere som bestemmer hvem som har mulighet til å hjelpe til med ting, men samtidig akseptere reaksjonen hans. Du kan feks si at du forstår at han blir sint, men at det er slik ting må være. Og prøve å være rolig selv selv om hn blir sint og misfornøyd, og bare fortsette med det dere skal uten å diskutere det for mye om du skjønner. 5 åringer er jo ofte veldig gode på å argumentere.
Går det an å ha en regel eller fast system for at pappa legger annenhver kveld og mamma ordner tannpuss annenhver kevld, sånn at det er helt forutsigbart og ikke mulighet for å diskutere?
Jeg skjønner jo at han helst vil være med deg, men hvorfor blir han så sinna tror du? Han får jo sikkert en del tid med deg allerede og har hatt søsken så lenge han kan huske antagelig, så han har jo vært vandt til å måtte dele oppmerksomheten. Pleier sinne å føre til noe? Mer tid med deg, eller mer oppmerksomhet og fokus på han og rundt det at han er sint? Det er sånn du man kan tenke over for å komme ut av en sirkel. Hvorfor kom man inn i den i utgangspunktet?

Håper dere finner en løsning

 

[2 søte små]

Vet ikke helt, vi har ikke så store barn, men høres ut som han kan være sjalu på minste? Ser at du ammer henne om kveld, kan det være En reaksjon på søsken? Vår toåring har litt reaksjoner innimellom på lillesøster. For oss har det fungert å invitere han med når han ikke venter det, feks sitte i armkroken og lese når lillesøster ammes osv. Ellers tenker jeg å være tydelig uten å være verken sint eller streng, men at den som skal feks ordne han for kvelden gjør det tross protester. Bare rolig og si at nå skal vi gå, og gjennomføre. Rolig, men bestemt. Nå har dere en femåring,så det er helt klart annet enn en på to år, men vi har aldri latt han velge hvem av oss som står opp med han eller tar han på badet, selv om han siste tiden tydelig vil bestemme.

Tror dette handler om sjalusi overfor søsken. Sett av tid sammen med han, samtidig som han må lære å dele deg med andre. Jeg tenker at det vil gå over etter en stund, det handler bare om å takle det mens det står på.

Han får utrolig mye tid sammen med meg, sitter ofte med han mens jeg ammer osv. Ulempen er vel at mannen har litt for lett for å gi seg når eldste freser at han ikke vil ha hjelp av faren, at jeg må komme. Nytter ikke å ta han med på rommet på kvelden når jeg ammer før natten da eldste fort blir utålmodig og vil få ut siste rest av energi mens minste vil sove. Da må hun nesten få ro og den ene tiden på døgnet med amming hvor hun slipper å bli forstyrret av søsken. Hun trenger den tiden og roen. Mye mulig det er sjalusi men han har vært slik siden før jeg ble gravid med minste også, jeg kunne være på do og han kunne lage ett skikkelig leven og sirkus fordi det var faren som var tilgjengelig for hjelp og ikke meg

 

[2 søte små]

Tenker dere må stå litt i at det er dere som bestemmer hvem som har mulighet til å hjelpe til med ting, men samtidig akseptere reaksjonen hans. Du kan feks si at du forstår at han blir sint, men at det er slik ting må være. Og prøve å være rolig selv selv om hn blir sint og misfornøyd, og bare fortsette med det dere skal uten å diskutere det for mye om du skjønner. 5 åringer er jo ofte veldig gode på å argumentere.
Går det an å ha en regel eller fast system for at pappa legger annenhver kveld og mamma ordner tannpuss annenhver kevld, sånn at det er helt forutsigbart og ikke mulighet for å diskutere?
Jeg skjønner jo at han helst vil være med deg, men hvorfor blir han så sinna tror du? Han får jo sikkert en del tid med deg allerede og har hatt søsken så lenge han kan huske antagelig, så han har jo vært vandt til å måtte dele oppmerksomheten. Pleier sinne å føre til noe? Mer tid med deg, eller mer oppmerksomhet og fokus på han og rundt det at han er sint? Det er sånn du man kan tenke over for å komme ut av en sirkel. Hvorfor kom man inn i den i utgangspunktet?

Håper dere finner en løsning

Vi har allerede en grei måte med kveldsstell osv men er liksom ikke bare kveldsstell som er utfordringen. Han kan ene kvelden synes det er greit at faren hjelper men i morgen kan det være feil at faren lager middag. I kveld var han klar for sengen sånn sett, mannen skulle bare se til at han gikk på do og følge han i seng mens jeg ammet. Forklarte han på en rolig og fin måte at mamma skulle amme lillesøster, pappa hjelper med do og følger i seng for å si god natt så kommer mamma.

 

[B]

Han får utrolig mye tid sammen med meg, sitter ofte med han mens jeg ammer osv. Ulempen er vel at mannen har litt for lett for å gi seg når eldste freser at han ikke vil ha hjelp av faren, at jeg må komme. Nytter ikke å ta han med på rommet på kvelden når jeg ammer før natten da eldste fort blir utålmodig og vil få ut siste rest av energi mens minste vil sove. Da må hun nesten få ro og den ene tiden på døgnet med amming hvor hun slipper å bli forstyrret av søsken. Hun trenger den tiden og roen. Mye mulig det er sjalusi men han har vært slik siden før jeg ble gravid med minste også, jeg kunne være på do og han kunne lage ett skikkelig leven og sirkus fordi det var faren som var tilgjengelig for hjelp og ikke meg

Ja,lille må også ha ro og alenetid med deg. Tenker at faren må mote seg opp og ta kampen. For hver kveld vil det bli lettere, og kanskje han og så roer seg litt ned, da har han to foreldre å søke til og ikke bare den ene. Vanskelig p holde roen når en unge er både sint og fortvilet og skriker etter den ene forelderen, men viktig at den ene trer tilbake litt og lar den andre håndtere situasjonen, og at den andre trør til og tar ansvar og viser barnet at han eller hun har kontroll over situasjonen.