Ingen støtte fra familien

[Lady_Z]

Jeg står midt i ett samlivsbrudd.... Men jeg får absolutt ingen støtte fra familien. Nå får jeg igjen for at jeg er så lojal, at jeg ikke vil snakke negativt om min samboer til dem. For at jeg ikke vil de skal sette han i ett dårlig lys...
"Men han er jo så god og snill". "Dere har det jo så bra sammen". "Han virker så lei sei stakkars" og sånn fortsetter det... De ser han og bare han...

Noen som har opplevd det samme?

 

[Maddieh]

Jeg står midt i ett samlivsbrudd.... Men jeg får absolutt ingen støtte fra familien. Nå får jeg igjen for at jeg er så lojal, at jeg ikke vil snakke negativt om min samboer til dem. For at jeg ikke vil de skal sette han i ett dårlig lys...
"Men han er jo så god og snill". "Dere har det jo så bra sammen". "Han virker så lei sei stakkars" og sånn fortsetter det... De ser han og bare han...

Noen som har opplevd det samme?

Ikke opplevd det nei, men vil gjerne sende deg gode tanker. Man vil vel aldri snakke stygt om den andre parten, vil jo ikke forsure forholdet til noen.. sender deg en klem og ønsker deg lykke til

 

[Kengu]

Jupp opplevd det selv. Kjipt men lite p få gjort med det om man ikke vil begynne å snakke negativt om partneren

 

[My heart]

Ikke opplevd selv. Uansett er dette en sak mellom deg og han. Og ingen vet hvordan du har hatt det og hva som ligger bak
Ønsker deg alt godt

 

[Mirell]

Har opplevd at familien brukte lang tid på å se det jeg opplevde med en jeg gikk igjennom ett brudd med.

Men jeg føler med deg! Håper de ser det snart.

 

[AnneS]

 

[Fisk75]

Kjenner til det der. Som å høre mine foreldre. Jeg har nylig brutt ut av et langt ekteskap selv. Mine foreldre sier også sånne ting, at «han er så snill». «Du vet ikke hvor bra du har det» osv.

Føles frustrerende å høre sånt, når forholdet ikke har vært bra på mange år. Mine foreldre har såvidt begynt å se/skjønne dette nå.

Forståelsen kommer nok etterhvert. De trenger nok tid til å venne seg til tanken på at forholdet er over.

Føler med deg

 

[Lady_Z]

Kjenner til det der. Som å høre mine foreldre. Jeg har nylig brutt ut av et langt ekteskap selv. Mine foreldre sier også sånne ting, at «han er så snill». «Du vet ikke hvor bra du har det» osv.

Føles frustrerende å høre sånt, når forholdet ikke har vært bra på mange år. Mine foreldre har såvidt begynt å se/skjønne dette nå.

Forståelsen kommer nok etterhvert. De trenger nok tid til å venne seg til tanken på at forholdet er over.

Føler med deg

Takk <3

Har dere fellesbarn også?

 

[Nanakorobi Yaoki]

Huff!
Jeg synes du skal si noe sånt som at «jeg opplever det ikke som støttende når dere sier slike ting. Det er mye jeg har unnlatt å fortelle dere. Vi har hatt problemer lenge, og det har nå gått så langt at jeg dessverre ikke ser noen annen utvei. Jeg håper dere etterhvert kan støtte meg i denne prosessen.» og om de ikke kan eller vil støtte det får du holde litt avstand til dem og heller snakke med de som støtter deg

 

[Seawave]

Ikke det samme, men jeg fikk ingen støtte fra hverken venner eller familie da jeg møtte mannen min. Dem gadd ikke bli kjent me ham eller inkludere ham. Bestevenninna mi gadd ikke prøve å bli kjent med ham engang (og har både innrømmet og beklaget i ettertid, nå elsker hun ham), foreldrene mine var bare negative og kommenterte at jeg ikke måtte gå så fort frem osv.
Alt dette bunnet i at dem ikke klarte å se det som egentlig skjedde. Og det tenker jeg er det samme hos deg, dem kan ikke se hva som skjer innenfor husets fire vegger når dere er alene. Dem kan ikke se deres forhold eller samliv.
Her tenker jeg at du må prøve å si skikkelig ifra. Du trenger ikke snakke negativt om han, men si skikkelig ifra om at ting ikke er eller har vært bra innenfor husets fire vegger på mange år.
Og hvis dem fortsatt ikke klarer å støtte deg, så er det nok best å bare lukke ørene for det, selv om det er vondt. Jeg måtte gjøre det.
Folk tror ofte at dem vet mer om ett forhold enn dem egentlig gjør. Dem som ser ut som det perfekte par utefra, kan ha det grusomt sammen, og motsatt.

 

[Stolt mamma]

Jeg står midt i ett samlivsbrudd.... Men jeg får absolutt ingen støtte fra familien. Nå får jeg igjen for at jeg er så lojal, at jeg ikke vil snakke negativt om min samboer til dem. For at jeg ikke vil de skal sette han i ett dårlig lys...
"Men han er jo så god og snill". "Dere har det jo så bra sammen". "Han virker så lei sei stakkars" og sånn fortsetter det... De ser han og bare han...

Noen som har opplevd det samme?

hvordan går det med deg?