Noen som startet forholdet som et sidesprang?

Lady_Z

Termin 5.Juli 2015
* Fra frø til Juliblomst 2015 *
Bare ett generelt spørsmål, som jeg brått begynte å lure på...

Jeg har opplevd å være den andre, den som var sidespranget. Har funket sånn passe i 7 år, men nå er det ingen følelser der... Veldig trist for tiden :(
 
Nja. Vi ble kjent når han var i et forhold, men gjorde ingenting før forholdet hans var avsluttet, selv om vi «visste» at vi likte hverandre veldig godt
 
Hvis man starter et forhold med at en eller begge er utro, hvordan klarer man da å ha tillit til hverandre som par senere? Noe jeg virkelig er nysgjerrig på.
Kjenner flere som sliter med sjalusi pga dette. Jeg synes det er så dårlig gjort å gjøre dette mot noen.
 
Eg opplevde å vere den som hadde ektemann som var utro. Eg gikk fra han på flekken. Er man involvert i sidesprang, er sjansen stor for at du er den som sitter igjen, når han finner seg ny. I tillegg er utro ein spenning som nok forsvinner når dere blir sammen, ingen som kan ta dere på fersken då.
 
Eg opplevde å vere den som hadde ektemann som var utro. Eg gikk fra han på flekken. Er man involvert i sidesprang, er sjansen stor for at du er den som sitter igjen, når han finner seg ny. I tillegg er utro ein spenning som nok forsvinner når dere blir sammen, ingen som kan ta dere på fersken då.
Ja, er litt det jeg ser tilbake på. Hvorfor falt jeg for han? Jo, spenningen... Jeg var den andre. Han gav meg oppmerksomhet. Han åpnet seg om henne til meg... Og den spenningen er jo selvsagt vekke for lengst. Kan ikke huske at jeg falt for han fordi han var så humoristisk eller romantisk liksom. For det er han ikke :(
 
For noen går det helt fint og de holder sammen, er ikke sånn en gang utro alltid utro.
 
Ja, er litt det jeg ser tilbake på. Hvorfor falt jeg for han? Jo, spenningen... Jeg var den andre. Han gav meg oppmerksomhet. Han åpnet seg om henne til meg... Og den spenningen er jo selvsagt vekke for lengst. Kan ikke huske at jeg falt for han fordi han var så humoristisk eller romantisk liksom. For det er han ikke :(

Men det må jo ha vært noe mer enn bare det, om dere valgte å få barn sammen. Og hva med for 3 år siden, da må jo også spenningen ha vært borte :)
 
Men det må jo ha vært noe mer enn bare det, om dere valgte å få barn sammen. Og hva med for 3 år siden, da må jo også spenningen ha vært borte :)
Han ville egentlig ikke ha barn, men jeg klarte overbevise han. Og jeg vet jeg var litt stresset på den biten, fordi mitt barn fra tidligere begynte å bli eldre.
Men jeg klarer ikke finne ut noen annen grunn. Vi har hele veien vært gode venner... Men det er liksom det...
 
Ja, er litt det jeg ser tilbake på. Hvorfor falt jeg for han? Jo, spenningen... Jeg var den andre. Han gav meg oppmerksomhet. Han åpnet seg om henne til meg... Og den spenningen er jo selvsagt vekke for lengst. Kan ikke huske at jeg falt for han fordi han var så humoristisk eller romantisk liksom. For det er han ikke :(

Samtidig veit eg kor vondt sviket man føler på, når partner utro, i mitt tilfelle ble hun gravid også. Så eg tenker at slik man reder, ligger man. Det var ditt valg å vere den andre og gresset er ikkje grønnere på den andre siden. Men dette har du lært trur eg.
 
Bare ett generelt spørsmål, som jeg brått begynte å lure på...

Jeg har opplevd å være den andre, den som var sidespranget. Har funket sånn passe i 7 år, men nå er det ingen følelser der... Veldig trist for tiden :(

Kjenner deg ikke og ikke historien i detalj, men har skjønt at det er tøft hos deg for tiden, så ville først og fremst sende en klem :) har ikke noe erfaring med situasjonen. Men spør likevel noen spørsmål: Da dere møttes, var du forelsket i han eller var det mer en spenning/forbuden frukt? Hadde dere noen felles verdier eller interesser? Og en annen ting, som jeg dessverre har litt erfaring med for tiden er uenighet ift antall barn :( Jeg ønsker virkelig at vi skal få en til på sikt, mens han er ferdig! Det blir en slags underliggende konflikt, selv om vi ikke krangler om det. Men det ligger i bakhodet på en måte, og gjør at jeg ser på han på en annen måte, irriterer meg mer over hvordan han gjør ting etc. Altså påvirket det måten jeg ser på han negativt. Kan det være slik hos dere også? Her aner jeg ikke hvordan ting blir, men vet at om mitt ønske om en til ikke roer seg og han står fast på sitt, så kan det bli vanskelig.. Ikke at det er verdt å ofre familielivet eller han på grunn av det (i mitt tilfelle) eller at det er noe pressmiddel, men det endrer jo likevel forholdet/følelsene og hvordan ting fungerer
 
Kjenner deg ikke og ikke historien i detalj, men har skjønt at det er tøft hos deg for tiden, så ville først og fremst sende en klem :) har ikke noe erfaring med situasjonen. Men spør likevel noen spørsmål: Da dere møttes, var du forelsket i han eller var det mer en spenning/forbuden frukt? Hadde dere noen felles verdier eller interesser? Og en annen ting, som jeg dessverre har litt erfaring med for tiden er uenighet ift antall barn :( Jeg ønsker virkelig at vi skal få en til på sikt, mens han er ferdig! Det blir en slags underliggende konflikt, selv om vi ikke krangler om det. Men det ligger i bakhodet på en måte, og gjør at jeg ser på han på en annen måte, irriterer meg mer over hvordan han gjør ting etc. Altså påvirket det måten jeg ser på han negativt. Kan det være slik hos dere også? Her aner jeg ikke hvordan ting blir, men vet at om mitt ønske om en til ikke roer seg og han står fast på sitt, så kan det bli vanskelig.. Ikke at det er verdt å ofre familielivet eller han på grunn av det (i mitt tilfelle) eller at det er noe pressmiddel, men det endrer jo likevel forholdet/følelsene og hvordan ting fungerer
Jeg innbiller meg den dag i dag at jeg var forelsket i spenningen. Hadde kjent han i 8 mnd før det liksom ble oss. Og det første halve året hadde jeg faktisk ingen interesse for han...
 
Karma tenker jeg når forholdet ikke funker likevel.
Samtidig veit eg kor vondt sviket man føler på, når partner utro, i mitt tilfelle ble hun gravid også. Så eg tenker at slik man reder, ligger man. Det var ditt valg å vere den andre og gresset er ikkje grønnere på den andre siden. Men dette har du lært trur eg.

hvorfor skriver man sånt til noen som kanskje er midt i et samlivsbrudd? Det er mannen her som har vært utro med forrige partner ikke henne, og har dere opplevd utroskap så er det ikke den man er utro med sin feil. Vi er mennesker som er styrt av følelse og skrive sånt til noen som er fortvilet er ikke greit. Er man bitter for tidligere brudd jobb med det selv og ikke kom med karma og slik man reder ligger man. Kjenner jeg blir fortvilet hva slags samfunn har vi blitt, må vi trykke andre ned for å føle seg bedre!

Til Ts det er mange forhold som har fungert selv om det startet med sidesprang. Men som alle andre forhold må det jobbes med for å holde følelsene der. Slik jeg har lest innleggene dine i det siste så drømmer du om noen annet å føler at nå er det slutt. Det er da man igjen må starte å date, lage spenninger og prate sammen. Forhold er ikke lett, det må vannes og gjødsles ofte også når barna er små. Dere har vært sammen i mange år, det er flere år siden dere hadde et forhold. Klart det har vært noe der. Håper dere finner ut det!
 
hvorfor skriver man sånt til noen som kanskje er midt i et samlivsbrudd? Det er mannen her som har vært utro med forrige partner ikke henne, og har dere opplevd utroskap så er det ikke den man er utro med sin feil. Vi er mennesker som er styrt av følelse og skrive sånt til noen som er fortvilet er ikke greit. Er man bitter for tidligere brudd jobb med det selv og ikke kom med karma og slik man reder ligger man. Kjenner jeg blir fortvilet hva slags samfunn har vi blitt, må vi trykke andre ned for å føle seg bedre!

Til Ts det er mange forhold som har fungert selv om det startet med sidesprang. Men som alle andre forhold må det jobbes med for å holde følelsene der. Slik jeg har lest innleggene dine i det siste så drømmer du om noen annet å føler at nå er det slutt. Det er da man igjen må starte å date, lage spenninger og prate sammen. Forhold er ikke lett, det må vannes og gjødsles ofte også når barna er små. Dere har vært sammen i mange år, det er flere år siden dere hadde et forhold. Klart det har vært noe der. Håper dere finner ut det!

Det er min meining eg skriver, ja det var gjerne han som var utro, ikkje hun men likevel visste hun at han hadde partner. Eg trykker ikkje hun ned, eg var ærlig om kva eg syns. Bitter? Overhodet ikkje. Då måtte eg ha brydd meg.
 
hvorfor skriver man sånt til noen som kanskje er midt i et samlivsbrudd? Det er mannen her som har vært utro med forrige partner ikke henne, og har dere opplevd utroskap så er det ikke den man er utro med sin feil. Vi er mennesker som er styrt av følelse og skrive sånt til noen som er fortvilet er ikke greit. Er man bitter for tidligere brudd jobb med det selv og ikke kom med karma og slik man reder ligger man. Kjenner jeg blir fortvilet hva slags samfunn har vi blitt, må vi trykke andre ned for å føle seg bedre!

Til Ts det er mange forhold som har fungert selv om det startet med sidesprang. Men som alle andre forhold må det jobbes med for å holde følelsene der. Slik jeg har lest innleggene dine i det siste så drømmer du om noen annet å føler at nå er det slutt. Det er da man igjen må starte å date, lage spenninger og prate sammen. Forhold er ikke lett, det må vannes og gjødsles ofte også når barna er små. Dere har vært sammen i mange år, det er flere år siden dere hadde et forhold. Klart det har vært noe der. Håper dere finner ut det!
Veldig enig med deg i det du skriver her
 
Jepp.

Vi forelsket oss i hverandre nesten fra første møte. Vi var skremmende like og hadde en helt spesiell kontakt. Jeg visste ikke at han hadde kjæreste i lang tid, og han unngikk nok å ta det opp som et tema. Pga studier møttes vi gjennom et prosjekt som involverte mye kontakt og reising sammen. Vi fikk dermed ekstremt mye tid sammen på kort tid. Han prøvde trekke seg unna, men det gjorde han bare trist. Han avsluttet forholdet og vi innledet ett umiddelbart. Det var ikke helt sånn jeg hadde ønsket det, men vi er begge overbevist om at vi er sjelevenner. Vært sammen i snart 10 år, giftet oss, og venter bane nr 2. Er helt sikker på at vi alltid skal være sammen :)

Jeg har hatt endel fordommer mot forhold som starter slik, men er det soul mates så..... Nå hadde ikke vi et heftig sidesprang, kun kyssing en sen kveld med mye innabords, før det ble offisielt slutt. Hadde nok sett litt annerledes på det om han holdt på med meg over en periode før han dumpa dama. Dessuten var han så oppspist av samvittighet bare av å forelske seg i meg at han gråt for en felles kompis. Jeg kunne også se hvordan samvittigheten hans spiste han opp når vi innså hvilken vei det tok, og også for den andre part over at han avsluttet det sånn. Det gjorde meg sikrere på at han var en ordentlig fyr tross situasjonen.
 
Må man ytre alle sine egne meninger når de faktisk er ganske stygge mot andre?

TS sa ingenting om det. Det var ikkje stygt meint men ein realitet. Og det må no vera opp til TS å bedømme kva hun syns. Din tolkning skal du få ha og det er din meining.
 
Back
Topp