År etter år

Vi er i noenlunde samme situasjon, og har mer eller mindre gitt opp nå. Det er riktignok barn nummer tre vi prøver på, like fullt et etterlengtet barn. Jeg blir 40 om tre måneder, og vi hadde egentlig tenkt å gi oss nå. Men jeg har en kollega på 42 som går høygravid, så det gir jo et håp til oss og :)
Det gir håp ja, jeg tenker også å gi meg når jeg blir 40. Og heller bare ha sex og kose oss uten prevensjon, skjer det så skjer det, men aktiv prøving utgår.
 
Prøvd i 3 år.
Ble satt opp til IVF i august (i år), ble spontant gravid, men mistet dessverre i uke 9 i sommer.
Blir 40 år neste år.
Både jeg og mannen har fine testresultater, så vi har definitivt ikke gitt opp! :happy118
Vi ligger ganske likt i løypen både på alder og prøvetid, det er jo håp for oss ;)
 
Endelig skjer det noe her! Fikk svar på henvisning fra sykehuset i går, og skal få komme innen 8 uker. Satte meg på kort varsel-liste i dag. Jeg ble brått litt usikker på hva gyn hadde henvist meg til, hun i telefonen sa endometriose og barneønske. Så da får vi se hva de vil gjøre først, skylling eller lap. Uansett godt å ha noe å forholde meg til. :)
Så bra, håper det ordner seg nå :D
 
Skulle ønske babyprosjektet hadde litt mere rettferdig kø anordning.
Etter 3 år, bikket det nå, ser det mørkt ut for vår del akkurat nå

Igjen sitter jeg med følelsen om at vi kanskje aldri kommer til å lykkes.
Vi som prøver år etter år, er det ikke vår tur snart?
Er dere ikke enig?

Her inne har jo de fleste prøvd over ett år, men hvor mange av oss har nå bikket 2->3år? Hvordan ser dere for dere prøveprosessen fremover?


Vi gir nok opp om 1år, da er jeg 40år.

Er det noen som lykkes etter så lang tid? Eller er jeg bare håpløs...


Vi har prøvd i 3 år nå og jeg kjenner på samme frustrasjonen. Gyn sa i fjor sommer at vi burde prøve ivf, men sta som jeg er så måtte vi da kunne klare det selv.. Skulle hørt på henne. Startet ivf for 2 mnd siden. Kjørt gjennom forbehandling og sprøyteregime alt helt fram til egguttak. Der stoppet vi, ville prøve naturlig. Var jo bare 4 egg og sannsynligheten for flerlinger er minimal. Nå sitter jeg her og venter på å teste om 5 dager. Om det da ikke funket så tar vi hele pakken med egguttak. Jeg nekter å gi opp.. Det er fryktelig tungt men vil ikke sitte senere å tenke om jeg bare hadde gjort sånn og sånn. Vet at Hausken har en limit på 45 år (er selv 44) så vi prøver helt til de tupper oss i ræven på hode ut døren og ned trappene
 
Skulle ønske babyprosjektet hadde litt mere rettferdig kø anordning.
Etter 3 år, bikket det nå, ser det mørkt ut for vår del akkurat nå

Igjen sitter jeg med følelsen om at vi kanskje aldri kommer til å lykkes.
Vi som prøver år etter år, er det ikke vår tur snart?
Er dere ikke enig?

Her inne har jo de fleste prøvd over ett år, men hvor mange av oss har nå bikket 2->3år? Hvordan ser dere for dere prøveprosessen fremover?

Vi gir nok opp om 1år, da er jeg 40år.

Er det noen som lykkes etter så lang tid? Eller er jeg bare håpløs...

Ja, det er flere som lykkes etter over tre år, så ikke gi opp! Vi prøvde først to år, så opererte jeg for ebdometriose, så hadde vi ett år med prøverør. Alle forsøkene mislykkes. Så stod vi på bar bakke igjen etter 3,5 år, og bestilte pakke hos privatklinikk. Så ble jeg gravid naturlig. Kan ikke fatte det. Men det skjer. Jeg så allerede for meg adopsjon. Umulig å vite hva som vil skje med dere, men det er jo fremdeles håp :)
 
Hvordan går det med dere? :happy: Vi klarte det naturlig etter over 3 år med prøving, og satser på at det går bra (er kun 5+4). Men det er i hvert fall en god følelse at vi klarte det selv siden alle prøvene er fine.
 
Vi har bikket godt og vel 3 år med prøving på nr 2.
8 prøverørsforsøk og 5 graviditeter, inkludert englejenta vår :Heartpink

Nå er jeg redd, og vet ikke om jeg orker flere forsøk. Vi prøver jo selv hver måned da:Heartred

Håper vi alle lykkes og finner en måte å oppnå familiedrømmen på :Heartred
 
Det er slitsomt å vente, mamma kommer med stikk i ny og ne. Selv om hun vet vi strever og mister, trøster meg med at hun er følelsesmessig avstumpet. Men et par sekunder blir jeg såret, hun kjøper babyting til andre og forteller hun ønsker å bli bestemor nå, eller hun har noen leker etter oss ungene som hun ikke har hjerte til å kaste for hun venter på å bli bestemor.

Gurimalla folk er dumme.
Snart kommer det nytt år, det året som vil være avgjørende for oss. Jeg vil nok ikke fortsette prøvingen i 2021.
 
Jeg og sambo sluttet på prevangsjon for 2 eller 3 år siden. Ble aldri gravid så ga litt opp. Begynte ikke på prevangsjon igjen men sluttet og tenke på barn. Vi har mine og dine. Men når vi sluttet å prøve ble vi gravide, riktig nok med en MA men tok bare en mens så var vi gravide igjen. Har aldri gjort noe for å bli veldig gravid ☺️ er håp
 
Har en solskinnshistorie :D

Allerede som 20-åring slutta jeg på prevensjon og ønsket å bli gravid. Det skulle vise seg bli svært vanskelig. Spontanaborter og graviditet utenfor livmoren, pco diagnose og tette eggledere sa de.
Det ble først kurer med Pergotime (som resulterte i xu.) og så ivf forsøk. Ble ikke gravid med ivf. Tida gikk og håpet forsvant.
Jeg akseptert vel aldri helt at jeg ikke kunne få barn, men til slutt klarer man ikke sørge mer over det, blir bare vant med at sånn er det og jeg kommer aldri til å få barn.
Helt til plutselig i år, jeg er 35 nå, ble jeg plutselig og så uventet gravid!
Lille frøkna er blitt 3 uker nå, og enda synes jeg det er helt uvirkelig at jeg er blitt mamma.
Hun er mitt lille (store) mirakel :Heartred

Selv om det virker som at alt håp er ute, kan det fortsatt skje! Ønsker det masse lykke til :Heartbigred
 
I år har jeg holdt på siden 2007, men med to års pause inni der. Men 4 år nå.
Men jeg gir aldri opp. Drømmen er for altfor stor for det. Veien er så lang og kronglete, men målet er fram i der.
Og jeg vil dit...
Men målet har blitt justert veldig på veien. Før ønska jeg meg tre barn. Nå er jeg utrolig glad om det blir en.
For 13 år på en, da vil jeg si at jeg bør være fornøyd med det ene. Men blir nok søskenforsøk også, om vi får den ene.
Sånn for å ha prøvd. Men blir ikke mer enn to.
 
I år har jeg holdt på siden 2007, men med to års pause inni der. Men 4 år nå.
Men jeg gir aldri opp. Drømmen er for altfor stor for det. Veien er så lang og kronglete, men målet er fram i der.
Og jeg vil dit...
Men målet har blitt justert veldig på veien. Før ønska jeg meg tre barn. Nå er jeg utrolig glad om det blir en.
For 13 år på en, da vil jeg si at jeg bør være fornøyd med det ene. Men blir nok søskenforsøk også, om vi får den ene.
Sånn for å ha prøvd. Men blir ikke mer enn to.
Håper med deg :Heartbigred:Heartbigred

Må bare fortelle om noen jeg kjente godt tidligere . De hadde prøvd i 8år, hun begynte å nærme seg slutten av 30årene. Husker ikke hvor mange, men ble noen ivf forsøk før den ene satt.
Og siden de hadde strevd så brukte de naturligvis ikke prevensjon. Så kom det to barn til de neste to årene.
Sånne gir meg håp.
En gang blir det min tur også:biggrin
Nå skal din(e) holde seg på plass til august :wav
 
Håper med deg :Heartbigred:Heartbigred

Må bare fortelle om noen jeg kjente godt tidligere . De hadde prøvd i 8år, hun begynte å nærme seg slutten av 30årene. Husker ikke hvor mange, men ble noen ivf forsøk før den ene satt.
Og siden de hadde strevd så brukte de naturligvis ikke prevensjon. Så kom det to barn til de neste to årene.
Sånne gir meg håp.
En gang blir det min tur også:biggrin
Nå skal din(e) holde seg på plass til august :wav
Det hadde vært noe om det hadde sittet etter, 8 bare. Da hadde jeg hatt en fem åring. Tanken på at jeg kunne hatt en 12 åring er ganske vondt.

Håper snart det blir meg. Føler jeg har venta lenge nå. Vært lenge år. Jeg har alderen litt mer på min side. Men hjelper ikke veldig det.
 
Hvordan går det med dere? :happy: Vi klarte det naturlig etter over 3 år med prøving, og satser på at det går bra (er kun 5+4). Men det er i hvert fall en god følelse at vi klarte det selv siden alle prøvene er fine.
Vi har blitt naturlig gravid igjen! 5+4 i dag faktisk.
Skulle starte med IVF i januar.
 
For min del blir det nå uten hormonstimulering til vi får hjelp i Danmark. Vanskelig denne ventetiden når en ikke får hjelp hos noen, jeg er super skuffet over det offentlige og deres behandling av oss. Samtidig var det ikke mye hjelp å få hos den ene private gynekologen som er her, annet enn beskjed om å ta IVF privat.

Lei...
 
Det er hardt når man går år etter år. For vår del tok det 3.5 år før det klaffet i januar 2018. Da hadde vi hatt sex rundt eggløsning nesten hver eneste måned de årene.
Vi gikk aldri til noen form for utredning, så jeg vet ikke om det egentlig er noe "feil i systemet" for noen av oss. Hadde aldri noen kjemisk/SA/MA så vidt jeg vet, vi bare ble aldri gravide.

Men etter at jeg fikk datteren min, så har jeg blitt gravid 3 ganger siden mai i år. En gang endte i MA i uke 9, hvor fosteret døde i uke seks. Så var det en kjemisk graviditet i oktober. Og plutselig oppdaget jeg at jeg var gravid igjen nå på fredag. Og vi hadde i utgangspunktet ikke prøvd å bli gravide i år.
Så kropp og formering er merkelige greier altså, føles noen ganger så tilfeldig hvem som får barn og ikke.

Jeg krysser fingrene for deg, RaindbowDash <3
 
Det er slitsomt å vente, mamma kommer med stikk i ny og ne. Selv om hun vet vi strever og mister, trøster meg med at hun er følelsesmessig avstumpet. Men et par sekunder blir jeg såret, hun kjøper babyting til andre og forteller hun ønsker å bli bestemor nå, eller hun har noen leker etter oss ungene som hun ikke har hjerte til å kaste for hun venter på å bli bestemor.

Gurimalla folk er dumme.
Snart kommer det nytt år, det året som vil være avgjørende for oss. Jeg vil nok ikke fortsette prøvingen i 2021.

Jeg vet hvordan du har det. Tenk at jeg sender deg en klem med styrke i for hver gang. :Heartbigred
 
Jeg håper du blir gravid snart! Vi har prøvd fra sommer 2016 og etter 3 SAer,en senabort pg en MA kom lille gutt i august 2019. Helt utrolig at det tok 3 år. Gir ikke opp! :Heartred
 
Back
Topp