Hadde en episode, da jeg og sambo måtte vaske katta pga at han hadde vært uheldig og gjort på seg Langhåret katt med løs mage er sjelden god kombo. Uansett. Vi sto sammen i dusjen og jeg prøvde alt jeg kunne å hjelpe til, med mage i veien, vann i føttene og masse tanker om hvordan jeg ville at ting skulle gå for seg under denne aksjonen. Jeg sto med hansker og spyla, mens han vaska katta.
Det stakkars dyret bar seg fælt, han syns jo aldri det å få seg en dusj er noe særlig... Jeg prøvde å løfte han for å flytte litt på han, hvorpå han da veiva med labben så han nesten kom borti sambo. Han ble selvfølgelig litt irritert å påpekte at jeg måtte da være forsiktig. Det var nok til at mitt beger rant over, og når jeg så vannet som rant utover badromsgulvet fikk jeg helt panikk Det var ikke slik det skulle gå for seg. Jeg SPANG ned i kjelleren å ble stående på vaskerommet å hylgråte. Da snakker vi meltdown x 1000. Sambo kom etter en liten stund å jeg sto fortsatt der. Han spurte meg "Hva er det som skjer?", og jeg svarte "HVA TROR DU DA! Jeg er gravid!!!", tårene trillet og jeg hulket å hulket. I det øyeblikket skjønte jeg at jøss, her er det noe som ikke stemmer. Han kom å holdt omkring meg å da ble det enda verre. Jeg gråt å gråt å gråt.
Konkluderte med at kroppen begynner å bli rimelig sliten av den prosessen her å fikk roet ned. Dette var en veldig merkelig opplevelse, fordi jeg heller skjønte ikke den voldsomme reaksjonen. Uansett, katta ble ren og ting ble bra igjen. Men det er altså ikke mye som skal til for å trigge en hormonell kropp
Er gravid i uke 37 å kjenner på at dagene nærmer seg med stormskritt. Vil tro at hormonene fortsatt kommer til å vise seg med jevne mellomrom, så før bare være tålmodig til frøkna kommer ut