Det morsomste og det verste dere har gjort på grunn av hormoner?

Lotta915

Glad i forumet
Jeg er så hormonell om dagen, jeg føler meg som en tenåring igjen. Alt føles så vanvittig sterkt inni meg og jeg sliter med å få ting ut på normal måte. Tenk deg verdens teiteste barnefilm, så gråter du på slutten!

Hva er det morsomste og det verste dere har gjort av hormoner?
 
I dette svangerskapet har jeg blitt forskånet fra egentlig alt av hormonutbrudd, annet enn at jeg blir rørt til tårer av de latterligste ting.

Men i mitt første svangerskap var jeg syk gjennom hele og derfor veldig skjør. Og én gang hadde jeg en fullstendig meltdown og følte helt oppriktig at jeg måtte slå opp med daværende partner (faren til barnet) fordi han gikk med shorts uten å bruke ankelsokker. :laughing005 Det ble en av de verste kranglene vi hadde, mye fordi han trodde lenge jeg bare tulla, mens jeg følte meg fullstendig overkjørt og at han ikke brydde seg om mine behov, og jeg ble bare så utrolig rasende. Heldigvis så vi det absurde i det i ettertid, men...
 
Har ikke vært noe så langt i svangerskapet, men sist jeg gikk gravid.. Da var jeg bra spesiell altså!

Jeg og samboer kjørte i byen (Trondheim) midt i kaos. Inn i rundkjøringa er det noen som ikke overholder vikeplikten sin, og vi holder på å kræsje! Mannen min - som er en rolig, tålmodig og forståelsesfull fyr flekka frem fingern til dem da han ble redd. Kjørte jo med verdifull last i bila... Jeg gråt hele resten av den dagen. HYLGRÅT. Fordi: jeg trodde at de stakkarsene han flekka finger til var et gammel ektepar, og så for meg at hvis de døde nå, så var det siste opplevelsen deres. En fuck you liksom.. Jeg gråt og gråt og gråt. Syntes SÅÅÅÅ synd på dem. Fant ut senere på kvelden at de som kjørte bilen var rånere og ungdom.. Og at det kanskje ikke var så ille som hodet mitt hadde fått det til å bli:p
 
Jeg begynte å gråte her den ene dagen fordi bf her ikke spurte fint nok om hjelp, ble mer en kommando :hilarious:
 
Ble megaforbanna og begynte å strigrine da samboer slapp en durabelig fis da han gikk fra middagsbordet for å sette på kaffen. Jeg satt jo tross alt å spiste...
 
Jeg knuste en dør fordi noen hadde låst den for meg...:rolleyes:
 
Gråt av sinne når typen ikke skylte ned snusen han hadde spytta i do :shifty:
 
Begynte å skrike for at vi ikke hadde ost :). Å ble sint for at samboer glømte å vaske vasken etter å ha barbert seg :)
 
Hadde en episode, da jeg og sambo måtte vaske katta pga at han hadde vært uheldig og gjort på seg Langhåret katt med løs mage er sjelden god kombo. Uansett. Vi sto sammen i dusjen og jeg prøvde alt jeg kunne å hjelpe til, med mage i veien, vann i føttene og masse tanker om hvordan jeg ville at ting skulle gå for seg under denne aksjonen. Jeg sto med hansker og spyla, mens han vaska katta.:dog
Det stakkars dyret bar seg fælt, han syns jo aldri det å få seg en dusj er noe særlig... Jeg prøvde å løfte han for å flytte litt på han, hvorpå han da veiva med labben så han nesten kom borti sambo. Han ble selvfølgelig litt irritert å påpekte at jeg måtte da være forsiktig. Det var nok til at mitt beger rant over, og når jeg så vannet som rant utover badromsgulvet fikk jeg helt panikk Det var ikke slik det skulle gå for seg. Jeg SPANG ned i kjelleren å ble stående på vaskerommet å hylgråte. Da snakker vi meltdown x 1000. Sambo kom etter en liten stund å jeg sto fortsatt der. Han spurte meg "Hva er det som skjer?", og jeg svarte "HVA TROR DU DA! Jeg er gravid!!!", tårene trillet og jeg hulket å hulket. I det øyeblikket skjønte jeg at jøss, her er det noe som ikke stemmer. Han kom å holdt omkring meg å da ble det enda verre. Jeg gråt å gråt å gråt.:arghh::sad010Konkluderte med at kroppen begynner å bli rimelig sliten av den prosessen her å fikk roet ned. Dette var en veldig merkelig opplevelse, fordi jeg heller skjønte ikke den voldsomme reaksjonen. Uansett, katta ble ren og ting ble bra igjen. Men det er altså ikke mye som skal til for å trigge en hormonell kropp:whacky011

Er gravid i uke 37 å kjenner på at dagene nærmer seg med stormskritt. Vil tro at hormonene fortsatt kommer til å vise seg med jevne mellomrom, så før bare være tålmodig til frøkna kommer ut:p:Heartred
 
Gråt i 3 kvarter første gangen jeg fikk høre at jeg ikke kunne spise spekemat som gravid. Er ikke glad i spekemat engang :shy:
 
Oppfører meg vel generelt litt mer trollete mot samboer og tar alt han sier i verste mening. Og når han sier han forstår jeg er hormonell og at dette med svangerskap ikke er noe lett blir jeg kjempesint og frustrert, for hva vet vel han om hvordan jeg har det?!... Gleder meg til å bli ferdig altså. 39+5 :banghead:
 
ikke dette svangerskapet men første, så hylgrein jeg på burgersjappa som jeg hadde selv kjørt til midt på natta forbi jeg ville ha burger, og når jeg kom frem så ville jeg ha søtpotetfries, og det hadde de ikke, så da satt jeg der med masse fremmede mennesker rundt meg og gråt.(BTW magen syntes ikke ennå så de må trudd at jeg har vært gal.)

og en annen dag måtte jeg ringe en x fordi jeg husker han lagde verdens beste sashimi og mango salat som jeg bare måtte ha. (Altså ikke snakket med han på ca 7 år, og han er gift med barn.) men jeg ringte han på messenger kun for å spørre om oppskriften på den, var redd for at han ikke ville svare på mld) men dagen etter var jeg så flau over hva jeg hadde gjort at jeg lå under dyna og gråt :hilarious:
 
Back
Topp