Hei!
Vi er et par på 30 år som forsøker å få vårt første barn. Etter en kjemisk graviditet og en MA (påvist 11+4) har jeg nettopp fått påvist en ny MA i uke 7 (edit: det viste seg å være en BO). Tenkte derfor å opprette en dagbok for å lette litt på trykket i en ellers vanskelig tid.
Termin for forrige svangerskap var i slutten av desember, og i stedet for å runde 12-uker i dette svangerskapet på det samme tidspunktet, sitter jeg her og venter på at det skal begynne å blø.
Jeg vet det ikke er tilfellet, men det føles som om absolutt alle rundt meg både blir gravide raskt, og ikke minst klarer å beholde det. Etter tre tap på rad begynner man jo å tvile på egen evne til å bære frem barn. Det virker jo som om jeg blir forholdsvis lett gravid, men at jeg ikke klarer å holde på det. Har også fått påvist lav AMH-verdi, og føler at tiden er på vei til å renne ut.
Dette med å miste flere ganger på rad medfører utrolig mye uvisshet. Vil vi klare å få barn? Hvor lang tid vil det ta? Vil vi miste enda flere ganger? Jeg kan drive meg selv helt gal med disse spørsmålene. Å være omringet av gravide venninner hjelper selvsagt ikke. Synet av en barnevogn eller gravidmage rykker meg tilbake i tristheten hvis jeg skulle være så heldig å klare å la være å tenke på dette i noen minutter. Lengselen etter å gå gravid og bære frem et barn helt til termin kan ikke beskrives på noe annen måte enn desperasjon.
Hva gjelder veien videre blir det nå utredning for habituell abort. Før det må jeg gjennom en runde cytotec og deretter vente på at alle hormonene er ute av kroppen. Den forrige gangen var ikke veldig hyggelig, men det må jo bare gjennomføres. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få tiden til å gå frem til utredning og en ny graviditet, men man har jo ikke noe valg. Prøver å minne meg selv på at det er andre som både har opplevd verre og prøvd lengre. Og ikke minst at jeg ikke er alene i dette.
Jeg har heldigvis ikke uflaks i alt - jeg har en fantastisk samboer, gode venner og et ellers veldig bra liv. Nå mangler bare den siste brikken. Baby skal det bli, på en eller annen måte.
Håper du vil følge med her
Vi er et par på 30 år som forsøker å få vårt første barn. Etter en kjemisk graviditet og en MA (påvist 11+4) har jeg nettopp fått påvist en ny MA i uke 7 (edit: det viste seg å være en BO). Tenkte derfor å opprette en dagbok for å lette litt på trykket i en ellers vanskelig tid.
Termin for forrige svangerskap var i slutten av desember, og i stedet for å runde 12-uker i dette svangerskapet på det samme tidspunktet, sitter jeg her og venter på at det skal begynne å blø.
Jeg vet det ikke er tilfellet, men det føles som om absolutt alle rundt meg både blir gravide raskt, og ikke minst klarer å beholde det. Etter tre tap på rad begynner man jo å tvile på egen evne til å bære frem barn. Det virker jo som om jeg blir forholdsvis lett gravid, men at jeg ikke klarer å holde på det. Har også fått påvist lav AMH-verdi, og føler at tiden er på vei til å renne ut.
Dette med å miste flere ganger på rad medfører utrolig mye uvisshet. Vil vi klare å få barn? Hvor lang tid vil det ta? Vil vi miste enda flere ganger? Jeg kan drive meg selv helt gal med disse spørsmålene. Å være omringet av gravide venninner hjelper selvsagt ikke. Synet av en barnevogn eller gravidmage rykker meg tilbake i tristheten hvis jeg skulle være så heldig å klare å la være å tenke på dette i noen minutter. Lengselen etter å gå gravid og bære frem et barn helt til termin kan ikke beskrives på noe annen måte enn desperasjon.
Hva gjelder veien videre blir det nå utredning for habituell abort. Før det må jeg gjennom en runde cytotec og deretter vente på at alle hormonene er ute av kroppen. Den forrige gangen var ikke veldig hyggelig, men det må jo bare gjennomføres. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få tiden til å gå frem til utredning og en ny graviditet, men man har jo ikke noe valg. Prøver å minne meg selv på at det er andre som både har opplevd verre og prøvd lengre. Og ikke minst at jeg ikke er alene i dette.
Jeg har heldigvis ikke uflaks i alt - jeg har en fantastisk samboer, gode venner og et ellers veldig bra liv. Nå mangler bare den siste brikken. Baby skal det bli, på en eller annen måte.
Håper du vil følge med her
Last edited: