Holde det hemmelig litt til eller si det...?

Maliit88

Første møte med forumet
Hei, vi har nå fått positiv test igjen, og er 5+2 etter det jeg kunne se. Så vi er jo ikke veldig langt på vei. I fjor sa vi det litt for tidlig - uke 8, og da fikk jeg en SA i uke 9, så denne gangen så er det litt blanda følelser. Og vi har egentlig lyst til å vente med å si det til folk rundt oss, for å ta den runden med å si at det ikke gikk, den er ikke morsom.

Men så har det seg sånn at vi skal på rakfiskfestival til helgen, og der pleier det gjerne å gå ned mye rakfisk, samt litt alkohol. Alkoholen kunne jeg fint klart å skjule på en eller annen måte. Men alle vet at jeg har gledet meg til rakfisken, og det skal jeg jo helst ikke ha.
Er det noen som har vært borti noe lignenede? Jeg er litt redd for at vi rett og slett må si det til de vi skal ditt med, som består av tanter og onkler av meg, pappa, samt et nært vennepar av oss.
Sier vi det til de, så føler vi også at vi må si det til svigerfamilien min. Jeg er litt rådvill!

Hva ville du ha gjort?
 
jeg synes nesten det var vanskelig å fortelle at «jeg er/var gravid men nå ser det ut til at vi mister» tidligere i år. Så nå tenker jeg at vi sier det til de nærmeste om en liten stund. Så får vi heller ta ringerunden om det skulle gå galt igjen. Har allerede sagt det til mine nærmeste venninner, da jeg synes det er godt å lufte bekymringene man har underveis når man har mistet før. Er jo så bekymret for å miste igjen, og da er det godt med gode venninner som støtter og trygger underveis :Heartpink
 
Jeg har sagt det til folk som på en eller annen måte ville merka at noe var rart (eksempel må jeg si det til svigers som garantert har med masse vin når de kommer neste uke).

Nå vet flere av kollegaene mine det også fordi vi skal jobbe tett sammen og fremtidige arrangementer planlegges allerede nå. Da må jeg bare si at «nei, jeg kan ikke delta på konferanse da og da eller der og der ettersom jeg potensialt er høygravid og ikke kan fly» etc. Kommer dog ikke til å annonsere noe noe sted eller fortelle folk som ikke trenger vite det før etter 15 uker/så langt jeg ikke kan skjule magen.
 
Sist sa jeg det med en gang. Hadde en MA i uke 10 eller 11 døde i uke 6 eller noe. Så nå er det kun samboer og ei på jobben som vet. Usikker på om jeg vil si det til noen da jeg er helt sikker på at det ikke går nå heller. Ikke hatt symtomer på det altså.
 
Sist sa jeg det med en gang. Hadde en MA i uke 10 eller 11 døde i uke 6 eller noe. Så nå er det kun samboer og ei på jobben som vet. Usikker på om jeg vil si det til noen da jeg er helt sikker på at det ikke går nå heller. Ikke hatt symtomer på det altså.

Var dette vi gjorde sist, så merker vi gjerne skulle holdt det litt lenger for oss selv. Har ei god venninne som vet, samt at samboer har betrodd seg til en han står nær. Men å komme noen uker etter gleden vi hadde gitt de nærmeste rundt oss sist, og deretter skuffe synes jeg var tøff. Men litt redd for at de uansett kommer til å mistenke hva det er dersom jeg holder meg unna fisken til helgen..:p Vanskelig dette!

Ikke gøy når man har opplevd slikt tidligere, men vi får begge krysse alt vi har for at dette går vår vei :)
 
Jeg har sagt det til folk som på en eller annen måte ville merka at noe var rart (eksempel må jeg si det til svigers som garantert har med masse vin når de kommer neste uke).

Nå vet flere av kollegaene mine det også fordi vi skal jobbe tett sammen og fremtidige arrangementer planlegges allerede nå. Da må jeg bare si at «nei, jeg kan ikke delta på konferanse da og da eller der og der ettersom jeg potensialt er høygravid og ikke kan fly» etc. Kommer dog ikke til å annonsere noe noe sted eller fortelle folk som ikke trenger vite det før etter 15 uker/så langt jeg ikke kan skjule magen.

Regner med at de kommer til å lukte lunta når jeg ikke rører fisken til helga, så kanskje greit å være i forkant. Litt som du sier, at dersom man eks jobber tett sammen så er det vanskelig å skjule dersom man må planlegge litt frem i tid.
 
jeg synes nesten det var vanskelig å fortelle at «jeg er/var gravid men nå ser det ut til at vi mister» tidligere i år. Så nå tenker jeg at vi sier det til de nærmeste om en liten stund. Så får vi heller ta ringerunden om det skulle gå galt igjen. Har allerede sagt det til mine nærmeste venninner, da jeg synes det er godt å lufte bekymringene man har underveis når man har mistet før. Er jo så bekymret for å miste igjen, og da er det godt med gode venninner som støtter og trygger underveis :Heartpink


Nå sa vi det nesten 3-4 uker før vi mistet sist, fordi vi rett og slett ikke klarte å holde oss. Vi har betrodd oss til en venn hver som står oss veldig nær, for å kunne ha noen å støtte seg til. Men regner vel med at de andre til helgen kommer til å ane ugler i mosen dersom jeg ikke rører fisken :p
Men gode venner oppi sånne situasjoner er gull verdt. Vi sendte ut fellesmelding sist, og det var ikke det morsomste. Men nå tenker vi først og fremst at det blir foreldre og de som er tilstede der, så holder vi det skjult for resten av gjengen en god stund til.
 
Sikkert smart å gjøre det sånn som du skriver. Må ha vært kjipt å sende ut fellesmelding, ja :-/ Forstår det. Er litt redd for at for mange skal vite det dersom ting ikke går, men samtidig vil jeg ikke gå rundt og unngå å dele det med noen i tilfelle liksom.
Derfor blir det sånn at jeg sier det til en håndfull venninner og til nære kollegaer. Familie vil vi vente med, men egentlig mest for at ikke de skal oppleve en eventuell skuffelse.
 
Jeg har ca akkurat startet i ny jobb og det er julebord 22 november. Vurderer å bare ikke komme på julebordet. Er absolutt ikke klar for å fortelle kollegaer det enda.
Men vurderer å informere sjefen. Skal til første TUL i de dager og hvis det ser bra ut så tørr jeg si det til han.

Men akkurat nå er det kun meg og samboeren som vet.
 
Foreløpig er det kun meg, samboer og en veldig nær venninne som vet. Tenker å holde det sånn en god stund. Hadde så mange som visste det tidlig på første barnet og jeg syntes det var litt slitsomt at så mange var involvert. Denne gangen har vi ei som ikke har fylt 1 år enda fra før, så det er ganske lett å bruke hu som unnskyldning for det aller meste. :p Trøtt? Har en baby. Sliten? Har en baby. Litt større mage? Nettopp født et barn da, pls. :p
 
Foreløpig er det kun meg, samboer og en veldig nær venninne som vet. Tenker å holde det sånn en god stund. Hadde så mange som visste det tidlig på første barnet og jeg syntes det var litt slitsomt at så mange var involvert. Denne gangen har vi ei som ikke har fylt 1 år enda fra før, så det er ganske lett å bruke hu som unnskyldning for det aller meste. :p Trøtt? Har en baby. Sliten? Har en baby. Litt større mage? Nettopp født et barn da, pls. :p
Hahaha, ja jeg kunne ønske jeg kunne gjøre det samme !
Ungene her er 7 år så kan ikke skylde på dem så veldug mye lenger :hilarious:
 
Jeg har blopa ut med det på jobb nå siden jeg sliter med ryggen og hormoner. Så like greit de vet det
 
Vi har prøvd leeeenge nå, og har hatt hatt en salig blanding av både SA, BO og spire i eggstokken de siste 3 årene. Så jeg tør ikke fortelle, selv om jeg har lyst til å rope fra tretoppene
 
Jeg har blopa ut med det på jobb nå siden jeg sliter med ryggen og hormoner. Så like greit de vet det

Kjenner jeg kommer til å følge tett på dersom denne ryggen fortsetter. Må jo plutselig legge meg ned. Haha.
 
Nærmeste familie å venner vet d Mn vi venter nok til vi har passert 12 uker før andre får vite noe. Mn sliter m ryggen, bekken og kvalme
 
Jeg er klar for å dele det med noen. Mannen vil gjerne vente over nyttår, mens jeg vurderte/foreslo å avsløre på julaften (ca. Uke 12 da). Så vi får se når det blir siden vi har så forskjellig oppfatning av når vi ønsker å si det :hilarious: Sist fortalte vi i uke 5/6 pga ekstrem svangerskapskvalme.
 
Back
Topp