Lenge borte fra jobb, vanskelig å komme i gang igjen?

Agnete

Forumet er livet
Flere som meg der? Jeg har nå vært syk i lengre tid, det er litt lys i tunellen nå og ser ut til at jeg kanskje er i gang igjen før jul!
Men det er tungt å tenke på jobb, stress om morgen igjen osv. Hadde det helt likt etter jeg var ferdig med permisjonene mine. Det er som om dørstokkmila blir lang. Flere som føler litt på dette når det er lenge siden dere har vært på jobb? Jeg gruer meg skikkelig, men har jo godt av å se mennesker igjen også :)
 
Flere som meg der? Jeg har nå vært syk i lengre tid, det er litt lys i tunellen nå og ser ut til at jeg kanskje er i gang igjen før jul!
Men det er tungt å tenke på jobb, stress om morgen igjen osv. Hadde det helt likt etter jeg var ferdig med permisjonene mine. Det er som om dørstokkmila blir lang. Flere som føler litt på dette når det er lenge siden dere har vært på jobb? Jeg gruer meg skikkelig, men har jo godt av å se mennesker igjen også :)
Er litt lettere å komme tilbake om man er innom jobben underveis i permisjonen/sykemeldingen for det sosiale skyld :)
 
Det er jo et kjent problem det. Desto lenger sykemeldt, desto vanskeligere å komme tilbake, og å være innom underveis hjelper.

Jeg har hatt permisjon tre ganger, Siste gangen var jeg helt borte fra november et år til august knapt to år senere, sykemeldt, permisjon og ulønnet perm til bhg. Det har gått greit å komme igang etterpå men særlig min nåværende arbeidsgiver var gode på å invitere meg med på påskelunsj, julelunsj, julebord etc. Og jeg stakk innom med babyen og spiste lunsj. Hyggelig det. Og det hjelper.

Men ja. Morgenen er ikke det samme, ingen tvil.
 
Jupp men jeg var jo langtidssykemeldt av en grunn, jeg var ikke innom jobben den tiden ig det var et bevisst valg.
Tok bare en dag før jeg synes det var greit å være tilbake da.
 
Det er jo et kjent problem det. Desto lenger sykemeldt, desto vanskeligere å komme tilbake, og å være innom underveis hjelper.

Jeg har hatt permisjon tre ganger, Siste gangen var jeg helt borte fra november et år til august knapt to år senere, sykemeldt, permisjon og ulønnet perm til bhg. Det har gått greit å komme igang etterpå men særlig min nåværende arbeidsgiver var gode på å invitere meg med på påskelunsj, julelunsj, julebord etc. Og jeg stakk innom med babyen og spiste lunsj. Hyggelig det. Og det hjelper.

Men ja. Morgenen er ikke det samme, ingen tvil.

Har omtrent daglig kontakt med min sjef, men har ikke vært i stand til å være med på noe.
Men husker det også var litt rart når jeg hadde vært borte på grunn av barn, var litt som jeg var fremmed og ny igjen når jeg ble med på julebordet. Ellers har vi ikke noe sosialt, og stikke innom jobben er ikke helt det samme som kanskje mange andre. Er ikke alltid det er noen der.
Men vi kommer vel fort igang igjen så fort alt blir normalt, så får vi nyte de rolige dagene i ferien ;)
 
Jupp men jeg var jo langtidssykemeldt av en grunn, jeg var ikke innom jobben den tiden ig det var et bevisst valg.
Tok bare en dag før jeg synes det var greit å være tilbake da.

Samme her, jeg har ikke kunne dratt på jobben pga sykdom. Har vært ganske så redusert!
Satse på at det er slik her også, at det går seg fort til :)
 
Det er nok veldig vanlig. Jeg er fremdeles hjemme med lillegutt på to år, han går i barnehage noen dager i uka, men ikke nok til at jeg får jobbet noe særlig. så det blir spennende når han skal begynne for fullt og jeg skal tilbake på jobb etter så lang tid. Tar nok en stund å komme inn i jobbrutiner igjen
 
Vært borte i snart ett år. Skal begynne igjen etter nyttår. Kjenner jeg gruer meg veldig.. Har lurt litt på om jeg skulle tatt meg en tur innom jobb sånn for å si hei, men kjenner at bare det er vanskelig å tenke på..
 
Ja det er normalt og tenker selv på fy for et stress å komme igang med rutiner på morgningene og levering når jeg slitter å komme meg ut av huset tidlig nå:/
 
Har selv hatt lang permisjon og vært borte over 1,5 år, og ikke helt enkelt å komme inn igjen med en gang, nei. Mange endringer på arbeidsplassen også. Spent på når jeg er kommet helt inn i jobben igjen!
 
Kjent fenomen det der, så jeg skjønner deg godt! Samtidig så tror jeg det har mye å si hvorfor og hvor lenge man er borte, og i hvilken grad man kan/ønsker å holde kontakten med jobben underveis. Selv har jeg bare vært lenge borte i forbindelse med permisjon etter svangerskap, og da må jeg ærlig innrømme at begge gangene har jeg syntes at det var veldig deilig å begynne å jobbe igjen (både pga det sosiale og den mentale stimulien, og fordi jeg syntes det var luksus å kunne gå på do uten barn, spise lunsj uten barn på fanget, o.l. :p)

Mens hvis man har vært lenge borte pga sykdom kan jeg se for meg at det blir noe ganske annet, og at det derfor også kan bli tyngre å begynne på jobb igjen.

Håper det går seg til fort!
 
Jeg ble sykemeldt 27/11-2017 og har ikke jobbet siden det; sykemeldt, pleiepenger, permisjon, sykemeldt igjen og nå ulønnet.

Skal bytte jobb når jeg skal tilbake, studerer nå frem til sommeren. Dette var planlagt fra dag 1 da jeg ikke trivdes på jobb.
 
Jeg hadde første dag på jobb i dag etter å ha vært sykemeldt i 7 uker (ikke at det er så fryktelig lenge da) og har gruet meg veldig. Men så kom jeg på jobb og det var akkurat som jeg aldri hadde vært borte. Og det er første dagen som er verst.

Da jeg fikk førstemann var jeg sykemeldt omtrent hele svangerskapet, og var hjemme med mini i 2 år (jobbet litt da pappaen hadde perm). Da gruet jeg meg kjempemye i lang tid før jobbstart. Gråt bare ved tanken. Men når jeg først kom i gang var det veldig godt da også. Man må bare hoppe i det :shy:
 
Back
Topp