Det hele startet vel 19. Juli - da hadde vi bestemte oss for å ta ut p-staven jeg hadde hatt i ett år. Det kan jo ta opp til 12 uker før eggløsning er tilbake, sa jeg til han.
19. Juli var dagen den kom ut. To små uker etter satt den. Fikk positiv test en lørdag, 12 dpo. Latter, tårer og alt det der.
TUL ble bestilt, for han var råklar for å se babyen sin på ordentlig.
TUL: 19. September. Jeg la meg i stolen og innvendig ultralyd ble utført. Jeg var 9+2 og gledet meg så inderlig til å se det lille hjertet banke. Men der var det helt stille. Like stille som tårene mine som rant. Hjertet mitt knuste. Aldri skulle vi få se denne babyen vokse opp.
I dag er det straks 3 uker siden vi fikk beskjeden. Og jeg har et uutholdelig vondt ønske om å bli gravid igjen. Det river i hjertet mitt etter å komme dit igjen og at det skal gå bra.
Jeg har tatt tester for å følge med på at hCG nivået synker, bildene under viser 1 og 2 uker etter cytotec kur. Den blir svakere!
Jeg har vært frem og tilbake om vi skal sette inn støtet fra første EL. Men bestemte meg vel egentlig for at vi skulle vente en syklus. Men, så fikk jeg EL slim søndag 6/10 og all fornuft forsvant! Sluttet jo å blø søndag, så egentlig er det vel ganske sjansespill. Regner med jeg er 2 dpo i dag, og er så spent på de neste to ukene.
Problemet nå er vel egentlig å få bekreftet en eventuell graviditet, mtp. Hcg nivået som fortsatt flyter i kroppen...
Dersom mensen ikke dukker opp kan det vel kanskje være lurt med blodprøver hos legen!
Jeg trenger ihvertfall en plass å få ut disse tankene. Det er så mye mer bak den luskingen min enn det kan se ut som. Men det må jeg se på om jeg klarer å dele her.
Oppdatering:
Etter MA - TR etter 5 uker og 3 dager
PP1 - Svak positiv/kjemisk - TR på CD30
PP2 - Positiv test 8 dpo
19. Juli var dagen den kom ut. To små uker etter satt den. Fikk positiv test en lørdag, 12 dpo. Latter, tårer og alt det der.
TUL ble bestilt, for han var råklar for å se babyen sin på ordentlig.
TUL: 19. September. Jeg la meg i stolen og innvendig ultralyd ble utført. Jeg var 9+2 og gledet meg så inderlig til å se det lille hjertet banke. Men der var det helt stille. Like stille som tårene mine som rant. Hjertet mitt knuste. Aldri skulle vi få se denne babyen vokse opp.
I dag er det straks 3 uker siden vi fikk beskjeden. Og jeg har et uutholdelig vondt ønske om å bli gravid igjen. Det river i hjertet mitt etter å komme dit igjen og at det skal gå bra.
Jeg har tatt tester for å følge med på at hCG nivået synker, bildene under viser 1 og 2 uker etter cytotec kur. Den blir svakere!
Jeg har vært frem og tilbake om vi skal sette inn støtet fra første EL. Men bestemte meg vel egentlig for at vi skulle vente en syklus. Men, så fikk jeg EL slim søndag 6/10 og all fornuft forsvant! Sluttet jo å blø søndag, så egentlig er det vel ganske sjansespill. Regner med jeg er 2 dpo i dag, og er så spent på de neste to ukene.
Problemet nå er vel egentlig å få bekreftet en eventuell graviditet, mtp. Hcg nivået som fortsatt flyter i kroppen...
Dersom mensen ikke dukker opp kan det vel kanskje være lurt med blodprøver hos legen!
Jeg trenger ihvertfall en plass å få ut disse tankene. Det er så mye mer bak den luskingen min enn det kan se ut som. Men det må jeg se på om jeg klarer å dele her.
Oppdatering:
Etter MA - TR etter 5 uker og 3 dager
PP1 - Svak positiv/kjemisk - TR på CD30
PP2 - Positiv test 8 dpo
Last edited:
men finner trøst i at man ikke er alene om følelsen. 
spennende dager fremover 
Gråter litt inni meg...
