Vi er i Spania på per.tur i disse dager. Jeg skriver VI fordi jeg å samboeren jobber på samme sted. Jeg har ik akkurat gledet meg til denne turen. Synes at d å betale 7500kr fra egen lomme for å være på jobb er kipt. Å d er ikke såååå mange jeg kunne ha tenkt meg å være sammen med fra jobb på privaten. Så må vi være her til søndag. Skjønner ikke hvorfor vi ikke kunne dra hjem på fredag. Jeg er ekstremt hormonell for tiden. Synes alt er vanskelig og er ofte sur. Jeg sier ifra at jeg er sur, å jeg er ikke sur på noen, eller på noe. D bare tar av med hormoner! Kjenne jeg blir sur fordi jeg ikke klarer å kontrollere d.
MEN nå ikveld ble d for meget for samboeren min. Han ble sikkelig forbanna på meg fordi mitt dårlige humør smitter på han. Han prøver hele tiden å holde humøre opp å synes d er vannskelig og oppleve at han ikke klare å få meg i godt humør. Han har en holdning om at alt ordner seg, noe som er det jeg elsker mest ved han. Jeg trenger den holdningen da jeg selv krisemaksimere en del. Han var så forbanna at han ikke ville tilgi meg å la seg for å sove.
Jeg er så ut av meg! Klare ikke å slutte å gråte! D er jo så fælt å se at mine holdninger å humør både ødlegger å sårer samboeren min! Hvorfor faen må jeg holde på slik!?! D et så dårlig gjort...
Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.
Vil aller helst bare være hjemme...
Bursdag har samboerne min å i morgen...
Dette er så kipt som man kan få d!
Å d som gjør d enda mere slitsomt er at i morgen må jeg stå opp, gå ned å spise frokost med de andre. Så skal vi på utflukt hele dagen. Å jeg er så sliten, lei meg å hormonell. Jeg gruer meg slik for morgen dagen! Men jeg må virkelig ta meg sammen! Samboeren min har bursdag å jeg MÅ bare gjennomføre, smekke på en gla ansikt å konsentrere meg om å være positiv. Fordi om d å være sammen me andre menneske nå er siste jeg vil! Jeg vil bli tilgitt! Jeg vil å kanskje ha litt forståelse for min situasjon æ. Men vet ik om jeg kan kreve d akkurat nå. Nå er d ikke meg som skal stå i fokus, jeg må skjerpe meg å være omgjengelig å blid for kjæresten min! Han fortjener virkelig at jeg bretter opp ermene nå!
haff.... sånn nå fikk jeg ut litt til dere. Dere forstår hvordan d er å ik ha kontroll på humøre osv fordi man er proppe full av hormoner..
D skal ikke være lett...
MEN nå ikveld ble d for meget for samboeren min. Han ble sikkelig forbanna på meg fordi mitt dårlige humør smitter på han. Han prøver hele tiden å holde humøre opp å synes d er vannskelig og oppleve at han ikke klare å få meg i godt humør. Han har en holdning om at alt ordner seg, noe som er det jeg elsker mest ved han. Jeg trenger den holdningen da jeg selv krisemaksimere en del. Han var så forbanna at han ikke ville tilgi meg å la seg for å sove.
Jeg er så ut av meg! Klare ikke å slutte å gråte! D er jo så fælt å se at mine holdninger å humør både ødlegger å sårer samboeren min! Hvorfor faen må jeg holde på slik!?! D et så dårlig gjort...
Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.
Vil aller helst bare være hjemme...
Bursdag har samboerne min å i morgen...
Dette er så kipt som man kan få d!
Å d som gjør d enda mere slitsomt er at i morgen må jeg stå opp, gå ned å spise frokost med de andre. Så skal vi på utflukt hele dagen. Å jeg er så sliten, lei meg å hormonell. Jeg gruer meg slik for morgen dagen! Men jeg må virkelig ta meg sammen! Samboeren min har bursdag å jeg MÅ bare gjennomføre, smekke på en gla ansikt å konsentrere meg om å være positiv. Fordi om d å være sammen me andre menneske nå er siste jeg vil! Jeg vil bli tilgitt! Jeg vil å kanskje ha litt forståelse for min situasjon æ. Men vet ik om jeg kan kreve d akkurat nå. Nå er d ikke meg som skal stå i fokus, jeg må skjerpe meg å være omgjengelig å blid for kjæresten min! Han fortjener virkelig at jeg bretter opp ermene nå!
haff.... sånn nå fikk jeg ut litt til dere. Dere forstår hvordan d er å ik ha kontroll på humøre osv fordi man er proppe full av hormoner..
D skal ikke være lett...