Når hormonene tar overhånd å ting vlir vanskelig

KML

Glad i forumet
Marsboere 2020
Vi er i Spania på per.tur i disse dager. Jeg skriver VI fordi jeg å samboeren jobber på samme sted. Jeg har ik akkurat gledet meg til denne turen. Synes at d å betale 7500kr fra egen lomme for å være på jobb er kipt. Å d er ikke såååå mange jeg kunne ha tenkt meg å være sammen med fra jobb på privaten. Så må vi være her til søndag. Skjønner ikke hvorfor vi ikke kunne dra hjem på fredag. Jeg er ekstremt hormonell for tiden. Synes alt er vanskelig og er ofte sur. Jeg sier ifra at jeg er sur, å jeg er ikke sur på noen, eller på noe. D bare tar av med hormoner! Kjenne jeg blir sur fordi jeg ikke klarer å kontrollere d.
MEN nå ikveld ble d for meget for samboeren min. Han ble sikkelig forbanna på meg fordi mitt dårlige humør smitter på han. Han prøver hele tiden å holde humøre opp å synes d er vannskelig og oppleve at han ikke klare å få meg i godt humør. Han har en holdning om at alt ordner seg, noe som er det jeg elsker mest ved han. Jeg trenger den holdningen da jeg selv krisemaksimere en del. Han var så forbanna at han ikke ville tilgi meg å la seg for å sove.
Jeg er så ut av meg! Klare ikke å slutte å gråte! D er jo så fælt å se at mine holdninger å humør både ødlegger å sårer samboeren min! Hvorfor faen må jeg holde på slik!?! D et så dårlig gjort...
Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.
Vil aller helst bare være hjemme...
Bursdag har samboerne min å i morgen...
Dette er så kipt som man kan få d!
Å d som gjør d enda mere slitsomt er at i morgen må jeg stå opp, gå ned å spise frokost med de andre. Så skal vi på utflukt hele dagen. Å jeg er så sliten, lei meg å hormonell. Jeg gruer meg slik for morgen dagen! Men jeg må virkelig ta meg sammen! Samboeren min har bursdag å jeg MÅ bare gjennomføre, smekke på en gla ansikt å konsentrere meg om å være positiv. Fordi om d å være sammen me andre menneske nå er siste jeg vil! Jeg vil bli tilgitt! Jeg vil å kanskje ha litt forståelse for min situasjon æ. Men vet ik om jeg kan kreve d akkurat nå. Nå er d ikke meg som skal stå i fokus, jeg må skjerpe meg å være omgjengelig å blid for kjæresten min! Han fortjener virkelig at jeg bretter opp ermene nå!

haff.... sånn nå fikk jeg ut litt til dere. Dere forstår hvordan d er å ik ha kontroll på humøre osv fordi man er proppe full av hormoner..
D skal ikke være lett...
 
Vi er i Spania på per.tur i disse dager. Jeg skriver VI fordi jeg å samboeren jobber på samme sted. Jeg har ik akkurat gledet meg til denne turen. Synes at d å betale 7500kr fra egen lomme for å være på jobb er kipt. Å d er ikke såååå mange jeg kunne ha tenkt meg å være sammen med fra jobb på privaten. Så må vi være her til søndag. Skjønner ikke hvorfor vi ikke kunne dra hjem på fredag. Jeg er ekstremt hormonell for tiden. Synes alt er vanskelig og er ofte sur. Jeg sier ifra at jeg er sur, å jeg er ikke sur på noen, eller på noe. D bare tar av med hormoner! Kjenne jeg blir sur fordi jeg ikke klarer å kontrollere d.
MEN nå ikveld ble d for meget for samboeren min. Han ble sikkelig forbanna på meg fordi mitt dårlige humør smitter på han. Han prøver hele tiden å holde humøre opp å synes d er vannskelig og oppleve at han ikke klare å få meg i godt humør. Han har en holdning om at alt ordner seg, noe som er det jeg elsker mest ved han. Jeg trenger den holdningen da jeg selv krisemaksimere en del. Han var så forbanna at han ikke ville tilgi meg å la seg for å sove.
Jeg er så ut av meg! Klare ikke å slutte å gråte! D er jo så fælt å se at mine holdninger å humør både ødlegger å sårer samboeren min! Hvorfor faen må jeg holde på slik!?! D et så dårlig gjort...
Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.
Vil aller helst bare være hjemme...
Bursdag har samboerne min å i morgen...
Dette er så kipt som man kan få d!
Å d som gjør d enda mere slitsomt er at i morgen må jeg stå opp, gå ned å spise frokost med de andre. Så skal vi på utflukt hele dagen. Å jeg er så sliten, lei meg å hormonell. Jeg gruer meg slik for morgen dagen! Men jeg må virkelig ta meg sammen! Samboeren min har bursdag å jeg MÅ bare gjennomføre, smekke på en gla ansikt å konsentrere meg om å være positiv. Fordi om d å være sammen me andre menneske nå er siste jeg vil! Jeg vil bli tilgitt! Jeg vil å kanskje ha litt forståelse for min situasjon æ. Men vet ik om jeg kan kreve d akkurat nå. Nå er d ikke meg som skal stå i fokus, jeg må skjerpe meg å være omgjengelig å blid for kjæresten min! Han fortjener virkelig at jeg bretter opp ermene nå!

haff.... sånn nå fikk jeg ut litt til dere. Dere forstår hvordan d er å ik ha kontroll på humøre osv fordi man er proppe full av hormoner..
D skal ikke være lett...
Leit å høre at du er kommet i en slik vond sirkel. Selv om du er sliten og hormonell, så ja, ikke la det gå for mye ut over mannen. Og om jobben din vet at du er gravid, vis hensyn til deg selv og si at du er sliten og trenger å hvile. Det er mye bedre at du slapper av og så kanskje har overskudd og energi i noen timer med de andre, enn at du går hele dagen med de og bare blir surere og surere. Kjenn på hvor grensa går og gi deg selv tillatelse til å stå over enkelte aktiviteter.
 
Takk for gode råd! Ja jeg er virkelig gått inn i en svart negativ sky :( som er så destruktiv å negativ at d barr gjør vondt for alt å alle. Jeg er den gla/overpositive jenta til vanlig så blir jeg d her hormon monsteret.... er ik nå lett å komme fra gruppa her nede, vi har opplegg fra ni eller ti på morgenen til fem seks om ettermiddagen... bare d gjør meg sur.
Nei jeg trenger virkelig noen kloke ord å veiledning for å komme meg ut av denne smørja..
 
Kanskje ta en dag "fri" og bare være på hotellet? Så er du kanskje litt mer opplagt til kvelden f.eks?
 
De hormonene er ikke bare-bare altså.
Skjønner det blir litt ekstra press på humøret ditt idag. Ingen mulighet for litt alene-hviletid?
 
  • Liker
Reactions: KML
Nei desverre :( Jeg må nok bare løfte hode,puste med magen å for guds skyld smile litt....
 
Nei desverre :( Jeg må nok bare løfte hode,puste med magen å for guds skyld smile litt....
Lykke til!
Det er nok mest disse irrasjonelle gravid-hormonene. Det blir bedre
 
❤️
 
Jo takk, håper de kan bli bedre på under to minutter nå, d hadde vært fint..
Kan en nødløsning være å ta litt pauser for deg selv iløpet av dagen? 5-10 min her og der? Husk at selv om det er jobb og fullt program, så kan ingen tvinge deg. Jeg har selv vært på slike jobbturer (også i Spania faktisk), og hoppet over enkelte aktiviteter. F.eks. om dere skal ut på ekskursjon, så kan du vente på en kafé mens de andre trasker rundt?
Eller ta deg lange dopauser og unn deg selv hviletid når du kommer tilbake. Tenk på noe positivt du skal unne deg selv. Det kan hjelpe for å skifte fokus.
 
Jobber med meg selv for å skifte fokus..

Syns d egentlig er mest ubehagelig med alle de store elefantene i rommet mellom meg å samboeren min :(

Ellers så går jeg rundt me solbrille så kan jeg gråte når jeg vil i sjul...
 
Huff. Mannen min er veldig lik på område om at alt ordner seg. Elsker også dette med han. Men av og til så er holdningen for positiv at jeg føler at han ikke lytter til meg.
Jeg vet at jeg er vanskelig å leve med i blant. Jeg pleier å si til han at "Unnskyld, men jeg er i ufattelig dårlig humør i dag og jeg vet at jeg er vanskelig, men kan du la det gå?". Som regel går det fint, men hvis han skal poengtere hele tiden hvor vanskelig jeg er, så blir jeg fortvila. Jeg vet jeg maser, men ja, unnskyld.
Vi klemmer hverandre uansett. Hvis jeg spør om en klem så får jeg klem, så får vi heller snakke om dette senere.
Men uansett hvem som har mest "skyld", så ikke sitt alene og vær lei deg. Spør om en god klem og si at jeg vet at vi ikke har løst det nå, men at vi får sette av tid til å snakke om det senere. Men at akkurat nå så er du veldig lei deg og trenger mannen din.
Håper det løser seg, og vit at ja, han burde vær grei å tilgi og ikke la deg ha det så vondt, men at noen ganger så må man være den som tar steget og "legge seg flat". Har hatt litt umuligheter her hjemme også. Og selv om jeg har sagt grunnen til at jeg var sånn, så er vi på vei til å ordne opp, men så legger han det på meg igjen, han tar liksom ingen skyld selvom han også kunne har håndtert og sagt ting annerledes.
 
  • Liker
Reactions: KML
S
Huff. Mannen min er veldig lik på område om at alt ordner seg. Elsker også dette med han. Men av og til så er holdningen for positiv at jeg føler at han ikke lytter til meg.
Jeg vet at jeg er vanskelig å leve med i blant. Jeg pleier å si til han at "Unnskyld, men jeg er i ufattelig dårlig humør i dag og jeg vet at jeg er vanskelig, men kan du la det gå?". Som regel går det fint, men hvis han skal poengtere hele tiden hvor vanskelig jeg er, så blir jeg fortvila. Jeg vet jeg maser, men ja, unnskyld.
Vi klemmer hverandre uansett. Hvis jeg spør om en klem så får jeg klem, så får vi heller snakke om dette senere.
Men uansett hvem som har mest "skyld", så ikke sitt alene og vær lei deg. Spør om en god klem og si at jeg vet at vi ikke har løst det nå, men at vi får sette av tid til å snakke om det senere. Men at akkurat nå så er du veldig lei deg og trenger mannen din.
Håper det løser seg, og vit at ja, han burde vær grei å tilgi og ikke la deg ha det så vondt, men at noen ganger så må man være den som tar steget og "legge seg flat". Har hatt litt umuligheter her hjemme også. Og selv om jeg har sagt grunnen til at jeg var sånn, så er vi på vei til å ordne opp, men så legger han det på meg igjen, han tar liksom ingen skyld selvom han også kunne har håndtert og sagt ting annerledes.
Skulle til å skrive at det var godt å lese at andre har d som meg, men d er jo ik godt å lese :dead: men du skjønner hva jeg mener. Han vil ik snakke om d nå men før eller siden må vi snakke om d! Jeg er så streng med meg selv, klare ikke å leve med meg selv hvis jeg ikke blir tilgitt...
 
Last edited:
Nå har funnet meg ei strand her på øya vi er på. De andre er her å men jeg har lagt meg ett stykke unna. Sammen med en god del bråkete spanjoler:cool: men heller de enn jobb folk akkurat nå!
 

Vedlegg

  • 0CBE0B24-E2EA-4271-A20F-40F4A11AB74C.jpeg
    0CBE0B24-E2EA-4271-A20F-40F4A11AB74C.jpeg
    44,4 KB · Visninger: 39
Back
Topp