Fra samsoving til eiga seng

Mammatil2småsøte

Andre møte med forumet
Ja, her er situasjonen, minstemor har blitt 2 måneda gammal, og vi har samsove sidan starten, både fordi ho ikkje ville i eiga seng og fordi eg synest det er greit mtp den hyppige amminga i starten. Men...ho har egentlig sidan starten sove veldig urolig, so eg lurer på om eg må prøve å begynde allerede no å venne ho til å sove i eiga seng, veit at dei 3 første månedane er litt unntakstilstand, men eg verte koko av dinna urolige sovinga, og at ho våkna berre eg lea på ein arm om ho ligge med meg..men korleis i pokker klare det der! Eg legger gjerne meg med ho i åtte tida på kvelden, om det er då ho vil ta kvelden trur eg egentlig ikkje..men er kun på soverommet ho roa seg på kvelden..ammer liggande i senga..klarer ikkje sitte i den å amme pga ryggen...gode tips takast i mot med åpne armer! Nåken andre som har gjort liknande tiltak i den alderen?
 
Ja, her er situasjonen, minstemor har blitt 2 måneda gammal, og vi har samsove sidan starten, både fordi ho ikkje ville i eiga seng og fordi eg synest det er greit mtp den hyppige amminga i starten. Men...ho har egentlig sidan starten sove veldig urolig, so eg lurer på om eg må prøve å begynde allerede no å venne ho til å sove i eiga seng, veit at dei 3 første månedane er litt unntakstilstand, men eg verte koko av dinna urolige sovinga, og at ho våkna berre eg lea på ein arm om ho ligge med meg..men korleis i pokker klare det der! Eg legger gjerne meg med ho i åtte tida på kvelden, om det er då ho vil ta kvelden trur eg egentlig ikkje..men er kun på soverommet ho roa seg på kvelden..ammer liggande i senga..klarer ikkje sitte i den å amme pga ryggen...gode tips takast i mot med åpne armer! Nåken andre som har gjort liknande tiltak i den alderen?

Vil si de første 12 mnd minst er litt unntakstilstand, og at babyen fortsatt er såå liten. Tenker det bare er å forsøke å legge babyen i sin egen seng også ser du snart om det gir dere mer eller mindre søvn. :)
Jeg prøvde å legge han i sin egen seng da han var nyfødt, men det endte bare med at han sov dårligere eller ikke sovnet i det hele tatt.
Vi la vår rundt 20 da han var 2 mnd, og la han i vår seng, ammet også der. Så var vi litt til og fra soverommet begge to til jeg la meg rundt 21.30.
Begynte å øve mer på å sovne i sprinkelsenga fra rundt 8-10 mnd, da det ikke fungerte tidligere.

Bare prøv deg fram tenker jeg, og se om det fungerer eller ikke. Kanskje samboeren kan ligge nærmest babyen om du ikke får sove fordi hun er urolig.
 
Ja, her er situasjonen, minstemor har blitt 2 måneda gammal, og vi har samsove sidan starten, både fordi ho ikkje ville i eiga seng og fordi eg synest det er greit mtp den hyppige amminga i starten. Men...ho har egentlig sidan starten sove veldig urolig, so eg lurer på om eg må prøve å begynde allerede no å venne ho til å sove i eiga seng, veit at dei 3 første månedane er litt unntakstilstand, men eg verte koko av dinna urolige sovinga, og at ho våkna berre eg lea på ein arm om ho ligge med meg..men korleis i pokker klare det der! Eg legger gjerne meg med ho i åtte tida på kvelden, om det er då ho vil ta kvelden trur eg egentlig ikkje..men er kun på soverommet ho roa seg på kvelden..ammer liggande i senga..klarer ikkje sitte i den å amme pga ryggen...gode tips takast i mot med åpne armer! Nåken andre som har gjort liknande tiltak i den alderen?

Det er bare å prøve seg frem til noe som fungerer:) Her i hus var det ikke sjangs å få lillemor til å sove for seg selv, selv ikke i vogn de første månedene på tur. Hun var på meg 24/7 de første 3 månedene så jeg satt sovende... Kan ikke si at jeg savner akkurat dét :p Litt etter litg som hun vokste til så gikk det bedre med å kunne ligge litt på leketeppet i noen minutter eller i vogn når vi var på tur, det var bare snakk om litt modenhet fra hennes side. Hun var kanskje en Baby som litt i overkant trengte nærhet, jeg har ingen annen erfaring, men det er jo veldig naturlig.

Jeg vil si som hun over at det første året er ganske unntakstilstand, og kanskje lenger? Lille er 9 måneder og jeg har ulønnet permisjon nå og merker at i hvertfall her i hus så er ikke det "normalt" her enda, men det er en døgnrytme på plass.
Vi samsover og har en fin rytme på det men det er perioder hun fortsatt ikke klarer å sove før langt over midnatt eller våkner hver time for nærhet og mat, da er det bare å hente seg inn igjen om dagen.

Det er som skrevet over bare å prøve seg frem til man finner noe som passer seg og sin familie:)
 
Last edited:
Bruker du bedside crib? Ellers kunne det være en løsning for glidende overgang. En uke eller to i den først så hun blir vant til den (og ligger fortsatt rett ved siden av deg) og så koble den fra egen seng senere. Etterhvert er det kanskje fint med en koseklut eller lignende også, slik at det er noe velkjent der hun sover.

Slik gjorde vi det her. Min baby ville gjerne sove sammen med meg på dagen, men om natta sov hun allerede fra rundt 1 mnd best i seng rett ved siden av oss. Våknet lett av våre bevegelser etc., så ble urolig søvn på oss alle i samme seng.

Skader jo ikke å prøve:)
 
Her var lille mer mot 2 år før vi prøvde å sove i egen selv istedet for samsoving :rolleyes:

Det blir som de over her sier, at man må bare prøve seg frem. Men siden hun er så liten så tror jeg heller det er kveldsuro, du kan lese litt om det og det fjerde trimester, tror det kan gi deg mer ro.

Vi la ikke lille på kvelden før hun var nærmere året, lå på fanget og sov med oss til vi la oss selv. Man må bare se hva som passer seg og sin baby :happy:
 
Som de andre sier må du prøve deg litt frem.
Jeg har barn som har sovet i egen seng fra tidlig av. Storebror nektet samsoving (trodde at alle små babyer likte det...) , han sovnet uten protester i egen seng. Lillesøster ville bare sove på meg når jeg satt de første 2-3 mnd. La hun i egen seng hver kveld og pluttselig en dag sov hun der en hel natt uten problemer (gav melk og la henne ned igjen og hun sovnet selv nesten med en gang).
Begge mine har sovet urolig når de har ligget på som med oss. Har derfor flyttet de over på eget rom når de har vært 3 mnd. Da har alle fått bedre søvnkvalitet.

Det er bare å legge i egen seng og se hva som skjer og kjenne på hva som er riktig for dere,
 
Vil si de første 12 mnd minst er litt unntakstilstand, og at babyen fortsatt er såå liten. Tenker det bare er å forsøke å legge babyen i sin egen seng også ser du snart om det gir dere mer eller mindre søvn. :)
Jeg prøvde å legge han i sin egen seng da han var nyfødt, men det endte bare med at han sov dårligere eller ikke sovnet i det hele tatt.
Vi la vår rundt 20 da han var 2 mnd, og la han i vår seng, ammet også der. Så var vi litt til og fra soverommet begge to til jeg la meg rundt 21.30.
Begynte å øve mer på å sovne i sprinkelsenga fra rundt 8-10 mnd, da det ikke fungerte tidligere.

Bare prøv deg fram tenker jeg, og se om det fungerer eller ikke. Kanskje samboeren kan ligge nærmest babyen om du ikke får sove fordi hun er urolig.

Ja, eg har egentlig null problem med samsoving, men eg merka at ho verte veldig forstyrra til tider, og dei gangane eg klarer å lirke meg unna roer ho seg, so eg har plana om å prøve nåken kvelda iallefall å legge ho i eiga seng..so får vi sjå..ho her virka å vere klar for senga i åttetida, men er mykje småsoving og småspising fram til hal ti-ish.
 
Her var lille mer mot 2 år før vi prøvde å sove i egen selv istedet for samsoving :rolleyes:

Det blir som de over her sier, at man må bare prøve seg frem. Men siden hun er så liten så tror jeg heller det er kveldsuro, du kan lese litt om det og det fjerde trimester, tror det kan gi deg mer ro.

Vi la ikke lille på kvelden før hun var nærmere året, lå på fanget og sov med oss til vi la oss selv. Man må bare se hva som passer seg og sin baby :happy:

Mja, kveldsuroen føle eg har gidd seg litt, men er nok ikkje heilt over, problemt er at det ikkje berre er på kvelden ho er sånn, og ho
Bruker du bedside crib? Ellers kunne det være en løsning for glidende overgang. En uke eller to i den først så hun blir vant til den (og ligger fortsatt rett ved siden av deg) og så koble den fra egen seng senere. Etterhvert er det kanskje fint med en koseklut eller lignende også, slik at det er noe velkjent der hun sover.

Slik gjorde vi det her. Min baby ville gjerne sove sammen med meg på dagen, men om natta sov hun allerede fra rundt 1 mnd best i seng rett ved siden av oss. Våknet lett av våre bevegelser etc., så ble urolig søvn på oss alle i samme seng.

Skader jo ikke å prøve:)

Ja, har bedside crib, foreløpig brukt til oppbevaring av bleier og gulpekluter men skal prøve å begynne å amme og legge ho i babynest i cribben, so får ho det litt tett og godt rundt seg, so må eg berre prøve å amme sittande i senga på natta evt..
 
Mja, kveldsuroen føle eg har gidd seg litt, men er nok ikkje heilt over, problemt er at det ikkje berre er på kvelden ho er sånn, og ho


Ja, har bedside crib, foreløpig brukt til oppbevaring av bleier og gulpekluter men skal prøve å begynne å amme og legge ho i babynest i cribben, so får ho det litt tett og godt rundt seg, so må eg berre prøve å amme sittande i senga på natta evt..

Jeg har alltid ammet sittende, så kanskje derfor det har gått greit med bedsidecrib her:)

Masse lykke til!:)
 
Vi fikk egen seng når han begynte å krabbe 15 august og stupte ut av sengen 16. Har framdeles merke i pannen :( brukte lang tid på å få han i egen seng da jeg ikke har noen tro på «grine til han sovner» metode som de fleste syntes er helt ok etter 6 mnd visst. Nå er han 8 måneder og sover i egen seng men ammes ca 2 ganger hver natt. Blir gjerne sovende i sengen med meg litt også om jeg er for trøtt vi brukte vel 4 uker på tilvenningen vil jeg tro.
 
Vi er veldig nøye på rutinene da :) spise middag, leke og suse rundt og kose, spise kvelds, stelle og legge. Dette har fungert veldig bra. Leggetid halv 7 om han hadde lur før 15 og halv 8 om han sov til 15.30-17 :)
 
Jeg gjorde på samme måte som deg i starten med kveldsamming på sengen. Når babyen sov godt så flyttet jeg den over i sin egen seng. Noen ganger gikk det fint og den sov til neste mating, andre ganger trengte den litt mer nærhet og kos og vi flyttet tilbake til dobbeltsenga igjen. Etter hvert får man en følelse på når det går og hvilke kvelder som krever litt ekstra. I egen seng så pakket jeg som regel babyen inn i et teppe, så den skulle føle seg trygg de første månedene.

Som de andre skriver over, så er det lurt å føle seg litt fram selv på hva du er komfortabel med. Jeg tenker at babyen sier i fra hvis den ikke er fornøyd eller trenger litt nærhet og så lenge du er åpen for begge deler (litt soving sammen, litt soving i egen seng), så kommer du til å finne en løsning som funker for dere.

Du kan både sitte og ligge når du ammer på natten selv om babyen ligger i egen seng. Ulempen er at man må reise seg opp for å hente babyen. Likevel, hvis det gjør at søvnen mellom hver mating blir bedre så kommer du kanskje til å føle deg mer uthvilt enn tidligere selv om du må reise deg opp i løpet av natten.
 
Back
Topp