Hvordan gikk det på ordinær ultralyd?

Oul i dag ♥️ Gikk kjempefint! Grundig sjekk av jordmor + gynekolog :)
Jentebaby, som antydet på tul ♥️
Ble flyttet en dag bak, så 18+5 i dag :)
Morkaken på fremsiden, derfor jeg ikke har kjent noe særlig bevegelse enda.. :angelic:
Ny ul i uke 24 pga av oppfølging grunnet første sv.skap.
 
Vi var på OUL i dag og fikk justert terminen med et par dager; 14. februar. Alt så bra ut, fin og flink jordmor som tok seg god tid og fant alt det hun så etter.

Baby gjorde noen sprell, og jordmor sa «se, der er hånda helt inne i munnen, det er sjelden jeg ser!». Så tydelig et visst sugebehov der inne :p

Så sa hun at dette er helt tydelig en gutt! Og det var så rart å få høre det. For jeg har prøvd å holde følelsene mine åpne denne gangen, og har verken hatt tydelig jente- eller guttefølelse. men ettersom vi har en gutt fra før, har vi egentlig ønska oss veldig ei jente, både mannen og jeg. (Og storebror snakker masse om ei søster, uten at vi har påvirka ham).

Vi kommer ikke til å få flere barn enn disse to. Så nå må jeg prøve å innstille meg på at jeg ikke skal være mamma til ei lita jente noen gang, og sjøl om alt ellers sto bra til, og det sikkert er både irrasjonelt og hormon-teit, så måtte jeg gråte litt da vi var utenfor. Sukk... Flere som hadde det sånn?

Vi har ellers vært gjennom IVF og langvarig barnlengsel, så vi vet veldig godt at vi er heldige som får bli tobarnsforeldre!
 
Mammali skrev:
Vi var på OUL i dag og fikk justert terminen med et par dager; 14. februar. Alt så bra ut, fin og flink jordmor som tok seg god tid og fant alt det hun så etter.

Baby gjorde noen sprell, og jordmor sa «se, der er hånda helt inne i munnen, det er sjelden jeg ser!». Så tydelig et visst sugebehov der inne :p

Så sa hun at dette er helt tydelig en gutt! Og det var så rart å få høre det. For jeg har prøvd å holde følelsene mine åpne denne gangen, og har verken hatt tydelig jente- eller guttefølelse. men ettersom vi har en gutt fra før, har vi egentlig ønska oss veldig ei jente, både mannen og jeg. (Og storebror snakker masse om ei søster, uten at vi har påvirka ham).

Vi kommer ikke til å få flere barn enn disse to. Så nå må jeg prøve å innstille meg på at jeg ikke skal være mamma til ei lita jente noen gang, og sjøl om alt ellers sto bra til, og det sikkert er både irrasjonelt og hormon-teit, så måtte jeg gråte litt da vi var utenfor. Sukk... Flere som hadde det sånn?

Vi har ellers vært gjennom IVF og langvarig barnlengsel, så vi vet veldig godt at vi er heldige som får bli tobarnsforeldre!
Klikk for å utvide …
Har fått inntrykk av at dette er helt vanlige følelser ❤️
 
Mammali skrev:
Vi var på OUL i dag og fikk justert terminen med et par dager; 14. februar. Alt så bra ut, fin og flink jordmor som tok seg god tid og fant alt det hun så etter.

Baby gjorde noen sprell, og jordmor sa «se, der er hånda helt inne i munnen, det er sjelden jeg ser!». Så tydelig et visst sugebehov der inne :p

Så sa hun at dette er helt tydelig en gutt! Og det var så rart å få høre det. For jeg har prøvd å holde følelsene mine åpne denne gangen, og har verken hatt tydelig jente- eller guttefølelse. men ettersom vi har en gutt fra før, har vi egentlig ønska oss veldig ei jente, både mannen og jeg. (Og storebror snakker masse om ei søster, uten at vi har påvirka ham).

Vi kommer ikke til å få flere barn enn disse to. Så nå må jeg prøve å innstille meg på at jeg ikke skal være mamma til ei lita jente noen gang, og sjøl om alt ellers sto bra til, og det sikkert er både irrasjonelt og hormon-teit, så måtte jeg gråte litt da vi var utenfor. Sukk... Flere som hadde det sånn?

Vi har ellers vært gjennom IVF og langvarig barnlengsel, så vi vet veldig godt at vi er heldige som får bli tobarnsforeldre!
Klikk for å utvide …

Har lest flere lignende poster her på forumet så tror det er veldig vanlig og føle det slik! Vi har gutt fra før og var helt sikker på at det ble en gutt til. Så når vi fikk beskjed om at det var jente ble jeg litt skuffet kjente jeg. Hadde sett for meg to tette gutter som skulle henge i lag og være skikkelige kompiser. Men nå når det har godt noen dager er jeg blitt vandt med tanken og heldigvis kan de likevel bli like gode venner selv om de er ulike kjønn. Det blir nok helt fantastisk og perfekt uansett for oss alle. Gi det er par dager så regner eg med skuffelsen har lagt seg. God klem!
 
Mammali skrev:
Vi var på OUL i dag og fikk justert terminen med et par dager; 14. februar. Alt så bra ut, fin og flink jordmor som tok seg god tid og fant alt det hun så etter.

Baby gjorde noen sprell, og jordmor sa «se, der er hånda helt inne i munnen, det er sjelden jeg ser!». Så tydelig et visst sugebehov der inne :p

Så sa hun at dette er helt tydelig en gutt! Og det var så rart å få høre det. For jeg har prøvd å holde følelsene mine åpne denne gangen, og har verken hatt tydelig jente- eller guttefølelse. men ettersom vi har en gutt fra før, har vi egentlig ønska oss veldig ei jente, både mannen og jeg. (Og storebror snakker masse om ei søster, uten at vi har påvirka ham).

Vi kommer ikke til å få flere barn enn disse to. Så nå må jeg prøve å innstille meg på at jeg ikke skal være mamma til ei lita jente noen gang, og sjøl om alt ellers sto bra til, og det sikkert er både irrasjonelt og hormon-teit, så måtte jeg gråte litt da vi var utenfor. Sukk... Flere som hadde det sånn?

Vi har ellers vært gjennom IVF og langvarig barnlengsel, så vi vet veldig godt at vi er heldige som får bli tobarnsforeldre!
Klikk for å utvide …

Jeg hadde litt motsatt, prøvde å være åpen for begge kjønn, men håpa nok på en gutt til innerst inne (jeg har en gutt på 11 år, mannen har ingen) :happy: Men hos oss blir det ei jente ♥️ Vi ble veldig glade for det og altså, men da vi kom ut sa mannen «da må vi vel bare prøve på en til etterpå da»:joyful:
Vi sleit også lenge med denne babyen så får se pga alder osv ..
Disse følelsene, og reaksjonene, er vel ganske normale, man må bare omstille seg litt♥️
 
Alt var bra på OUL. Morkaka foran, så det var nok grunnen til at jeg ikke kjente så mye liv. Termin er samme, men dette var ivf, så vi vet jo nøyaktig når befruktning fant sted :)
 
Oul i morgen og gruer meg ekstremt mye, vet ikke hvorfor for det er jo bare en ul som jeg tar hele tiden, men gruer meg veldig til rommet vi skal i og gruer meg til om hun nå finner noe som de ikke så på fosterdiagnostikk på riksen. Og redd for å bli satt tilbake, syntes tiden å være gravid er lang nok fra før av.
 
Oul gikk greit selv om hele dagen har vært ikke god. Men var en frisk gutt i magen fortsatt, og er 18+0 i dag, og fikk vite at jeg kan få igangsetting dato neste gang jeg møter legen. Fikk en remse med bilder, bilder av han sutte på fingrene, av føtter hender og hele han. Men ja hun forsikret at jeg skulle få nok oppfølging frem til fødsel.
 
Hjertemor skrev:
Oul gikk greit selv om hele dagen har vært ikke god. Men var en frisk gutt i magen fortsatt, og er 18+0 i dag, og fikk vite at jeg kan få igangsetting dato neste gang jeg møter legen. Fikk en remse med bilder, bilder av han sutte på fingrene, av føtter hender og hele han. Men ja hun forsikret at jeg skulle få nok oppfølging frem til fødsel.
Klikk for å utvide …
Godt gutten din har det bra og at du skal få den oppfølgingen du trenger. Skjønner du har det tøft om dagen❤️
 
Eskimonika skrev:
Godt gutten din har det bra og at du skal få den oppfølgingen du trenger. Skjønner du har det tøft om dagen❤️
Klikk for å utvide …
❤️ Ja glad hun dobbelt sjekket hvor ofte jeg hadde ul fremover og jm timer.
 
Gikk veldig fint. Fikk beskjed om termindato 21.02 (menstermin 17.02) og at det mest sannsynlig er en liten jente :happy: Fikk ikke noen gode bilder da hun gjemte ansiktet, men mye liv så får være glad for det:happy:
 
Vi var på OUL forrige uke, og alt ser ut til å stå bra til. Hun var veldig sikker på at det var ei jente :Heartpink:Heartred
 
Vi var på OUL igår, og la oss ta det viktigste først: de fant ingen avvik på babyen i magen!

Likevel klarer jeg ikke helt å glede meg over gårsdagen. Dette er sannsynligvis aller mest fordi fosteret ble målt en del yngre enn forventa. 4 dager senere enn beregna på TUL i uke 12, 5 dager senere enn min beregna termin og én uke etter menstermin. Jeg vet at det ikke har så mye så si, men jeg føler det som om jeg har fått en strafferunde. Også klarer jeg bare ikke å skjønne det. Ny termindato stemmer ikke med når jeg har hatt sex eller når jeg følte at jeg hadde eggløsning. Også synes jeg at det virker rart at det går an å måle fire dager feil i uke 12, jeg ville tro at forskjellene var større da enn i uke 20..?

Så nå tviler jeg plutselig på alt ved undersøkelsen og klarer bare å fokusere på det negative. Skjermen som var montert i min retning var av den typen som bare er klar fra AKKURAT riktig vinkel, og det var ikke der mitt hode var. Men den kunne ikke justeres, så alt jeg så var grå skygger. Hun som utførte undersøkelsen var profesjonell og kompetent, men ikke sånn veldig imøtekommende. Lokalene var slitt og ganske mørke (muligens fordi vi hadde fått en kveldstime). Også lå babyen sånn til at det var vanskelig å se kjønn. Det var kanskje KAAANSKJE en jente, men nå tør jeg ikke håpe på det heller, for jeg er redd for å bli skuffa når babyen kommer ut.

Det må være mine gravidhormoner som klarer å snu så gode nyheter til noe negativt... :(
 
Last edited:
LightningII skrev:
Vi var på OUL igår, og la oss ta det viktigste først: de fant ingen avvik på babyen i magen!

Likevel klarer jeg ikke helt å glede meg over gårsdagen. Dette er sannsynligvis aller mest fordi fosteret ble målt en del yngre enn forventa. 4 dager senere enn beregna på TUL i uke 12, 5 dager senere enn min beregna termin og én uke etter menstermin. Jeg vet at det ikke har så mye så si, men jeg føler det som om jeg har fått en strafferunde. Også klarer jeg bare ikke å skjønne det. Ny termindato stemmer ikke med når jeg har hatt sex eller når jeg følte at jeg hadde eggløsning. Også synes jeg at det virker rart at det går an å måle fire dager feil i uke 12, jeg ville tro at forskjellene var større da enn i uke 20..?

Så nå tviler jeg plutselig på alt ved undersøkelsen og klarer bare å fokusere på det negative. Skjermen som var montert i min retning var av den typen som bare er klar fra AKKURAT riktig vinkel, og det var ikke der mitt hode var. Men den kunne ikke justeres, så alt jeg så var grå skygger. Hun som utførte undersøkelsen var profesjonell og kompetent, men ikke sånn veldig imøtekommende. Lokalene var slitt og ganske mørke (muligens fordi vi hadde fått en kveldstime). Også lå babyen sånn til at det var vanskelig å se kjønn. Det var kanskje KAAANSKJE en jente, men nå tør jeg ikke håpe på det heller, for jeg er redd for å bli skuffa når babyen kommer ut.

Det må være mine gravidhormoner som klarer å snu så gode nyheter til noe negativt... :(
Klikk for å utvide …
Kjedelig det ikke ble noen veldig fin opplevelse. Bra alt så fint ut, men den opplevelsen er så viktig i svangerskapet.

De sier jo at når de setter termin på OUL så kan man ikke regne tilbake ift befruktning/sex, at det går på veksten.
Men det sies av de samme som mener alle fostre vokser likt første halvdel av svangerskapet...

Terminfastsettelse ved ul gjøres best omkring 12 uker (tror det er 11-12) og da er slingringsmonnet bare noen få dager (lurer på om det er fire), men det er fort ca det dobbelte ved OUL.
Med min forrige visste jeg EL 100% og hadde symptomer fra 6dpo og positive tester fra 8dpo.
UL 6+0 viste to dager kortere (rimelig umulig om vi skulle datere da). Vel UL 7+2 tilsvarte størrelsen. Fremdeles en-to dager mindre. De to nedre ul husker jeg ikke hva str tilsvarte, men ved 12+3 tilsvarte størrelsen plutselig fire dager lenger.
De vokser i rykk og napp i starten, og den individuelle veksten begynner mye tidligere enn hva Norge vil innrømme ift OUL.
Ved 14+4 var babyen to dager større enn alder mens ved OUL 18+2 ville samme dame som ved 12 uker sette meg en-to dager tilbake, altså fem-seks dager forskjell fra første gang hun målte.
Men videre kontroller viste gjennomført baby på 75-percentilen og altså større enn gjennomsnittet.

Internasjonal faglitteratur sier at terminfastsettelse på ul best gjøres omkring 12 uker fordi det er mindre slingringsmonn da enn senere.
Å se ordentlig på fosterhjertet gjør man best etter 20 uker.
Men da det ble gjennomgått og bestemt at i Norge skulle det bare være tilbud om en ul så ble kompromisset tidsrommet 17-20 uker...
 
Eskimonika skrev:
Kjedelig det ikke ble noen veldig fin opplevelse. Bra alt så fint ut, men den opplevelsen er så viktig i svangerskapet.

De sier jo at når de setter termin på OUL så kan man ikke regne tilbake ift befruktning/sex, at det går på veksten.
Men det sies av de samme som mener alle fostre vokser likt første halvdel av svangerskapet...

Terminfastsettelse ved ul gjøres best omkring 12 uker (tror det er 11-12) og da er slingringsmonnet bare noen få dager (lurer på om det er fire), men det er fort ca det dobbelte ved OUL.
Med min forrige visste jeg EL 100% og hadde symptomer fra 6dpo og positive tester fra 8dpo.
UL 6+0 viste to dager kortere (rimelig umulig om vi skulle datere da). Vel UL 7+2 tilsvarte størrelsen. Fremdeles en-to dager mindre. De to nedre ul husker jeg ikke hva str tilsvarte, men ved 12+3 tilsvarte størrelsen plutselig fire dager lenger.
De vokser i rykk og napp i starten, og den individuelle veksten begynner mye tidligere enn hva Norge vil innrømme ift OUL.
Ved 14+4 var babyen to dager større enn alder mens ved OUL 18+2 ville samme dame som ved 12 uker sette meg en-to dager tilbake, altså fem-seks dager forskjell fra første gang hun målte.
Men videre kontroller viste gjennomført baby på 75-percentilen og altså større enn gjennomsnittet.

Internasjonal faglitteratur sier at terminfastsettelse på ul best gjøres omkring 12 uker fordi det er mindre slingringsmonn da enn senere.
Å se ordentlig på fosterhjertet gjør man best etter 20 uker.
Men da det ble gjennomgått og bestemt at i Norge skulle det bare være tilbud om en ul så ble kompromisset tidsrommet 17-20 uker...
Klikk for å utvide …
Tusen takk for at du tok deg tid til å skrive dette! Nå ble jeg faktisk bittelitt roligere :) Jeg vet jo egentlig at disse 4-7 dagene er innenfor normalt slingringsmonn, og at denne babyen kommer når den selv vil, helt uavhengig av termindatoen. Men for meg som har født 10 dager før termin tidligere, og som både har mor og mormor som har fått sine tre 10-14 dager før termin, så følte jeg plutselig at alle permisjonsdagene mine før fødsel forsvant. Jeg kan jo bare løse dette med å ta ut litt ferie. Men det kan synes som om den gravide versjonen av meg vil overreagere litt :grumpy::hilarious:
 
LightningII skrev:
Tusen takk for at du tok deg tid til å skrive dette! Nå ble jeg faktisk bittelitt roligere :) Jeg vet jo egentlig at disse 4-7 dagene er innenfor normalt slingringsmonn, og at denne babyen kommer når den selv vil, helt uavhengig av termindatoen. Men for meg som har født 10 dager før termin tidligere, og som både har mor og mormor som har fått sine tre 10-14 dager før termin, så følte jeg plutselig at alle permisjonsdagene mine før fødsel forsvant. Jeg kan jo bare løse dette med å ta ut litt ferie. Men det kan synes som om den gravide versjonen av meg vil overreagere litt :grumpy::hilarious:
Klikk for å utvide …
Kjenner til de hormonene altså
Og jeg kan også være rimelig furten/kranglete/standhaftig ift termin...
Skjønner hva du mener. Hadde en permisjonsdag før fødsel sist, men var SM før det da
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp