Forberedelse til keisersnitt og tiden etter

marrengs

Forelsket i forumet
Novemberbarna 19
Om en mnd skal jeg ta keisersnitt.. Dette er jeg veldig spent på, og jeg har omtrent googlet meg ihjel etter gode tips og råd. Men finner veldig lite!

Det jeg vil vite er:
Trenger jeg pakke med meg noe spesielt i fødebagen, som jeg ikke ville pakket med ved en vanlig fødsel?
Hva må jeg forberede meg på? Noe du ble overrasket over som ingen hadde fortalt deg når du skulle ta keisersnitt?
Hvordan er tiden etter keisersnittet? Hva trenger jeg hjemme (tenker på apotekvarer, sårbandasjer ol?) til tiden etterpå?

Kom med alt dere har, i den minste detalj! Føler meg så uforberedt og ingen vil fortelle hvordan det virkelig er, får bare høre «dette går bra vettu» men trenger å være forberedt slikt at dagene og ukene etter fødselen kan brukes på baby og ikke fokusere sånn på alt jeg ikke var klar over fra før.
Jeg revnet i alvorligste grad når jeg fødte min første, jeg var så lite forberedt på tiden etterpå.. Fikk sjokk, og fikk kraftig fødselsdepresjon. Derfor vil jeg vite så mye som mulig slik at jeg er best mulig forberedt!
 
Jeg hadde akutt KS med nr 1, og det jeg hadde god nytte av i tiden etterpå var følgende:
- Paracet og Voltaren smertestillende (kan fint brukes når man ammer)
- Bukser som ikke strammer i livet/området der snittet er. Jeg brukte gravidkosebuksa mi en god stund etterpå siden den ikke la nye press på ks-snittet.

Utover dette trengte jeg ikke noe spesielt med tanke på selve ks-snittet. Fikk med 1 ekstra bandasje fra sykehuset da jeg ble skrevet ut og det holdt lenge. Tok av bandasjen etter ca 10 dager, og da var stingene begynt å løse seg opp selv.

I forhold til selve tiden etterpå så er det greit å vite at du ikke kan løfte noe tyngre enn babyen de første 6 ukene etter. Så det kan nok være at du må ha partneren din til å ta seg av handling/bæring av handleposer, hvis baby skal bæres inn og ut av bil i bilstol ol.
Det kan være vondt å reise seg fra liggende stilling den første tiden, men de på sykehuset (sykepleier/evt. Fysioterapeut) kan vise deg tips til hvordan du kan gjøre det for å få minst mulig belastning på snittet.
Ellers opplevde jeg at livmoren trekker seg noe saktere tilbake etter KS enn ved vanlig fødsel.
Og det er viktig å komme seg fort opp på beina igjen for å få i gang tarmsystemet, slik at man slipper følelsen av at do-besøket blir som en minifødsel hvor du står fast på pressriene i en evighet :hilarious:

Totalt sett hadde jeg en grei opplevelse av å ha KS, og syntes tiden etterpå gikk ganske greit. Største frustrasjonen etter på var i grunn at jeg var veldig avhengig av mannen for å gjøre oppgaver som krevde løft av ting over 4-5kg.

Masse lykke til ❤️
 
Ha klart noe form for hjelp til å komme opp av sengen. Du skal ikke bruke magemusklene dine de første dagene/ukene.
Drikk masse væske på sykehuset og når du kommer hjem. Bevegelse er også viktig. Smertestillende kan gjøre deg forstoppet. Hvis du får tilbud på dupahalac eller lignende så er det ekstra viktig å få seg nok væske. Blir du skikkelig forstoppet så prøv movicol.
Løse bukser som ikke strammer på magen er et must. Samme med undertøy.
 
Jeg hadde akutt KS med nr 1, og det jeg hadde god nytte av i tiden etterpå var følgende:
- Paracet og Voltaren smertestillende (kan fint brukes når man ammer)
- Bukser som ikke strammer i livet/området der snittet er. Jeg brukte gravidkosebuksa mi en god stund etterpå siden den ikke la nye press på ks-snittet.

Utover dette trengte jeg ikke noe spesielt med tanke på selve ks-snittet. Fikk med 1 ekstra bandasje fra sykehuset da jeg ble skrevet ut og det holdt lenge. Tok av bandasjen etter ca 10 dager, og da var stingene begynt å løse seg opp selv.

I forhold til selve tiden etterpå så er det greit å vite at du ikke kan løfte noe tyngre enn babyen de første 6 ukene etter. Så det kan nok være at du må ha partneren din til å ta seg av handling/bæring av handleposer, hvis baby skal bæres inn og ut av bil i bilstol ol.
Det kan være vondt å reise seg fra liggende stilling den første tiden, men de på sykehuset (sykepleier/evt. Fysioterapeut) kan vise deg tips til hvordan du kan gjøre det for å få minst mulig belastning på snittet.
Ellers opplevde jeg at livmoren trekker seg noe saktere tilbake etter KS enn ved vanlig fødsel.
Og det er viktig å komme seg fort opp på beina igjen for å få i gang tarmsystemet, slik at man slipper følelsen av at do-besøket blir som en minifødsel hvor du står fast på pressriene i en evighet :hilarious:

Totalt sett hadde jeg en grei opplevelse av å ha KS, og syntes tiden etterpå gikk ganske greit. Største frustrasjonen etter på var i grunn at jeg var veldig avhengig av mannen for å gjøre oppgaver som krevde løft av ting over 4-5kg.

Masse lykke til ❤️

Takk for svar❤️
Har handlet inn et lite lager med paracet og laktulose. Laktulose brukte jeg etter fødselen med første og det var magisk! Om man kan si at toalettbesøk kan bli magisk:hilarious: Men slapp forstoppelse og intens pressing ved dobesøkene, så har tenkt at dette er nok smart denne gangen også.
Har også kjøpt typ hold in topper, som skal gi litt støtte på magen. Likte ikke følelsen av at alt mageinnholdet skulle «falle ut», også har jeg tenkt at det kanskje lindrer litt på såret når det får litt støtte. Om de blir brukt eller ikke tar jeg som det kommer:bag:
Tenkte også å pakke med meg mine elskverdige gravidjoggebukser! Og super sexy maxi truser:hilarious:

Kjenner at jeg gruer meg veldig til smertene.. men som jordmor sa til meg, så kan det godt være at jeg syntes det var vondere å revne enn å ta keisersnitt.. Så vi får se:bag:

Nå er jeg så heldig at mannen skal ha min permisjon, så han skal være med meg hele veien❤️ Så hjelp og støtte får jeg masse av:happy:
 
Jeg hadde INGEN smerter etter mitt keisersnitt. Fikk smertestillende etter klokka, og tok det jeg skulle når jeg fikk beskjed om det. Jeg ble dog veldig kvalm av morfinen jeg fikk rett etterpå, at jeg kastet opp flere ganger rett etter fødsel. Spør om du kan få kvalmestillende for sikkerhetsskyld.

Jeg var i så god form etter keisersnitt at jeg hadde reist hjem samme dag om jeg hadde fått lov (men baby måtte bli lenger, og jeg kunne jo ikke dra fra ham). Jeg brukte også litt tettsittende, lange singleter og synes det ga god støtte.
 
Jeg tok smertestillende som de kom med på sykehuset, etter jeg kom hjem brukte jeg bare Paracet ved behov.
Jeg syns det var vondt å sette seg ned fra stående stilling de første dagene, men fikk et sammenrullet håndkle som jeg holdt/presset lett mot såret, det hjalp meg mye!
Syns også det var vondt å hoste og nyse til å begynne med, så klemte inntil håndkledet da også.
 
Jeg var kjempenervøs i forkant av mitt snitt for to uker siden. Grudde meg til spinalen, kateter, smertene osv. Men ingenting av det var i nærheten av så ille som jeg hadde trodd Planlagt keisersnitt er jo litt annerledes enn akutt - ting går rolig for seg, ja jeg syns faktisk det var ganske hyggelig stemning der inne i operasjonsstua :-D
Hold fast ved tanken på at det kommer til å bli en høytidsdag - jeg angret litt i etterkant på at jeg brukte så mye tid på å grue meg.
Du får det du trenger av smertestillende etterpå, for min del var det verste i etterkant å snu seg i senga/reise seg. Men det er overkommelig!

Hadde forøvrig god nytte av gravidtruser/gravidtights etterpå, da de har linningen langt over snittet:) Føler seg litt freshere i de enn i de sykehusskjortene;-) Hos meg satt vanntett bandasje på til de tok stiftene, så jeg trengte ingenting selv.

Det jeg var mest overrasket over, var at man mister endel følelse i området over snittet, det var jeg ikke forberedt på. Og at ammingen tok tid å få igang...

Masse lykke til ❤️
 
Kan jeg spørre hvorfor du skal ta planlagt keisersnitt? Perfekt tråd for meg også. Jeg har planlagt keisersnitt selv, dog om 10 uker. Men gruer meg mer til det enn noen annen operasjon jeg har vært igjenom:bored:.
 
Kan jeg spørre hvorfor du skal ta planlagt keisersnitt? Perfekt tråd for meg også. Jeg har planlagt keisersnitt selv, dog om 10 uker. Men gruer meg mer til det enn noen annen operasjon jeg har vært igjenom:bored:.

Revnet i alvorlig grad ved forrige fødsel, sjansen er der for at det kan skje igjen siden arret er så stramt. Hverken jeg eller legene syntes at det er verd risikoen, kan være jeg ikke klarer å holde på avføring eller urin, eller ha et bra sexliv igjen hvis jeg skulle føde vaginalt. Det vil man jo helst unngå:bag:
Jeg hadde skikkelig griseflaks sist, det var smertefullt i et år, men alt grodde bra og alle funksjonene (lukkemuskel i rumpe osv) er inntakt!
 
Ha klart noe form for hjelp til å komme opp av sengen. Du skal ikke bruke magemusklene dine de første dagene/ukene.
Drikk masse væske på sykehuset og når du kommer hjem. Bevegelse er også viktig. Smertestillende kan gjøre deg forstoppet. Hvis du får tilbud på dupahalac eller lignende så er det ekstra viktig å få seg nok væske. Blir du skikkelig forstoppet så prøv movicol.
Løse bukser som ikke strammer på magen er et must. Samme med undertøy.

Hva kan være god hjelp til å komme ut av sengen? Annet enn hjelp fra jordmødre/sykepleiere/mannen?
Tar med drikkeflaske til vann, husker jeg var skikkelig tørst når jeg skulle amme sist:bored: Så har jeg kjøpt inn laktulose, vet jeg får det på sykehuset også så da kan jeg spørre om det. Hvis jeg ikke får tilbud om noe annet da:happy:
 
Jeg hadde INGEN smerter etter mitt keisersnitt. Fikk smertestillende etter klokka, og tok det jeg skulle når jeg fikk beskjed om det. Jeg ble dog veldig kvalm av morfinen jeg fikk rett etterpå, at jeg kastet opp flere ganger rett etter fødsel. Spør om du kan få kvalmestillende for sikkerhetsskyld.

Jeg var i så god form etter keisersnitt at jeg hadde reist hjem samme dag om jeg hadde fått lov (men baby måtte bli lenger, og jeg kunne jo ikke dra fra ham). Jeg brukte også litt tettsittende, lange singleter og synes det ga god støtte.

Har krysset av i et skjema som jeg leverte på sykehuset at jeg blir lett kvalm, men skal huske på å spørre om kvalmestillende hvis de ikke tilbyr meg det:happy:
Håper virkelig jeg også blir å være i så god form etterpå, det må jo ha vært en drøm:smug:
 
Hva kan være god hjelp til å komme ut av sengen? Annet enn hjelp fra jordmødre/sykepleiere/mannen?
Tar med drikkeflaske til vann, husker jeg var skikkelig tørst når jeg skulle amme sist:bored: Så har jeg kjøpt inn laktulose, vet jeg får det på sykehuset også så da kan jeg spørre om det. Hvis jeg ikke får tilbud om noe annet da:happy:

Nå skal det sies at jeg ikke fikk et barn ved keisersnitt men at jeg hadde en exu som endte med at de måtte gå inn via et keisersnitt for å få fjernet. Så jeg hadde bare meg selv å fokusere på.
Her satte mannen opp en stender som han festet på siden av sengen også knøt han et tau i fotenden av senga. Da brukte jeg kun armer for å få meg opp. Det er så og si umulig å ikke bruke magen. Men å minske bruken av magemusklene de første ukene er som sagt lurt.
Laktulose er det samme som dupahalac. Så kjempe viktig med bok væske da laktulose bare smører tarmen og ikke mykner avføringen noe særlig. Jeg ble kjempe forstoppet og husker bare at det Ikke var no alright å bæsje. Så spør etter movicol om du blir forstoppet for det gjør avføringen mykere.
 
Revnet i alvorlig grad ved forrige fødsel, sjansen er der for at det kan skje igjen siden arret er så stramt. Hverken jeg eller legene syntes at det er verd risikoen, kan være jeg ikke klarer å holde på avføring eller urin, eller ha et bra sexliv igjen hvis jeg skulle føde vaginalt. Det vil man jo helst unngå:bag:
Jeg hadde skikkelig griseflaks sist, det var smertefullt i et år, men alt grodde bra og alle funksjonene (lukkemuskel i rumpe osv) er inntakt!
Samme som meg sikkert da? Jeg revnet grad 4.
Det som var for min del var at det ikke var noen risikofaktorer overhode som skulle tilsi at jeg revnet, vanlig størrelse på baby, god størrelse på bekkenet, trygg jordmor som gjorde alle tiltak som varme omslag og støttende håndgrep. Utdrivningsfasen gikk rolig for seg, og på tross av dette revnet jeg. Havnet på operasjon etterpå. Og ja, fy f** så vondt det er etterpå:(. Føles som man satt på kaktus!!!

For min del er det gått greit, men jeg fikk hemoroider etterpå og litt problemer med urge innkontintens og når jeg må br 2 har jeg ofte kort tid på meg!

Når jeg var på embla samtale, så begynte legen å fabulere om operasjon etterpå om det skulle skje noe og at det ettersom det var siste barn, så kunne man "ta risikoen". Men ikke pokker heller, uaktuelt å ta sjansen. Men jeg har så dårlig "samvittighet", føler at jeg tar en lett løsning. Selv om keisersnitt overhode ikke er det!!

Hvor mange dager før termin har du fått dato?
Ikke meningen å kuppe tråden:hilarious:
 
Jeg hadde ks sist (pga myom operasjon så kunne ikke føde vaginalt pga risiko for livmorruptur), skal også ha ks denne gangen. Jeg ble overrasket over hvor lite vondt det gjorde! Jeg var forberedt på vansker med å bevege meg, gå osv. Men det gikk så fint! Noen råd:

1. Kom deg opp så fort du er klar for det, første gang gjør vondt, men det blir bedre.

2. Må du hoste/nyse/le (ikke alltid lett å planlegge det men...), Finn et håndkle, surr litt teip rundt og hold det mot arret når du hoster/ler/nyser. Da gjør det mindre vondt.

3. Etter bandasjen er tatt av (jeg tok vel av agraffene etter 10 dager), ta sykehustape på arret, da slipper du at trusekanten/buksa gnager på arret og gjør det irritert.

Masse lykke til! Jeg har egentlig ks i slutten av oktober, men pga liten tilvekst og høyt blodtrykk så blir det nok ganske snart.
 
Nå skal det sies at jeg ikke fikk et barn ved keisersnitt men at jeg hadde en exu som endte med at de måtte gå inn via et keisersnitt for å få fjernet. Så jeg hadde bare meg selv å fokusere på.
Her satte mannen opp en stender som han festet på siden av sengen også knøt han et tau i fotenden av senga. Da brukte jeg kun armer for å få meg opp. Det er så og si umulig å ikke bruke magen. Men å minske bruken av magemusklene de første ukene er som sagt lurt.
Laktulose er det samme som dupahalac. Så kjempe viktig med bok væske da laktulose bare smører tarmen og ikke mykner avføringen noe særlig. Jeg ble kjempe forstoppet og husker bare at det Ikke var no alright å bæsje. Så spør etter movicol om du blir forstoppet for det gjør avføringen mykere.

Det hørtes ikke noe særlig ut..
Mannen skal være hjemme med meg så for nok hjelp av han til å komme meg opp av sengen/sofaen, her er det ikke aktuelt å feste noe i sengen eller veggen.
Er godt kjent med laktulose, fikk det når jeg fødte min første. Da var lukkemuskelen revet i to, men laktulose hjalp godt og jeg opplevde aldri å bli forstoppet eller at det var vondt å gå på do:happy:
 
Samme som meg sikkert da? Jeg revnet grad 4.
Det som var for min del var at det ikke var noen risikofaktorer overhode som skulle tilsi at jeg revnet, vanlig størrelse på baby, god størrelse på bekkenet, trygg jordmor som gjorde alle tiltak som varme omslag og støttende håndgrep. Utdrivningsfasen gikk rolig for seg, og på tross av dette revnet jeg. Havnet på operasjon etterpå. Og ja, fy f** så vondt det er etterpå:(. Føles som man satt på kaktus!!!

For min del er det gått greit, men jeg fikk hemoroider etterpå og litt problemer med urge innkontintens og når jeg må br 2 har jeg ofte kort tid på meg!

Når jeg var på embla samtale, så begynte legen å fabulere om operasjon etterpå om det skulle skje noe og at det ettersom det var siste barn, så kunne man "ta risikoen". Men ikke pokker heller, uaktuelt å ta sjansen. Men jeg har så dårlig "samvittighet", føler at jeg tar en lett løsning. Selv om keisersnitt overhode ikke er det!!

Hvor mange dager før termin har du fått dato?
Ikke meningen å kuppe tråden:hilarious:

Det går helt fint! Syntes det er fint å høre om andre med lignende erfaringer:happy:

Det er snart 6 år siden jeg fødte sist.. Etter fødselen fikk jeg en gjennomgang av fødselen med jordmoren, der jeg ble informert om at det kan være jeg må føde på keiserlig vis hvis jeg velger å få flere barn. Så ble klar over dette veldig tidlig.
Selve fødselen var upåklagelig, og jeg kjente ingenting til revningen. Revnet grad 4. Ble operert i våken tilstand (med babyen på brystet❤️) i litt over en time etterpå. Opplevde det aldri som dramatisk, har bare gode minner fra fødselen. Det tok meg derfor mange måneder å forstå hvor ille skade jeg hadde fått! Tenkte at alle opplevde å ha det like vondt som meg.
Ca to år etterpå valgte jeg å operere underlivet, arrene var så stram at sex var vanskelig og siden jeg hadde blødd etter fødselen så mye måtte kirurgen være rask.. Dette førte til stygge hudfliker, som de skjærte bort. Ble veldig fornøyd etterpå:happy:

Jeg hadde heller ingenting som skulle tilsi at det ble å revne, men jordmoren min har i ettertid fortalt at kvinner med soppinfeksjon i underlivet kan oppleve å revne fordi huden blir porøs og lite tøyelig. Nå vet ikke vi om jeg hadde soppinfeksjon da, men det kan jo hende det var derfor.

Jeg følte i starten av denne graviditeten at jeg hadde feilet skikkelig, jeg bare spydde, la på meg masse til tross, var ingen fin gravid kvinne med glødende utstråling, i tillegg er jeg kronisksyk og på toppen av det hele får jeg ikke føde vaginalt! :(
Men nå tenker jeg: hvem i huleste er det som har fortalt kvinner at man er mindre kvinne når man tar keisersnitt?? Og hvem er det som har bestemt at keisersnitt er en lettere utvei?
For man har da gått like mye gravid som alle andre, og et keisersnitt er tøffere for kroppen enn en vaginal fødsel! Og om ikke mer smertefullt, selv om smertene ikke kan sammenlignes.
For ikke å glemme: Å føde er ingen konkurranse!!

Jeg syntes ikke at du skal ha dårlig samvittighet overhode! Du skal jo ha det bra med deg selv etter at babyen er kommet, for å kunne være en god mamma. Du blir jo ikke å ha det noe bra hvis du hadde presset deg til vanlig fødsel, også hadde underlivet ditt blitt ødelagt av det:(
Nei takk god for at det finnes alternativer, slik at man kan beholde underlivet sitt i ok stand og ikke minst beholde sexlivet sitt :D Spesielt når man er klar over risikoen som er der ved vaginal fødsel.

Har fått keiserdag 12 dager før termin, begynner å glede meg veldig nå:love7

Dette ble langt, håper du orker å lese:whacky011
 
Det går helt fint! Syntes det er fint å høre om andre med lignende erfaringer:happy:

Det er snart 6 år siden jeg fødte sist.. Etter fødselen fikk jeg en gjennomgang av fødselen med jordmoren, der jeg ble informert om at det kan være jeg må føde på keiserlig vis hvis jeg velger å få flere barn. Så ble klar over dette veldig tidlig.
Selve fødselen var upåklagelig, og jeg kjente ingenting til revningen. Revnet grad 4. Ble operert i våken tilstand (med babyen på brystet❤️) i litt over en time etterpå. Opplevde det aldri som dramatisk, har bare gode minner fra fødselen. Det tok meg derfor mange måneder å forstå hvor ille skade jeg hadde fått! Tenkte at alle opplevde å ha det like vondt som meg.
Ca to år etterpå valgte jeg å operere underlivet, arrene var så stram at sex var vanskelig og siden jeg hadde blødd etter fødselen så mye måtte kirurgen være rask.. Dette førte til stygge hudfliker, som de skjærte bort. Ble veldig fornøyd etterpå:happy:

Jeg hadde heller ingenting som skulle tilsi at det ble å revne, men jordmoren min har i ettertid fortalt at kvinner med soppinfeksjon i underlivet kan oppleve å revne fordi huden blir porøs og lite tøyelig. Nå vet ikke vi om jeg hadde soppinfeksjon da, men det kan jo hende det var derfor.

Jeg følte i starten av denne graviditeten at jeg hadde feilet skikkelig, jeg bare spydde, la på meg masse til tross, var ingen fin gravid kvinne med glødende utstråling, i tillegg er jeg kronisksyk og på toppen av det hele får jeg ikke føde vaginalt! :(
Men nå tenker jeg: hvem i huleste er det som har fortalt kvinner at man er mindre kvinne når man tar keisersnitt?? Og hvem er det som har bestemt at keisersnitt er en lettere utvei?
For man har da gått like mye gravid som alle andre, og et keisersnitt er tøffere for kroppen enn en vaginal fødsel! Og om ikke mer smertefullt, selv om smertene ikke kan sammenlignes.
For ikke å glemme: Å føde er ingen konkurranse!!

Jeg syntes ikke at du skal ha dårlig samvittighet overhode! Du skal jo ha det bra med deg selv etter at babyen er kommet, for å kunne være en god mamma. Du blir jo ikke å ha det noe bra hvis du hadde presset deg til vanlig fødsel, også hadde underlivet ditt blitt ødelagt av det:(
Nei takk god for at det finnes alternativer, slik at man kan beholde underlivet sitt i ok stand og ikke minst beholde sexlivet sitt :D Spesielt når man er klar over risikoen som er der ved vaginal fødsel.

Har fått keiserdag 12 dager før termin, begynner å glede meg veldig nå:love7

Dette ble langt, håper du orker å lese:whacky011
Takk for et langt og fint innlegg, så klart orker jeg å lese:happy:.
Jeg kjente heller ikke noe av det å revne, etter to timer med press rier var alt ganske ømt og mørbanka der nede:hilarious:. Du var heldig som fikk ha babyen med deg underveis, det fikk ikke jeg lov til. Eller vet ikke om de tenkte på det en gang. Men jeg var så sliten at jeg sovnet under opsjonen:hilarious:.


Jeg har fått keisersnitt dato på selveste bursdagen min av alle ting, men når jeg tenker etter så går det egentlig fint. Men det er bare 4 dager før termin datoen. Men jeg har fått påvist svangerskapsdiabetes, så det kan være de velger ta frøkna ut litt før uansett!
 
Takk for et langt og fint innlegg, så klart orker jeg å lese:happy:.
Jeg kjente heller ikke noe av det å revne, etter to timer med press rier var alt ganske ømt og mørbanka der nede:hilarious:. Du var heldig som fikk ha babyen med deg underveis, det fikk ikke jeg lov til. Eller vet ikke om de tenkte på det en gang. Men jeg var så sliten at jeg sovnet under opsjonen:hilarious:.


Jeg har fått keisersnitt dato på selveste bursdagen min av alle ting, men når jeg tenker etter så går det egentlig fint. Men det er bare 4 dager før termin datoen. Men jeg har fått påvist svangerskapsdiabetes, så det kan være de velger ta frøkna ut litt før uansett!

Innafor å sove litt da:D

Bare 4 dager før? Trodde det var vanlig med 10 dager før:bored: ikke vet jeg..
Fikk også datoen på min bursdag(som da ville blitt 16 dager før termin), men da måtte jeg gi beskjed om at det var uaktuelt:hilarious: Baby må få sin egen bursdag:happy:
Storebror kom i god tid før termin, så er spent på om lillesøster har tid å vente på keisersnitt dagen sin eller om hun planlegger å komme før:hilarious:
 
Innafor å sove litt da:D

Bare 4 dager før? Trodde det var vanlig med 10 dager før:bored: ikke vet jeg..
Fikk også datoen på min bursdag(som da ville blitt 16 dager før termin), men da måtte jeg gi beskjed om at det var uaktuelt:hilarious: Baby må få sin egen bursdag:happy:
Storebror kom i god tid før termin, så er spent på om lillesøster har tid å vente på keisersnitt dagen sin eller om hun planlegger å komme før:hilarious:
Her har de vist keisersnitt kun en gang i uken. Men jeg skal på ekstra ultralyd neste uke, så kan jo høre hva de sier da i forhold til å evt få en uke tidligere. Jeg har liksom blitt inneforstått med at hun kommer på bursdagen min. Og helst vil jeg vente så lenge som mulig med tanke på at det er best for de å komme ut så nær terminen som mulig. I tillegg skal jeg ha 80 % permisjon og vil helst drøye permisjonen slik at jeg får blitt hjemme ut juli (med ferie rett etter permisjon) og ikke må risikerer å begynne på jobb midt i sommerferien med lite folk på jobb!
 
Jeg pakket alt for mye. Du trenger egentlig veldig lite.
Jeg fikk mest bruk for tøffler, morgenkåpe, kjeks på kveldstid, ipad og bok.
Vi hadde en veldig rolig baby. Så jeg fikk slappet av mye de første dagene.
Ikke vær redd for å be om ekstra smertestillende om du trenger det. Og ikke vent til du har vondt nok. Det tar tid før de fungerer.

Å ta keisersnitt var helt fint. Det føles veldig rart når de tar i så du flytter på deg der du ligger.
Men overhode ingen smerter.

Om du blir kjempe tørst første dagen/natten, som jeg ble. Så ta med ekstra vannflasker.
Jeg fikk en stor mugge på sykehuset (det er vist vanlig å bli så tørst), men det var bare ikke nok.
For min del var det veldig fint at de ikke tok ut kateter før dagen etter.
Man kan være litt svak i beina den første tiden. Så jeg satte i allefall veldig pris på det.

Det er smart å fortsette å sette seg opp sidelengs, som når man er gravid.
Gjør det mye lettere :) Også slipper du stresset det kan være å bruke mangen for tidlig.

Jeg likte veldig godt å sove med amme sports bh. Den satt godt på.

Jeg tålte ikke tapen de satte på på sykehuset, så jeg måtte kjøpe inn ekstra for å finne en løsning på det.
Men ellers hadde jeg bare litt paracet. Hadde nesten ingen smerter etter tre dager.

Det eneste som virkelig overrasket meg og som ga meg lyst til å sparke til sykepleieren, var når de måtte sjekke om livmora hadde trukket seg sammen riktig. (min gjorde ikke det med en gang)
Det var vondt det! Mer enn alt annet.
 
Back
Topp