Blir utslitt av søvnmangel

Lykkekløver

Elsker forumet
Januarlykke 2019
❤️ Septemberlykke 2020 ❤️
ikke sovet en eneste sammenhengende natt siden mini ble født da vi samsov. Så over i grindseng for han begynte å krype men han våkner annenhver time. Jeg står alltid opp tidlig, har gode rutiner men jeg begynner å «bryte» ned med manglende hukommelse, utmattelse, og generell slitenhet. Jeg sover jo aldri godt nok- som oftest er mini i sengen min fra 2-3 am for jeg orker ikke noe annet men han spreller og sparker og pupper ca hele tiden. Jeg føler jeg innimellom skal svime av.
Samboer jobber fullt og trenger søvn. I helgene hjelper han på dagtid så jeg sover gjerne en lur men den dype søvnen er fullstendig fraværende.

Noen andre som merker st kognitive ferdigheter reduseres pga dette? Jeg har dårlig hukommelse, sliter med konsentrasjon.
 
Noen andre som merker st kognitive ferdigheter reduseres pga dette? Jeg har dårlig hukommelse, sliter med konsentrasjon.

Nå har jeg ikke hatt baby enda, men den første hunden vår sleit med dårlig mage de første 2-3 ukene, deretter var hun veldig urolig på natten pga smerter, det drøyde ca 3 måneder. Allerede etter 1,5 måneder med dårlig søvn merket jeg hukommelsestap, "sorte hull" og nedsatt evne til innlevelse (ble veldig "avstumpet" / flatlinjet). Ikke uten grunn at søvnberøvelse brukes som torturmetode...
 
Jepp! Poden blir fire år nå snart og hatt det slik siden han ble født. Alt må skrives ned i lister eller kalendre, ellers skjer det ikke noe. Synes vel du burde få lov til å få helgene til å sove gjennom natta på. Utstyr far med mme og legg deg på et annet rom.
 
ikke sovet en eneste sammenhengende natt siden mini ble født da vi samsov. Så over i grindseng for han begynte å krype men han våkner annenhver time. Jeg står alltid opp tidlig, har gode rutiner men jeg begynner å «bryte» ned med manglende hukommelse, utmattelse, og generell slitenhet. Jeg sover jo aldri godt nok- som oftest er mini i sengen min fra 2-3 am for jeg orker ikke noe annet men han spreller og sparker og pupper ca hele tiden. Jeg føler jeg innimellom skal svime av.
Samboer jobber fullt og trenger søvn. I helgene hjelper han på dagtid så jeg sover gjerne en lur men den dype søvnen er fullstendig fraværende.

Noen andre som merker st kognitive ferdigheter reduseres pga dette? Jeg har dårlig hukommelse, sliter med konsentrasjon.

Det høres egentlig helt normalt og veldig slitsomt ut. Min sov første natta gjennom rundt 12 mnd, men det var bare en uke før masse tenner begynte å jobbe og han sov dårlig igjen. Fra rundt 16-17 mnd har han begynt å ha gode netter.
Her er det også sånn at far skal på jobb, sånn er det jo for de fleste at partner skal på jobb, men en del av småbarnalivet er å dra på jobb selv om man har sovet elendig. Det er jo ikke alle barn som sover godt når de er i bhg og foreldrene er i jobb heller - da må man bare bytte på. Det synes jeg gjelder litt når den ene er i permisjon også. Kanskje ikke 50/50 på nettene, men for ikke å bli helt kokko tok samboeren min 1-2 av nettene i hverdagene også fikk jeg sove ut en av helgedagene.
Så jeg synes ikke det er urimelig at han hjelper deg midt på natta i hverdagene iblant heller :)

Men ellers har jeg ingen tips annet enn å holde ut, det blir bedre, men det er så individuelt akkurat når og det er jo til å bli gal av. Ikke ha høye forventninger til deg selv når babyen først sover - da skal du slappe av. Du gjør en god jobb ❤️
 
Ja, jeg har vært igjennom akkurat det samme. Jeg fikk ca 1 time søvn hver natt i mange uker, så rundt 3 timer til sammen i flere måneder. På dagtid sov han ikke med mindre jeg gikk med han i bæresjal. Time etter time. Jeg følte meg veldig syk og fungerte virkelig ikke.
Det ble gradvis bedre med soving etter bhg.start og nå sover han sånn han skal. Våkner veldig tidlig da, men sover hele natten. Og sover 1,5 time på dagen i vogna si.

Jeg sliter fortsatt litt med søvnen da. Klarer ikke å sove sammenhengende og får for lite søvn. Føler meg aldri opplagt og har ikke på langt nær den energien jeg føler alle andre har.
 
Godt å lese at flere har det slik!
Jeg driver med hund også og er mye på tur i tillegg tror dette er redningen, det at jeg er i passelig god form.

Samboer tåler ikke veldig godt å sove dårlig så det går ikke :( så egentlig så må jeg holde ut fram til han sover. Og vi kvinner skal tilbake i jobb helstøpt etter 4 måneder hah!
I natt våknet han annenhver time. Jeg hatt ikke tid til å sove på dagen heller alltid.

Dere kvinner med to og flere barn halleluja jeg tar hatten av for dere!
 
Jepp! Poden blir fire år nå snart og hatt det slik siden han ble født. Alt må skrives ned i lister eller kalendre, ellers skjer det ikke noe. Synes vel du burde få lov til å få helgene til å sove gjennom natta på. Utstyr far med mme og legg deg på et annet rom.
Vi tenker på det faktisk :p har melk i frysen også.
 
Godt å lese at flere har det slik!
Jeg driver med hund også og er mye på tur i tillegg tror dette er redningen, det at jeg er i passelig god form.

Samboer tåler ikke veldig godt å sove dårlig så det går ikke :( så egentlig så må jeg holde ut fram til han sover. Og vi kvinner skal tilbake i jobb helstøpt etter 4 måneder hah!
I natt våknet han annenhver time. Jeg hatt ikke tid til å sove på dagen heller alltid.

Dere kvinner med to og flere barn halleluja jeg tar hatten av for dere!

Syns ikke det at samboeren din ikke tåler å sove dårlig er en god nok grunn til å ikke la deg sove ut i helgene, i alle fall en av dagene. Særlig når du har symptomer på alvorlig søvnmangel. Ville vurdert det i alle fall, du vil antagelig føle deg veldig mye bedre med bare en natt sammenhengende søvn i uken.

Søvnmangel over lengre perioder er ufattelig hardt å stå i, både fysisk og psykisk. Håper det løsner for dere snart :)
 
Ja, har vært der. Helt pyton.
Her hjalp det faktisk å kutte først ned på, så helt ut nattamming. Tilbydde vann først, og så at det var natta, du må sove videre.

Også veldig lurt å ikke hoppe opp ved første lyd, men se det litt an. Sier ikke at ungen skal gråte alene lenge, men la den romstere litt alene. Ikke gå inn med mindre det faktisk er gråt. Etterhvert lærer de seg å roe seg selv oftere.

Når de våkner hyppig er det fordi de ikke har lært seg å koble sammen søvnsyklusene sine. Når jeg slutta å dulle like mye med mini på natta, så ble det faktisk bedre ganske raskt.

Ellers kan jeg anbefale å la ungen overnatte borte ei natt innimellom. Gjør underverker å få henta seg litt inn.
 
Hva er det som gjør at du ikke har tid til å sove på dagtid? Eller får du ikke til? Hvis du får sove om du prøver på dagtid så er ingenting annet verdt å prioritere. Hunden kan få tur seinere :) Her er det to barn og hund, og for tiden gressenke pga Heimevernet. Største sover på natta, men minste ammer hver 1-4 time gjennom natta. Passer derfor på å få sovet 1-2 timer på dagen sammen med minstemann mens største er i barnehagen. Hvis nettene har vært travle (tett nese på minstemann for tida, så da er han oppe hyppigere) får hunden bare til-og-fra-barnehagen tur (så vi evt kan sove merk og det må han pent leve med, har vi sovet godt prioriterer vi lengre tur :) Etter nok søvn er fine turer med hunden det som får meg gjennom dagen, men prioriterer sovemuligheter først :)
 
Godt å lese at flere har det slik!
Jeg driver med hund også og er mye på tur i tillegg tror dette er redningen, det at jeg er i passelig god form.

Samboer tåler ikke veldig godt å sove dårlig så det går ikke :( så egentlig så må jeg holde ut fram til han sover. Og vi kvinner skal tilbake i jobb helstøpt etter 4 måneder hah!
I natt våknet han annenhver time. Jeg hatt ikke tid til å sove på dagen heller alltid.

Dere kvinner med to og flere barn halleluja jeg tar hatten av for dere!
En av syv netter må da gå an?
 
Takk for mange gode svar! :)


Hva er det som gjør at du ikke har tid til å sove på dagtid? Eller får du ikke til? Hvis du får sove om du prøver på dagtid så er ingenting annet verdt å prioritere.

Jeg får sjeldent til å sove fordi jeg tenker på alt jeg må gjøre. Jeg har så rigid struktur her hjemme for å få alt til å fungere at om jeg tar en dag av så får jeg enormt etterslep.
Eksempel så unnet jeg meg et kurs med hunden i helgen, og da har jeg to dager med husarbeid å ta igjen for samboer klarer ikke baby OG husarbeid samtidig :happy090
Så har jeg fire eksamener desember og må lese når minien sover , eller brette klær, eller vaske etc :p Hunden får tur etter lunsj sovingen til bebis og da koser jeg meg og samler energi faktisk. Jeg går mye på fjellet.

Nå lovet samboer meg en natt søvn i helgen spennende. Lurer på om jeg skal sove hos noen andre faktisk så jeg virkelig får en hel natt med søvn :laughing025

Ja, har vært der. Helt pyton.
Her hjalp det faktisk å kutte først ned på, så helt ut nattamming. Tilbydde vann først, og så at det var natta, du må sove videre.

Også veldig lurt å ikke hoppe opp ved første lyd, men se det litt an. Sier ikke at ungen skal gråte alene lenge, men la den romstere litt alene. Ikke gå inn med mindre det faktisk er gråt. Etterhvert lærer de seg å roe seg selv oftere.

Når de våkner hyppig er det fordi de ikke har lært seg å koble sammen søvnsyklusene sine. Når jeg slutta å dulle like mye med mini på natta, så ble det faktisk bedre ganske raskt.

Ellers kan jeg anbefale å la ungen overnatte borte ei natt innimellom. Gjør underverker å få henta seg litt inn.

Vi har ikke rom til han enda. Han var uplanlagt og vi kjøpte fullt rehabiliteringsprosjekt rett før han ble til, så rommet hans er klart om to uker. Jobber med å få han over i egen seng. Han har aldri tatt smokk heller den rakkern så har ikke den hjelpen engang. :smiley-ashamed004
 
Takk for mange gode svar! :)




Jeg får sjeldent til å sove fordi jeg tenker på alt jeg må gjøre. Jeg har så rigid struktur her hjemme for å få alt til å fungere at om jeg tar en dag av så får jeg enormt etterslep.
Eksempel så unnet jeg meg et kurs med hunden i helgen, og da har jeg to dager med husarbeid å ta igjen for samboer klarer ikke baby OG husarbeid samtidig :happy090
Så har jeg fire eksamener desember og må lese når minien sover , eller brette klær, eller vaske etc :p Hunden får tur etter lunsj sovingen til bebis og da koser jeg meg og samler energi faktisk. Jeg går mye på fjellet.

Nå lovet samboer meg en natt søvn i helgen spennende. Lurer på om jeg skal sove hos noen andre faktisk så jeg virkelig får en hel natt med søvn :laughing025



Vi har ikke rom til han enda. Han var uplanlagt og vi kjøpte fullt rehabiliteringsprosjekt rett før han ble til, så rommet hans er klart om to uker. Jobber med å få han over i egen seng. Han har aldri tatt smokk heller den rakkern så har ikke den hjelpen engang. :smiley-ashamed004
Egen seng er greit, vet min søvnkvalitet har vært elendig i perioder vi samsover. Eget rom er ikke en must, men tenk gjerne litt over det, at han kan få ett øyeblikk for seg selv før du hopper inn og skal hjelpe han med søvn. Kan ta litt tid å lære seg, men han trenger strengt tatt ikke din assistanse mellom hver søvnsyklus. Bryt vanen, det vil gagne dere begge!

Lykke til!
 
Takk for mange gode svar! :)




Jeg får sjeldent til å sove fordi jeg tenker på alt jeg må gjøre. Jeg har så rigid struktur her hjemme for å få alt til å fungere at om jeg tar en dag av så får jeg enormt etterslep.
Eksempel så unnet jeg meg et kurs med hunden i helgen, og da har jeg to dager med husarbeid å ta igjen for samboer klarer ikke baby OG husarbeid samtidig :happy090
Så har jeg fire eksamener desember og må lese når minien sover , eller brette klær, eller vaske etc :p Hunden får tur etter lunsj sovingen til bebis og da koser jeg meg og samler energi faktisk. Jeg går mye på fjellet.

Nå lovet samboer meg en natt søvn i helgen spennende. Lurer på om jeg skal sove hos noen andre faktisk så jeg virkelig får en hel natt med søvn :laughing025



Vi har ikke rom til han enda. Han var uplanlagt og vi kjøpte fullt rehabiliteringsprosjekt rett før han ble til, så rommet hans er klart om to uker. Jobber med å få han over i egen seng. Han har aldri tatt smokk heller den rakkern så har ikke den hjelpen engang. :smiley-ashamed004

Men ærlig talt, jeg tror ikke det et baby som sliter deg mest ut her ;) husk at du er i permisjon nå for å ivareta baby, for å ivareta baby må du ivareta deg selv, ikke brette klær og vaske hus fordi gubben ikke får til godt nok. Ta vekk alt som kan bortprioriteres, det er en treningssak å tåle det, men du MÅ ikke ha full kontroll på alt.. Om du ikke får sove må du ihvertfall hvile. Eksamener kan utsettes, ingen dør av hybelkaniner eller at klærne ligger en dag ekstra på tørkestativet, men din egen helsetilstand MÅ prioriteres for din og babys del :)
 
Når det var mye uro på natta, og samboer sov gjennom det hele, var avtalen her at han tok alt av husarbeid ;)
Jeg ordnet middag, men ellers ryddet han kjøkkenet, vasket klær, ryddet opp etter middag osv. Når han var hjemme igjen. Så kunne jeg slappe av når babyen sov på dagtid. Det er kanskje også en løsning dersom samboer takler uavbrutt søvn dårlig.
 
Takk for mange gode svar! :)




Jeg får sjeldent til å sove fordi jeg tenker på alt jeg må gjøre. Jeg har så rigid struktur her hjemme for å få alt til å fungere at om jeg tar en dag av så får jeg enormt etterslep.
Eksempel så unnet jeg meg et kurs med hunden i helgen, og da har jeg to dager med husarbeid å ta igjen for samboer klarer ikke baby OG husarbeid samtidig :happy090
Så har jeg fire eksamener desember og må lese når minien sover , eller brette klær, eller vaske etc :p Hunden får tur etter lunsj sovingen til bebis og da koser jeg meg og samler energi faktisk. Jeg går mye på fjellet.

Nå lovet samboer meg en natt søvn i helgen spennende. Lurer på om jeg skal sove hos noen andre faktisk så jeg virkelig får en hel natt med søvn

Kjenner meg igjen i det du skriver om at du føler du må gjøre alt hjemme. Det er nok det som sliter deg ut mest og ikke babyen. Det som er aller viktigst når man får barn er at man som mamma klarer å ivareta seg selv, det er ingen andre som gjør det, og babyen er helt avhengig av deg. Det betyr at husarbeid, skole osv må komme i annen rekke, nok søvn er hovedprioritet. Hvis du fortsetter som du gjør nå vil du møte veggen helt og da klarer du verken å ta vare på babyen eller gjøre husarbeid. Så må samboer hjelpe til! Vil råde dere til å sette dere ned å fordele husarbeidet. Det å være hjemme med en baby er en fulltids jobb på lik linje med samboers jobb (om ikke mer jobb å være hjemme). Det er derfor ikke riktig at du skal ha hovedansvaret for husarbeid.
 
ikke sovet en eneste sammenhengende natt siden mini ble født da vi samsov. Så over i grindseng for han begynte å krype men han våkner annenhver time. Jeg står alltid opp tidlig, har gode rutiner men jeg begynner å «bryte» ned med manglende hukommelse, utmattelse, og generell slitenhet. Jeg sover jo aldri godt nok- som oftest er mini i sengen min fra 2-3 am for jeg orker ikke noe annet men han spreller og sparker og pupper ca hele tiden. Jeg føler jeg innimellom skal svime av.
Samboer jobber fullt og trenger søvn. I helgene hjelper han på dagtid så jeg sover gjerne en lur men den dype søvnen er fullstendig fraværende.

Noen andre som merker st kognitive ferdigheter reduseres pga dette? Jeg har dårlig hukommelse, sliter med konsentrasjon.
Slik er det her også, vi er på 2året uten søvn
 
Kjenner meg igjen i det du skriver om at du føler du må gjøre alt hjemme. Det er nok det som sliter deg ut mest og ikke babyen. Det som er aller viktigst når man får barn er at man som mamma klarer å ivareta seg selv, det er ingen andre som gjør det, og babyen er helt avhengig av deg. Det betyr at husarbeid, skole osv må komme i annen rekke, nok søvn er hovedprioritet. Hvis du fortsetter som du gjør nå vil du møte veggen helt og da klarer du verken å ta vare på babyen eller gjøre husarbeid. Så må samboer hjelpe til! Vil råde dere til å sette dere ned å fordele husarbeidet. Det å være hjemme med en baby er en fulltids jobb på lik linje med samboers jobb (om ikke mer jobb å være hjemme). Det er derfor ikke riktig at du skal ha hovedansvaret for husarbeid.

VELDIG enig :)
 
ikke sovet en eneste sammenhengende natt siden mini ble født da vi samsov. Så over i grindseng for han begynte å krype men han våkner annenhver time. Jeg står alltid opp tidlig, har gode rutiner men jeg begynner å «bryte» ned med manglende hukommelse, utmattelse, og generell slitenhet. Jeg sover jo aldri godt nok- som oftest er mini i sengen min fra 2-3 am for jeg orker ikke noe annet men han spreller og sparker og pupper ca hele tiden. Jeg føler jeg innimellom skal svime av.
Samboer jobber fullt og trenger søvn. I helgene hjelper han på dagtid så jeg sover gjerne en lur men den dype søvnen er fullstendig fraværende.

Noen andre som merker st kognitive ferdigheter reduseres pga dette? Jeg har dårlig hukommelse, sliter med konsentrasjon.

Det er sånn det er å ha små barn. Du blir vant til det. ;)
 
Enig med dem som sier du må lære å prioritere litt også. Hobbyer, hus og annet må vike en stund. Sånn er det bare. :)
 
Back
Topp