Barnehage mas.

[Sylvanas]

Min yngste begynner snart i barnehagen. Hun er 2 år. Hun var absolutt ikke klar for å begynne da hun var 1 år. De siste månedene har vi merket at hun er klar for nye utfordringer, men siden det var fullt i barnehagene her så var det ikke noe alternativ å begynne etter nyttår. Vi ønsket i utgangspunktet at hun skulle det.
Jeg har ikke fått gitt henne alt hun trenger det siste halvåret, for jeg ble utbrent. Det er selvfølgelig mange årsaker til det. Samtidig så er jeg ganske så sikker på at det var riktig å ha henne hjemme. Det blir en helt annen hverdag for henne nå, og det kan nok bli litt tungt når hun må vente på tur eller ikke får det hun vil ha fordi andre unger har det, men slikt må hun bare lære seg.

 

[LeneB]

Jeg har fire barn og hun ene trivdes ikke i bhg... begynte når hun var 1 år og litt over. Heldigvis hadde jeg mulighet til at hun fikk kjempe korte dager. Så vi hadde flere mnd med tilvenning. Men føltes ikke greit i det hele tatt. Hadde desverre ikke mulighet til å avvente bhg. De andre derimot har elsket bhg fra dag 1. Minstefrøkna begynte nå når hun var 1,5 år så disse barna er ekstremt forskjellige. Med så mange søsken var hun vant med at det skjedde noe hele tiden og kjedet seg med meg alene. (Enda vi fant på masse) fornøyd fra første bhg dag. Skal sies at hun gråt hver gabg jeg hadde levert de andre i bhg og hun ikke fikk være der lengre. Så hun var klinkende klar

Tenker det er helt supert at barna kan få være lengre hjemme om muligheten byr seg og man ser barnet trebger mer tid hjemme

 

[Lykkekløver]

Var mye mas her og, besteforeldre støttet men naboen f. Eks skulle absolutt bry seg..

Vår begynner i barnehagen nå 1.august og ble 2 år i juni. Vi har hatt mulighet takket være kontantstøtte, kvelds/helgejobb på meg og 100% dagtid på samboer. Hatt 2 fine år sammen meeen jeg hadde ikke gjort det igjen. Ved ca 15mnd så merket vi at hun hadde hatt godt av noen timer barnehage her og der, vært liten mulighet for sosialisering med andre barn men har gjort alt jeg kan for å oppnå det. Og selvfølgelig vært kjempe fint med masse turer og utforskning sammen.

Igjen så har hun blitt veldig trygg og selvstendig, og barnehage start blir nok å gå knirkefritt. Vi har vært på småbesøk og da vinker hun hade til meg når vi skal rusle hjem. Og med tanke på tidligere kommentarer om å behandle som babyer så føler jeg nesten at det er blitt motsatt, Hun bruker kun smokk til innsovning, sover ikke dupp på dagen (sover 18-07), greier å kle på seg selv, bruker ikke bleie på dagtid, sover i stor jente seng, bruker gaffel og kniv, skal gjøre "alt" selv. Vi har hatt god tid til å lære og mye tålmodighet.

Det er helt fantastisk at hun er sluttet så tidlig med bleie! jeg kommer til å legge inn intensiv innsats med vår neste sommer selv om han da ikke er to helt enda (januar barn). Er jo vanlig idag at mange barn bruker bleie opp til 3-4 års alder og vil virkelig unngå det for enhver pris.

 

[Lykkekløver]

Vi skulle ikke ha mini i barnehage før ved to år men vi ser nå at han er en utadvendt og sosial gutt som trives med mennesker og folk. Han er aktiv og frampå og langt foran sosialt og motorisk i forhold til alderen så vi endret søknaden til ett år.
Pappa går i permisjon da så vi får flotte korte dager. Han vil aldri gå fulltid barnehage. Jeg jobbet i barnehage i over 8 år og det er forferdelig å se apatien, tristheten og rett og slett depresjonen noen av barna hadde. Ble levert ved åpning og hentet ved stenging. Et par satt bare ved grinden og ventet på å bli hentet. Det er helt uforståelig for meg at noen vil dette, ikke se barna sine.

Vi fikk barn og vil jo se hen også!! Jeg var vekke fra 09- 17.30 lørdagen og herlighet så deilig den varme lille kroppen var å kose med. Jeg vil oppleve og være der for mini når dagene går, se utvikling og personligheten forme seg.

Hen vil aldri gå mer enn små timer i barnehage og bli levert/hentet o ro og mak. Meg og sambo er kjempeheldig med mye flexitid og god økonomi.

Fått mye pes for tankene mine og holdnignene mine til barnehage men det blåser jeg i. VI støtter ikke denne kommunistiske institusjonaliseringen av våre små - for det er det det er når barn er i barnehage fra 7/8- 16-17!! Hvor mange våkne timer ser du barnet da? Nei!; barnehage er til for litt fri for oss, jobb, men skal være gøy og en glede for hen å gå til!

 

[Blomst_95]

Skjønner godt hva du tenker, vil dele litt nå som vi har hatt en mnd bhg.

Vi prøver på kortere dager men opplever at hun også går glipp av en del av det faste opplegget og prøver derfor på 8-14 som vi synes er lenge nok, men fortsatt kort for opplegget i barnehagen.
Men hu stortrives! Vi hadde 1 dag med 3t,og så har hun hatt fulle dager. Løper inn hver morgen og kommer smilende hjem. Det tristeste er nesten at hun trives såå godt
Har hatt en del sykdom, sjokk. Men så godt å da kunne ta 2-3 dager hjemme uten problem og stress.

Og barnehagen er super støttende med bleieslutten, var 3-4 uhell om dagen første uka, før det gikk sakte og sikkert nedover til 0 uhell etter 2 uker. Så nå har vi hatt to uker uten uhell.

Det er helt fantastisk at hun er sluttet så tidlig med bleie! jeg kommer til å legge inn intensiv innsats med vår neste sommer selv om han da ikke er to helt enda (januar barn). Er jo vanlig idag at mange barn bruker bleie opp til 3-4 års alder og vil virkelig unngå det for enhver pris.

Vi brukte metoden "bleiefri på en helg", funket helt supert krever jo tid og tålmodighet som ofte mangler i dagens samfunn så ja ikke rart bleie tiden går opp. Vi brukte også tøybleier da, så hu merket bedre når hun faktisk tisset enn det de gjør i engangs

 

[Veivalsa]

Det er helt fantastisk at hun er sluttet så tidlig med bleie! jeg kommer til å legge inn intensiv innsats med vår neste sommer selv om han da ikke er to helt enda (januar barn). Er jo vanlig idag at mange barn bruker bleie opp til 3-4 års alder og vil virkelig unngå det for enhver pris.

Det kan gå helt fint
Min slutta i juli, noen dager før han ble 18 mnd. Han er også januarbarn. Anbefaler å starte pottetrening allerede, men det gjør du kanskje?

 

[Aaavinter]

Vi skulle ikke ha mini i barnehage før ved to år men vi ser nå at han er en utadvendt og sosial gutt som trives med mennesker og folk. Han er aktiv og frampå og langt foran sosialt og motorisk i forhold til alderen så vi endret søknaden til ett år.
Pappa går i permisjon da så vi får flotte korte dager. Han vil aldri gå fulltid barnehage. Jeg jobbet i barnehage i over 8 år og det er forferdelig å se apatien, tristheten og rett og slett depresjonen noen av barna hadde. Ble levert ved åpning og hentet ved stenging. Et par satt bare ved grinden og ventet på å bli hentet. Det er helt uforståelig for meg at noen vil dette, ikke se barna sine.

Vi fikk barn og vil jo se hen også!! Jeg var vekke fra 09- 17.30 lørdagen og herlighet så deilig den varme lille kroppen var å kose med. Jeg vil oppleve og være der for mini når dagene går, se utvikling og personligheten forme seg.

Hen vil aldri gå mer enn små timer i barnehage og bli levert/hentet o ro og mak. Meg og sambo er kjempeheldig med mye flexitid og god økonomi.

Fått mye pes for tankene mine og holdnignene mine til barnehage men det blåser jeg i. VI støtter ikke denne kommunistiske institusjonaliseringen av våre små - for det er det det er når barn er i barnehage fra 7/8- 16-17!! Hvor mange våkne timer ser du barnet da? Nei!; barnehage er til for litt fri for oss, jobb, men skal være gøy og en glede for hen å gå til!

Vill og vill, det er ikke altid man føler at man har så mange andre alternativ skal jeg si deg!

Jeg skulle gjerne ha hatt mer tid med jenta mi, jeg skulle så gjerne droppet barnehagen helt, men så er det faktisk slik at det økonomiske regnestykket ikke altid går opp og man må gjøre det beste ut av situasjonen. Vi har hatt liv før vi fikk henne hvor vi utdannet oss, kjøpte bolig etc som fører til at vi har endel økonomiske forpliktelser og det er faktisk ikke bare og bare å kvitte seg med de økonomiske forpliktelsene man har heller!

 

[Maddieh]

Vill og vill, det er ikke altid man føler at man har så mange andre alternativ skal jeg si deg!

Jeg skulle gjerne ha hatt mer tid med jenta mi, jeg skulle så gjerne droppet barnehagen helt, men så er det faktisk slik at det økonomiske regnestykket ikke altid går opp og man må gjøre det beste ut av situasjonen. Vi har hatt liv før vi fikk henne hvor vi utdannet oss, kjøpte bolig etc som fører til at vi har endel økonomiske forpliktelser og det er faktisk ikke bare og bare å kvitte seg med de økonomiske forpliktelsene man har heller!

Nei det er ikke bare bare. Noen har muligheten, andre har ikke muligheten. Slik er det bare.

 

[Kengu]

https://www.dagsavisen.no/debatt/mo...t-7RNiZHma2ZjvOizi0GfrPg0pnSUwMcK8iyyZJ-Ufl8M
Her har vi hatt alle sammen hjemme hele tiden. Største begynner nå på skolen, og siste halvåret har vi hatt fire stk her Vi får mye mas om bhg, og enkelte sier ganske direkte, og mange indirekte, at de tror det er skadelig for barna mine å ikke være i bhg. Og det enda eldste har lest som en reser over ett år, vi har andre barn å treffe på dagtid i ukedagene, de leker med hverandre osv. De er alle helt fremme på alt på kurvene sine på kontroller. Jeg kan ikke få sagt tydelig nok hvor trist jeg synes det er at samfunnet er lagt opp til at ettåringer skal i bhg! Foreldre sier til seg selv og andre at barna har godt av det, KUN fordi de ikke mener de har muligheten til å være hjemme (noe de fleste kunne vært hvis de faktisk ville og prioriterte annerledes). Det er ikke barnas beste de tenker på! Og når det er flere studier som viser skyhøye kortisol-nivåer hos de minste i bhg, så blir studiene blåst av som tøv... Vi har knallgod erfaring og opplevelse av å ha dem hjemme. Jeg kan si at eldste sikkert hadde likt godt å være i bhg fra fire års alder, og ingen av våre hadde vært klar før minst 3 års alder. Kanskje 2-3 timer noen dager i uken, men ikke fullt i alle fall! Og tullet med at man ikke klarer å stimulere barna sine nok? De er ikke astrofysikere, de er små barn!!! Som trenger kjærlighet, interesse og omsorg i deres ve og vel! Man klarer fint å stimulere selv hvis man har evne til å se sine barn. For min del med fire små, har det blitt litt verre siste året, å finne nok utfordringer til eldste, da jeg må ordne mye med de yngre søsknene også, men nå er hn i alle fall knallklar til skolestart Det er en myte som jeg tror 90% av den norske befolkning faktisk tror på (eller viser ved sine handlinger at de tror på i alle fall), og det er at barna har vondt av å kjede seg litt.. Barn må ikke ha full stimulering HELE tiden, det er sunt å ikke ha så mye program! Mine barn får høre at de er trygge, glade og er langt fremme i all utvikling.. (nå nevner jeg ikke unntakene i alt jeg har skrevet, jeg vet det finnes!! Noen MÅ faktisk tidlig i bhg, og noen har også bedre av å være der enn hjemme, men det er UNNTAKENE). Sånn, da fikk jeg blåst fra meg. Ha dem hjemme med god samvittighet!!!

Vel mitt barn hadde godt av p gå
I barnehagen , det hadde ingenting å gjøre med at vi ikke hadde noe valg. Synes det er rart p være så bastant som du er. Å det å skrive at man ikke tenker på barns beste synes jeg er skikkelig ugreit.
Jeg er enig i at man ikke bør ha barna i bhg fulle dager og hver dag men noen har ikke noe valg.
Barn er også forskjellige ,at dine ikke hadde vært klar før 3-4 års alderen betyr ikke at ikke andre barn er klar før det.

 

[Kengu]

For min del virker det som mange hjemmeværende også kommer med kommentarer mot de som sender barna i bhg fra 1 års alder, kan man ikke bare gjøre det man mener er best for sine barn og in familie uten å tro og mene at alle passer i samme mal og slenge negative kommentarer.

Vil du ha barnet ditt hjemme, sp gjør du det, vil du sende barnet i barnehagen så gjør du det.

 

[Kengu]

Enig med deg

Vi hadde både råd og mulighet til å ha lille hjemme lengre, men søkte til hun ble et år slik at vi kunne se det an (og evt. bare betale for plassen uten å bruke den). Men jo mer det nærmet seg så vi at hun var mer enn klar til å starte i barnehagen, og at hun trengte mer innputt enn det vi klarte å gi henne hjemme. Hun har stortrives i barnehagen fra dag en, og vi angrer ikke på valget vi gjorde. Hadde kortere dager i flere måneder, kanskje mer for vår egen samvittighet sin del enn hennes. Hadde vi følt at hun ikke var klar for det hadde vi hatt henne hjemme lengre.

Jeg syns ikke det finnes noen fasit om hvilket tidspunkt som er det rette for et barn å begynne i barnehagen, da dette er veldig individuelt og man må se an barnet. Noen er klar ved 1 år, andre 2 år, 3 år, osv.

 

[Maddieh]

Vel mitt barn hadde godt av p gå
I barnehagen , det hadde ingenting å gjøre med at vi ikke hadde noe valg. Synes det er rart p være så bastant som du er. Å det å skrive at man ikke tenker på barns beste synes jeg er skikkelig ugreit.
Jeg er enig i at man ikke bør ha barna i bhg fulle dager og hver dag men noen har ikke noe valg.
Barn er også forskjellige ,at dine ikke hadde vært klar før 3-4 års alderen betyr ikke at ikke andre barn er klar før det.

Tenker man bør se an barnets behov, og egne behov. Alle har ikke muligheten til å være hjemme, og sånn er det bare.
Er frøkna klar for barnehage ved ett års tid, så kanskje hu kan gå noen timer ett par dager i uka. Så får vi se an

 

[Kengu]

Tenker man bør se an barnets behov, og egne behov. Alle har ikke muligheten til å være hjemme, og sånn er det bare.
Er frøkna klar for barnehage ved ett års tid, så kanskje hu kan gå noen timer ett par dager i uka. Så får vi se an

Jupp nettop , barn utvikler seg veldig forskjellig så man kan ikke si at barn ikke er klare flr den og den alderen bare fordi ens egen barn ikke var det.

 

[Lykkekløver]

Vill og vill, det er ikke altid man føler at man har så mange andre alternativ skal jeg si deg!

Jeg skulle gjerne ha hatt mer tid med jenta mi, jeg skulle så gjerne droppet barnehagen helt, men så er det faktisk slik at det økonomiske regnestykket ikke altid går opp og man må gjøre det beste ut av situasjonen. Vi har hatt liv før vi fikk henne hvor vi utdannet oss, kjøpte bolig etc som fører til at vi har endel økonomiske forpliktelser og det er faktisk ikke bare og bare å kvitte seg med de økonomiske forpliktelsene man har heller!

Jeg tenker at om man har behov for barnehage fra 07-1600 så bør man gjøre noen omprioriteringer. Har man utdannelse lg er to skal økonomi strengt tatt ikke være et problem. Vi har 1.5 inntekt her i hus, hjem og bil. Alt handler om prioriteringer tenker jeg. Og om barnet må være 9 timer o barnehage er det på tide med noen endringer. I mine øyne. Ingen barn har godt av så lange dager.

 

[Aaavinter]

Jeg tenker at om man har behov for barnehage fra 07-1600 så bør man gjøre noen omprioriteringer. Har man utdannelse lg er to skal økonomi strengt tatt ikke være et problem. Vi har 1.5 inntekt her i hus, hjem og bil. Alt handler om prioriteringer tenker jeg. Og om barnet må være 9 timer o barnehage er det på tide med noen endringer. I mine øyne. Ingen barn har godt av så lange dager.

Joda jeg er enig at man skal gjøre de omprioriteringer man kan for at et barn kan ha kortere dager. Men jeg syne du maler det veldig sort hvitt. Det er faktisk ikke så «enkelt» og jeg vil tro at de fleste som har barn i barnehage føler mye på dette at de gjerne skulle hatt bedre tid sammen med barna. Og det er faktisk slik at det er mange grå soner, man kan være godt utdannet uten at det betyr at man har en lønn som matcher, jeg jobber i finans og sitter å ser på lønningene til folk hver dag faktisk og ser dette hele tiden.

Det kan være Mastergrader, men ingen relevant jobb å hente i det markedet da, så det ble kassa på kiwi i stedenfor, du får ikke nødvendigvis noe bedre lønn som butikkmedarbeider bare fordi du har en eller anen sær utdannelse som har null relevans til stillingen din.

Eller feks innenfor helse, hverken lønn eller stillingsprosenter matcher gjerne det utdanningsløpet de faktisk har, men så sitter det noen andre med like lang eller kortere utdanning og har det dobbelte/ trippelte av lønna!

Så ja, MANGE gråsoner og det er ikke heller slik at det nødvendigvis er så lett å endre ting tilstrekkelig for at et barn skal slippe helt bhg eller slippe lenge dager.

Feks enslige forsørgere?
Mange av de har det trangt økonomisk og er gjerne avhengig av hele inntekten sin, har kanskje ikke noen steder å kutte fra.


Eller mitt eget eksempel nå, har en veldig hyggelig jobb, men det er dyrt å «reise» på jobb selv om det bare er 30 min med bil, bor i distriktet så kollektiv transport er så og si ikke eksisterende, så bare det å ha denne jobben koster meg faktisk over en mnd lønn i året i reiseutgifter/parkering. Og kommer det bomring nå som er planen så blir det mer. Men kontantstøtte er ikke nok til å dekke utgiftene våre selv om vi får avdragsfrihet på lån og kutter alle andre mulige utgifter, er barnet tjent med at foreldre havner i økonomisk krise bare for å spare de bhg opplevelsen, en liten stund til, nei det tror ikke jeg. Og ja har søkt på andre jobber, men de vokser ikke på trær, så lenge siden det var noen jobber nærmere nå. Så ja hva skal man gjøre da, kutter jeg stillingen min en periode så går ikke reiseutgifter noe ned dessverre, og dermed går fremdeles ikke regnestykket rundt, i alle fall ikke når man allerede har måttet ta ulønnet perm og bruke allt av sparing etc bare for å være lenger hjemme nok til at barnet faktisk får tilvendt seg fast føde, så eneste alternativ da er å gjøre det beste ut av situasjonen, bruke familien det vi kan og prøve å få til litt tilpasninger hos arb giver så ikke alle dager i uken behøver å bli lange.

Det jeg vil frem til er at det provoserer meg når du maler et så sort hvitt bilde og nærmest dømmer de foreldrene som kanskje ikke har så mange andre alternativer til «dårlige foreldre/ eller foreldre som ikke ønsker tid sammen med barnet sitt»

For jeg skal love deg at de aller fleste har gått mange runder med seg selv, sin økonomi, sin hverdag og har kjent på usikkerhet og dårlig samvittighet fordi de gjerne skulle gjort ting annerledes.

 

[Nordlys]

Jeg kunne godt ha ventet med å ha barnet i bhg, men pga økonomi må jeg tilbake i jobb. Syns alle selv skal få bestemme hva som er best for seg selv og barnet med tanke på når barnet skal i bhg

 

[Lykkekløver]

Joda jeg er enig at man skal gjøre de omprioriteringer man kan for at et barn kan ha kortere dager. Men jeg syne du maler det veldig sort hvitt. Det er faktisk ikke så «enkelt» og jeg vil tro at de fleste som har barn i barnehage føler mye på dette at de gjerne skulle hatt bedre tid sammen med barna. Og det er faktisk slik at det er mange grå soner, man kan være godt utdannet uten at det betyr at man har en lønn som matcher, jeg jobber i finans og sitter å ser på lønningene til folk hver dag faktisk og ser dette hele tiden.

Det kan være Mastergrader, men ingen relevant jobb å hente i det markedet da, så det ble kassa på kiwi i stedenfor, du får ikke nødvendigvis noe bedre lønn som butikkmedarbeider bare fordi du har en eller anen sær utdannelse som har null relevans til stillingen din.

Eller feks innenfor helse, hverken lønn eller stillingsprosenter matcher gjerne det utdanningsløpet de faktisk har, men så sitter det noen andre med like lang eller kortere utdanning og har det dobbelte/ trippelte av lønna!

Så ja, MANGE gråsoner og det er ikke heller slik at det nødvendigvis er så lett å endre ting tilstrekkelig for at et barn skal slippe helt bhg eller slippe lenge dager.

Feks enslige forsørgere?
Mange av de har det trangt økonomisk og er gjerne avhengig av hele inntekten sin, har kanskje ikke noen steder å kutte fra.


Eller mitt eget eksempel nå, har en veldig hyggelig jobb, men det er dyrt å «reise» på jobb selv om det bare er 30 min med bil, bor i distriktet så kollektiv transport er så og si ikke eksisterende, så bare det å ha denne jobben koster meg faktisk over en mnd lønn i året i reiseutgifter/parkering. Og kommer det bomring nå som er planen så blir det mer. Men kontantstøtte er ikke nok til å dekke utgiftene våre selv om vi får avdragsfrihet på lån og kutter alle andre mulige utgifter, er barnet tjent med at foreldre havner i økonomisk krise bare for å spare de bhg opplevelsen, en liten stund til, nei det tror ikke jeg. Og ja har søkt på andre jobber, men de vokser ikke på trær, så lenge siden det var noen jobber nærmere nå. Så ja hva skal man gjøre da, kutter jeg stillingen min en periode så går ikke reiseutgifter noe ned dessverre, og dermed går fremdeles ikke regnestykket rundt, i alle fall ikke når man allerede har måttet ta ulønnet perm og bruke allt av sparing etc bare for å være lenger hjemme nok til at barnet faktisk får tilvendt seg fast føde, så eneste alternativ da er å gjøre det beste ut av situasjonen, bruke familien det vi kan og prøve å få til litt tilpasninger hos arb giver så ikke alle dager i uken behøver å bli lange.

Det jeg vil frem til er at det provoserer meg når du maler et så sort hvitt bilde og nærmest dømmer de foreldrene som kanskje ikke har så mange andre alternativer til «dårlige foreldre/ eller foreldre som ikke ønsker tid sammen med barnet sitt»

For jeg skal love deg at de aller fleste har gått mange runder med seg selv, sin økonomi, sin hverdag og har kjent på usikkerhet og dårlig samvittighet fordi de gjerne skulle gjort ting annerledes.

Jeg er faktisk uenig med deg.

Når man velger å få et barn så har man et ansvar. Det er mulig å flytte, det er mulig å endre livet sitt så man har mer enn 4 våkne timer med barnet i døgnet. Det er min ærlige mening. Vi har også slitt økonomisk, og måtte virkelig gå på nøre. Jeg lager all mat hjemmelaget, vi spiser aldri ute og fordi vi spiser næringstett mat så kjøper jeg det "dårligste" kjøttet med masse bein og fett. Kjøper alt privat. Tøybleier sparer vi på å bruke.

Vi skal etterhvert flytte, i håp om å ha råd til at samboer også skal kunne jobbe redusert. Livet handler ikke om jobb. Livet handler om det som er viktig for deg, og velger man å få barn skal de være viktigst. Jeg har forståelse for at man periodevis må ha lange dager borte, men som tidligere arbeider i barnehage vet jeg at det ikke er unntaket men regelen at flesteparten av barn er 8-9 timer i barnehage. Og det er så skadd at samfunnet vårt er lagt opp slik.

 

[BabyNr2påVei]

Nå har jeg lest gjennom litt poster her, så har litt spørsmål/tanker selv med fare for å få en liten skjennepreken. Vårt barn begynte i barnehagen ved 11mnd (så vi fikk heller masse kommentarer fra nær familie at det var alt for tidlig, noe som heller ikke var så hyggelig). Jeg var hjemme frem til det og trivdes veldig godt sammen med barnet. Likevel syns jeg det var veldig fint å komme tilbake på jobb og få være litt meg selv igjen.

Jeg er annerledes siden jeg nå har barn, men jeg har også en del behov som jeg føler blir dekket godt av å få lov til å gå på jobb. Tenke litt mer på avanserte problemstillinger, diskutere i lunsjen og få litt input fra både eldre og yngre kollegaer. Likevel så syns jeg det er litt vanskelig at barnet ender med å være i barnehagen 8t+tiden det tar å levere å hente. Hun trives godt der fordi hun er veldig interessert i andre barn og alt som skjer rundt seg, men hun blir jo også sliten (noen dager mer enn andre). Jeg kunne ønske jeg kunne knipse slik at jeg kunne henta henne i samme sekund som jeg er ferdig på jobb, samtidig som jeg er veldig glad for å få kunne gå på jobb. Er det noen andre som føler det på samme måte?

Dagene blir travle på en helt annen måte når man skal rekke levering, jobb, henting, handling og matlaging og det er plutselig veldig mye mer koordinering i hjemmet enn vi har vært vant til tidligere. Fordelen er at vi setter litt ekstra pris på helgen og roer ganske godt ned da.

 

[Aaavinter]

Nå har jeg lest gjennom litt poster her, så har litt spørsmål/tanker selv med fare for å få en liten skjennepreken. Vårt barn begynte i barnehagen ved 11mnd (så vi fikk heller masse kommentarer fra nær familie at det var alt for tidlig, noe som heller ikke var så hyggelig). Jeg var hjemme frem til det og trivdes veldig godt sammen med barnet. Likevel syns jeg det var veldig fint å komme tilbake på jobb og få være litt meg selv igjen.

Jeg er annerledes siden jeg nå har barn, men jeg har også en del behov som jeg føler blir dekket godt av å få lov til å gå på jobb. Tenke litt mer på avanserte problemstillinger, diskutere i lunsjen og få litt input fra både eldre og yngre kollegaer. Likevel så syns jeg det er litt vanskelig at barnet ender med å være i barnehagen 8t+tiden det tar å levere å hente. Hun trives godt der fordi hun er veldig interessert i andre barn og alt som skjer rundt seg, men hun blir jo også sliten (noen dager mer enn andre). Jeg kunne ønske jeg kunne knipse slik at jeg kunne henta henne i samme sekund som jeg er ferdig på jobb, samtidig som jeg er veldig glad for å få kunne gå på jobb. Er det noen andre som føler det på samme måte?

Dagene blir travle på en helt annen måte når man skal rekke levering, jobb, henting, handling og matlaging og det er plutselig veldig mye mer koordinering i hjemmet enn vi har vært vant til tidligere. Fordelen er at vi setter litt ekstra pris på helgen og roer ganske godt ned da.

Jeg kjenner veldig på det samme ja mi begynte også ved 11 mnd, og per nå har ikke hunn fulle dager og uker pga pappaen tar sin soste perm så hun får litt rolig start, men kjenner allerede på mye av dette du beskriver.

 

[BabyNr2påVei]

Jeg kjenner veldig på det samme ja mi begynte også ved 11 mnd, og per nå har ikke hunn fulle dager og uker pga pappaen tar sin soste perm så hun får litt rolig start, men kjenner allerede på mye av dette du beskriver.

Det er bra det ikke bare er meg. Det er ikke at jeg tror det er kjipt for ho å være i barnehagen, det bare at det blir litt mye i løpet av en dag i forhold til hvor rolig og fint vi kunne ha det i perm. Dagene flyr nå av gårde. Likevel har jeg ikke et stort ønske om å jobbe redusert heller, fordi jeg liker jobben og det jeg får gjøre der. Det er enda godt barna enda sover en del på dagtid, så jeg vet jo at det ikke nødvendigvis er bedre å hente ho tidlig fra barnehagen, for som regel sover ho jo en del timer på ettermiddagen.