Barnehage mas.

[Veivalsa]

Kjempe fornuftig, synes ikke man skal vente på at alt skal være «perfekt» før man får barn, for da blir man neppe aldri klar

Det er så sant, prøver å tenke at det kommer tilslutt at vi er inne på boligmarkedet selv om det ikke er helt enda man blir vel fort litt stressa av andre rundt også, men har såklart også venner som er langt unna å skaffe noen egen bolig.

 

[*RSB*]

Vi hadde lyst til å vente til 2 år, men måtte da betale for plassen uten å bruke den. Men veldig glad vi har hatt henne hjemme til nå, blir 18 mnd når hun begynner nå i august. Tror hun er klar nå, skal uansett bare gå 3 dager og trenger ikke fulle dager så blir en rolig start. Vi er heldige at vi får samkjørt vaktene våre så vi har jobbet tidlig/sein om hverandre. Har hatt det veldig fint hjemme og kunne kanskje tenkt meg litt lenger, men neste høst tror jeg hadde blitt for lenge. Hun har nok godt av å være med andre barn
Men har ikke tall på hvor mange som har spurt "går hun i barnehage?" "Skal hun begynne i barnehage?" Skjønner ikke helt greia med hvorfor folk må vite det, bekjente liksom. Kanskje det bare er tomprat

 

[Kobberfruen]

Jeg har kollegaer som har valgt å vente opptil nesten 2 år før de har hatt barna i barnehage, av ulike årsaker. Opplever det som at flere i kollega-gruppen ser positivt på dette, særlig de som kanskje var en del hjemme med sine på 70 -og 80-tallet.
Flere har faktisk fremsnakket det veldig å gå hjemme med barna lengre hvis det er mulig.
Jeg personlig trenger å jobbe etter et års permisjon, og syntes det fungerte veldig fint med både barnehage og jobb. Jeg er takknemlig for at vi bor i et land hvor de aller fleste kan velge hvordan de ønsker å disponere tiden sin med barna.
Lengre sør i Europa er det mer vanlig at mor må tidlig i jobb igjen(3-4mnd), og vi kan jo bare tenke oss hva vi ville ment om det.
Jeg synes det er litt ugreit slik ukene i permisjonen er fordelt nå, men samtidig har vi langt større valgfrihet enn mange av våre medsøstre.
Jeg synes vi skal være glade for det, og slutte å bry oss så alt for mye med hva folk velger å gjøre med permisjon og barnehage.

 

[Sommerrose]

Tvillingene begynte i barnehagen da de var ca 1 1/2 år og minstemann var 2 år.

 

[Hønemor87]

Hadde gjort det om jeg hadde hatt mulighet. Vi blir desverre nødt til å benytte oss av halv plass. Kommer nok ikke til å endre det. Nestemann får vi heldigvis ha hjemme til h*n er 20 mnd men kommer nok til å bruke halv plass der og. Nå blir det bare 17 mnd mellom mine så de kommer til å ha mye glede av hverandre også.

 

[Mamma09og19]

Har aldri hørt noe mas om at barn må begynne i barnehagen når de er ett år. Hvem maser på deg om det?

Det er vel bare til å ha kiden hjemme så lenge du vil? Kontantstøtte får du jo også det første året. Win win.

 

[Veivalsa]

Har aldri hørt noe mas om at barn må begynne i barnehagen når de er ett år. Hvem maser på deg om det?

Det er vel bare til å ha kiden hjemme så lenge du vil? Kontantstøtte får du jo også det første året. Win win.

Hadde du ditt barn i bhg ved ett år?

 

[Mamma09og19]

Hadde du ditt barn i bhg ved ett år?

Ja, hun begynte da hun var 14 mnd. Fordi at far jobbet og jeg jobbet og gikk fulltid på skole. Hadde egentlig planer om å ha henne hjemme mye lenger, siden jeg jobba mest hvilende nattevakter, men bråbestemte meg for å begynne på skole da.

Hvordan det? Var ingen som maste noe om at hun burde begynne i barnehage. Har fått med meg at dere som venter flere år med barnehagestart mottar mye pes for det, men her er det snakk om ved ettårsalder og jeg lurer seriøst på hvem det er som maser så fælt om at barna må begynne i barnehage når de er ett år.

Hun vi har fått nå skal ikke begynne før hun er to år, fordi at far nå ikke jobber.

 

[Veivalsa]

Ja, hun begynte da hun var 14 mnd. Fordi at far jobbet og jeg jobbet og gikk fulltid på skole. Hadde egentlig planer om å ha henne hjemme mye lenger, siden jeg jobba mest hvilende nattevakter, men bråbestemte meg for å begynne på skole da.

Hvordan det? Var ingen som maste noe om at hun burde begynne i barnehage. Har fått med meg at dere som venter flere år med barnehagestart mottar mye pes for det, men her er det snakk om ved ettårsalder og jeg lurer seriøst på hvem det er som maser så fælt om at barna må begynne i barnehage når de er ett år.

Hun vi har fått nå skal ikke begynne før hun er to år, fordi at far nå ikke jobber.

Da tenker jeg det er grunnen til at du ikke fikk noe mas om at barnet burde ha vært i barnehage, det var jo i barnehage
Men så har det vel også med hvem man omgås med å gjøre. Her er det flere besteforeldre som mener barnet hadde lært både ditt og datt bare det var i barnehage

 

[Brunette87]

Ja det er enkelte som mener at barnet blir skada av å ikke begynne i barnehage i alder av 1 år....

 

[Blomst_95]

Var mye mas her og, besteforeldre støttet men naboen f. Eks skulle absolutt bry seg..

Vår begynner i barnehagen nå 1.august og ble 2 år i juni. Vi har hatt mulighet takket være kontantstøtte, kvelds/helgejobb på meg og 100% dagtid på samboer. Hatt 2 fine år sammen meeen jeg hadde ikke gjort det igjen. Ved ca 15mnd så merket vi at hun hadde hatt godt av noen timer barnehage her og der, vært liten mulighet for sosialisering med andre barn men har gjort alt jeg kan for å oppnå det. Og selvfølgelig vært kjempe fint med masse turer og utforskning sammen.

Igjen så har hun blitt veldig trygg og selvstendig, og barnehage start blir nok å gå knirkefritt. Vi har vært på småbesøk og da vinker hun hade til meg når vi skal rusle hjem. Og med tanke på tidligere kommentarer om å behandle som babyer så føler jeg nesten at det er blitt motsatt, Hun bruker kun smokk til innsovning, sover ikke dupp på dagen (sover 18-07), greier å kle på seg selv, bruker ikke bleie på dagtid, sover i stor jente seng, bruker gaffel og kniv, skal gjøre "alt" selv. Vi har hatt god tid til å lære og mye tålmodighet.

 

[Babysyk91]

Mini skal ikke begynne i bhg iår, han blir 1år i slutten av august. Vi søkte bhgplass, men jeg ville ikke søke, og kjente lenge at det føltes helt feil. Jeg sørget lenge etter jeg hadde sendt søknaden om bhgplass. Når vi lileveø ikke fikk bhgplass i noen av barnehagene vi søkte på, men en som var langt unna og som ikke klaffet med reisevei for min del, og pappaen ikke har mulighet til å hente eller levere dit, så ble jeg enda mer sikker. Men vi takket ja, og sto på venteliste på de vi ønsket, selv om det føltes ut som om jeg hadde solgt sjela mi og ikke fått betaling for det. Vi drøyet til besøksdag i bhg før sommerferien, og da ble jeg bombesikker. De folkene hadde ingenting med min unge å gjøre. Barnehagen var kjempefint, lekeplassen var ved strandlinja og hadde utsikt over hele fjorden, men personalet var uengasjert, overså lille, ga oss følelsen av at de ikke brydde seg, og ga oss dårlig magefølelse. Noen dager senere sa vi opp plassen, og jeg har null mom-guilt whatsoever! Det føles ut som den beste avgjørelsen jeg har tatt for barnet mitt sitt neste leveår! Min mor som er tidligere styrer i barnehage og nå er barneskolelærer støttet meg helt og holdent, og var veldig enig i min tankegang. Jeg er barne-og ungdomsarbeider, og føler jeg har nok i ryggsekken til å stimulere sønnen min sine behov fremover. Han er ikke klar for barnehage, rett og slett, og kommer til å ha bedre utbytte av å være hjemme til han er nærmere 2 år

Vi får spørsmål fra mine venner og familiemedlemmer eller bekjente ang om mini skal begynne i bhg til høsten, og når jeg sier nei får jeg bare positive tilbakemeldinger. Min bestemor synes det var suverent at jeg vil vente, og det samme gjør en bekjent av oss som har drevet privat barnehage tidligere, og som har vært gjennom mange tilvenningsprosesser med 1åringer som helst skulle ventet litt før de hadde begynt i bhg.

Men helt ærlig, de eneste som har noe med om barnehagestart er barnets foreldre. Hva andre mener er faktisk ikke så viktig

 

[Bkno4307372]

Min dotter började när hon var 2 år och två månader. Jag hade henne hemma till dess. Fick förstås mycket frågor om varför och när hon skulle börja men jag kände mig väldigt säker i det beslutet

 

[Lynna19]

Barn er svært individuelle og utvikler seg ulikt. Noen er trygge og klare for å begynne i BHG. når de er et år, andre barn trenger idielt sett mer tid. Jeg kommer personlig til å ønske å ha lille hjemme til lille er minst 15 måneder, fordi de fleste barn da er mer modne for BHG start. Men det må understrekes at det å ha barnet hjemme krever at foreldrene er beviste og stimulerer barnet sitt sosialt og faglig. Det finnes nok av barn som begynner i BHG. etter lang tid hjemme. En del av disse barna er understimulerte og har manglende språklige og sosiale ferdigheter. Lekekompetansen deres kan eksempelvis være på nivå med mye yngste barn. Når et barn bør begynne i BHG. synes jeg derfor ikke bare er avhengig av barnet (selv om det ideelt sett burde være det), men også foreldrenes evne til å følge opp barnets utvikling hjemme. Det er selvfølgelig også viktig at foreldrene har forventninger til BHG. og er opptatt av å få til et samarbeid til barnets beste slik at barnet kan få en god stimulering og intereaksjonsmuligheter i BHG.

 

[2moms]

Min begynner i barnehagen nå i august. 2 år og 2 mnd.

 

[Tigerlilje]

Min som ble to år i mars begynte nå i juni. Er kjempeglad for at vi kunne vente så lenge. Vi gikk i åpen barnehage tre dager i uka og der var det mange barn på samme alder som min. Vil absolutt si at junior fikk utfordringer hjemme også, og barnehagen skryter av både språk og sosiale ferdigheter.

 

[Tigerlilje]

Med tanke på tidligere kommentarer om å behandle som babyer så føler jeg nesten at det er blitt motsatt, Hun bruker kun smokk til innsovning, sover ikke dupp på dagen (sover 18-07), greier å kle på seg selv, bruker ikke bleie på dagtid, sover i stor jente seng, bruker gaffel og kniv, skal gjøre "alt" selv. Vi har hatt god tid til å lære og mye tålmodighet.

Helt enig i at det er motsatt! Min gjør også "alt" selv, kan ta på jakke/sko alene, ferdig med bleier og smokk på dag, spiser med skje/kniv og gaffel.

Gråter også veldig lite (både hjemme og i barnehagen) og er trygg og sosial. Har lignende erfaringer med de andre barna vi har møtt som også var hjemme lenger enn ett år

 

[Brunette87]

Jeg er utdanna innen feltet og jobber med barn til daglig. Vi får stadig vekk kommentarer fra hs og co, om at ungen ligger over gjennomsnittet. Han kan mye som barn i 6 mnds alder kan, allerede i 3 mnds alder. Så er nok ikke bekymra for at han ikke blir stimulert nok nei.

 

[trallemamma]

Ja, hun begynte da hun var 14 mnd. Fordi at far jobbet og jeg jobbet og gikk fulltid på skole. Hadde egentlig planer om å ha henne hjemme mye lenger, siden jeg jobba mest hvilende nattevakter, men bråbestemte meg for å begynne på skole da.

Hvordan det? Var ingen som maste noe om at hun burde begynne i barnehage. Har fått med meg at dere som venter flere år med barnehagestart mottar mye pes for det, men her er det snakk om ved ettårsalder og jeg lurer seriøst på hvem det er som maser så fælt om at barna må begynne i barnehage når de er ett år.

Hun vi har fått nå skal ikke begynne før hun er to år, fordi at far nå ikke jobber.

Hvem som maser? Helsesøster, kollegaer, sjefen, naboer, noen i familien, mange vi møter på butikken.. Kanskje ikke så mye med første før hn var over ett år, men når jeg kommer med to eller flere barn rundt på dagtid, da skal jeg love deg det blir mas

 

[trallemamma]

https://www.dagsavisen.no/debatt/mo...t-7RNiZHma2ZjvOizi0GfrPg0pnSUwMcK8iyyZJ-Ufl8M
Her har vi hatt alle sammen hjemme hele tiden. Største begynner nå på skolen, og siste halvåret har vi hatt fire stk her Vi får mye mas om bhg, og enkelte sier ganske direkte, og mange indirekte, at de tror det er skadelig for barna mine å ikke være i bhg. Og det enda eldste har lest som en reser over ett år, vi har andre barn å treffe på dagtid i ukedagene, de leker med hverandre osv. De er alle helt fremme på alt på kurvene sine på kontroller. Jeg kan ikke få sagt tydelig nok hvor trist jeg synes det er at samfunnet er lagt opp til at ettåringer skal i bhg! Foreldre sier til seg selv og andre at barna har godt av det, KUN fordi de ikke mener de har muligheten til å være hjemme (noe de fleste kunne vært hvis de faktisk ville og prioriterte annerledes). Det er ikke barnas beste de tenker på! Og når det er flere studier som viser skyhøye kortisol-nivåer hos de minste i bhg, så blir studiene blåst av som tøv... Vi har knallgod erfaring og opplevelse av å ha dem hjemme. Jeg kan si at eldste sikkert hadde likt godt å være i bhg fra fire års alder, og ingen av våre hadde vært klar før minst 3 års alder. Kanskje 2-3 timer noen dager i uken, men ikke fullt i alle fall! Og tullet med at man ikke klarer å stimulere barna sine nok? De er ikke astrofysikere, de er små barn!!! Som trenger kjærlighet, interesse og omsorg i deres ve og vel! Man klarer fint å stimulere selv hvis man har evne til å se sine barn. For min del med fire små, har det blitt litt verre siste året, å finne nok utfordringer til eldste, da jeg må ordne mye med de yngre søsknene også, men nå er hn i alle fall knallklar til skolestart Det er en myte som jeg tror 90% av den norske befolkning faktisk tror på (eller viser ved sine handlinger at de tror på i alle fall), og det er at barna har vondt av å kjede seg litt.. Barn må ikke ha full stimulering HELE tiden, det er sunt å ikke ha så mye program! Mine barn får høre at de er trygge, glade og er langt fremme i all utvikling.. (nå nevner jeg ikke unntakene i alt jeg har skrevet, jeg vet det finnes!! Noen MÅ faktisk tidlig i bhg, og noen har også bedre av å være der enn hjemme, men det er UNNTAKENE). Sånn, da fikk jeg blåst fra meg. Ha dem hjemme med god samvittighet!!!