Ble livet slik dere har sett det for dere?

M

My heart

Guest
Hva drømte du om? Ble livet slik dere har sett det for dere?
Jobb, mann, barn osv?

For min del er det mye bedre enn jeg kunne drømt om.
I ungdomsårene hadde jeg hverken lyst på barn eller mann.
Ville leve livet og være fri.
Drømte om å jobbe med mye forskjellig, ta ulike kurs og oppleve mye.
Realiteten er at det er kjempevanskelig å få seg fast jobb, og at en må holde på det en har.
Realiteten er at mesteparten av lønna går i regninger og planlegging. Å oppdage at en ikke orker sex like fordi en er sliten.
Å oppdage at en har færre venner og tid til venner når en er voksen.

Men er stort sett fornøyd med voksenlivet

Ble det slik dere har drømt om?
 
Jeg skulle ta livet av meg før jeg fylte 20, så livet har blitt veldig annerledes :Heartred

Jeg traff Mannen i en veldig mørk periode av livet mitt (høres skikkelig dramatisk ut da jeg bare var 16, men jeg var dypt deprimert og suicidal).
Hadde aldri sett for meg at noen skulle ville ønske å være sammen med meg.

Følte meg ubrukelig til alt, men fant ut at i barnehage passet jeg inn. Nå er jeg utdannet og har snart jobbet i 10år i barnehage. Er veldig engasjert i barns psykiske helse.

Jeg har begynt å sette pris på at jeg er høyfungerende til tross for hva jeg har vært igjennom. Fortiden min byr på diverse problemer i hverdagen, men ikke mer enn jeg kan håndtere :)
 
Må være ærlig å si nei, så for meg ett helt annet liv. Ja ett liv med barn, men mer økonomisk uavhengig og mer energi.
Men er fornøyd, jeg har det bra og en dag vil vi også være uavhengige :)
 
Nei, ikke i det hele tatt. Har mann og barn, jobb og alt det der. Men det var ikke dette livet jeg så for meg.

Er fornøyd da.
 
Jeg skulle ta livet av meg før jeg fylte 20, så livet har blitt veldig annerledes :Heartred

Jeg traff Mannen i en veldig mørk periode av livet mitt (høres skikkelig dramatisk ut da jeg bare var 16, men jeg var dypt deprimert og suicidal).
Hadde aldri sett for meg at noen skulle ville ønske å være sammen med meg.

Følte meg ubrukelig til alt, men fant ut at i barnehage passet jeg inn. Nå er jeg utdannet og har snart jobbet i 10år i barnehage. Er veldig engasjert i barns psykiske helse.

Jeg har begynt å sette pris på at jeg er høyfungerende til tross for hva jeg har vært igjennom. Fortiden min byr på diverse problemer i hverdagen, men ikke mer enn jeg kan håndtere :)

Fortiden sier noe om hvor du har vært, ikke om hvor du skal ❤️
Solskinnshistorie
 
Nei, virkelig ikke. Hadde planer om et liv uten barn, ble veldig uplanlagt gravid. Nr to var planlagt.
 
Helt garantert ikke, men forventningene til "voksenlivet" har endret seg med alderen. Er sikker på at dette ikke var det jeg hadde i tankene som barn, selv om jeg ønsket meg mann og barn. Men i sene tenåra så var det vel ikke så langt ifra ;) Da visste jeg mye mer om å jobbe og betale regninger, at mat koster penger osv.

Dette med jobb, skulle jeg ønske var så mye lettere. Å få seg en fast jobb er drømmen altså, håper det går i boks. Og så håper jeg så inderlig jeg blir å trives om jeg skulle være så heldig! :)
 
Studerer det jeg hadde planlagt og drømt om, og planen var å få mitt første barn senest ved 25 år. Det gikk forsåvidt, men hadde såklart ikke planlagt å gå gjennom en SA og en dødfødsel før jeg fikk et levende barn.. Men jeg fikk faktisk et levende barn, og selv om savnet etter hun vi aldri får se vokse opp tidvis er veldig sterkt, kan jeg likevel kjenne meg heldig som tross alt får våkne til barnestemme som roper på mamma hver dag. Og noen dager er alt dritt såklart og jeg føler meg absolutt ikke heldig, det er såå mange som får mange barn uten å måtte gå gjennom en dødfødsel, så hvorfor skal jeg kjenne meg heldig? Vel, det er på de dårlige dagene.
Fikk også tidlig i livet møte mannen i mitt liv, og det kjennes absolutt ikke ut som at det skal bli noe samlivsbrudd for oss, og skulle forholdet få en dårlig periode igjen tror jeg nok vi skal komme gjen om det,vi har jo vært gjennom mye de siste årene allerede. Og akkurat det har vært viktig for meg, jeg vokste opp med skilte foreldre, og det ønsker jeg ikke for mine barn om det kan unngås.
Så ja, på mange områder er livet nå sånn jeg så for meg fremtida for 10 år siden. Men fortsatt mye uvisst i årene fremover, om vi får flere barn, hvor karrieren går osv. :)
 
Nei. Såg aldri for meg 4 ryggoperasjoner, gikt og at eg over flere år ikkje kunne jobbe.
 
Føler liksom ikke jeg hadde noen særlig tanker om hvordan livet skulle bli. Hadde ikke særlig lyst på barn og trivdes veldig godt alene, jobbet mye, hadde en høy stilling i firmaet jeg jobbet for og "planen" var å fortsette sånn. Men så var jeg i en ulykke, hvor jeg kunne blitt veldig mye hardere skadet enn jeg ble. Og midt oppi dette fikk jeg kontakt med en barndomsvenn, som endte opp med at han flyttet inn 2 uker senere :p jeg hadde enda mye opptrening igjen, men kom meg tilbake i full jobb og tenkte at dette skulle jeg klare. Ble gravid og fikk en sønn. Og da startet det på alvor, med smerter, operasjoner, mer trening, fysio, leger og spesialister. Hadde aldri trodd jeg måtte gjennom en haug av tiltak via nav, anskaffe advokat og mulig aldri komme 100% tilbake i arbeidslivet. Men ellers er alt bra :D
 
I hovedsak er jeg der jeg håpte at jeg ville være nå med jobb,barn og egen bolig. Samtidig er det nok en del ting jeg hadde håpet skulle vært annerledes og at det hadde vært en del opplevelser som jeg skulle vært foruten. Så alt i alt er jeg fornøyd, men på et par punkter føler jeg vel en slags sorg over at ting ble som de ble.
 
Var alltid redd for at jeg ikke skulle få barn, men er veldig glad for at ting ble sånn som de er :)
 
Vet ikke om jeg så for meg et spesifikt liv jeg ønsket å leve, men jeg har for så vidt er godt liv nå. Har en utdannelse, jobb, hus, egen bil, samboer, barn og dyr. Den mentale helsen kunne vært bedre absolutt. Så ikke for meg alt styret jeg er i nå på grunn av psyken.
 
Både og. Har drømme yrke, mann, barn og stort hus. Men veien dit ble ikke helt som jeg hadde sett for meg.
 
Nei det ble det ikke, og det vet jeg ikke om jeg helt har godtatt enda. Selv om jeg har mann, hus, bil, barn og alt som hører med, og jeg elsker dem ❤️
 
Hadde ingen svære planer i utgangspunktet... utdanning da.. men så kom 3 unger først i køen, og det er jeg godt fornøyd med:)
 
Ja, så langt så. Er jo noen år til jeg blir 30 enda, så har mye igjen av livet, og mye som kan skje, men de store drømmene mine, som å bli ung mor, gift, eie hus m/hage, jobb, lappen og alt det der er allerede oppfylte. Så jeg er veldig tilfreds med livet sånn det har blitt :)
 
Back
Topp