Når barna ikke hører...

Frk.MammaMor

Elsker forumet
Får de konsekvenser i så tilfelle hvilke? Jeg er ikke så fan av konsekvenser og vil helst jobbe andre veien med forsterking av det positive, men vi har kommet til et punkt dette ikke funker så godt... Jentungen på 7 har masse attitude og prøver seg hele tiden for å få sin vilje. Blir sur, snakker ikke til oss, tramper med beina og gir seg rett og slett ikke...Skjønner hun at hun ikke kommer noen vei prøver hun forhandlinger i alle veier og retninger. Tar rett og slett ikke nei for nei enda vi er veldig konskvente.Tips?
 
Tror det er veldig alderen. Jeg lar min sjuåring bare frese av seg. Ber henne gå på rommet for å roe seg. Det går som regel over og snakker med henne når det er fred mellom oss igjen. Hun er veldig smart og krever litt mer informasjon enn før for å godta det.
En kan gi konsekvenser uten at det går utover rosen.
 
Jeg er konsekvent og ganske streng, har forsåvidt mer til over for konsekvenser enn positiv forsterkning. Føler meg litt gammeldags altså, men jeg forventer faktisk god oppførsel uten belønning, men fjerner lett goder når det ikke skjer.

Men tilbake til saken, jeg ville gitt en beskjed og deretter skal den beskjeden følges av barnet. Skjer ikke det så kommer en konsekvens. F eks barnet slutter ikke å spille på paden når vi sier det, da tar vi paden. Blir det diskusjon så øker straffen, koster meg ikke en kalori å konfiskere den i en uke for frekk tilbakesnakk.

Men det at barnet mister goder en gode og milde konsekvenser, for det er jo et privilegium at de har det i utgangspunktet, og det trenger de ikke ta for gitt. Hva med å sette seg ned sammen å ha en samtale om at adferden er blitt så uakseptabel at dere må sette igang tiltak og det kan være at fra nå av skal alle privilegium gjøres fortjent til. Ingen TV, iPad, spill, leker og lignende annet enn som belønning når adferden har vært som ønsket?
 
Bryr seg ikke om TV, iPad, leker osv Men i dag tok jeg lørdagsgodtet for 2 timer siden. Ho er fortsatt sint og sitter og roper. Hun får ikke belønninger i den forstand, vi bruker skryt og snakker om hva bra hun gjør :happy:
Jeg er konsekvent og ganske streng, har forsåvidt mer til over for konsekvenser enn positiv forsterkning. Føler meg litt gammeldags altså, men jeg forventer faktisk god oppførsel uten belønning, men fjerner lett goder når det ikke skjer.

Men tilbake til saken, jeg ville gitt en beskjed og deretter skal den beskjeden følges av barnet. Skjer ikke det så kommer en konsekvens. F eks barnet slutter ikke å spille på paden når vi sier det, da tar vi paden. Blir det diskusjon så øker straffen, koster meg ikke en kalori å konfiskere den i en uke for frekk tilbakesnakk.

Men det at barnet mister goder en gode og milde konsekvenser, for det er jo et privilegium at de har det i utgangspunktet, og det trenger de ikke ta for gitt. Hva med å sette seg ned sammen å ha en samtale om at adferden er blitt så uakseptabel at dere må sette igang tiltak og det kan være at fra nå av skal alle privilegium gjøres fortjent til. Ingen TV, iPad, spill, leker og lignende annet enn som belønning når adferden har vært som ønsket?
 
Bryr seg ikke om TV, iPad, leker osv Men i dag tok jeg lørdagsgodtet for 2 timer siden. Ho er fortsatt sint og sitter og roper. Hun får ikke belønninger i den forstand, vi bruker skryt og snakker om hva bra hun gjør :happy:
Ja det er bare generelle forslag, det viktigste er jo at du som kjenner henne finner en passende konsekvens. Nå er det bare å holde ut da side du har tatt det, hun kan jo ikke oppnå å få det tilbake. Men hva annet er hun opptatt av? Tegning? Fritidsaktiviteter? Hva bedriver hun fritiden sin til når hun er hjemme, leker hun ikke noe i det hele tatt? Inne eller ute?
 
Ja det er bare generelle forslag, det viktigste er jo at du som kjenner henne finner en passende konsekvens. Nå er det bare å holde ut da side du har tatt det, hun kan jo ikke oppnå å få det tilbake. Men hva annet er hun opptatt av? Tegning? Fritidsaktiviteter? Hva bedriver hun fritiden sin til når hun er hjemme, leker hun ikke noe i det hele tatt? Inne eller ute?
Hun kan ikke få det tilbake for vi reiste rett og slett ikke for å kjøpe. Nei hun leker med andre barn da bruker hun leker/ trampoline osv ellers foretrekker hun å være sammen med oss
 
Hos oss får det konsekvenser for å ikke høre etter, konsekvensen står i samsvar med oppførselen. Jeg er den som tenker at lærer ikke barna at oppførselen får konsekvenser, så får de fort problemer med dette i hverdagslivet som voksen og konsekvensene som kommer på skole og jobb om man ikke gjør som det blir forventet av de da.
Selvfølgelig snakker vi mye positivt om oppførselen når han reagerer med en gang og hører etter, hvis han ikke gjør det får han beskjed om hva som kan komme til å skje om han ikke gjør som han blir fortalt.
 
Bryr seg ikke om TV, iPad, leker osv Men i dag tok jeg lørdagsgodtet for 2 timer siden. Ho er fortsatt sint og sitter og roper. Hun får ikke belønninger i den forstand, vi bruker skryt og snakker om hva bra hun gjør :happy:

La hun sitte. Tiden hun holder på slik vil bli kortere for kvar gong.
 
La hun sitte. Tiden hun holder på slik vil bli kortere for kvar gong.
Selvfølgelig skal hun det men vil ikke akkurat si at tiden har blitt kortere med åra... Holder lenger og lenger :sorry:
 
Selvfølgelig skal hun det men vil ikke akkurat si at tiden har blitt kortere med åra... Holder lenger og lenger :sorry:
Men er litt nysgjerrig nå, hva gjør dere mens hun sitter slik? Og hva gjør at hun slutter, gir hun bare opp tilslutt?
 
Selvfølgelig skal hun det men vil ikke akkurat si at tiden har blitt kortere med åra... Holder lenger og lenger :sorry:

Blir meir utholdende når hun er eldre. Mi holder på lenge og. Me tar ein god samtale når hun roa seg. Det er ikkje lett å bli eldre.
 
Får de konsekvenser i så tilfelle hvilke? Jeg er ikke så fan av konsekvenser og vil helst jobbe andre veien med forsterking av det positive, men vi har kommet til et punkt dette ikke funker så godt... Jentungen på 7 har masse attitude og prøver seg hele tiden for å få sin vilje. Blir sur, snakker ikke til oss, tramper med beina og gir seg rett og slett ikke...Skjønner hun at hun ikke kommer noen vei prøver hun forhandlinger i alle veier og retninger. Tar rett og slett ikke nei for nei enda vi er veldig konskvente.Tips?
Hva mener du med at hun ikke tar et nei for et nei? Å være misfornøyd,trampe med føttene og forhandle er nå vel egentlig helt normalt og et sunnhetstegn at hun tør å ha en reaksjon? Så lenge hun ikke har seg til rette selv og gjør det hun ikke får lov til,ville jeg ignorert henne. Kanskje kort svart at "slik er det",men hadde ikke straffet henne for at hun viser skuffelse, sinne eller forsøker å forhandle.
 
Men er litt nysgjerrig nå, hva gjør dere mens hun sitter slik? Og hva gjør at hun slutter, gir hun bare opp tilslutt?
Overser. Snakker om andre ting osv. Sier i fra at nå har jeg svart på dette og kommer ikke til å svare igjen.. Hun ga seg når pappen og søstra kom hjem uten godteri til henne da skjønte vi at kampen var slutt.. Har snakket med henne nå. Hun sier hun skjønner hvorfor hun ikke får og skal ikke gjøre det igjen.. Ryddet opp alt rotet som ho har kasta rundt og gikk i dusjen frivilling noe som også er en kamp
 
Overser. Snakker om andre ting osv. Sier i fra at nå har jeg svart på dette og kommer ikke til å svare igjen.. Hun ga seg når pappen og søstra kom hjem uten godteri til henne da skjønte vi at kampen var slutt.. Har snakket med henne nå. Hun sier hun skjønner hvorfor hun ikke får og skal ikke gjøre det igjen.. Ryddet opp alt rotet som ho har kasta rundt og gikk i dusjen frivilling noe som også er en kamp
Hva mener du med at hun ikke tar et nei for et nei? Å være misfornøyd,trampe med føttene og forhandle er nå vel egentlig helt normalt og et sunnhetstegn at hun tør å ha en reaksjon? Så lenge hun ikke har seg til rette selv og gjør det hun ikke får lov til,ville jeg ignorert henne. Kanskje kort svart at "slik er det",men hadde ikke straffet henne for at hun viser skuffelse, sinne eller forsøker å forhandle.
Normalt å gidde å være sur i to timer fordi man ikke får viljen sin? Utrolig slitsomt med flere sånne runder i løpet av en dag i allefall... Hun holder ut i evigheter, har alltid vært sånn... "Vanlige" tips funka på søstra men ikke hun...
 
Normalt å gidde å være sur i to timer fordi man ikke får viljen sin? Utrolig slitsomt med flere sånne runder i løpet av en dag i allefall... Hun holder ut i evigheter, har alltid vært sånn... "Vanlige" tips funka på søstra men ikke hun...

Eldste her slamra med døra i tillegg. Slutta fort når eg sa at eg tar døra av hengslene om du ikkje slutter. Nå slamra hun ikkje meir, hun vil ha døra si.
 
Normalt å gidde å være sur i to timer fordi man ikke får viljen sin? Utrolig slitsomt med flere sånne runder i løpet av en dag i allefall... Hun holder ut i evigheter, har alltid vært sånn... "Vanlige" tips funka på søstra men ikke hun...
Ja,noen er slik. Hun er så stor at du jo kan du til henne at hun jo ødelegger dagen for seg selv, at det er greit å ikke like reglene,være skuffet,men at å være så sur ødelegger mest for henne selv. Synes det er grunnleggende feil å straffe barn for reaksjoner de har så lenge de faktisk gjør som du sier.
 
Hva mener du med at hun ikke tar et nei for et nei? Å være misfornøyd,trampe med føttene og forhandle er nå vel egentlig helt normalt og et sunnhetstegn at hun tør å ha en reaksjon? Så lenge hun ikke har seg til rette selv og gjør det hun ikke får lov til,ville jeg ignorert henne. Kanskje kort svart at "slik er det",men hadde ikke straffet henne for at hun viser skuffelse, sinne eller forsøker å forhandle.

Enig i dette. Min blir jo også sånn, men jeg gir det ikke så mye oppmerksomhet. Og prøver å hun å få sitt igjennom avfeier jeg med at jeg har sagt nei og at hun får bare gi seg med å mase for jeg kommer ikke til å si ja. Så blir hun sint og marsjerer opp på rommet før hun smeller igjen døra. Det siste blir mannen forbanna av så jeg må bare si at han skal droppe det. Han vil bare gjøre alt verre. :p
 
Overser. Snakker om andre ting osv. Sier i fra at nå har jeg svart på dette og kommer ikke til å svare igjen.. Hun ga seg når pappen og søstra kom hjem uten godteri til henne da skjønte vi at kampen var slutt.. Har snakket med henne nå. Hun sier hun skjønner hvorfor hun ikke får og skal ikke gjøre det igjen.. Ryddet opp alt rotet som ho har kasta rundt og gikk i dusjen frivilling noe som også er en kamp

Men da ser jeg ikke problemet helt? Dette høres jo helt normalt ut.
 
Enig i dette. Min blir jo også sånn, men jeg gir det ikke så mye oppmerksomhet. Og prøver å hun å få sitt igjennom avfeier jeg med at jeg har sagt nei og at hun får bare gi seg med å mase for jeg kommer ikke til å si ja. Så blir hun sint og marsjerer opp på rommet før hun smeller igjen døra. Det siste blir mannen forbanna av så jeg må bare si at han skal droppe det. Han vil bare gjøre alt verre. :p
De må jo få ha reaksjoner. Husk én ting,at et barn som aldri viser noen reaksjon vel så mye kan skjule hva de tenker fordi de ikke har tillit til de voksne. Vi må som voksne heve oss over at de blir sure og trassige fordi de ville noe de fikk nei til. Å straffe reaksjoner og følelser mener jeg ikke er noe bra, de skal lære å håndtere følelsene sine og ikke sperre de inne.
 
Back
Topp