trallemamma
Gift med forumet
Jeg er dritt LEI av menn som står og tisser på innedoer! Hvorfor er det greit å tenke at alle andre etter seg skal måtte tørke/vaske etter dem?? Stå og tiss ute, sitt inne.. Det blir alltid gris ellers!!
Post en upopulær påstand du står for
- Trådstarter Solstrål1
- Opprettet
At mange foreldre er alt for dårlige til å lære barna folkeskikk. Hører sjelden barn si : kan jeg få? Tusen takk osv..
Enig! Her er heldigvis samboer enig også. Jeg har vokst opp i et hjem der guttene sitter når de tisser, alle syns det er mye mer avslappende og sier de ikke gidder å stå hjemme. Samboer var lett å omvende da jeg spurte hvorfor han ikke satt, prøvde å sitte et par ganger og likte det han også så der har han fortsatt med
Når vi har større besøk eller fest henger vi alltid opp lapp over doen om at det skal sittes å tisses. De fleste respekterer det
Hæ, hva er dette?
Det er jeg enig i, i den grad at sukker mm blir tabu. Å holde de unna en stund merker de ikke, men det er forsket på at vi mennesker har litt lyst å hamstre hvis vi tror det er knapphet på et gode og at vi får en liten klikk der vi blir veldig opptatt av det som ikke er tilgjengelig. Er sukker tabu og det alltid er en kamp om den ressursen,så kan barna bli voldsomt opptatte av det og miste evnen til selvregulering.
M
My heart
Guest
Har en ting til også..
når voksne snakker, så kommer barna og bare mamma mamma mammma.. og moren avbryter samtalen med meg 100 ganger pga barnet og vi aldri får fullført en setning. Vi mister tråden og glemmer hva vi snakker om.
Hos oss må barna vente på tur. Nå snakker mamma med pappa, og du må vente til vi er ferdig.
Når det er snakk om barn fra 10 år og oppover bør de vente til voksne er ferdig
når voksne snakker, så kommer barna og bare mamma mamma mammma.. og moren avbryter samtalen med meg 100 ganger pga barnet og vi aldri får fullført en setning. Vi mister tråden og glemmer hva vi snakker om.
Hos oss må barna vente på tur. Nå snakker mamma med pappa, og du må vente til vi er ferdig.
Når det er snakk om barn fra 10 år og oppover bør de vente til voksne er ferdig
Hvis et barn kommer hjem og forteller at de har fått seg kjæreste, så er det visst korrekt å svare:å så hyggelig, er det gutt eller jente? Det tenker jeg at barna blir forvirret av.
Også synes jeg det er rart med menn som sitter og tisser
Hmm. Jeg har ei jente på 9 år og for henne og hennes venninner er det så selvklart at jenter kan være med jenter og at gutter kan være med gutter, så er overhodet ikke noe de blir forvirret over i den alderen ihvertfall. Om de blir fryktelig forvirret av det tenker jeg at foreldrene har gjort en dårlig jobb med å normalisere det.
Hva om ungen faktisk liker en av samme kjønn da? Også tar man det som en selvfølge at det er en av motsatt kjønn de er blitt "kjæreste" med. Vil ikke det være mer forvirrende?
Tenker det er mer normalt å bare spørre hvem kjæresten er, fremfor å spørre om det er en gutt eller jente.
Nysgjerrig på denne. Er det bedre å ha med en bok eller en avis? Husker at mine foreldre kunne ha med seg avisen f.eks., da vi var på tur. Selvfølgelig lekte de med oss, men vi hadde andre å leke med også, og da kunne de lese avis f.eks.Ja, det skulle jo være en upopulær påstand
Jeg tenker ikke at man skal se på og gi barna oppmerksomhet 24/7, men så tenker jeg litt at foreldre klarte å være med barna sine før det kom mobil, så det burde være mulig i dag også. Effektene av foreldre som ser mye ned på mobil er jo vist særlig negativt, det er ikke min påstand, men evidensbasert forskning, så det taler for seg selv. Det er lite som gjør en så utilgjengelig som det å se ned i telefonen. Også tenker jeg barnas alder er avgjørende, jeg tenker jo her på yngre barn før tenårsalderen. Men sånn generelt så klarte vi å gå ut en tur uten å
Ta med laptop og bærbart Internett for 15 år siden, hvorfor må man se nedi telefonen hele tida da?
Tenker det er mer normalt å bare spørre hvem kjæresten er, fremfor å spørre om det er en gutt eller jente.
Sant!
Hadde aldri spurt selv: "Åh, er det gutt eller jente?" Tenker at det er litt unaturlig.Har heller ikke fått med meg at det er en greie at man skal spørre konkret om det er gutt eller jente man er blitt sammen med, kanskje jeg ikke følger med nok.
Men poenget står: barn i dag er som regel åpne for ulikheter på de områdene, og vil ikke bli superforvirret om det antydes at de kan være sammen med en av samme kjønn. De er veldig mye mer tolerante og vant til ulikheter enn eldre mennesker er.
Har møtt meg selv i døra noen ganger når det gjelder f eks venner av utenlandsk opprinnelse. "Hvor kommer hun ifra da", så svarer jentungen noe sånt som: "Hun bor i den og den veien eller på det og det stedet." Ikke at det er samme sak, men et eksempel på hvor vant de er til ulikheter. De tenker ikke på at vennene har en annen hudfarge engang. Synes det er veldig flott.
Last edited:
Augustinaen
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
Junilykke2018
Sommerfuglene
⭐ Julestjernene 2020 ⭐️
Snøkrystallene2021❄️
Sant!
Har heller ikke fått med meg at det er en greie at man skal spørre konkret om det er gutt eller jente man er blitt sammen med, kanskje jeg ikke følger med nok.
Men poenget står: barn i dag er som regel åpne for ulikheter på de områdene, og vil ikke bli superforvirret om det antydes at de kan være sammen med en av samme kjønn. De er veldig mye mer tolerante og vant til ulikheter enn eldre mennesker er.
Har møtt meg selv i døra noen ganger når det gjelder f eks venner av utenlandsk opprinnelse. "Hvor kommer hun ifra da", så svarer jentungen noe sånt som: "Hun bor i den og den veien eller på det og det stedet." Ikke at det er samme sak, men et eksempel på hvor vant de er til ulikheter. De ender ikke på at vennene har en annen hudfarge engang. Synes det er veldig flott.
Det syns jeg er så gøy å legge merke til! Jenta mi skulle forklare hvem hun hadde lekt med en gang helt i begynnelsen av første klasse. Hun sa ting som hun som bor der og der, hun som alltid går med dongerijakke og hun som er så flink til å turne. I jentas klasse finnes det kun ei jente med mørk hud, øyne og hår.. det var denne jente hun hadde lekt med, men hun nevnte aldri noen om forskjellig hudfarge, eller annerledes hår!
Alt for mange er så ekstreme i ene eller andre retningen. Unger som aldri får sukker, unger som spiser like usunt som de voksne. Foreldre som blir helt hysterisk avholds rundt barn, og de som drikker som om de er på fest. Foreldre som kler babyen sin i badedrakt eller er livredd for å la de bade naken, og de som lar barna kle av seg i tide og utide. Foreldre som ikke legger ut et eneste bilde av barna i sosiale medier og de som legger ut absolutt alt om barna.
Jeg er for en gyllen middelvei. Og selvsagt, noen har opplevd traumer selv som gjør at de skåner barna sine ekstra, men de er ikke flertallet.
Jeg er for en gyllen middelvei. Og selvsagt, noen har opplevd traumer selv som gjør at de skåner barna sine ekstra, men de er ikke flertallet.
Trebarnsmor<3
Forelsket i forumet
En liten avsporing; min 2-åring kaller vagina for mangina (ikke lært deg å uttale ordet ennå) Jeg er veldig lite komfortabel med at barna bruker ordet, sikkert siden jeg lærte ordet i forbindelse med snakk om sex etc. Men er enig med deg, så da får jeg heller lære meg å tåle at vi bruker ordet i «dagligtale» i vårt hus
Nå blir jeg nok upopulær..Jeg mener jeg og andre som har hatt strabasiøse opplevelser i fortiden ( psyk sykdom , mobbing,oppvokst under karrige forhold )er bedre rustet mot motgang og har en bedre empati og forståelse for omverdenen min ..enn mennesker som har fått alt rekendes på en fjøl i livet sitt
Min opplevelse er faktisk motsatt, jeg opplever flere av de jeg har møtt som har hatt vanskelig barndom, psykisk sykdom, mobbet ol. Som veldig selvsentrerte, snakker mye om seg selv og sitt og ikke veldig interessert i å høre på andre. Nå skyver jeg ikke alle under en kam det er såklart variasjoner. Og jeg forstår i grunn at det er sånn, men jeg opplever de ikke som mer empatisk.
Det stemmer ikke hos oss, derimot har datteren vår selv en naturlig begrensning til sukkerholdig mat og foretrekker ofte sunnere alternativer siden dette er noe hun har vært vant til fra hun var lita.
Jeg har ingen begrensninger på henne, nå annet enn ikke søtt før mat. Men var veldig nøye før hun fylte 3 år. Min opplevelse er at det bare er positivt.
*Håpefull*
Glad i forumet
Lei av å høre at jeg må "lære ungen å sovne alene, hun blir bortskjemt"... Og hva vil det egentlig si å sovne alene lissom? Både jeg og hun sover best sammen i samme seng. Om jeg så må inn å legge meg ned ved siden av henne for å amme til hun sovner igjen noen ganger ila kvelden etter hun er lagt så er det helt greit. Merker at hun uansett ikke er klar for å ligge i egen seng selv enda, bare 5 mnd og trives veldig godt med samsoving, noe jeg også gjør
Egentlig generelt lei av å høre påstander som at "ungen blir bortskjemt for "ditt og datt"
Hun er ikke sååå gammel enda og vi som foreldre kjenner jo behovene og "tempoet" hennes bedre enn kommentatorene utenfra der ting fungerte helt annerledes i deres situasjon og med deres barn..Alt er ikke overførbart til alle andre situasjoner
Egentlig generelt lei av å høre påstander som at "ungen blir bortskjemt for "ditt og datt" Hun er ikke sååå gammel enda og vi som foreldre kjenner jo behovene og "tempoet" hennes bedre enn kommentatorene utenfra der ting fungerte helt annerledes i deres situasjon og med deres barn..Alt er ikke overførbart til alle andre situasjoner
Vesten
Forumet er livet
kommer an på om de er opphengt i sin "fæle fortid" og bare skal være martyrer, eller om man er glad for å være et løvetanns-barn og setter mer pris på de enkle ting her i livet .
Her mener jeg feks de som har måttet jobbe fra de er 13 år for å klare å spare til sitt, med økonomisk ressurs-svake foreldre.
Vs de som har fått absolutt alt av foreldrene til de nesten er voksen.
Her er det mye å lære i gleden i å spare til noe og verdien av penger syns jeg