Post en upopulær påstand du står for

Jeg syns barn i altfor stor grad tvinges til å kose og klemme på voksne de ikke nødvendigvis er trygge på. "Gi tante Elin en klem! Kom igjen nå!"
Jeg tenker at det ikke er det beste utgangspunktet for å lære barn om grensesetting og at man bestemmer over egen kropp og affeksjon (selvsagt innen rimelighetens grenser).
Enig. Jeg spør alltid om jeg kan få en klem, sier de nei, så er det nei da. Ikke overstadig glad i klemmer selv! Men digger det fra nevøene!
 
Denne kommer nok til å vekke mye meninger her :hilarious:

Jeg synes mange venter alt for lenge med bleieslutt, og synes det er motbydelig når 3 åringer bæsjer i bleien. (Spesielt når de stiller seg et sted og synlig jobber med saken mens foreldrene bare venter på at de skal bli ferdige.)

Jeg synes det er latskap og uvitenhet som gjør at ungene i vestlige land blir senere og senere bleiefri, og jeg synes synd i ungene som må venne seg til å gå med tiss og bæsj mot huden i flere år før foreldrene gir dem et alternativ!

Ekstremt enig!
 
Jeg forstår bare ikke foreldre som kommer med slike utsagn... :eek:

Jeg er veldig tilstede med og for datteren min, vi finner på mye sammen.

Men akkurat når vi er på en lekeplass, og hun leker med andre ser jeg ikke behovet for at jeg skal sitte å bare se på henne i timesvis. Såklart ser jeg om hun vil vise meg noe eller er med på leken om hun vil.
Er det så galt å si at det ikke er fullt så spennende å se henne skli eller klatre i klatrestativet for 10000 gang i par timer i strekk... Jeg elsker henne over alt og ville gjort alt for henne men for meg er det bare ikke naturlig å sitte å nistirre på henne i timesvis mens hun leker med vennene sine :rolleyes:

Tette i pappen?
Nå har jeg stort barn å jeg ligger gjerne på stranda å leser en bok på mobilen feks eller tar en del bilder
Eller kanskje har noen tatt med barna på stranda dor at de skal få bade mens foreldrene må jobbe og dermed sitter på mobil
Man kan fint gjøre begge deler , barn må ikke ha oppmerksomhet konstant om de ikke er veldig små tenker jeg
Jeg både bader med min og gir oppmerksomhet men jeg ligger også på tlf og leser bok , ser ikke helt problemet med det.
Jeg fikk aldri oppmerksomhet hele tiden da jeg var lita heller og tok ingen skade av det

Ja, det skulle jo være en upopulær påstand ;)
Jeg tenker ikke at man skal se på og gi barna oppmerksomhet 24/7, men så tenker jeg litt at foreldre klarte å være med barna sine før det kom mobil, så det burde være mulig i dag også. Effektene av foreldre som ser mye ned på mobil er jo vist særlig negativt, det er ikke min påstand, men evidensbasert forskning, så det taler for seg selv. Det er lite som gjør en så utilgjengelig som det å se ned i telefonen. Også tenker jeg barnas alder er avgjørende, jeg tenker jo her på yngre barn før tenårsalderen. Men sånn generelt så klarte vi å gå ut en tur uten å
Ta med laptop og bærbart Internett for 15 år siden, hvorfor man se nedi telefonen hele tida da? :dance018
 
Last edited:
Kom på en til her: mange er for opptatte av å "diagnostisere" barn, og aksepterer ikke at barn er ulike og går gjennom ulike utviklingsfasen. Har babyen vondt i magen, kuttes gluten og hvem vet hva og hvis mor ammer så er det spørsmål om hva som har vært spist og ikke uten at det aksepteres at babyer har umodent tarmsystem og at magevondt er helt vanlig. Er babyen trengende på nærhet i en periode må det kalles "high need baby", mens det egentlig bare er en vanlig baby. Våkner babyen om natta er det spørsmål om det skyldes nattamming og om den skal kuttes, uten at det nevnes at det er normalt at barn våkner om natta i flere år.

Dette gjelder ikke de som faktisk har reelle utfordringer på et område,men de som opplever ting som er helt normalt og der det må settes et navn eller "diagnose" på det fremfor å ta ting slik de er. Det må liksom alltid være en grunn som man kan fjerne og dermed ha løst problemet, å vente til ting ordner seg selv virker det som det er liten aksept for.
 
Ja, det skulle jo være en upopulær påstand ;)
Jeg tenker ikke at man skal se på og gi barna oppmerksomhet 24/7, men så tenker jeg litt at foreldre klarte å være med barna sine før det kom mobil, så det burde være mulig i dag også. Effektene av foreldre som ser mye ned på mobil er jo vist særlig negativt, det er ikke min påstand, men evidensbasert forskning, så det taler for seg selv. Det er lite som gjør en så utilgjengelig som det å se ned i telefonen. Også tenker jeg barnas alder er avgjørende, jeg tenker jo her på yngre barn før tenårsalderen. Men sånn generelt så klarte vi å gå ut en tur uten å
Ta med laptop og bærbart Internett for 15 år siden, hvorfor man se nedi telefonen hele tida da? :dance018

Mine foreldre hadde alltid med en bok eller avis på lekeplassen, stranda osv. Godt over 30 år siden, husker godt at når pappa leste avisen så var det null kontakt i minst par timer.
De var utilgjengelig da også.




Min påstand:
Jeg tror at mange barn i dag får alt for mye oppmerksomhet og blir servert alt av sine foreldre at de blir avhengig av at alt dreier seg om de og de blir mennesker uten omsorg og empati for andre.
 
Ja, det skulle jo være en upopulær påstand ;)
Jeg tenker ikke at man skal se på og gi barna oppmerksomhet 24/7, men så tenker jeg litt at foreldre klarte å være med barna sine før det kom mobil, så det burde være mulig i dag også. Effektene av foreldre som ser mye ned på mobil er jo vist særlig negativt, det er ikke min påstand, men evidensbasert forskning, så det taler for seg selv. Det er lite som gjør en så utilgjengelig som det å se ned i telefonen. Også tenker jeg barnas alder er avgjørende, jeg tenker jo her på yngre barn før tenårsalderen. Men sånn generelt så klarte vi å gå ut en tur uten å
Ta med laptop og bærbart Internett for 15 år siden, hvorfor man se nedi telefonen hele tida da? :dance018

Har de forsket på at barn som er i aktiv lek tar skade av at foreldre ikke sitter og nistirrer på dem i time ut og time inn?
 
Mine foreldre hadde alltid med en bok eller avis på lekeplassen, stranda osv. Godt over 30 år siden, husker godt at når pappa leste avisen så var det null kontakt i minst par timer.
De var utilgjengelig da også.




Min påstand:
Jeg tror at mange barn i dag får alt for mye oppmerksomhet og blir servert alt av sine foreldre at de blir avhengig av at alt dreier seg om de og de blir mennesker uten omsorg og empati for andre.

Jeg er helt enig i at man ikke skl oppdra barn som tror at alt kretser rundt dem hele tiden, men jeg tror ikke vi enda har sett, eller kanskje ikke vil innse, de alvorlige konsekvensene av dagens skjermbrik. Det handler også om modellæring og hva man vil videreføre til barna - at man ikke kan kjede seg i ett sekund før mobilen må frem?
 
Jeg er helt enig i at man ikke skl oppdra barn som tror at alt kretser rundt dem hele tiden, men jeg tror ikke vi enda har sett, eller kanskje ikke vil innse, de alvorlige konsekvensene av dagens skjermbrik. Det handler også om modellæring og hva man vil videreføre til barna - at man ikke kan kjede seg i ett sekund før mobilen må frem?

Jeg har egentlig ikke sett foreldre der de sitter på skjerm hele dagen og så fort de kjeder seg, de er ikke min krets.
Her i huset gjør vi andre ting, vi strikker, tegner, spiller brettspill, slapper av i sofaen og ikke minst hører på masse musikk. Vi er en musikkfamilier.
Jeg tror heller at vi har ikke sett konsekvensen av alle de barna som tror at verden dreier seg kun om de, men vi er i gang. Samfunnet blir stadig kaldere og har stadig mindre omsorg for de rundt seg.
 
Jeg har egentlig ikke sett foreldre der de sitter på skjerm hele dagen og så fort de kjeder seg, de er ikke min krets.
Her i huset gjør vi andre ting, vi strikker, tegner, spiller brettspill, slapper av i sofaen og ikke minst hører på masse musikk. Vi er en musikkfamilier.
Jeg tror heller at vi har ikke sett konsekvensen av alle de barna som tror at verden dreier seg kun om de, men vi er i gang. Samfunnet blir stadig kaldere og har stadig mindre omsorg for de rundt seg.

Så bra da :) helt enig i at barna skal lære seg å bry seg om andre, de er jo instinktivt født til å tro at verden kretser rundt dem, hvilket forsåvidt er litt sant den første tiden. Jeg har dessverre sett foreldre som står på bussen og rister i en leke foran ungen for å få den til å stoppe å gråte, mens øya deres er nede i mobilen og ikke på barna, jeg ser foreldre som svarer surt til barna på lekeplass med øya nedi skjerm, jeg ser foreldre som fremfor å snakke med barna hiver en mobil foran dem så fort de lager lyd - og jeg mener nå bestemt at det ikke er bra. Dette er små barn, under 5 år.
Så noen skrev om at de jobbet på mobil, og D tenker ejg at man for det første har barn som er så store at de delvis kan passe på seg selv på stranda, og dessuten har en annen forståelse for dette enn en 3åring, og at det ikke er helt samme kategori som det jeg beskriver over her.
 
At mer ting ikke gjør barn lykkeligere. Kjenner jeg gruer meg til jul og en ny ladning med leker inn i hus. Og at jeg gleder meg til mannen er på jobb og gjenbruksstasjonen åpen slikt jeg kan kvitte meg med ting :angelic:
 
Så bra da :) helt enig i at barna skal lære seg å bry seg om andre, de er jo instinktivt født til å tro at verden kretser rundt dem, hvilket forsåvidt er litt sant den første tiden. Jeg har dessverre sett foreldre som står på bussen og rister i en leke foran ungen for å få den til å stoppe å gråte, mens øya deres er nede i mobilen og ikke på barna, jeg ser foreldre som svarer surt til barna på lekeplass med øya nedi skjerm, jeg ser foreldre som fremfor å snakke med barna hiver en mobil foran dem så fort de lager lyd - og jeg mener nå bestemt at det ikke er bra. Dette er små barn, under 5 år.
Så noen skrev om at de jobbet på mobil, og D tenker ejg at man for det første har barn som er så store at de delvis kan passe på seg selv på stranda, og dessuten har en annen forståelse for dette enn en 3åring, og at det ikke er helt samme kategori som det jeg beskriver over her.

Men du har sett små Glimt av livet til noen mennesker? Kan man da si at slik gjør de gjennom hele døgnet?
Jeg kan med hånden på hjerte si at etter det femte året med forstyrret søvn om natten så var jeg ganske utilgjengelig for mine barn til tider, jeg tror ikke barn tar skade av at foreldrene er utilgjengelig til tider av døgnet.
Men jeg håper foreldre tenker på det at når alt skal kretse rundt ett barn vil de på sikt bli litt skadet i form at de blir mennesker som er vanskelig å være rundt :)
 
Nå er det sånn at man skal dille mye og tar du i barna dine så bør det kun være for å avverge farlige situasjoner. Jeg mener barn ikke blir traumatiserte av å bli tatt i litt «hardt» mens de får beskjed om at nå er det nok, eller når de nekter å komme inn så kan man dra de med seg inn.
Bare for å ha sagt det, man skal aldri slå barn eller skremme dem til lydighet. Det er ikke det jeg sier. Men vi må være forsiktige slik at vi ikke får en haug med respektløse og ufordragelige ungdommer som tror de kan gjøre som de vil fordi de voksne har knapt nok lov til å se stygt på dem.
 
Jeg syns det er skremmende hvor ukritiske mange foreldre er med å legge ut bilder av barna sine i sosiale medier.
 
Men du har sett små Glimt av livet til noen mennesker? Kan man da si at slik gjør de gjennom hele døgnet?
Jeg kan med hånden på hjerte si at etter det femte året med forstyrret søvn om natten så var jeg ganske utilgjengelig for mine barn til tider, jeg tror ikke barn tar skade av at foreldrene er utilgjengelig til tider av døgnet.
Men jeg håper foreldre tenker på det at når alt skal kretse rundt ett barn vil de på sikt bli litt skadet i form at de blir mennesker som er vanskelig å være rundt :)

Tenker at det man gjør er representativt for hvordan man er som forelderog de holdningene man har :)
Man kan unngå å dukke inn i en skjerm eller bruke skjermen som oppdragende middel, uten å bli en forelder som lar alt kretse rundt ungene sine.
 
Synes barn skal få smake på sukkerholdige ting og heller læres å sette grenser til når de får spise det, full nekt av sukker i årevis, gir et dårlig forhold til mat/godterier/sukker, disse barna blir desperate etter å smake ting som de ikke får lov å smake, de som har fått smake, men får satt grenser har et mer avslappet forhold til sukkerholdig mat/godt.

Dette er observasjoner jeg har gjort av flere familiemedlemmer og venners barn.
 
At mer ting ikke gjør barn lykkeligere. Kjenner jeg gruer meg til jul og en ny ladning med leker inn i hus. Og at jeg gleder meg til mannen er på jobb og gjenbruksstasjonen åpen slikt jeg kan kvitte meg med ting :angelic:

Så enig! Her flyter det over av leker ungene ikke bryr seg om. Vi ønsker at de ikke skal få leker fordi vi vil kjøpe dem siden vi vet hva de faktisk leker med. Da kan man kjøpe en ting istedenfor mange.
 
Synes det "nye" med at man skal spørre barn om det er gutt eller jente når de har fått kjæreste er helt feil og gjør Barna forvirret.
 
Kom på en til her: mange er for opptatte av å "diagnostisere" barn, og aksepterer ikke at barn er ulike og går gjennom ulike utviklingsfasen. Har babyen vondt i magen, kuttes gluten og hvem vet hva og hvis mor ammer så er det spørsmål om hva som har vært spist og ikke uten at det aksepteres at babyer har umodent tarmsystem og at magevondt er helt vanlig. Er babyen trengende på nærhet i en periode må det kalles "high need baby", mens det egentlig bare er en vanlig baby. Våkner babyen om natta er det spørsmål om det skyldes nattamming og om den skal kuttes, uten at det nevnes at det er normalt at barn våkner om natta i flere år.

Dette gjelder ikke de som faktisk har reelle utfordringer på et område,men de som opplever ting som er helt normalt og der det må settes et navn eller "diagnose" på det fremfor å ta ting slik de er. Det må liksom alltid være en grunn som man kan fjerne og dermed ha løst problemet, å vente til ting ordner seg selv virker det som det er liten aksept for.

Enig! Og for å ta det litt videre: Jeg jobber i bhg og diskuterte faktisk med styrer her for ikke lenge siden hvor skremmende mange foreldre som "ønsker" (satt på spissen!) at barnas atferd skal kunne begrunnes med en diagnose og utviklingsproblemer, og som ikke vil innse at barn tester -og ikke minst trenger- grenser og rutiner. Helt normale unger kan utvise utfordrende atferd over lengre tid uten at det trenger å bety at de har en diagnose, noe de heller ikke ofte får i barnehagealder.

Bare for å understreke: Jeg sier selvsagt ikke at ikke foreldrenes bekymringer skal tas på alvor, og noen ganger viser det seg jo at barnet trenger hjelp. Jeg sitter på ingen måte med fasit på hvilke tilfeller som er reelle. De jeg sikter til er de som opplever at barnet viser vanlig vilje (og kanskje mangel på oppdragelse), og som føler så avmakt over det at de nevner både autisme og ADHD som et mulig "svar" på hvorfor Per ikke hører på beskjeder. For de foreldrene med barn som får diagnoser kan det nok i mange tilfeller oppleves som en lettelse å få svar, samtidig som det, avhengig av diagnosen, sikkert er en vond beskjed å få. Derfor synes jeg det er frustrerende at noen insisterer på å få utredet 3-4-åringer for ADHD uten videre.
 
Back
Topp