På ferie hos svigers..!

Trebarnsmor<3

Forelsket i forumet
Noen andre som sliter litt med å feriere hos svigers? :p

Ferien ble så langt ikke som vi hadde håpet på.. Jeg føler det er så klisjé at man føler ens egen familie er så mye bedre å være sammen med (det er jo på en måte naturlig, da det er det man har vokst opp med), men samboeren min slapper også mye mer av rundt min familie..

Nå har jeg en liten time out på rommet for meg selv, og kjenner jeg trenger å få ut litt..! Kjenner det tar på å gå så «oppå hverandre», da været ikke ble som vi hadde håpet på.
Svigerforeldrene mine er glad i barnebarna sine, men de er vant til å ha det stille og ryddig rundt seg. Det kommer ofte sånne små kommentarer om ting de mener vi har glemt å gjøre eller vi ikke har tenkt på, så jeg føler jeg konstant går og tenker på hva jeg ble gjøre for å hindre at det skal bli noen irritasjon fra deres side. Det blir jo naturlig mer skittenkopper og rot når en småbarnsfamilie på fem kommer. Svigerfar er ganske blid de første to dagene, men etter det virker han bare sur, og svarer såvidt når man prøver å snakke..
så tror jeg at jeg føler på litt skuffelse fordi de ikke er mer opptatt av barnebarna når vi først er her, siden de sees så sjeldent.
Barna har vært litt i ulage, og slitt med søvn på et fremmed sted, og grått litt på natta, så nå er jeg rimelig sliten..
Vi skal heldigvis bare være her et par dager til, så blir vi å kjøre til en fornøyelsespark; det gleder jeg meg veldig til! :)
Til neste år blir det heller sydenferie, så får de heller besøke oss! ;)
 
Last edited:
Noen andre som sliter litt med å feriere hos svoger? :p

Ferien ble så langt ikke som vi hadde håpet på.. Jeg føler det er så klisjé at man føler ens egen familie er så mye bedre å være sammen med (det er jo på en måte naturlig, da det er det man har vokst opp med), men samboeren min slapper også mye mer av rundt min familie..

Nå har jeg en liten time out på rommet for meg selv, og kjenner jeg trenger å få ut litt..! Kjenner det tar på å gå så «oppå hverandre», da været ikke ble som vi hadde håpet på.
Svigerforeldrene mine er glad i barnebarna sine, men de er vant til å ha det stille og ryddig rundt seg. Det kommer ofte sånne små kommentarer om ting de mener vi har glemt å gjøre eller vi ikke har tenkt på, så jeg føler jeg konstant går og tenker på hva jeg ble gjøre for å hindre at det skal bli noen irritasjon fra deres side. Det blir jo naturlig mer skittenkopper og rot når en småbarnsfamilie på fem kommer. Svigerfar er ganske blid de første to dagene, men etter det virker han bare sur, og svarer såvidt når man prøver å snakke..
så tror jeg at jeg føler på litt skuffelse fordi de ikke er mer opptatt av barnebarna når vi først er her, siden de sees så sjeldent.
Barna har vært litt i ulage, og slitt med søvn på et fremmed sted, og grått litt på natta, så nå er jeg rimelig sliten..
Vi skal heldigvis bare være her et par dager til, så blir vi å kjøre til en fornøyelsespark; det gleder jeg meg veldig til! :)
Til neste år blir det heller sydenferie, så får de heller besøke oss! ;)
Her er vi alltid hos min og sliter aldri. Hadde vært annerledes om vi hadde besøkt hans familie, han trives forøvrig bedre med min enn sin egen :)
 
Her er vi alltid hos min og sliter aldri. Hadde vært annerledes om vi hadde besøkt hans familie, han trives forøvrig bedre med min enn sin egen :)

Vi har det også alltid veldig fint hos min familie! :) Fikk akkurat en kommentar på at det var mye rot her; det eneste er to spill på kjøkkenbenken, en bamse på stuebordet og en leketelefon i sofaen..:/
 
Barnebarn er barnebarn! Drit i små kommentarer. De må nesten regne med litt uperfekte tilstander en liten periode. Jeg rydder smått i stillhet om noe skulle være i vegen, gir ikke uttrykk for irritasjon. Kan hende jeg spør pent om det er greit jeg flytter på en gjenstand fordi jeg har to venstre bein. Hihi
 
Noen andre som sliter litt med å feriere hos svoger? :p

Ferien ble så langt ikke som vi hadde håpet på.. Jeg føler det er så klisjé at man føler ens egen familie er så mye bedre å være sammen med (det er jo på en måte naturlig, da det er det man har vokst opp med), men samboeren min slapper også mye mer av rundt min familie..

Nå har jeg en liten time out på rommet for meg selv, og kjenner jeg trenger å få ut litt..! Kjenner det tar på å gå så «oppå hverandre», da været ikke ble som vi hadde håpet på.
Svigerforeldrene mine er glad i barnebarna sine, men de er vant til å ha det stille og ryddig rundt seg. Det kommer ofte sånne små kommentarer om ting de mener vi har glemt å gjøre eller vi ikke har tenkt på, så jeg føler jeg konstant går og tenker på hva jeg ble gjøre for å hindre at det skal bli noen irritasjon fra deres side. Det blir jo naturlig mer skittenkopper og rot når en småbarnsfamilie på fem kommer. Svigerfar er ganske blid de første to dagene, men etter det virker han bare sur, og svarer såvidt når man prøver å snakke..
så tror jeg at jeg føler på litt skuffelse fordi de ikke er mer opptatt av barnebarna når vi først er her, siden de sees så sjeldent.
Barna har vært litt i ulage, og slitt med søvn på et fremmed sted, og grått litt på natta, så nå er jeg rimelig sliten..
Vi skal heldigvis bare være her et par dager til, så blir vi å kjøre til en fornøyelsespark; det gleder jeg meg veldig til! :)
Til neste år blir det heller sydenferie, så får de heller besøke oss! ;)

Dette er gjenkjennelig. Mamma prøvde å få oss alle til å feire jul et år under samme tak. Med hundevalp og baby på rett under året og hunden til mamma som er agressiv mot barn og 6 voksne mennesker. Det ble alt for trangt. Hadde vi alle bodd i hvert vårt hus og heller vært sammen innimellom, og kunne trekt oss tilbake, så hadde det vært mye bedre. Plutselig var hunden et problem når den løp over gulvet i 2. etg for det kunne vekke baby, bikkja til mamma måtte jo sperres vekk bak en grind så vi måtte alltid passe på å ikke slippe henne gjennom osv. Det var fysisk for trangt på kjøkkenet for alle å spise, men mamma insisterte på at vi skulle spise sammen. Bare knuffing. Alle var slitne og lei. Ingen får det slik de er vant til, ungen kom ut av rutinen, hundene ble rabiate, de voksne var slitne og lei og vi gikk oppå hverandre. Aldri om jeg gjør det igjen. Direkte utrivelig var det, og resulterte i full krangel over en liten fillesak, for da hadde alle gått og "holdt det inne" i dagevis. Det bare eksploderte.

Nei, maks 2-3 dager, sier jeg, om man ikke har anledning til å bo i separate leiligheter/boenheter i løpet av oppholdet. Ellers må man være veldig godt vant med å bo sammen. Dette holder liksom ikke når man bare er fysisk sammen annenhvert år, da blir det for trangt, rett og slett. Og alle kommer med sine vaner og sine egne rutiner og måter å gjøre ting på. Det er frustrerende. Når mamma og mannen var hos oss sist en uke, ble det også dårlig stemning til tider. Jeg måtte kjefte på de, for de passet ikke på hunden sin og de ga den fløtepakker med fløte igjen i å spise (det bruker de å gjøre hjemme hos seg selv). Hunden tok denne fløtepakken med opp i sofaen og helte fløten ut der. To ganger skjedde dette, men hunden gjorde jo aaaaaldri noe slikt hjemme, så de fortsatte jo bare å gi den! Hallo?! Så står jeg der og tørker opp, det kan de da selv gjøre når hunden griser... Og hunden gikk på bordet og spiste maten vår, våre hunder gjør aldri slikt, men de passet ikke på, for de setter aldri mat på bordet selv. Æsj altså. Når du vet at hunden din gjør slikt så må du jo passe på den og ikke bare gå ifra! Hvorfor skal jeg måtte følge med på deres hund, liksom? Mye sånnt.

Så jeg skjønner frustrasjonen når to verdener kolliderer. Jeg gjør sikkert ting når jeg er på besøk hos de som de ikke liker. For eksempel har jeg for vane å snyte nesen med dopapir og bare kaste i do uten å skylle ned. Her hjemme er det ikke så nøye. Men det klager de på, de synes det ser ut som noen har glemt å trekke ned og at det er herslig. Så det er så mange småting man må endre på og passe på når man er hos andre. Så med mindre man er veldig vant til hverandre, eller har samme "flyt" i hverdagen, så går det skeis.

For eksempel har jeg ei venninne med små barn, og da jeg var hos henne med valpen min var det helt herlig. For det det var ikke så nøye med det, og om valpen griset vannskålen utover gulvet tørket vi bare opp, hennes egne barn griset jo også utover gulvet. Om valpen fikk tak på papir og rev noe i stykker, så gjorde ikke det noe, for hennes egne barn kastet ting i do om de fikk tak på det, og det var hakket værre. Så barnesikkert=valpesikkert, for der var alt løftet høyt opp og lå ikke på gulvet.

Men i hjemmet til godt voksne er det ikke barnesikkert. Der er det knusbare ting som står i farlig høyde. Der er det sofaer som ikke skal ha flekker på seg. Der er det dyre ting som ikke skal havne i do. Og det blir kriser hver gang noe skjer, og det er så mye som kan skje. Så jeg skjønner både deg og resten av familien. Det tærer på. Kanskje best å forskyve planene litt og reise i fornøyelsespark litt tidligere? Eller legge inn en dagstur for deg og barna uten de andre, slik at de som ikke er barnevante får puste ut. Prøv å spre dere litt.
 
Barnebarn er barnebarn! Drit i små kommentarer. De må nesten regne med litt uperfekte tilstander en liten periode. Jeg rydder smått i stillhet om noe skulle være i vegen, gir ikke uttrykk for irritasjon. Kan hende jeg spør pent om det er greit jeg flytter på en gjenstand fordi jeg har to venstre bein. Hihi

Ja, jeg går også og rydder, og sier ingenting til kommentarene, evt viser jeg forståelse for at de synes det kan bli rot osv, men inni meg er jeg ikke alltid like forståelsesfull bestandig :p Samboeren min kan bli litt irritert og si fra etterhvert når det begynner å bli mange kommentarer da.
De synes nok det er veldig koselig å ha barnebarna på besøk, men er generelt litt negative og kommer med en del negative kommentarer, så om vi spør om de synes det blir mye, som respons på en kommentar fra de, så sier de alltid at det går helt fint at det er litt rot, og at det er så koselig å ha oss her; det er bare det at de må komme med slike kommentarer, og det gjør at vi ikke synes det er like koselig å være på besøk da.. en campingvogn hadde nok vært tingen, da kunne vi vært sammen med dem, men også trukket oss unna til vårt eget for å puste og rote litt :p
 
Hørtes kjent ut...
.bi har hatt to uker hos svigers i mange år.

I år blir det litt mindre, men muligens ikke så mye mindre så jeg trekker pusten og jobber mot mer ferie vekk nett år ja. Og vi har ikke dradd enda engang. Jeg startet ferie i dag, mannen rundt neste helg
 
Det er en grunn til at vi ikke legger opp lange ferier med noen av svigers.

Svigermor og mannen har campingvogn, og de 2 dagene vi er der sover vi i huset dems 30 min unna og drar heller til og fra.

Svigerfar og kona har hytte, og der sover vi, og kan være ei uke, men da finner vi på ting alene også den tiden vi er der.

Nå er det heldigvis ingen steder der de er negative til ting da, så sånn sett er det ikke noe problem. De elsker å ha oss på besøk.

Det er bare det at vi ikke orker å være oppå andre folk over lang tid :p

Mamma er nærmere her, så det er stort sett dagsturer.
 
Vi har det også alltid veldig fint hos min familie! :) Fikk akkurat en kommentar på at det var mye rot her; det eneste er to spill på kjøkkenbenken, en bamse på stuebordet og en leketelefon i sofaen..:/
Jeg fikk kjeft for å ha «rotet» en gang jeg hadde glemt en matboks på kjøkkenbenken og teppet hadde fått en krøll på seg. Det etter at jeg hadde støvsugd, tørket støv av alle flater, gått ut med søpla og ryddet kjøkken/benk/oppvaskmaskin. For noen må det være akkurat slik de forlot det, ellers er ingenting godt nok.
 
Dette er gjenkjennelig. Mamma prøvde å få oss alle til å feire jul et år under samme tak. Med hundevalp og baby på rett under året og hunden til mamma som er agressiv mot barn og 6 voksne mennesker. Det ble alt for trangt. Hadde vi alle bodd i hvert vårt hus og heller vært sammen innimellom, og kunne trekt oss tilbake, så hadde det vært mye bedre. Plutselig var hunden et problem når den løp over gulvet i 2. etg for det kunne vekke baby, bikkja til mamma måtte jo sperres vekk bak en grind så vi måtte alltid passe på å ikke slippe henne gjennom osv. Det var fysisk for trangt på kjøkkenet for alle å spise, men mamma insisterte på at vi skulle spise sammen. Bare knuffing. Alle var slitne og lei. Ingen får det slik de er vant til, ungen kom ut av rutinen, hundene ble rabiate, de voksne var slitne og lei og vi gikk oppå hverandre. Aldri om jeg gjør det igjen. Direkte utrivelig var det, og resulterte i full krangel over en liten fillesak, for da hadde alle gått og "holdt det inne" i dagevis. Det bare eksploderte.

Nei, maks 2-3 dager, sier jeg, om man ikke har anledning til å bo i separate leiligheter/boenheter i løpet av oppholdet. Ellers må man være veldig godt vant med å bo sammen. Dette holder liksom ikke når man bare er fysisk sammen annenhvert år, da blir det for trangt, rett og slett. Og alle kommer med sine vaner og sine egne rutiner og måter å gjøre ting på. Det er frustrerende. Når mamma og mannen var hos oss sist en uke, ble det også dårlig stemning til tider. Jeg måtte kjefte på de, for de passet ikke på hunden sin og de ga den fløtepakker med fløte igjen i å spise (det bruker de å gjøre hjemme hos seg selv). Hunden tok denne fløtepakken med opp i sofaen og helte fløten ut der. To ganger skjedde dette, men hunden gjorde jo aaaaaldri noe slikt hjemme, så de fortsatte jo bare å gi den! Hallo?! Så står jeg der og tørker opp, det kan de da selv gjøre når hunden griser... Og hunden gikk på bordet og spiste maten vår, våre hunder gjør aldri slikt, men de passet ikke på, for de setter aldri mat på bordet selv. Æsj altså. Når du vet at hunden din gjør slikt så må du jo passe på den og ikke bare gå ifra! Hvorfor skal jeg måtte følge med på deres hund, liksom? Mye sånnt.

Så jeg skjønner frustrasjonen når to verdener kolliderer. Jeg gjør sikkert ting når jeg er på besøk hos de som de ikke liker. For eksempel har jeg for vane å snyte nesen med dopapir og bare kaste i do uten å skylle ned. Her hjemme er det ikke så nøye. Men det klager de på, de synes det ser ut som noen har glemt å trekke ned og at det er herslig. Så det er så mange småting man må endre på og passe på når man er hos andre. Så med mindre man er veldig vant til hverandre, eller har samme "flyt" i hverdagen, så går det skeis.

For eksempel har jeg ei venninne med små barn, og da jeg var hos henne med valpen min var det helt herlig. For det det var ikke så nøye med det, og om valpen griset vannskålen utover gulvet tørket vi bare opp, hennes egne barn griset jo også utover gulvet. Om valpen fikk tak på papir og rev noe i stykker, så gjorde ikke det noe, for hennes egne barn kastet ting i do om de fikk tak på det, og det var hakket værre. Så barnesikkert=valpesikkert, for der var alt løftet høyt opp og lå ikke på gulvet.

Men i hjemmet til godt voksne er det ikke barnesikkert. Der er det knusbare ting som står i farlig høyde. Der er det sofaer som ikke skal ha flekker på seg. Der er det dyre ting som ikke skal havne i do. Og det blir kriser hver gang noe skjer, og det er så mye som kan skje. Så jeg skjønner både deg og resten av familien. Det tærer på. Kanskje best å forskyve planene litt og reise i fornøyelsespark litt tidligere? Eller legge inn en dagstur for deg og barna uten de andre, slik at de som ikke er barnevante får puste ut. Prøv å spre dere litt.

Jeg kjenner det så igjen, vi hadde også ei sånn jul her! Vi var 11 stk, vi hadde med oss baby og 2-åring, og de hadde en vilter valp, som tok smokk og sokker fra baby, med en gang de falt av! De store barna lagde jo litt lyd. Til slutt eksploderte det for svigerfar, og da eksploderte det for samboeren min også... Vi bor så langt unna at vi bare måtte holde ut å være sammen de siste dagene av ferien.. ble litt paff da svigerfar spurte om vi ble å komme neste jul :D Vi har derfor holdt oss til sommerferien, og det har brukt å gå bra pga at vi har vært mye ute, men i år ble det også litt slitsomt..

Er enig i at noen få dager holder ;) i små doser blir man ikke sliten og lei på samme måte. Vi skulle gjerne dratt tidligere, men må være over en bursdagsfeiring. Men vi har kortet ned besøket et par dager; turen til fornøyelsesparken var egentlig ikke med i planen! :)
Det er så deilig å være sammen med folk som ikke blir lett irriterte, og som tåler at andre kanskje ikke gjør ting på samme måte som dem selv! :) når vi er hjemme hos mine foreldre, så slapper vi ordentlig av :)
 
Ja, jeg går også og rydder, og sier ingenting til kommentarene, evt viser jeg forståelse for at de synes det kan bli rot osv, men inni meg er jeg ikke alltid like forståelsesfull bestandig :p Samboeren min kan bli litt irritert og si fra etterhvert når det begynner å bli mange kommentarer da.
De synes nok det er veldig koselig å ha barnebarna på besøk, men er generelt litt negative og kommer med en del negative kommentarer, så om vi spør om de synes det blir mye, som respons på en kommentar fra de, så sier de alltid at det går helt fint at det er litt rot, og at det er så koselig å ha oss her; det er bare det at de må komme med slike kommentarer, og det gjør at vi ikke synes det er like koselig å være på besøk da.. en campingvogn hadde nok vært tingen, da kunne vi vært sammen med dem, men også trukket oss unna til vårt eget for å puste og rote litt :p

Campingvogn er knall!:chicken:
Haha, et vennepar av oss prøver å finne på mest mulig når de er på besøk med de dem besøker. Strand eller noe annet. Eller uten de også, så får de en pause.
 
Svigermor er slett ikke opptatt av at vi rydder og sånn da, men en uke er egenelig toleransegreden min.... Det blir mye folk og lite "space"
 
Med begge våre familier blir det nok ikke så lange opphold av gangen. Det er bedre p møtes over kortere tidsrom og alle har det hyggelig enn å tyne på til det smeller.

Alle har jo sine feil, vi også. Svigerfar er sånn merkelig gjerrig,bor landlig til i annen landsdel og blir sur hvis vi låner bilen osv, selv om vi alltid tanker opp etter lån. Det blir ganske uholdbart. I tillegg så har de stue rett ved soverommet og han insisterer på å sove med døra åpen, så selv om vi var aldri så stille og satt og så TV så kom han fykende i underbuksa og ba oss komme oss i seng - da var klokka rundt midnatt... Svigermor er grei nok,men masete. Og hun er så voldsom med barnebarnet, aksepterer ikke han må få tid til å bli kjent med henne. Også litt redd for at hun på sikt kan tro hun har litt vel mange privilegier som bestemor, som feks kake til frokost eller gjøre andre ting som vi faktisk ikke tillater og dermed sette ungen opp mot oss. Min far er litt lett sliten og ingen ungdom, så han synes jeg er for uberegnelig med ungen. Han klarer ikke si fra på en ordentlig måte sånn at unger oppfatter alvoret, så det blir liksom bare mas og så kan han bli for irritert på støy feks. Litt sånn at han kommenterer ting også,ingenting blir liksom bra nok. Mamma er veldig ok. Hun er tålmodig,gir ungen tid og ikke godterier, klarer å si fra når noe ikke er lov og maser aldri på oss. Hun har en del meninger som jeg ikke er enig i, men blander seg jo aldri. Men på grunn av alt dette blir det aldri ukevis hos noen av familiene i strekk.

Vet at vi "må" på reise med svigers om noen år i anledning rund dag,men blir å kreve at vi skal ha noe alenetid også som familie,og blir jo heller ikke boende oppå hverandre som ved et besøk.

Jeg vil heller se folk over noen dager, og så syntes alle det var trivelig og ønsker seg en dag eller to til enn at alle tenker at dette her har vært en eller to dager for lenge.
 
Noen andre som sliter litt med å feriere hos svoger? :p

Ferien ble så langt ikke som vi hadde håpet på.. Jeg føler det er så klisjé at man føler ens egen familie er så mye bedre å være sammen med (det er jo på en måte naturlig, da det er det man har vokst opp med), men samboeren min slapper også mye mer av rundt min familie..

Nå har jeg en liten time out på rommet for meg selv, og kjenner jeg trenger å få ut litt..! Kjenner det tar på å gå så «oppå hverandre», da været ikke ble som vi hadde håpet på.
Svigerforeldrene mine er glad i barnebarna sine, men de er vant til å ha det stille og ryddig rundt seg. Det kommer ofte sånne små kommentarer om ting de mener vi har glemt å gjøre eller vi ikke har tenkt på, så jeg føler jeg konstant går og tenker på hva jeg ble gjøre for å hindre at det skal bli noen irritasjon fra deres side. Det blir jo naturlig mer skittenkopper og rot når en småbarnsfamilie på fem kommer. Svigerfar er ganske blid de første to dagene, men etter det virker han bare sur, og svarer såvidt når man prøver å snakke..
så tror jeg at jeg føler på litt skuffelse fordi de ikke er mer opptatt av barnebarna når vi først er her, siden de sees så sjeldent.
Barna har vært litt i ulage, og slitt med søvn på et fremmed sted, og grått litt på natta, så nå er jeg rimelig sliten..
Vi skal heldigvis bare være her et par dager til, så blir vi å kjøre til en fornøyelsespark; det gleder jeg meg veldig til! :)
Til neste år blir det heller sydenferie, så får de heller besøke oss! ;)

Jeg tror jaggu du er på besøk hos min mamma og stefar!!! ;)
Lær deg små triks, og gi aller mest faen i dem! Ikke reis dit for ofte, ig ha alltid planer for å dra ut mest mulig! Pakk alltid med klær for dårlig vær, og kom dere ut ;)

Kan dere dra på kino? Gå til en lekeplass? Badeland? Gjør aktiviteter slik at svigerforeldrene får noen timer avbrekk, d er ko uvant for de også med småbarn i huset! Gi de litt pusterom, så har de kanskje overskudd også :)
 
Høres veldig slitsomt ut! Jeg hadde latt være å reist til dem, så får de heller reise til dere. Vi har og reist på 1-2 uker ferie med svigers lenge og det er for min del slitsomt. Spesielt siden de skal bestemme alt vi spiser, hvor og når. Og frøkna som aldri sover pga reflux og otitt kommenterer de veldig på! Og skal blande seg. Så neste år tror jeg ikke jeg orker. Med en liten baby i tillegg. Samboer forstår nok ikke det helt enda. Vi er begge mest avslappet med min far. Mamma sin familie er det ikke aktuelt å reise noe sted med, vi er sjelden der på besøk og...
 
Svigers er lettest her og min får med samboer. Svigers er de som godtar mine barns refluks sykdommer mest, mye fordi min svigermor har det selv. Pappa er veldig rolig. Har hatt mange ferier med svigers og bor nærmest dem også. Men min mor orker jeg ikke. Hu er sånn som kjefter på barna fordi de tar på vinduet, vi blir regelrett sint hvis ett av barna slår hu( har en 3.5 åring som slår når han blir misforstått), hu klarer ikke rot, alt skal være perfekt hele tiden osv. Jeg ble gal av hu når jeg bodde hjemme og ikke akkurat blitt bedre med årene.
 
Back
Topp