Hvordan er den kommende pappa/partner?

Solosupah

Glad i forumet
Hvordan har den kommende pappaen/partneren tatt nyheten disse ukene? Er vedkommende involvert eller mer distansert foreløpig?

Hjemme hos oss så gleder mannen seg ekstremt mye virker det som, nesten mer enn meg :hilarious:. Er 8+1 i dag.
Han spør om ting, sjekker ut ting og har kjøpt inn noen bøker. Synes det er veldig koselig, men blir også litt ekstra engstelig med tanke på at vi enda ikke har vært på tul. Håper virkelig vi får se et hjerte som banker om noen uker :)
 
Last edited:
Sist ble jeg litt skuffa for han var ikke like optattt av svangerskapet som meg. Han var gira og hensynsfull, men ikke like oppslukt:hilarious: Han viste seg å være en helt utrolig flink pappa, da! Fortsatt er han helt fantastisk. Tror det er vanskeligere for de som ikke kjenner det på kroppen hele tiden. Denne gangen er han mer opptatt av graviditeten enn jeg er:smug::hilarious:
 
Tror han har vanskelig for å sette seg inn i plagene som følger med svangerskapet, hadde nesten vært lettere om jeg fysisk hadde kastet opp tror jeg :hilarious: Men han tar seg i det og hjelper ufattelig mye til både med hus og barn :) Ellers så snakker han og koser han med magen :hilarious::Heartred
 
Han er ikke så engasjert i svangerskapet, og siden formen min er så god, kan han fort glemme det for en liten stund av gangen :p Derimot er han verdens beste pappa for de to ungene vi har fra før, så jeg bekymrer meg overhodet ikke over at han har et litt distansert forhold til hele graviditeten :)
 
Han er ikke så engasjert i svangerskapet, og siden formen min er så god, kan han fort glemme det for en liten stund av gangen :p Derimot er han verdens beste pappa for de to ungene vi har fra før, så jeg bekymrer meg overhodet ikke over at han har et litt distansert forhold til hele graviditeten :)

Som om jeg skulle beskrevet det selv :D
 
Han sa her om dagen at han nesten misunte meg de plagene jeg har, for det er så abstrakt for ham ennå. Og det skjønner jeg jo godt. Det er jo både en gave og en byrde å være den som bærer frem barna. Men når vi var på TUL var han mer nervøs enn meg og jeg endte opp med å måtte tulle og fjase for å roe ham ned
 
Han gleder seg veldig, men ikke superengasjert og prater ikke så mye om det enda.
Er vår nr4, så vet han blir mer engsjert når magen begynner å komme og vi skal på ultralyd.
 
Han sier han ikke tenker så mye på det nå, bortsett fra når jeg klager på at jeg er dårlig. Blir garantert mer ekte etterhvert. Han er ikke en av de mannfolka som er superinterresert i graviditeten uansett. Andre jeg kjenner innstalerer apper og er med på alle kontroller og slikt. Min er ikke helt der.
 
Han er ikke så veldig engasjert enda, men veldig flink å ta hensyn til at jeg trenger å hvile ekstra. Av erfaring vet jeg at han blir mer interessert etterhvert som magen kommer, blir litt mer virkelig for han da:)
 
Det er vår første, min fjerde. De andre tre har jeg med eksen. Dette var ikke planlagt, ikke nå. Vi har snakket på det, og hadde sett for oss at vi skulle prøve om 1-2 år. Men så ble jeg gravid nå, og han har nå brukt noen uker på å lande. Nå er han engasjert og ser positivt på det, veldig hensynsfull mot meg som er i ræva form, hjelper til med ungene osv. Sikker på at han blir en super pappa:p
 
Min ble veldig glad for positiv test siden vi har prøvd en stund, men er ikke så veldig engasjert enda. Siden jeg er i god form tror jeg han ikke tenker så mye på det egentlig. Han tar hensyn hvis jeg trenger det da. Tror samboeren min både gruer og gleder seg til nr 2. kommer. Gleder seg til å få et barn til som han ønsker seg, men gruer seg til all jobben det innebærer. Han fikk fødselsdepresjon med vår første, så han er nok redd for at det skal skje igjen. Han synes det er tøft å gi fra seg friheten, men elsker samtidig å være pappa..
 
Ikke veldig engasjert ennå, og skjønner heller ikke helt alle «plagene» jeg har. Men han gjør så godt han kan. Han får ikke vært med på tul neste uke, men skal sende ham bilde så håper han «trur» litt mer på det da:) dette var jo planlagt, men skulle ta ivf også ble vi gravide rett før vi skulle starte med ivf behandlingene. Så kom litt som et sjokk på oss begge.
 
Han gleder seg mer og mer :) Dette er vår nr. 4 og ikke planlagt i det hele tatt. Så det tok litt tid å lande for oss begge. Men nå viser han mye hensyn og er engasjert.
 
Han var veldig tilbakeholden i begynnelsen, ville helst ikke snakke så mye om det. Men etter at vi var på tul virker han mer engasjert og spør mer :)
 
Vår første felles (han har fra før).
Han passer veldig på meg. Hva jeg spiser, og at jeg får nok hvile. :Heartred
 
Han tar det veldig fint. Han er veldig glad selvfølgelig. Vi har ett barn fra før så han vet nok mer hva vi går til denne gangen og tar det nok litt rolig på grunn av det. Vi har alt vært på ultralyd og alt så fint ut så langt noe som er betryggende for oss begge. :)
 
Back
Topp