Overvekt og barnløshet

Norge -den krenkede nasjonen. Man må få lov å sette spørsmålstegn ved ting. Uten at man skal halshugges av den grunn.

For noen er det lett og holde vekta, for andre ikke. Men det står enkelt og greit i naturfagsboka fra ungdomsskolen: "for å gå ned i vekt, må man forbrenne mer enn man spiser" og for mange vil det lønne seg å bare være mer aktiv. Om man spiser mindre, blir man mer sliten og mindre aktiv. Og man forbrenner mindre og går ikke ned i vekt.

Tenker at mange prøver dietter og løsninger i den tro at det skal funke. Kutter ut brus, kjøper light-produkter osv.

Det er ikke sukker som gjør det tjukk, det er ikke fett, det er et overskudd av kalorier som gjør deg tjukk. Så i teorien kan du spise bare sjokolade og drikke cola, uten å legge på deg.

Hadde mann et normalt husmannskosthold og en aktiv livstil er mye gjort, tror jeg. Men det er veldig lett å være tynn og si og mene!

Jeg la på meg mye når jeg gikk gravid og er nå overvektig. Jeg føler meg jo ganske tynn, så jeg må innrømme jeg synes bmi er en dårlig måte å måle en sunn kropp på.

Det er dette jeg tror blir feil,eller som en del mangler kunnskap om. Både blant de som tror vektnedgang er enkelt og de som har for mye på kroppen og skal gå ned er det mange som tror at vekt henger sammen med å "spise sunt", dvs spise sunn mat. Det er likevel kcal inn og kcal ut som bestemmer vekta - for de fleste. Å ha et flott sammensatt kosthold hjelper ikke på vekta hvis inntaket er for stort. Når sånne misforståelser finnes blant så mange er det ikke rart mange plages med å gå ned i vekt.

Mange har ikke kunnskap nok. Og med kunnskap er det likevel vanskelig å legge om vaner som er så omfattende at vi snakker om endring av livsstil. Legg til stress,skam og ønsker om raske endringer så er det ikke vanskelig å skjønne at det ikke er så lett.
 
Jeg tror det heller kan bunne ut i evne til motivasjon og kunnskap. Enn mangel på ønske.

Noen mennesker klarer å få i seg nok og relevant kunnskap og å motivere seg til å nå sine mål.
Mens andre mennesker med gjerne like store ønsker, ikke får til å innhente hjelp eller kunnskap og vil da også fortere misslykkes, og da dabber gjerne også motivasjonen for å lykkes.
Jeg tror godt ønskene kan være like store, men for å lykkes behøver man ofte gjerne hjelp.
Kroppen er ganske mer sammensatt enn at man bare kan si spis mindre beveg deg mer, selv om det er det som funker.
Når man er overvektig, så er det endel prosesser i kroppen som slutter å reagere normalt. Og da behøver man gjerne hjelp for å komme på rett spor. Eller være bevisst på hva som skjer og hvorfor.
 
Jeg har vert veldig overvektig før jeg fikk barn. Jeg slet mye psykisk og så fikk faren min kreft. Jeg la på meg 20 kg på et år, mat som trøst.

Jeg brukte 3 år for å få bort disse kg igjen. Trente hardt og spise sundt. Så jeg vet at det er langt i fra lett. Og jeg tenker de som sliter med å få barn har det nok vanskelig nok og det er knall hardt å slanke seg både fysisk og psykisk.

Så jeg våger ikke si at de burde klare det fordi de burde ha god motivasjon for de vil ha barn.
 
Ja jeg skjønner det, og at kroppen virkelig er avhengig med ekte symptomer er det ingen tvil om. Jeg har bare null respekt for det personlig fordi jeg selv har vokst opp med det. Og uansett hva man slet med senere i livet, så tok man et valg den første gangen man drakk det, og en del ganger etter det før alkoholismen ble et faktum. Akkurat der er jeg bare et kynisk menneske med lite empati, en god grunn til at jeg ikke kan jobbe på de feltene der jeg møter slike folk, de har ikke godt av å møte slike som meg :rolleyes:
Det skjønner jeg godt. Du har jo blitt personlig involvert uten å ønske det, og da er det mange følelser knyttet til det. Jeg hadde lignende tanker om selvmord. At de som gjør det har tatt et personlig valg og således er skrekkelig egoistiske. Min venninne tok selvmord da hun var 15 år, så jeg var ung og forstod ikke dette. De voksne rundt forklarte ikke heller. Hun hadde anorexi, lærte jeg i etterkant. Ingen som sa noe om det da, det var liksom hysj-hysj alt sammen. Klart man blir farget av slikt. Gikk mange år før jeg klarte å se på selvmord som sykdom og ikke egoistisk oppførsel.
 
Men når det kommer til "overvekt" er jeg uenig i at det er en sykdom. Når vi går over på fedme, da ser jeg at er en sykdom. Men for de som "bare" er overvektige og sitter på ræva og drikker pepsi max (uten sukker, for det skal hjelpe) og klager over at de "har prøvd alt". Der er det latskap, for de aller fleste av de jeg kjenner i den båten, har ikke prøvd å trene....
 
Men når det kommer til "overvekt" er jeg uenig i at det er en sykdom. Når vi går over på fedme, da ser jeg at er en sykdom. Men for de som "bare" er overvektige og sitter på ræva og drikker pepsi max (uten sukker, for det skal hjelpe) og klager over at de "har prøvd alt". Der er det latskap, for de aller fleste av de jeg kjenner i den båten, har ikke prøvd å trene....
Bare overvektig å sitter på ræva?
Sånt provoserer meg, man sitter ikke nødvendigvis bare på ræva å drikker brus selv om man er overvektig
Skremmende med sånt syn på andre
 
Bare overvektig å sitter på ræva?
Sånt provoserer meg, man sitter ikke nødvendigvis bare på ræva å drikker brus selv om man er overvektig
Skremmende med sånt syn på andre

"For de som bare er overvektig OG sitter på ræva"

Dvs de som er overvektig og ikke er ute og jogger. Ikke alle som er overvektig.

Man skal trå ganske varsomt for å ikke krenke noen her inne!

Men ja - sitter du der og klager og synes synd på deg selv, uten å ha prøvd mosjon og trening, får du ingen sympati fra meg. Heller ikke om du har dette som sykdom. Hold kjeft eller gjør noe! Drit i dietter og kurer. Tren! Om du ikke raser ned i vekt vil du uansett få en mye friskere kropp - og sinn- om man bare gidder å prøve og ikke gir opp før man har startet.
 
Jeg kan litt forstå det. Man ønsker noe og så blir man gjerne litt deprimert fordi det fremdeles ikke går og så spiser man gjerne litt ekstra..og så gir man litt opp.. så havner man i en dårlig spiral og det blir tyngre og komme seg ut på tur og trene..
synes det blir feil å si at det BARE er å slanke seg.. det er ikke sikkert det er nok.. å det kan være vanskeligere enn man skulle tro..
 
"For de som bare er overvektig OG sitter på ræva"

Dvs de som er overvektig og ikke er ute og jogger. Ikke alle som er overvektig.

Man skal trå ganske varsomt for å ikke krenke noen her inne!

Men ja - sitter du der og klager og synes synd på deg selv, uten å ha prøvd mosjon og trening, får du ingen sympati fra meg. Heller ikke om du har dette som sykdom. Hold kjeft eller gjør noe! Drit i dietter og kurer. Tren! Om du ikke raser ned i vekt vil du uansett få en mye friskere kropp - og sinn- om man bare gidder å prøve og ikke gir opp før man har startet.

Jeg tror også mange gir opp før de har prøvd, eventuelt ikke innhenter nok informasjon/hjelp til å bli sunnere. Det er nok ikke enkelt - men heller ingen heksekunst.
Synes også det er forskjell på de som «gjør alt rett» hva angår livsstilendring, kosthold og aktivitet uten å nå målene sine, og de som ikke anstrenger seg for å kunne nå målene sine. For ja, det er krevende og man må regne meg å legge ned både stor og vedvarende innsats for å komme dit man vil.
 
Har tidligere vært overvektig. For meg handlet det rett og slett om motivasjon til å endre livsstil - spise sunnere og øke mengden fysisk aktivitet. Når jeg først ble motivert nok var det ikke vanskelig å gå ned i vekt. Litt vanskeligere å holde vekten. Men etterhvert ble den nye livsstilen en vanesak og vekta stabil,
 
Jeg syns så mange overvektige rundt meg sier noe ala "Jeg vet jo hva som skal til, jeg bare gjør det ikke". Ofte fordi de har fått til å gå ned mye i en periode, for å så gå opp igjen.
Gjerne med en mer eller mindre ekstrem diett hvor man dropper hele næringsgrupper (som lavkarbo). Men det de faktisk ikke får til er en vedvarende positiv endring i livsstil som de klarer å opprettholde uten å være ekstrem.

Mange fortsetter å leve med overvekt uten å ta grep, selv om det fører til sykdommer, mobilitetsproblemer, sjikane, barnløshet og en hel drøss av andre problemer.

Da må man gå ut i fra at det er noe dypt i menneske(heten) som må behandles. Det holder faktisk ikke å kjøpe en fitbit og telle kalorier. Ikke i lengden hvertfall.
 
"For de som bare er overvektig OG sitter på ræva"

Dvs de som er overvektig og ikke er ute og jogger. Ikke alle som er overvektig.

Man skal trå ganske varsomt for å ikke krenke noen her inne!

Men ja - sitter du der og klager og synes synd på deg selv, uten å ha prøvd mosjon og trening, får du ingen sympati fra meg. Heller ikke om du har dette som sykdom. Hold kjeft eller gjør noe! Drit i dietter og kurer. Tren! Om du ikke raser ned i vekt vil du uansett få en mye friskere kropp - og sinn- om man bare gidder å prøve og ikke gir opp før man har startet.
Det er en vanlig misforståelse at man går ned i vekt av å trene. Trening er for å bygge muskler, utholdenhet og bedre helse. Ikke slanking.
Fun fact: jeg var i lengre tid definert som undervektig på BMI. Hard styrketrening var det som skulle til for at jeg klarte å gå opp i vekt. Spilte ingen rolle at jeg spiste to middager hver dag + frokost + en sjokoladeplate neste hver dag og en hel liter is om jeg først skulle spise is. Gikk ikke opp i vekt. Men trening var det som hjalp meg å gå opp.
 
Last edited:
En
Jeg er i bunn og grunn enig. Det er mye unnskyldninger ute å går.

Men jeg tror det er vanskeligere for noen, på lik linje med å slutte å røyke. Noen får det til "over natta" uten problem og for andre er det "umulig". Så tenker at vi har forskjellig utgangspunkt for å endre atferd og vanemønster.

Men når det er sagt, så tror jeg mange "bestemmer" seg for at det er umulig. Sånn at de på en måte har gitt opp før de har begynt.
enig! Vil man noe hardt nok, så klarer man det....!
 
"For de som bare er overvektig OG sitter på ræva"

Dvs de som er overvektig og ikke er ute og jogger. Ikke alle som er overvektig.

Man skal trå ganske varsomt for å ikke krenke noen her inne!

Men ja - sitter du der og klager og synes synd på deg selv, uten å ha prøvd mosjon og trening, får du ingen sympati fra meg. Heller ikke om du har dette som sykdom. Hold kjeft eller gjør noe! Drit i dietter og kurer. Tren! Om du ikke raser ned i vekt vil du uansett få en mye friskere kropp - og sinn- om man bare gidder å prøve og ikke gir opp før man har startet.

Trening er faktisk for svært mange ingen nøkkel til slankesuksess....
Mange blir mer sultne og spiser opp de kaloriene som er trent bort (og enda litt).

Det sies at trening kan utgjøre gram, mens kosthold kan utgjøre kilo.

Selv trener jeg svært lite. Er aktiv og mosjonerer, men ikke veldig mye ren trening.
Har gått ned 9 kg siden midten av mars, og det er kun pga. kostholdet. Resultatet hadde vært dønn likt om jeg hadde sittet på ræva og drukket PepsiMax by the way...
 
Trening er faktisk for svært mange ingen nøkkel til slankesuksess....
Mange blir mer sultne og spiser opp de kaloriene som er trent bort (og enda litt).

Det sies at trening kan utgjøre gram, mens kosthold kan utgjøre kilo.

Selv trener jeg svært lite. Er aktiv og mosjonerer, men ikke veldig mye ren trening.
Har gått ned 9 kg siden midten av mars, og det er kun pga. kostholdet. Resultatet hadde vært dønn likt om jeg hadde sittet på ræva og drukket PepsiMax by the way...

Trening er ingen quickfix nei, men jeg tror at trening i kombo med et sunt kosthold er bra. For meg er det i alle fall alfa omega for når jeg «invisterer» tid og krefter i fysisk aktivitet så er det lettere å holde motivasjonen oppe hva angår kostholdet. Blir litt sånn «faen så slitsom den joggeturen var, sykt bra jobba. Ikke F om jeg skal «ødelegge» verdien av den med å spise noe drit nå»
Men, hver og én må finne det som funker for seg, det er det viktigste!
 
Det er en vanlig misforståelse at man går ned i vekt av å trene. Trening er for å bygge muskler, utholdenhet og bedre helse. Ikke slanking.
Fun fact: jeg var i lengre tid definert som undervektig på BMI. Hard styrketrening var det som skulle til for at jeg klarte å gå opp i vekt. Spilte ingen rolle at jeg spiste to middager hver dag + frokost + en sjokoladeplate neste hver dag og en hel liter is om jeg først skulle spise is. Gikk ikke opp i vekt. Men trening var det som hjalp meg å gå opp.

Nei. Det er ingen misforståelse. Man forbrenner ved å trene. Og det er bedre å øke aktivitetsnivået og spise det samme, enn å spise mindre.

Størsteparten av fettet man forbrenner forsvinner ut gjennom pusten. Om man blir andpusten, får man "ut" mer. Så jo, trening er og blir den beste løsningen for å gå ned i vekt. (Om man har høy vekt pga fett da såklart)

Og som jeg skrev tidligere, synes jeg bmi er en "dårlig" måte å måle en sunn kropp. Da bmi ikke tar hensyn til muskelmasse eller fettprosent. Du kan være overvektig fordi du har for store muskler, og det blir jo ikke helt riktig.

I mine øyne er det bedre for både vekt, sinn og helse og legge seg om til en aktiv livsstil, enn det er å gå på dietter. Jeg synes også fokuset er feil, når det kun går på vekt. Jeg synes folk heller burde fokusere på å ha en sterk, rask og sunn kropp og god helse i årevis. Så får vekttapet og strammete rumpe heller komme som en bonus.

Har selv vært undervektig nesten hele livet og trent meg opp til normalvekt. Nå har jeg akkurat født barn og er overvektig. Trener målrettet mot å komme under overvektsgrensa igjen.
 
"For de som bare er overvektig OG sitter på ræva"

Dvs de som er overvektig og ikke er ute og jogger. Ikke alle som er overvektig.

Man skal trå ganske varsomt for å ikke krenke noen her inne!

Men ja - sitter du der og klager og synes synd på deg selv, uten å ha prøvd mosjon og trening, får du ingen sympati fra meg. Heller ikke om du har dette som sykdom. Hold kjeft eller gjør noe! Drit i dietter og kurer. Tren! Om du ikke raser ned i vekt vil du uansett få en mye friskere kropp - og sinn- om man bare gidder å prøve og ikke gir opp før man har startet.
Blir ikke krenket i det hele tatt, blir bare oppgitt. Oppgitt over dømmingen av andre.
Man vet sjelden hva som ligger bak og det at man tror man har fasiten på hvordan folk skal gå ned i vekt betyr ikke st man har den.

Men for all del , om man føler seg bedre av å dømme Andre så værsegod , bare glad jeg ikke er en av de.
 
Nei. Det er ingen misforståelse. Man forbrenner ved å trene. Og det er bedre å øke aktivitetsnivået og spise det samme, enn å spise mindre.

Størsteparten av fettet man forbrenner forsvinner ut gjennom pusten. Om man blir andpusten, får man "ut" mer. Så jo, trening er og blir den beste løsningen for å gå ned i vekt. (Om man har høy vekt pga fett da såklart)

Og som jeg skrev tidligere, synes jeg bmi er en "dårlig" måte å måle en sunn kropp. Da bmi ikke tar hensyn til muskelmasse eller fettprosent. Du kan være overvektig fordi du har for store muskler, og det blir jo ikke helt riktig.

I mine øyne er det bedre for både vekt, sinn og helse og legge seg om til en aktiv livsstil, enn det er å gå på dietter. Jeg synes også fokuset er feil, når det kun går på vekt. Jeg synes folk heller burde fokusere på å ha en sterk, rask og sunn kropp og god helse i årevis. Så får vekttapet og strammete rumpe heller komme som en bonus.

Har selv vært undervektig nesten hele livet og trent meg opp til normalvekt. Nå har jeg akkurat født barn og er overvektig. Trener målrettet mot å komme under overvektsgrensa igjen.
Du har selv trent deg opp i vekt, så da vet du som meg at trening er bra for vektøkning. Det du glemmer i regnestykket ditt er at når kroppen først har gått opp i vekt vil den ikke ned igjen. Du kan spise som før du gikk opp, trene som før, men med mindre du har en kropp som liker å være slank vil du ikke kunne gå ned i vekt. De fleste kropper liker, rent biologisk, å holde på fettet. I tilfelle dårlige tider. Så for å gå ned i vekt må man spise enda mindre enn før. Trening øker appetitten. Man må med andre ord gå konstant sulten. Intensiv trening da innebærer risiko for overbelastning. Mosjon er bra, såklart, men det er ikke slik at økt trening=slanking.
 
Forskning har faktisk vist at mange overvektige faktisk opplever å gå ned i vekt, når de får tilført bakerieflora fra tarmene til slanke mennesker!
Dette er et felt det blir forsket mye på for å finne flere svar.

Da tenker jeg det blir for enkelt å si at overvekt skyldes av å spise for mye og trene for lite.
 
Last edited:
Forskning har faktisk vist magne overvektige faktisk opplever å gå ned i vekt, når de får tilført bakerieflora fra tarmene til slanke mennesker!
Dette er et felt det blir forsket mye på for å finne flere svar.

Da tenker jeg det blir for enkelt å si at overvekt skyldes av å spise for mye og trene for lite.
Ikke sant? Utrolig mye spennende forskning her som gjør de tidligere antagelsene til seiglivede myter. Akkurat denne studien har jeg ikke lest ennå, det virker veldig interessant.
 
Back
Topp