min jente er 6 år, veldig glad og svært utadvendt. Hun ønsker oppmerksomhet og kan fortelle røverhistorier for å være kul. Igår satt vi i bilen og hun spurte om vi kunne kjøpe is, men det skulle vi ikke så vi svarte nei. Da sa hun at om hun ikke fikk is så skulle hun fortelle alle hvor dårlige foreldre vi var. Hun fikk selvsagt ikke isen. Hun sa at hun hadde fortalt samtlige på skolen at vi var slem mot henne. Vi er alt annet enn dårlige foreldre, men krever at hun gjør lekser, dusjer og annet. Hun mener vi kjefter for mye og dermed er slem. Det er akkurat som hun ikke tåler å få tilsnakk uten å bli fornærmet. Vi ser hun ofte blir møtt med en klem og hvordan går det av lærere og SFO ansatte og hun blir litt mutt når hun kommer for å få deres sympati. Akkurat som hun vil gå i offerrollen. Her hjemme har hun det veldig bra og er stortsett fornøyd jente, hun leker mye med venner på fritiden. ofte er de her å leker. Dette gjør at vi ofte er litt slemme å avbryter leking med legging, lekser og andre upopulære ting.
Hva gjør vi?
Vi har ei jente på straks fem og har slitt med noe av det samme i perioder. Ikke med tanke på løgner, men at hun kommer med utsagn som at «dere bestemmer ikke over meg», «bare jeg bestemmer over meg» og lignende når vi sier upopulære ting som at nå er det leggetid, ikke mer iPad for i dag, o.l. eller at hun blir pottesur og gråter og furter hvis vi sier nei til is eller hvis lillesøsteren har fått den blå tallerkenen hun selv ville ha o.l.
Det er heldigvis blitt mye bedre de siste månedene. Det vi gjorde var:
* hadde flere lengre prater med henne når hun hadde roet seg ned og var mottagelig for det (når hun er i meltdown-modus taler vi for døve ører, så da er det bedre å roe ned situasjonen og vente til senere med å prate om det). Snakket da om at det er jobben vår som mamma og pappa å passe på at hun er trygg, får sunn og god mat, har på seg nok klær så hun ikke blir syk, at hun får nok søvn, osv men at hun kan få bestemme diverse ting som hva hun skal ha på seg (utifra været), hva hun vil ha på brødskiva, hva hun vil se på NRK Super, osv. og at vi kan snakke om det sammen på en fin måte dersom det er ting hun mener er veldig urettferdig, men at noen ganger kan vi bare forklare *hvorfor* vi har de reglene vi har mens andre ganger kan vi tilpasse oss mer utifra hva hun ønsker.
* barnehagen har snakket en del om at barna bestemmer over egen kropp osv og vi har forklart at dette er både riktig og viktig, men også forskjellen på dette med egen kropp versus andre ting som vi som foreldre må bestemme.
* vi har også snakket litt om lover og regler og fortalt at det er en del politiet sier at vi som foreldre må gjøre, som f.eks passe på at hun er riktig sikret i bil o.l. for at hun skal være trygg.
* siden hun også hadde enkelt utbrudd og nektet å samarbeide med de ansatte i barnehagen ved et par anledninger, snakket vi også om hvorfor barnehagen har de reglene de har, at det er for at barna skal være trygge og at alle skal ha det bra i barnehagen, unngå/løse konflikter mellom barna, unngå kaos osv.
* snakket om søskensjalusi og det at hun ikke alltid kan få være først, men må bytte på og dele på ting med lillesøsteren sin, og at det har sine fordeler å være stor også (f.eks har hun vært misunnelig på lillesøster som sitter i vogn hjem fra barnehagen, men hun tødde opp da vi minnet henne på at lillesøster er for liten til å gå på svømmekurs, gå på kino og teater o.l.).
* Vi har også prioritert å gi henne litt tid hver dag der hun får bestemme hva vi skal gjøre sammen, f.eks perling, tegning, hoppe på trampoline, være med henne ut for å sykle, osv. Lillesøster er som oftest med på disse aktivitetene (det er vanskelig å unngå siden vi som oftest er en forelder alene med to barn rett etter barnehagen), men storesøster får bestemme hva vi skal gjøre.
