Junitråden!

Kommer på jobb og blir helt usaklig kjefta på. Nå er jeg så psykisk sliten av den forferdelige sjefen min, skal ta en prat med en kollega (ironisk nok er sjefen min han som er arbeidsmiljøsansvarlig). Føler nesten for å gråte. Er så lei, sliten, jeg har en bakgrunn i arbeidslivet som gjør at dette er ekstra sårt.

Dårlig start på dagen. Finnes det noen over den sjefen som man kan løfte saken til?
 
Au da! Stoooor klem til deg. Hvorfor fikk du kjeft?

Takk :Heartred

Jeg fikk vel egentlig kjeft fordi han er misfornøyd med noe jeg har gjort, hvem vet hva. Litt sånn som når damer blir sinte på menn, men ikke sier hvorfor - også eksploderer andre "småting" opp. Jeg fikk kjeft i 10-15 minutter fordi han mente jeg ikke skulle ha pratet med noen, i stedet skulle jeg gjort arbeidet selv. Forsøkte å komme i mellom for å si "hallo, det er ikke slik at jeg snakket med vedkommende" men da ble han enda mer høylytt å ba meg høre på han og ikke avbryte han hele tiden. Når han var ferdig med tiraden så sa jeg at jeg ikke snakket med vedkommende, men at vedkommende kom til meg på grunn av en melding som sjefen min hadde bedt meg om å opprette i går. "Åja, ja okei, da beklager jeg da har jeg misforstått". Og innimellom hadde han skreket til meg om at alle her på jobb ikke alltid er så hyggelige og snakker om meg bak ryggen min fordi jeg ikke gjør nok og han mener at alle spør seg hva jeg overhodet gjør. Om det er sant eller ikke vet jeg ikke. Han skreik også opp om at jeg hadde hjemmekontor på fredag, og hvorfor jeg ikke var på jobb da siden det skjedde noe uplanlagt på fredag. Altså, hvordan skulle jeg vite hva som kom til å skje på fredag? På torsdag ettermiddag/fredag morgen var alt normalt - også får jeg kjeft for at jeg ble hjemme på hjemmekontor og deretter at noe uplanlagt skjedde. Sukk. Det er så slitsomt. Har veldig dårlig selvtillitt pga en hendelse tidligere, og når jeg sitter her i et fremmed land, i en fremmed jobb jeg ikke er utdannet til - også får jeg høre all denne driten. Det tærer. Veldig :pale Har en konstant følelse av dårlig samvittighet / at jeg ikke er god nok. Typisk dame. Aner ikke hvordan jeg skal få bukt med det, særlig ikke i dette giftige miljøet.
 
Dårlig start på dagen. Finnes det noen over den sjefen som man kan løfte saken til?

Nei, kun adm.dir og han er på tur ut fordi vi bytter eiere snart. Så.. jeg er liksom bare svevende i shitstorm. Meh. Men men. Whatever doesnt kill you makes you stronger sier de, jeg leter litt etter sannheten i det :p
 
Nei, kun adm.dir og han er på tur ut fordi vi bytter eiere snart. Så.. jeg er liksom bare svevende i shitstorm. Meh. Men men. Whatever doesnt kill you makes you stronger sier de, jeg leter litt etter sannheten i det :p
Hadde vurdert å søke en annen jobb etter det du skrev....
 
Hadde vurdert å søke en annen jobb etter det du skrev....

Titter på det, men er vanskelig å gi slipp på en "solid" god jobb som jeg har nå, mot å gå i noe nytt, også står jeg der plutselig med positiv graviditetstest i slutten av denne mnd? :( At det ikke bare kunne vært slik at en graviditet ikke hadde påvirkning på yrkeslivet i så stor grad som det føles som at det har!!!
 
Neimen har du sett, midt i min dypeste søvn var det torden over oss. Trasig at det alltid skal komme på natta, jeg elsker å titte på torden :)
Jeg innbiller meg at jeg hørte at det buldret over oss inatt, men så ikke noe blinking (lyn) :p var så trøtt at jeg snudde meg rundt og sov videre:hilarious:
 
Luft i vei frustrasjonen:D (jeg hadde begynt å gråte for lenge siden, så du er god som holder ut:p)

Vet du, det hjelper mer enn du aner å lese sånt. For jo mer jeg sitter her, jo mer begynner jeg å tenke "er jeg hysterisk? overdriver jeg bare? er jeg overømfintlig og veik? kanskje er jeg så passiv og elendig som han beskriver det?" --- det er vel litt som "gaslighting" - man begynner til slutt å tvile på seg selv og at det er sant det som sies. At det ikke bare er meg som ville grått av situasjonen hjelper meg enormt mye selvtillittsmessig, for det er helt på bånn nå for å være ærlig :Heartpink
 
Når en får mail med bilde av en nyfødt baby (kollega som har fått) og følelsen er "så skjønn. Men litt glad det ikke er meg" så vet jeg at jeg er ferdig med å få barn.

Av og til har jeg lurt litt på det og lengtet litt etter en til. Men i dag står jeg godt plantet ems begge beina midt i "juni-med-tre-unger" og kjenner at en baby oppi alt dette hadde veltet lasset.

Men så sniker en stemme i bakhodet og minner om at privatlivet mitt er så travelt at jeg ikke har tid til å jobbe så et års tid med permisjon hadde jo føltes greit...
 
Vet du, det hjelper mer enn du aner å lese sånt. For jo mer jeg sitter her, jo mer begynner jeg å tenke "er jeg hysterisk? overdriver jeg bare? er jeg overømfintlig og veik? kanskje er jeg så passiv og elendig som han beskriver det?" --- det er vel litt som "gaslighting" - man begynner til slutt å tvile på seg selv og at det er sant det som sies. At det ikke bare er meg som ville grått av situasjonen hjelper meg enormt mye selvtillittsmessig, for det er helt på bånn nå for å være ærlig :Heartpink
Helt dønn ærlig hadde jeg grått lenge før den tiraden var over og muligens ikke klart svare engang.
 
Vet du, det hjelper mer enn du aner å lese sånt. For jo mer jeg sitter her, jo mer begynner jeg å tenke "er jeg hysterisk? overdriver jeg bare? er jeg overømfintlig og veik? kanskje er jeg så passiv og elendig som han beskriver det?" --- det er vel litt som "gaslighting" - man begynner til slutt å tvile på seg selv og at det er sant det som sies. At det ikke bare er meg som ville grått av situasjonen hjelper meg enormt mye selvtillittsmessig, for det er helt på bånn nå for å være ærlig :Heartpink
Det du sier der grøsser jeg av:nailbiting: jeg tenker at det er psykisk mishandling (slik man ser i et forhold der kvinnen er trykket ned til hun selv føler at hun ikke kan leve uten mannen som har gjort det). Rett og slett ta livet av selvtilliten til den andre :(
Får ordentlig vondt av deg og situasjonen :Heartred
 
Vet du, det hjelper mer enn du aner å lese sånt. For jo mer jeg sitter her, jo mer begynner jeg å tenke "er jeg hysterisk? overdriver jeg bare? er jeg overømfintlig og veik? kanskje er jeg så passiv og elendig som han beskriver det?" --- det er vel litt som "gaslighting" - man begynner til slutt å tvile på seg selv og at det er sant det som sies. At det ikke bare er meg som ville grått av situasjonen hjelper meg enormt mye selvtillittsmessig, for det er helt på bånn nå for å være ærlig :Heartpink
Jeg hadde begynt å gråte, så blitt sint. Jeg gråter når jeg er sint, så hadde noknavbrytt han rimelig raskt.. vet dubprøvdeda.
Dustesjef
 
Back
Topp