Ubehagelig med mye turning?

Meterem

Forelsket i forumet
Julibarna 2019
Jeg regner med at dette ikke er særlig populært å si høyt, men... Er jeg den eneste som kan bli litt lei av all turningen i magen?
Jeg er selvsagt kjempeglad for at jeg kjenner liv, men jeg synes også det kan bli litt ubehagelig og irriterende de gangene det varer lenge. Skjer jo alltid når jeg skal ligge og slappe av :p

Er jeg den eneste her inne som kjenner på det innimellom?
 
Skjønner veldig godt at det er vanskelig å innrømme dette, og jeg støtter deg fullt ut! Jeg har hatt to SA, og burde være hoppende glad for alt liv og bevegelse i magen, men er veldig enig om at det kan bli litt mye til tider. Noen ganger må mor faktisk få slappe litt av på sofaen :shifty:Jeg synes det er kjempeherlig at hun sparker og beveger seg når jeg sitter på bussen, i bilen, ved middagsbordet osv, men en blir litt sliten av flere timer med turning..
Hun er mest aktiv rett før jeg skal sove om kveldene. En kveld måtte jeg faktisk stå opp og gå litt rundt der mens jeg strøk meg over magen for å få henne til å roe seg. Det hjalp faktisk! Du kan jo prøve det om det blir for ille?
 
Glad i liv, men kan bli litt mte turning innimellom. Føles til tider ut som ungen tester hvor tøylige disse vegge rundt er før de sprekker :dead:
Utrolig ubehagelig, særlig når man forsøker å sitte i seriøse møter på jobb
 
Syns det kan bli vell mye her også, så det er nok helt vanlig, men ikke alle som tør å innrømme, kanskje? Helt ærlig syns jeg det kan være alt for vondt og irriterende noen ganger. Nå har jeg hatt et jævlig svangerskap begge gangene, så jeg er nok litt mer lei enn enkelte og kan ikke si at jeg er så glad i å gå gravid heller, men det betyr ikke at jeg ikke bekymrer meg eller elsker lille i magen. Er det litt for stille en periode så dytter jeg litt i han og blir glad når det romsterer rundt:Heartblue
 
Sniker fra juni :p Ohja! Spesielt nå som det ikke er så mye plass der inne lenger. Jeg merker HVER ENESTE lulle bevegelse nå. Og blir litt slitsom når man prøver å sove ja :wacky:
 
Med nr 2 gikk jeg litt lei. Han turnet mye. Og er den dag i dag veldig aktiv. Søsteren som kom før han m, var så stille at jeg hadde klippekort på sykehuset for sjekk nærmest.

Han her er foreløpig veldig rolig i forhold til nr 2, men kjenner bevegelse hver dag da. Noen dager så lite at jeg blir litt nervøs siden jeg hudker sønnen som var så aktiv, men tar seg opp igjen med bevegelser etter litt rolig tid
 
Med førstemann ble jeg aldri lei, elsket hver minste bevegelse, men hadde morkaken foran, så den tok nok for mange spark :p
Denne gangen var jeg ganske lei en periode fra sånn ca. uke 20-25. Da syntes jeg det var veldig mye bevegelse og så for meg at vi kom til å få det ADHD barnet :rolleyes: Etter uke 25 synes jeg det har roet seg, kjenner fortsatt liv mange ganger om dagen, men mer tydelige bevegelser og ikke så mye turning, så nå synes jeg det bare er hyggelig igjen.
Skjønner godt at man kan bli litt lei til tider og det må det være lov til å si også. Det betyr jo ikke at man ikke gleder seg over barnet :)
 
Så fint å lese at det ikke bare er meg! Nå er det ikke mange i vennegjengen min som har fått barn, men jeg synes aldri noen sier høyt at det kan bli litt vel mye innimellom. Alle bare snakker om hvor fantastisk det er å kjenne liv... Og det er det jo! Jeg blir, som dere, bekymret om det er mindre liv enn det pleier. Men det er ikke alltid så behagelig når man forsøker å jobbe eller å sove :p
 
Eg skjønner kva du meiner :)
Det er sjølvsagt kos, men når dei er veldig aktive kan det gjere ubehageleg og ein kan bli litt "lei" :p
Samstundes har eg fått heilt panikk igjen om mine har roa seg. Sånn er det vel berre å vere gravid!
 
Jeg er faktisk veldig enig. Lillemann i magen er helt vanvittig aktiv, blir sliten av det flere ganger daglig. Det er utrolig godt, men også veldig slitsomt. Unødvendig å bli vekket av det flere ganger i løpet av natten for eksempel :rolleyes:
 
Jeg er bare glad jeg kjenner noe. Heller det enn omvendt. Synes det er helt pyton de gangene det har vært litt stille ei stund:confused:
 
Føler det er mye bedre nå som han har litt mindre plass, han får ikke sparket like hardt, det blir mer knuffing og dytting. Er 33+6 i dag og det har vært bedre noen uker, selv om det fortsatt ikke er så behagelig når han først får skikkelig tulltak inni der:hilarious:
 
Jeg har morkaka foran, over, og bak, så har vært forskånet fra mye og bare vært glad for at jeg har kjent bevegelser til de faste tidene hver dag. Nå, derimot... Jeg blir faktisk uvel og svimmel når han begynner å turne!:wideyed: Det turnes så hardt og det kjennes så mye bedre enn de sparkene gjorde! Kanskje jeg har fått lite tid til å venne meg til det siden jeg ikke har kjent noe mye til spark og slag, men denne turninga er helt vannvittig.
 
Jeg syns også det kan være slitsomt med mye turning fra tid til annen, også direkte smertefullt av og til rett og slett. Spesielt når det kjennes ut som at lille prøver å strekke seg så lang som han er, så det både spenner opp i lungene og det presses og grafses godt nedover i bekkenet og i herligheten.
Er koselig å kjenne liv og aktivitet ja, men er ikke alltid man er i form til at det holdes norgesmesterskap i akrobatikk i magen heller :hilarious:
 
Kjenner alle godt med liv for tida? Mykje turning i magen som holder dokker våken om natta? :p
 
Kjenner alle godt med liv for tida? Mykje turning i magen som holder dokker våken om natta? :p

Nå er det ikke like mye turning som før (magen har ikke de voldsomme bølgebevegelsene som den hadde tidligere), men det er fortsatt godt med liv.
Jeg merker tydelig at han ikke alltid liker at jeg ligger på siden. Fryktelig irriterende, i og med at jeg må sove på siden...

Ellers kommer det fortsatt noen solide spark/slag som gjør at jeg skvetter litt til.
 
Jeg var på sykehuset på søndag pga lite liv. Så dere kan godt dele ut litt turning til meg, har vært altfor nervepirrende de siste ukene med lite bevegelser :hungover:
 
Jeg gir gjerne fra meg litt turning. Hun min er så ekstrem atte. Var på jordmorkontroll i stad, hun måttte le når hun skulle måle magen min og kjenne fordi hun var helt vill :)
 
Min har vært veldig aktiv de fleste dagene. Til og med sparket bort doppler lytteren hos jordmoren. Men jeg har angst ang. navlestrengen pga. noen i familien min hadde uhell & dødfødsel, så jeg er takknemlig for hver eneste bevegelse. Det er faktisk slik at jeg blir altfor urolig hvis jeg ikke kjenner noe i 1-2 timer. Og sover mye bedre idet han beveger seg masse. Likevel skjedde det denne uken at han pushet så mye med beina i magesekken idet jeg sov at jeg våknet og måtte kaste opp. Den delen var mindre gøy.
 
Begynner å bli ubehagelig ja! Han har vært veldig aktiv fra start, og begynner nå å bli veldig sterk. Såklart er det deilig å kjenne liv, men helt ærlig så han han aldri gitt meg noen bekymringer etter at jeg begynte å kjenne bevegelser. Syns bare det er deilig med litt pause innimellom. Sånne koselige bevegelser gjør meg ingen ting, men av og til kjennes det ut som han spenner seg på tvers i magen eller tar spenntak mot ryggraden og dytter navelen ut, mister nesten pusten når han setter igang. Dytta en albue ned på utsiden av skambenet her om dagen, den måtte jeg bare dytte tilbake. Noen grenser har jeg:laughing002

Altså, det er jo veldig fascinerende med alle disse bevegelsene, favoritthobby for tiden er å sitte og se på magen. Kommer sambo for å kjenne eller jeg prøver å filme festen roer han seg selvsagt ned:p
 
Back
Topp