Når venninner får baby.

AnLinnea

Elsker forumet
Himmelbarn
Påskekyllingene 2020
Nå har babyboomen i venninnegjengen startet.. tre av syv har nå født på to uker. Jeg koser meg med bildene de sender på snap. Virkelig!

Noen av de spør meg til og med om det er greit at de sender meg bilder av babyen. Og det er veldig snilt, men sårt.

Jeg vil liksom ikke bli tatt hensyn til. Jeg vil at alt skal være sånn det var. At det ikke er noe spesielt med meg. Men, det er jo det akkurat nå. Jeg mangler noen.
 
Jeg forstår godt hva du mener!
Jeg har ei venninne som var gravid (men ikke hadde fortalt det) når sønnen min døde. Jeg var den siste som fikk vite det og det virker som om hun hadde nesten prøvd å skjule det litt og syntes det var veldig vanskelig å fortelle meg det. Og når hun fortalte det sendte hun en veldig lang melding og at hun forstod om dette var vanskelig og så videre og at hun var gravid. Det er jo kjempebra at hun ville ta hensyn, men jeg ble også litt lei meg av at hun nesten tok på meg med silkehansker når det gjaldt noe jeg skulle ønske jeg ble en mer -naturlig- del av. Selvsagt vanskelig når andre rundt meg fikk barn, men jeg visste jo at verden er sånn og at folk fortsetter å få barn selv om sønnen min døde. Så skjønner hva du mener
 
Besteveninnen min er gravid for øyeblikket. Jeg sleit med å bli gravid, hun sleit med at det alltid endte i spontanabort veldig tidlig. Så klaffet det for meg, og hun har vært med meg hele tiden. Aldri en sur mine, bare masse støtte gjennom svangerskapet. Hun har brydd seg mest, og da jeg mistet sønnen min etter fødsel så sørget hun med meg. Hun bor langt unna, så hun fikk mamma til å kjøpe gave til meg fra henne til og med. Hun var virkelig god, og nå er hun gravid selv. Jeg er veldig glad for at hun fortalte meg det isteden for å holde det skjult. Jeg er sååå glad på hennes vegne og krysser alt jeg har for at svangerskapet skal gå bra og at det kommer en fin og frisk baby etterhvert!

Jeg skjønner at folk kan synes det er vanskelig, men jeg mener at så lenge de ikkw gnir det langt oppi trynet på den som sørger så er det fint å glede seg! Bare fordi vi har mistet et barn betyr ikke det at vi ikke ønsker at andre skal få det. Ja, det er tungt å se andre som blir mødre, men samtidlig godt å se at andre har det fint også. Glede er slltid fint å se!
 
Her er det også babyboom, i venninnegjengen og blant naboene i gata. Inn i mellom føles det ikke til å holde ut, men jeg synes ikke det er like sårt nå som rett etter jeg mistet. Vi mistet vårt andre barn i uke 22, og merker at det er vanskelig når mine nære venner får sin lillebror eller lillesøster. Vi skulle jo for alt i verden hatt to levende barn nå, men sånn ble det dessverre ikke:Heartred

Jeg merker jo at en del kvier seg for å ta kontakt nettopp på grunn av det, og som dere skriver over blir jo også det veldig sårt. Kjenner meg veldig igjen i dine tanker:Heartred
 
Besteveninnen min er gravid for øyeblikket. Jeg sleit med å bli gravid, hun sleit med at det alltid endte i spontanabort veldig tidlig. Så klaffet det for meg, og hun har vært med meg hele tiden. Aldri en sur mine, bare masse støtte gjennom svangerskapet. Hun har brydd seg mest, og da jeg mistet sønnen min etter fødsel så sørget hun med meg. Hun bor langt unna, så hun fikk mamma til å kjøpe gave til meg fra henne til og med. Hun var virkelig god, og nå er hun gravid selv. Jeg er veldig glad for at hun fortalte meg det isteden for å holde det skjult. Jeg er sååå glad på hennes vegne og krysser alt jeg har for at svangerskapet skal gå bra og at det kommer en fin og frisk baby etterhvert!

Jeg skjønner at folk kan synes det er vanskelig, men jeg mener at så lenge de ikkw gnir det langt oppi trynet på den som sørger så er det fint å glede seg! Bare fordi vi har mistet et barn betyr ikke det at vi ikke ønsker at andre skal få det. Ja, det er tungt å se andre som blir mødre, men samtidlig godt å se at andre har det fint også. Glede er slltid fint å se!


Enig med deg. Og ja, det er lettere og fint å glede seg over at noen som står deg nær, som har brydd seg, vist respekt og omsorg i din sorg blir gravide ❤️ og særlig når vedkommende har slitt selv.
Jeg har alltid gledet meg over andre englemammaers graviditet. Men når folk ikke viser forståelse for tapet du har lidd, får en unge ramlende ned i fanget uten vanskeligheter og i tillegg ikke klarer å vise noen omtanke for at det kan være vanskelig å måtte forholde seg til andre gravide etterpå, da klarer hvertfall ikke jeg å glede meg over det. Snakker av bitter erfaring her.
Jeg synes også hensynet kan ligge i å informere tidlig, men folk er nok redd for å trå feil med å si at de er gravide. Vi opplevde nær familie som fortalte så og si alle de andre at de var gravide uten at vi fikk vite, mens vi ventet på at babyen vår skulle dø. Få uker etterpå fikk vi beskjed om at de ikke ville ha kontakt fordi vår sorg ødela det lykkelige svangerskapet de hadde sett for seg.

Det er bare min erfaring da. Jeg vil bare presisere at man IKKE skal skamme seg for at man Ikke alltid klarer å glede seg på andres vegne, samtidig som det såklart er veldig fint hvis man får det til :) ❤️
 
Last edited:
Back
Topp