Tidligere fødselshistorier

Vannet gikk 00:17. Ringte føden, men siden ikke riene hadde kommet kunne jeg ta 1g Paracet og legge meg. Tok en kjapp dusj for å vaske av meg. Riene kom ca 00:30 med 7 minutters mellomrom. Tok seg kraftig opp, men var såpass uregelmessige at jeg forble på badet. Våknet samboeren ca 02, og sa at han måtte ringe føden å si at vi kommer.. Da var riene 3 på 10 minutter, men litt korte. Vi brukte litt tid på å pakke siste rest av fødebagen og lufte hunden. Ankom sykehuset 03. Kom inn med 2-3cm åpning og siden jeg var førstegangsfødende, ville de gi meg morfin og en allergirablett (kl 03:30) så jeg fikk sove noen timer. Begynte å kaste opp av morfinen, og følte at kroppen raste sammen. Fikk da beskjed om at hun ville undersøke meg på grunnlag av den følelsen. 04:30 hadde jeg 5 cm. De gjorde det siste klart på fødestua, og jeg fikk gå inn. Brukte 10 minutter på gåturen som har omtrent 20 sekunder til vanlig.. riene økte på kraftig og jeg fikk lystgassen. Ble rakket ned av jordmor som hele tiden fortalte hvor trøtt jeg var, og hvor lang tid dette ville ta siden det var første gang. Epidural ble bestilt 07:45, men rakk ikke komme. Trykketrangen startet 08:14, og han var ute 08:54:Heartblue 3 små sting i mellomkjøttet og jeg var good to go:joyful: en helt fantastisk opplevelse som jeg gleder meg til å oppleve igjen:Heartred
 
Last edited:
Uke 37. Kl 16:30 kom den første rien og var skikkelig vond. Kom 5 til slag i slag, kanskje 30 sekunder i mellom, så stoppet det. En time etter skjedde det samme, 5 vonde rier før det ga seg. Rundt en time seinere kom de igjen. Det var vondt nok til at jeg begynte å kaste opp. Spydde I vasken, men jeg satt på do og halvparten av vannet gikk samtidig. Neste kom så brått på at jeg spydde på do, ikke i, da Jeg ikke rakk bøye meg ned:hilarious: resten av vannet gikk da på gulvet..
Fikk tatt meg en dusj, men den stakkars samboeren min vasket do.
Kom inn på føden kl 20 og var 4cm ca 20:30. Måtte stå i årekestol, satt jeg kom riene i ryggen, så det verste var kjøreturen til sykehuset. Ville ha badekar, men måtte ut etter 2 rier pga jeg måtte stå. Hadde intravanøs næring og antibiotika mot gbs. Ba til slutt etter epidural, da jeg ikke orket tanken på å fortsette i mange timer til, men da de sjekket var jeg 10cm og hadde nedpress. Fikk da trykketrang og bestemte meg for å få henne ut. Presset hele unger ut på ett press og jordmor rakk akkurat å løpe over for å ta imot. Hun ble født 23:10. Så rask fødsel. Baby sov på meg mens jeg ble sydd. Vondeste under hele fødselen var bedøvelsessprayen de brukte da de sydde:hilarious: etterpå spratt jeg opp av sengen. Jeg har aldri hatt så mye energi som de dagene etter fødsel og jeg var klar for en baby til bare dagen etter:p
 
Lang fødselshistorie kort...
Jeg begynte med rier /sammentrekninger to dager før han var ute. Reiste opp og de målte bare 1 cm. 07:00 09 Juni 2012 reiste vi opp igjen da jeg kjente riene kom tettere og ble værre og værre. Hadde da heldigvis 3 cm åpning . Tok en dusj og husker slimproppen gikk i dusjen på sykehuset . Fikk også klyster .. Timene gikk og jeg var besatt av lystgassen. Åpnet meg ikke noe særlig utover det :( så ble satt på drypp. Da kom de kraftigere og hyppigere , siden det gikk så tregt og klokken nærmet seg 1700 på ettermiddagen vurderte de keisersnitt om jeg ikke åpnet meg på så og så lang tid. Husker de også hadde problemer med å ta vannet mitt :hilarious: Fikk da epidural, og fikk slappet av litt. Husker jeg var ekstremt sliten. Plutselig begynte jeg å kjenne presset nedentil , og føltes ut som hele meg skulle sprenge , hadde da heldigvis 10 cm åpning og kunne begynne å presse. Problemet var at jeg ikke kjente pressriene , så jeg presset på «egenhånd». For hver gang jeg presset gikk pulsen til gutten min ned, så jeg begynte å nekte å presse husker jeg. Etter kort stund husker jeg de tilkalte legen, og de gjorde klart vakuum maskinen. Husker bare at de satte den på hodet til gutten min og dro to ganger da han endelig var ute. Gutten min var helt blå, og det viste seg at navlestrengen var surret rundt halsen to ganger.. de la han på magen min og masserte han , og endelig begynte han å gråte :Heartblue:Heartblue Men ikke nok med det, de fikk heller ikke ut morkaken min, så det begynte å haste med meg. Husker de tok gutten min og ga han til pappaen hans og kjørte meg ned på operasjonsbordet der morkaken måtte «skrapes ut» De skrudde bare opp epiduralen, så jeg slapp narkose. Gutten min kom til verden 20:15, og jeg fikk endelig være sammen med han rundt 20:30.

Ja fødselen var kjempe tøff og det sitter en angst inni meg . Da jeg hadde rier i to døgn og en fødsel som deretter varte i 13 timer med litt komplikasjoner... her og nå kommer jeg til å vurdere om å kjempe for keisersnitt da jeg er livredd dette skal skje igjen.

Men alt i alt , ble jeg godt tatt vare på av både leger og jordmødre :Heartpink dette er overhode ikke sikkert skjer igjen , men vi får se om jeg bruker veldig mye krefter på å engste/ gruer meg.
 
Første fødsel.
Vannet gikk kl 3 om natten. Ringte føden. Fikk beskjed om at jeg ikke trengte å komme inn siden jeg ikke hadde rier fordi da var ikke fødselen i gang og de ville ikke sette meg igang på 2 dager siden det var natt til lørdag. Og de ville kun sette meg igang på mandag. Jeg sa at denne ungen kommer om ikke lenge.
Satt meg og ventet på at noe skulle skje. Gikk 1 time uten en kynner.
Så kom de sammenhengende. Jeg ringte føden og sa at nå kom jeg uansett hva de sa.
Kl 4-5 ble jeg lagt til registrering. Da hadde jeg masse kynnere mente de men ingen rier. 1 ri på 1 time. Fikk kranglet meg til å sjekke åpning og var da 2,5 cm. Fikk beskjed om at jeg måtte reise hjem. Jeg var ikke i fødsel og ble ikke satt i gang før mandag.
Gikk ned i kiosken og spiste mat. Begynte da å få utrolig trang til å springe på do. Kom en del bli når jeg prøvde. Tenkte jeg skulle gå meg en tur før jeg kranglet videre med dem.
Kom 10 meter fra utgangsdøren så slet jeg med å bevege bena mer en et skritt om gangen. Da var kl 6. Bestemte oss for å gå opp og kreve et rom. Ennå ikke så vondt at jeg ikke klarte å snakke eller smile.
Der traff jeg samme jordmor som sist. Som lå å slappet av på en sofa på vektrommet. Hun gav oss beskjed om at de ikke ønsket å gi oss et rom før tidligst etter vaktskifte kl 07. Jeg løy på meg noen smerter og sa at det nå begynte å bli skikkelig ukomfortabelt.
Brukte 20 min å gå fra vakt rommet og 2 fødestuer ned over.
Da var det litt over en time siden vi gikk ut av føden sist. Pga vaggingen min ønsket hun å sjekke igjen. Jeg var da 8 cm. Og for meg så hun ut som en forvirret superstresset høne der hun prøvde å finne alt hun trengte. Kl 0645 begynte press riene.
De dabbet av der jeg lå på ryggen. Jordmor klaget over at det ikke var effekt i riene mine. Kom ikke med forslag på hvordan d kunne endres.
Jeg fikk mannen min til å holde meg bak i nakken så d så ut som en lang sit up. Jeg presset meg på magen og trykket ungen ut på viljestyrke.
Kl 07 var hun født.
Jordmor hadde ikke en gang gitt beskjed om at vi var i fødsel.
 
2. Fødsel
Fikk en sammentrekning i dusjen kl 0800.
Kom litt av slimproppen når jeg gikk på do.
Sendte mann og barn i barnehagen med beskjed om at vi hadde d travelt.
Ringte føden. Denne gang ville de ha meg inn før riene begynte skikkelig slik at vi ikke endte opp med å føde på veien.
Slapp rett inn på en fødestue. Sjekket meg kl 10 da var jeg 4 cm. Ingen rier bare kynnere.
Kl 11 fikk jeg litt mer aktivitet hoppet da i badekaret. Kl 12 var jeg 5 cm og kjedet meg.
Sa til mannen min at jeg ville ta vannet. Jordmor kom og foreslo d.
Kl 1230 tok hun vannet mitt. Så gikk hun inn i nabo rommet for hun skulle begynne å trykke der.
Kl 13 sendte jeg mannen min for å gi beskjed om at nå kom babyen.
Jordmor og en legestudent kom inn og sjekket åpning. Var da 9 cm. Kl 1325 var sønnen min født.
Jeg fikk fred til å gjøre mine ting i badekaret. Jordmor tok kun og kom med beskjed når jeg skulle slappe av for at hode skulle krone.
Når babyen kom ut i vannet fikk jeg beskjed om at det var jeg som skulle løfte den opp. Det var min baby. Ble så glad at jeg glemte å sjekke hva jeg hadde fått.
Vi viste det ikke. (Ble en gutt)
Så fra 5 cm til ferdig født tok 50 minutter.

Så min plan er at hvis vannet går så kommer ikke jeg til å bevege meg ut av huset. Da får de komme til meg.
 
Uke 37. Kl 16:30 kom den første rien og var skikkelig vond. Kom 5 til slag i slag, kanskje 30 sekunder i mellom, så stoppet det. En time etter skjedde det samme, 5 vonde rier før det ga seg. Rundt en time seinere kom de igjen. Det var vondt nok til at jeg begynte å kaste opp. Spydde I vasken, men jeg satt på do og halvparten av vannet gikk samtidig. Neste kom så brått på at jeg spydde på do, ikke i, da Jeg ikke rakk bøye meg ned:hilarious: resten av vannet gikk da på gulvet..
Fikk tatt meg en dusj, men den stakkars samboeren min vasket do.
Kom inn på føden kl 20 og var 4cm ca 20:30. Måtte stå i årekestol, satt jeg kom riene i ryggen, så det verste var kjøreturen til sykehuset. Ville ha badekar, men måtte ut etter 2 rier pga jeg måtte stå. Hadde intravanøs næring og antibiotika mot gbs. Ba til slutt etter epidural, da jeg ikke orket tanken på å fortsette i mange timer til, men da de sjekket var jeg 10cm og hadde nedpress. Fikk da trykketrang og bestemte meg for å få henne ut. Presset hele unger ut på ett press og jordmor rakk akkurat å løpe over for å ta imot. Hun ble født 23:10. Så rask fødsel. Baby sov på meg mens jeg ble sydd. Vondeste under hele fødselen var bedøvelsessprayen de brukte da de sydde:hilarious: etterpå spratt jeg opp av sengen. Jeg har aldri hatt så mye energi som de dagene etter fødsel og jeg var klar for en baby til bare dagen etter:p
Fikk ingen bedøveøsesspray, og det var en student spm sydde for første gang. Brukte 1 time på 3 sting, og fikk knute på tråden tre ganger som hun rykket opp igjen uten å holde tråden igjen.. det var verre enn selve fødselen. Men gikk over så fort jeg fikk reise meg opp, så det gikk jo greit det óg :hilarious: men det blir ikke student sol syr i januar :hilarious::hilarious:
 
Lang fødselshistorie kort...
Jeg begynte med rier /sammentrekninger to dager før han var ute. Reiste opp og de målte bare 1 cm. 07:00 09 Juni 2012 reiste vi opp igjen da jeg kjente riene kom tettere og ble værre og værre. Hadde da heldigvis 3 cm åpning . Tok en dusj og husker slimproppen gikk i dusjen på sykehuset . Fikk også klyster .. Timene gikk og jeg var besatt av lystgassen. Åpnet meg ikke noe særlig utover det :( så ble satt på drypp. Da kom de kraftigere og hyppigere , siden det gikk så tregt og klokken nærmet seg 1700 på ettermiddagen vurderte de keisersnitt om jeg ikke åpnet meg på så og så lang tid. Husker de også hadde problemer med å ta vannet mitt :hilarious: Fikk da epidural, og fikk slappet av litt. Husker jeg var ekstremt sliten. Plutselig begynte jeg å kjenne presset nedentil , og føltes ut som hele meg skulle sprenge , hadde da heldigvis 10 cm åpning og kunne begynne å presse. Problemet var at jeg ikke kjente pressriene , så jeg presset på «egenhånd». For hver gang jeg presset gikk pulsen til gutten min ned, så jeg begynte å nekte å presse husker jeg. Etter kort stund husker jeg de tilkalte legen, og de gjorde klart vakuum maskinen. Husker bare at de satte den på hodet til gutten min og dro to ganger da han endelig var ute. Gutten min var helt blå, og det viste seg at navlestrengen var surret rundt halsen to ganger.. de la han på magen min og masserte han , og endelig begynte han å gråte :Heartblue:Heartblue Men ikke nok med det, de fikk heller ikke ut morkaken min, så det begynte å haste med meg. Husker de tok gutten min og ga han til pappaen hans og kjørte meg ned på operasjonsbordet der morkaken måtte «skrapes ut» De skrudde bare opp epiduralen, så jeg slapp narkose. Gutten min kom til verden 20:15, og jeg fikk endelig være sammen med han rundt 20:30.

Ja fødselen var kjempe tøff og det sitter en angst inni meg . Da jeg hadde rier i to døgn og en fødsel som deretter varte i 13 timer med litt komplikasjoner... her og nå kommer jeg til å vurdere om å kjempe for keisersnitt da jeg er livredd dette skal skje igjen.

Men alt i alt , ble jeg godt tatt vare på av både leger og jordmødre :Heartpink dette er overhode ikke sikkert skjer igjen , men vi får se om jeg bruker veldig mye krefter på å engste/ gruer meg.
Huff for en heisatur du hadde!:nailbiting: krysser fingrene for at du får ønsket ditt oppfylt, og om babyen skulle komme før tiden så krysser jeg alt jeg har for at det går bra denne gangen:Heartbigred
 
Første fødsel.
Vannet gikk kl 3 om natten. Ringte føden. Fikk beskjed om at jeg ikke trengte å komme inn siden jeg ikke hadde rier fordi da var ikke fødselen i gang og de ville ikke sette meg igang på 2 dager siden det var natt til lørdag. Og de ville kun sette meg igang på mandag. Jeg sa at denne ungen kommer om ikke lenge.
Satt meg og ventet på at noe skulle skje. Gikk 1 time uten en kynner.
Så kom de sammenhengende. Jeg ringte føden og sa at nå kom jeg uansett hva de sa.
Kl 4-5 ble jeg lagt til registrering. Da hadde jeg masse kynnere mente de men ingen rier. 1 ri på 1 time. Fikk kranglet meg til å sjekke åpning og var da 2,5 cm. Fikk beskjed om at jeg måtte reise hjem. Jeg var ikke i fødsel og ble ikke satt i gang før mandag.
Gikk ned i kiosken og spiste mat. Begynte da å få utrolig trang til å springe på do. Kom en del bli når jeg prøvde. Tenkte jeg skulle gå meg en tur før jeg kranglet videre med dem.
Kom 10 meter fra utgangsdøren så slet jeg med å bevege bena mer en et skritt om gangen. Da var kl 6. Bestemte oss for å gå opp og kreve et rom. Ennå ikke så vondt at jeg ikke klarte å snakke eller smile.
Der traff jeg samme jordmor som sist. Som lå å slappet av på en sofa på vektrommet. Hun gav oss beskjed om at de ikke ønsket å gi oss et rom før tidligst etter vaktskifte kl 07. Jeg løy på meg noen smerter og sa at det nå begynte å bli skikkelig ukomfortabelt.
Brukte 20 min å gå fra vakt rommet og 2 fødestuer ned over.
Da var det litt over en time siden vi gikk ut av føden sist. Pga vaggingen min ønsket hun å sjekke igjen. Jeg var da 8 cm. Og for meg så hun ut som en forvirret superstresset høne der hun prøvde å finne alt hun trengte. Kl 0645 begynte press riene.
De dabbet av der jeg lå på ryggen. Jordmor klaget over at det ikke var effekt i riene mine. Kom ikke med forslag på hvordan d kunne endres.
Jeg fikk mannen min til å holde meg bak i nakken så d så ut som en lang sit up. Jeg presset meg på magen og trykket ungen ut på viljestyrke.
Kl 07 var hun født.
Jordmor hadde ikke en gang gitt beskjed om at vi var i fødsel.
Åherregud så skremmende!!:nailbiting: kontrollfreak som jeg er, hadde jeg bare tatt ett rom. Kan jo ikke kastes ut med makt?:hilarious:
 
2. Fødsel
Fikk en sammentrekning i dusjen kl 0800.
Kom litt av slimproppen når jeg gikk på do.
Sendte mann og barn i barnehagen med beskjed om at vi hadde d travelt.
Ringte føden. Denne gang ville de ha meg inn før riene begynte skikkelig slik at vi ikke endte opp med å føde på veien.
Slapp rett inn på en fødestue. Sjekket meg kl 10 da var jeg 4 cm. Ingen rier bare kynnere.
Kl 11 fikk jeg litt mer aktivitet hoppet da i badekaret. Kl 12 var jeg 5 cm og kjedet meg.
Sa til mannen min at jeg ville ta vannet. Jordmor kom og foreslo d.
Kl 1230 tok hun vannet mitt. Så gikk hun inn i nabo rommet for hun skulle begynne å trykke der.
Kl 13 sendte jeg mannen min for å gi beskjed om at nå kom babyen.
Jordmor og en legestudent kom inn og sjekket åpning. Var da 9 cm. Kl 1325 var sønnen min født.
Jeg fikk fred til å gjøre mine ting i badekaret. Jordmor tok kun og kom med beskjed når jeg skulle slappe av for at hode skulle krone.
Når babyen kom ut i vannet fikk jeg beskjed om at det var jeg som skulle løfte den opp. Det var min baby. Ble så glad at jeg glemte å sjekke hva jeg hadde fått.
Vi viste det ikke. (Ble en gutt)
Så fra 5 cm til ferdig født tok 50 minutter.

Så min plan er at hvis vannet går så kommer ikke jeg til å bevege meg ut av huset. Da får de komme til meg.
Åh, det hørtes hektisk, men vakkert ut:Heartblue
 
Huff for en heisatur du hadde!:nailbiting: krysser fingrene for at du får ønsket ditt oppfylt, og om babyen skulle komme før tiden så krysser jeg alt jeg har for at det går bra denne gangen:Heartbigred
Jeg håper såklart jordmor kan overtale meg til å føde normalt , da jeg vet det er det beste for meg og barnet og at jeg kanskje får en normal og fin fødsel , ikke noe annet som hadde betydd mer <3 vi får se hvordan hjelp jeg får fremover :)
 
Åherregud så skremmende!!:nailbiting: kontrollfreak som jeg er, hadde jeg bare tatt ett rom. Kan jo ikke kastes ut med makt?:hilarious:
Haha. Jeg er heldigvis sta. Så nektet å forlate sykehuset. Men er derfor jeg ikke er overbevist om at det er der vi får de beste fødslene.
Jeg sa til mannen min at det ville være litt av et avisoppslag hvis jeg fødte i gangen fordi de nektet meg et rom.
Så nå er jeg over gjennomsnittet opptatt av å klare meg selv.
 
Jeg håper såklart jordmor kan overtale meg til å føde normalt , da jeg vet det er det beste for meg og barnet og at jeg kanskje får en normal og fin fødsel , ikke noe annet som hadde betydd mer <3 vi får se hvordan hjelp jeg får fremover :)
Jeg har fokusert på å snakke med jordmor om hva jeg kan gjøre. Hva jeg bør fokusere på. Tok fødsels hypnose ect. For å kunne stole på meg selv under fødselen. Det hjalp virkelig etter første fødsel. Nå har de noe smertefri fødsel kurs så tenker å ta det også.
 
Jeg håper såklart jordmor kan overtale meg til å føde normalt , da jeg vet det er det beste for meg og barnet og at jeg kanskje får en normal og fin fødsel , ikke noe annet som hadde betydd mer <3 vi får se hvordan hjelp jeg får fremover :)
Jeg heier på deg!:Heartred
 
Første:

Vannet gikk i uke 34+4, fikk aldri rier. Baby lå i seteleie, så det ble bestemt KS. Det ble tatt dagen etter i uke 34+5. Kirurgen hadde ikke lest journalen før OP, og sier: oj! Er vannet gått!, i det han skjærer i fosterhinna. Ender da opp med å skjære ungen på rumpa, så hun hadde et ganske stort kutt når hun kom ut. Var 2400 g og 46 cm lang. Lå 2 uker på nyfødt intensiven.

Andre:

Vannet gikk i uke 36+2. Fikk rier akkurat 24 timer etterpå, rett på tvillingrier. Reagerte negativt på lystgass, de prøvde å sette epidural på 3 cm åpning, men satt den feil, så den ga ingen virkning. Jeg følte meg skikkelig dårlig, og ga beskjed flere ganger. De avfeide meg hver gang. Babyen var stressa, mista fosterlyden flere ganger. De mente det var fordi han bevegde på seg. Til slutt var pappaen så redd at han reiste seg opp å ropte, «nå må dere gjør noe!! hvis ikke dør begge to!» De målte da tempen min, som var 40. Sjekka fostervannet, som var svært misfarget. Alarmen gikk, og ungen var ute 15 minutter etterpå. 3000g og 48 cm lang. Kirurgen sa på møte etterpå at infeksjonen var kommet så langt at fosterhinnene var morknet, og det hadde hun aldri sett før. Jeg ble målt en CRP på 330 dagen etter fødsel. Måtte ligge et par dager ekstra på sykehus fordi jeg fikk intravenøs antibiotika hver 4 time. Har bedt om full innsyn i journalen fra fødselen, men der står ikke at jeg har fått epidural eller noe. Så mangelfull. Har klaga i ettertid, men ikke blitt hørt.

Gruer meg veldig til 3 gangen nå. Jeg vet det blir planlagt KS 14 dager før termin. Men hvis fødselen starter av seg selv før det, så blir det akutt som de andre gangene.
 
Første:

Vannet gikk i uke 34+4, fikk aldri rier. Baby lå i seteleie, så det ble bestemt KS. Det ble tatt dagen etter i uke 34+5. Kirurgen hadde ikke lest journalen før OP, og sier: oj! Er vannet gått!, i det han skjærer i fosterhinna. Ender da opp med å skjære ungen på rumpa, så hun hadde et ganske stort kutt når hun kom ut. Var 2400 g og 46 cm lang. Lå 2 uker på nyfødt intensiven.

Andre:

Vannet gikk i uke 36+2. Fikk rier akkurat 24 timer etterpå, rett på tvillingrier. Reagerte negativt på lystgass, de prøvde å sette epidural på 3 cm åpning, men satt den feil, så den ga ingen virkning. Jeg følte meg skikkelig dårlig, og ga beskjed flere ganger. De avfeide meg hver gang. Babyen var stressa, mista fosterlyden flere ganger. De mente det var fordi han bevegde på seg. Til slutt var pappaen så redd at han reiste seg opp å ropte, «nå må dere gjør noe!! hvis ikke dør begge to!» De målte da tempen min, som var 40. Sjekka fostervannet, som var svært misfarget. Alarmen gikk, og ungen var ute 15 minutter etterpå. 3000g og 48 cm lang. Kirurgen sa på møte etterpå at infeksjonen var kommet så langt at fosterhinnene var morknet, og det hadde hun aldri sett før. Jeg ble målt en CRP på 330 dagen etter fødsel. Måtte ligge et par dager ekstra på sykehus fordi jeg fikk intravenøs antibiotika hver 4 time. Har bedt om full innsyn i journalen fra fødselen, men der står ikke at jeg har fått epidural eller noe. Så mangelfull. Har klaga i ettertid, men ikke blitt hørt.

Gruer meg veldig til 3 gangen nå. Jeg vet det blir planlagt KS 14 dager før termin. Men hvis fødselen starter av seg selv før det, så blir det akutt som de andre gangene.
Oi, skal si du har fått kvota di!:sorry: masse, masse lykke til:Heartred
Nr 3 er vel en luring?:joyful:
 
Fikk ingen bedøveøsesspray, og det var en student spm sydde for første gang. Brukte 1 time på 3 sting, og fikk knute på tråden tre ganger som hun rykket opp igjen uten å holde tråden igjen.. det var verre enn selve fødselen. Men gikk over så fort jeg fikk reise meg opp, så det gikk jo greit det óg :hilarious: men det blir ikke student sol syr i januar :hilarious::hilarious:
Jeg fikk spray. For to sting. Jeg trodde minst de broderte der nede så lang tid det tok. Sprayen var tortur. Så sa de at de ville spraye mer for å sy sting nr 2. Da sa jeg at det gikk helt fint. Kjente ingenting når de sydde sting 2. Så hvis jeg må sy så får de prøve seg uten spray først.
 
Tulla vår kom, til alles overraskelse, spontant etter slimpropp/vannavgang 37+0. Ingen forventet dette da jeg var førstegangs.

Vi ble sendt hjem etter at vi dro inn pga vannavgang 36+6 da Rikshospitalet mente vannavgang ikke var tilfellet.
Fortsatte å lekke gjennom natten og ringte tilbake på morgenen. Fikk da beskjed om å komme i retur og ble heldigvis lagt inn. Var jo infeksjonsfare også.

Fryktelig å ikke bli trodd/tatt på alvor over noe så innlysende som fostervann. Slimproppen gikk forøvrig 30 min før vannet meldte sin ankomst.

Det ble en såkalt styrtfødsel hvor det hele tok litt over tre timer fra første ri til hun var ute. Første ri kom ca. 24 timer etter vannavgang. En fryktelig intens og litt skremmende opplevelse. Jeg fikk ikke pause mellom riene og de var fryktelig smertefulle fra starten. Her ble jeg heller ikke trodd. Virket som de mente jeg var "pysete" etc.
Selv vet jeg at jeg tåler smerte godt (tåler derimot IKKE kvalme!!) så jeg skjønte ikke hvordan dette kunne være små startrier som de fleste pratet om.

De undersøkte meg etter noen få rier og jeg hadde da ingen åpning. Etter 40 min insisterte jeg på ny undersøkelse og da var det full åpning. Plutselig ble det en ny tone hos jordmor og fart i sakene. Ble endelig tatt på alvor, gitt.

Denne erfaringen gjør at jeg frykter neste fødsel. Fryktet ikke forrige da jeg ikke er redd smerte. Nå frykter jeg alt rundt. Vil vi rekke å få barnevakt til lillemor? Vil vi rekke sykehuset? Vil jeg måtte føde alene? Vil vi bli tatt på alvor? Hvor fort vil denne fødselen gå? Osv osv..

Skal føde på AHUS denne gangen da vi har flyttet siden tuppa ble født for åtte mnd siden.
 
Tulla vår kom, til alles overraskelse, spontant etter slimpropp/vannavgang 37+0. Ingen forventet dette da jeg var førstegangs.

Vi ble sendt hjem etter at vi dro inn pga vannavgang 36+6 da Rikshospitalet mente vannavgang ikke var tilfellet.
Fortsatte å lekke gjennom natten og ringte tilbake på morgenen. Fikk da beskjed om å komme i retur og ble heldigvis lagt inn. Var jo infeksjonsfare også.

Fryktelig å ikke bli trodd/tatt på alvor over noe så innlysende som fostervann. Slimproppen gikk forøvrig 30 min før vannet meldte sin ankomst.

Det ble en såkalt styrtfødsel hvor det hele tok litt over tre timer fra første ri til hun var ute. Første ri kom ca. 24 timer etter vannavgang. En fryktelig intens og litt skremmende opplevelse. Jeg fikk ikke pause mellom riene og de var fryktelig smertefulle fra starten. Her ble jeg heller ikke trodd. Virket som de mente jeg var "pysete" etc.
Selv vet jeg at jeg tåler smerte godt (tåler derimot IKKE kvalme!!) så jeg skjønte ikke hvordan dette kunne være små startrier som de fleste pratet om.

De undersøkte meg etter noen få rier og jeg hadde da ingen åpning. Etter 40 min insisterte jeg på ny undersøkelse og da var det full åpning. Plutselig ble det en ny tone hos jordmor og fart i sakene. Ble endelig tatt på alvor, gitt.

Denne erfaringen gjør at jeg frykter neste fødsel. Fryktet ikke forrige da jeg ikke er redd smerte. Nå frykter jeg alt rundt. Vil vi rekke å få barnevakt til lillemor? Vil vi rekke sykehuset? Vil jeg måtte føde alene? Vil vi bli tatt på alvor? Hvor fort vil denne fødselen gå? Osv osv..

Skal føde på AHUS denne gangen da vi har flyttet siden tuppa ble født for åtte mnd siden.
Jeg håper virkelig du får en bedre fødselsopplevelse denne gangen:Heartred
 
Back
Topp