Vektforandringer

Jeg er også en av de som har strevd med overspising som voksen. Nå tør jeg ikke veie meg. Jeg ser mange her inne har gått ned.. det har absolutt ikke jeg. Ingen av mine vanlige bukser er i nærheten av å passe. Strever skikkelig med selvbildet om dagen. Føler magen bare er en feit bolledeig, og at det ikke er noe babymage. Skammer meg over at jeg ikke har hatt mer kontroll. Samtidig vet jeg at jeg ikke hadde klart å spise noe annet i de verste ukene med kvalme heller.

Hjalp ikke i familieselskapet hvor vi avslørte graviditeten heller. Første pappa sa var:» Åja, det er derfor du har lagt på deg så masse. La merke til det sist vi treftes, men da ville jeg ikke si noe... men det må vel være mye fett også på den magen? Den står ikke akkurat til proporsjonene.. Babyen er vel ikke større enn et eple eller noe?». Lot som ingenting og lo med. Men egentlig ble jeg kjempelei meg.

Å nei!! Uff å huff! Jeg har jobbet en del med behandling av bulimi og overspisinglidelse tidligere, og får vondt av å høre at en kan få slike kommentarer (uavhengig av om en strever med mat og følelser eller ikke). Jeg vet ikke hva jeg skal si, annet enn at dette er uakseptabel atferd fra en forelder. Og kanskje spesielt når han selv vet (burde vite) hvor "vanskelig" det kan være å streve med overvekt og mat. Jeg hadde så absolutt satt han på plass, men forstår at vi alle er forskjellige og at gamle mønstre ofte består. Jeg ville allikevel vært veldig "hard" og tydelig på at slike kommentarer og snakk om andres eller barnets kropp (uavhengig om det er når barnet er tilstede eller ikke) er helt uakseptabelt...

Nei, vil bare si jeg føler virkelig med deg, og at du slipper flere slike kommentarer <3

Forøvrig har jeg gått opp ca 3 kg og er kun 12+5, og håper virkelig at vektøkningen ikke blir mer enn nødvendig. Jeg er helt normalvektig og godt trent, men gud, får helt angst av å se at kroppen endrer seg så fort! Og jeg har jo ikke fått noe særlig mage enda, kan ikke se noen ting omtrent :eek: har bare blitt "jevnt over bollete" :hilarious:
 
5 kg til nå og er 16+1. Sliter veldig med å akseptere kroppen som den er nå. Blir godt når magen vises bedre og man ser mer helhetlig gravid ut. Er bare 159 høy og har ikke så mange plasser å legge fettet når jeg legger på meg så går fort fra normal til kraftig i størrelse. Sist la jeg bare på meg 11 kg tilsammen men denne gangen blir det sikkert mer.. Men vet jo innerst inne at det alltid forsvinner etter et halvt til ett års tid etter fødsel pga amming og trilleturer. Er nok mye press på dette temaet og er vel derfor mange sliter med det å gå opp i vekt i graviditeten .. Burde jo egentlig ikke være sånn:sorry: vi gjør jo faktisk menneskehetens ALLER viktigste jobb.
 
Tror ikke dette er en spesielt konstruktiv tråd. Ser mange skriver om usunt forhold til mat/vekt, å da sammenligne seg med andre blir aldri noe positivt i det store og det hele. Anbefaler alle å ignorere andres vekt og heller forholde seg til hva jordmor/fastlege måtte prate om når det gjelder vekt.

Her kan dere lese om vektøkning i svangerskapet, og merk dere at det er viktigst å fokusere på å spise sunt fremfor tallene. Inntil du får motsatt beskjed av helsepersonell i hvertfall.

https://nhi.no/familie/graviditet/symptomsjekker/vektokning-i-svangerskapet/

Sorry om jeg er kjip! Har ikke tenkt over hvordan det jeg har skrevet / ment om egen vekt kan påvirke andre før heller.
 
Tror ikke dette er en spesielt konstruktiv tråd. Ser mange skriver om usunt forhold til mat/vekt, å da sammenligne seg med andre blir aldri noe positivt i det store og det hele. Anbefaler alle å ignorere andres vekt og heller forholde seg til hva jordmor/fastlege måtte prate om når det gjelder vekt.

Her kan dere lese om vektøkning i svangerskapet, og merk dere at det er viktigst å fokusere på å spise sunt fremfor tallene. Inntil du får motsatt beskjed av helsepersonell i hvertfall.

https://nhi.no/familie/graviditet/symptomsjekker/vektokning-i-svangerskapet/

Sorry om jeg er kjip! Har ikke tenkt over hvordan det jeg har skrevet / ment om egen vekt kan påvirke andre før heller.
Jeg påvirkes overhodet ikke av det dere andre skriver :) er vel et helt fint sted å få klage om man uroer seg for vektoppgang, som er helt normalt og noe mange andre gravide kjenner seg igjen i. Derimot syns jeg basert på mine egne erfaringer fra jeg var ung at man bør etterstrebe et reflektert forhold til kroppen sin og egne barn, men det har jo ingenting med forumet å gjøre.
 
Tror ikke dette er en spesielt konstruktiv tråd. Ser mange skriver om usunt forhold til mat/vekt, å da sammenligne seg med andre blir aldri noe positivt i det store og det hele. Anbefaler alle å ignorere andres vekt og heller forholde seg til hva jordmor/fastlege måtte prate om når det gjelder vekt.

Her kan dere lese om vektøkning i svangerskapet, og merk dere at det er viktigst å fokusere på å spise sunt fremfor tallene. Inntil du får motsatt beskjed av helsepersonell i hvertfall.

https://nhi.no/familie/graviditet/symptomsjekker/vektokning-i-svangerskapet/

Sorry om jeg er kjip! Har ikke tenkt over hvordan det jeg har skrevet / ment om egen vekt kan påvirke andre før heller.
Skjønner hva du mener, men her mener jeg man kan se det på flere måter.

Synd om noen føler det blir et usunt fokus, men det er et faktum at kroppen blir å forandre seg, og personlig tror jeg det er sunt å se at det er like mange variasjoner i opp/nedgang i vekt som det er graviditeter. Hos jm/lege vil det ofte bli fokusert på gjennomsnittet/ønsket progresjon, og det er ikke alltid så enkelt å forholde seg til om man ligger utenfor «normalen».

Tror det kan være like så sunt som usunt å diskutere vektforandringer i svangerskapet. Men man må også tenke over hvordan man ordlegger seg.

Utover det mener jeg at man selvfølgelig bør ta diskusjonen med jm/lege, og høre på deres kompetanse og følge deres råd. Men å få se at det finnes et enormt spekter av graviditeter, kropper, tanker og meninger - vel, det synes jeg er positivt. :)
 
16+0/1 og opp 2,1 kg, etter å ha ligget på stedet hvil på +1,2 i nesten tre uker. Ikke så mye til jevn vektøkning, men i det minste går den opp. For meg er det det viktigste.
 
Skjønner hva du mener, men her mener jeg man kan se det på flere måter.

Synd om noen føler det blir et usunt fokus, men det er et faktum at kroppen blir å forandre seg, og personlig tror jeg det er sunt å se at det er like mange variasjoner i opp/nedgang i vekt som det er graviditeter. Hos jm/lege vil det ofte bli fokusert på gjennomsnittet/ønsket progresjon, og det er ikke alltid så enkelt å forholde seg til om man ligger utenfor «normalen».

Tror det kan være like så sunt som usunt å diskutere vektforandringer i svangerskapet. Men man må også tenke over hvordan man ordlegger seg.

Utover det mener jeg at man selvfølgelig bør ta diskusjonen med jm/lege, og høre på deres kompetanse og følge deres råd. Men å få se at det finnes et enormt spekter av graviditeter, kropper, tanker og meninger - vel, det synes jeg er positivt. :)

For de aller fleste er nok det å diskutere kjempefint :) Så bare at flere skrev om vanskelige forholdet til kropp og mat, men er selvfølgelig et tveegget sverd og er utrolig individuelt hva folk mener! Så jeg skal ikke påta meg noen bastante meninger på vegne av andre altså. Bare at det er noe til ettertanke :)
 
Jeg har det vært gode og avslappende påskeferie som har vært under for formen min.
Er nå opp 2 kg fra laveste, så det betyr bare -8 kg fra startvekt.
 
Jeg er også en av de som har strevd med overspising som voksen. Nå tør jeg ikke veie meg. Jeg ser mange her inne har gått ned.. det har absolutt ikke jeg. Ingen av mine vanlige bukser er i nærheten av å passe. Strever skikkelig med selvbildet om dagen. Føler magen bare er en feit bolledeig, og at det ikke er noe babymage. Skammer meg over at jeg ikke har hatt mer kontroll. Samtidig vet jeg at jeg ikke hadde klart å spise noe annet i de verste ukene med kvalme heller.

Hjalp ikke i familieselskapet hvor vi avslørte graviditeten heller. Første pappa sa var:» Åja, det er derfor du har lagt på deg så masse. La merke til det sist vi treftes, men da ville jeg ikke si noe... men det må vel være mye fett også på den magen? Den står ikke akkurat til proporsjonene.. Babyen er vel ikke større enn et eple eller noe?». Lot som ingenting og lo med. Men egentlig ble jeg kjempelei meg.

Faren min sa noe lignende i selskap i går. Eller han satt og lo av min gode matlyst og har åpenbart tanker om at jeg kan legge på meg ekstra. Slang hardt tilbake at han kan jo prøve å være gravid selv. Neste gang skal jeg si ifra enda tøffere.. Bli sinna istedenfor lei deg. De er bare dumme og tenker seg ikke om. Egentlig bør de være så glad for at vi er friske og har matlyst.
 
Faren min sa noe lignende i selskap i går. Eller han satt og lo av min gode matlyst og har åpenbart tanker om at jeg kan legge på meg ekstra. Slang hardt tilbake at han kan jo prøve å være gravid selv. Neste gang skal jeg si ifra enda tøffere.. Bli sinna istedenfor lei deg. De er bare dumme og tenker seg ikke om. Egentlig bør de være så glad for at vi er friske og har matlyst.
Jeg er enig! Neste gang skal jeg si noe tilbake. Nå er jeg jo litt forberedt på det. Bra du sa i fra i alle fall. Og helt enig i at de i hovedsak skal være glade vi er friske.
 
Jeg gikk opp 2 kg i starten av graviditeten... nå er jeg på startvekta mi. :confused005 Jaja, det er nok å ta av denne kroppen her så.
 
Er 15+0 i dag og mangler 2 kg fra startvekten. Gikk ned 6 kg de første 3 mnd pga kvalme. Nå er jeg heldigvis ikke så kvalm lengre, så da går vekten opp igjen.
 
Jeg er enig! Neste gang skal jeg si noe tilbake. Nå er jeg jo litt forberedt på det. Bra du sa i fra i alle fall. Og helt enig i at de i hovedsak skal være glade vi er friske.
Jeg sa faktisk skikkelig ifra på telefonen i går.. Pappa ble lei seg og sa han selvfølgelig ikke mente noe vondt. Fikk noen unnskyldninger og tviler på at det skjer igjen!
 
Jeg sa faktisk skikkelig ifra på telefonen i går.. Pappa ble lei seg og sa han selvfølgelig ikke mente noe vondt. Fikk noen unnskyldninger og tviler på at det skjer igjen!
Så tøff du er! Kjempebra at du tar deg selv på alvor, og gir beskjed!
 
Jeg sa faktisk skikkelig ifra på telefonen i går.. Pappa ble lei seg og sa han selvfølgelig ikke mente noe vondt. Fikk noen unnskyldninger og tviler på at det skjer igjen!
Tøft at du sa i fra :)
 
5 kg til nå og er 16+1. Sliter veldig med å akseptere kroppen som den er nå. Blir godt når magen vises bedre og man ser mer helhetlig gravid ut. Er bare 159 høy og har ikke så mange plasser å legge fettet når jeg legger på meg så går fort fra normal til kraftig i størrelse. Sist la jeg bare på meg 11 kg tilsammen men denne gangen blir det sikkert mer.. Men vet jo innerst inne at det alltid forsvinner etter et halvt til ett års tid etter fødsel pga amming og trilleturer. Er nok mye press på dette temaet og er vel derfor mange sliter med det å gå opp i vekt i graviditeten .. Burde jo egentlig ikke være sånn:sorry: vi gjør jo faktisk menneskehetens ALLER viktigste jobb.

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Er 158 høy og har også gått opp 5 kg allerede. Spiser sunt og variert men det hjelper ikke på vekten akkurat men jeg tenker at sånn er det bare. Jeg får gå opp det jeg går opp og heller prøve å nyte graviditeten
 
Kom på at jeg skulle sjekke helsekortet fra forrige gang, bare for å se hvordan jeg ligger an ift. sist. Jeg startet på samme vekt sist også, og har gått opp 2 kg mindre enn sist på samme tidspunkt, og ligger nå innafor "normalen" ift. min startvekt og bmi. Det gjorde veldig godt å se, og jeg håper jeg klarer å opprettholde samme progresjon videre i svangerskapet! Fortsetter det som det gjør nå, så havner jeg på 10-13 kg opp ved slutten av graviditeten, i mot for 20+ ved forrige svangerskap.

Tenker mest på at jeg tror jeg kommer til å kjenne forskjell på kroppen både under og etter sv.skap om vektøkningen blir litt mindre. Det var fryktelig tungt å være til sist (både psykisk og fysisk forsåvidt, men verst fysisk), og jeg ønsker meg ikke dit en gang til - selv om jeg er forberedt på at det meste kan skje.
 
Kom på at jeg skulle sjekke helsekortet fra forrige gang, bare for å se hvordan jeg ligger an ift. sist. Jeg startet på samme vekt sist også, og har gått opp 2 kg mindre enn sist på samme tidspunkt, og ligger nå innafor "normalen" ift. min startvekt og bmi. Det gjorde veldig godt å se, og jeg håper jeg klarer å opprettholde samme progresjon videre i svangerskapet! Fortsetter det som det gjør nå, så havner jeg på 10-13 kg opp ved slutten av graviditeten, i mot for 20+ ved forrige svangerskap.

Tenker mest på at jeg tror jeg kommer til å kjenne forskjell på kroppen både under og etter sv.skap om vektøkningen blir litt mindre. Det var fryktelig tungt å være til sist (både psykisk og fysisk forsåvidt, men verst fysisk), og jeg ønsker meg ikke dit en gang til - selv om jeg er forberedt på at det meste kan skje.
Det var lurt, skal sjekke mitt jeg også. Jeg er veldig fornøyd med at jeg var nesten 10kg lettere da jeg ble gravid denne gangen. Det tror jeg kommer godt med i svangerskapet. Men er dårligere nå da, så var sprekere med mer vekt :rolleyes: får håpe du klarer å holde deg til 10-13 kg, det håper jeg også for min del :)
 
Det var lurt, skal sjekke mitt jeg også. Jeg er veldig fornøyd med at jeg var nesten 10kg lettere da jeg ble gravid denne gangen. Det tror jeg kommer godt med i svangerskapet. Men er dårligere nå da, så var sprekere med mer vekt :rolleyes: får håpe du klarer å holde deg til 10-13 kg, det håper jeg også for min del :)
Tenkte at da hadde jeg hvertfall sammenligningsgrunnlag underveis!

Kjedelig at du er i dårligere form denne gangen da, men sånn sett så er jo svangerskap egentlig russisk rullett - du vet jo fasan meg aldri hva du får utdelt :p

Ja, jeg tenker med 10-13 kg opp så vil det meste være baby og babystuff, og da er man plutselig nesten på start igjen etter barseltiden. Så er det bare kondis og muskler som må bygges opp igjen. Synes den første babytiden er tøff- og tung nok, om ikke kroppen skal være fysisk tung å ha med å gjøre i tillegg...
 
Tenkte at da hadde jeg hvertfall sammenligningsgrunnlag underveis!

Kjedelig at du er i dårligere form denne gangen da, men sånn sett så er jo svangerskap egentlig russisk rullett - du vet jo fasan meg aldri hva du får utdelt :p

Ja, jeg tenker med 10-13 kg opp så vil det meste være baby og babystuff, og da er man plutselig nesten på start igjen etter barseltiden. Så er det bare kondis og muskler som må bygges opp igjen. Synes den første babytiden er tøff- og tung nok, om ikke kroppen skal være fysisk tung å ha med å gjøre i tillegg...
Måtte sjekke selv fra mitt forrige svangerskap, og jeg har gått opp 3 kg mer enn sist gang :D ble litt skuffa, så tok på meg en gammel bukse for å sjekke, og den passet jo perfekt enda så da går det greit! Fikk tilogmed til å lukke den igjen (selv om det var sjukt ubehagelig:hilarious: )
 
Back
Topp