Fokus på kropp etter fødsel

[FruMarihøne]

Jeg blir helt sprø. Jeg er vant til å leve et aktivt liv, med en kropp som klarer å gjøre det jeg ønsker av den.

Graviditeten har satt meg helt ut av spill, med full sykemelding, oppkast og en følse av sykdom i kroppen siden uke 7.

Jeg gleder meg mildt sagt til å bli ferdig og ta med baby på trilletur.

Men så fort jeg snakker om å komme seg ut å gjøre noe aktivt og begynne å trene igjen når kroppen er klar for det, begynner folk med "du skal ikke bry deg om hvordan kroppen ser ut etter svangerskapet" "det tar tid før magen er flat igjen" osv

Men fokuset mitt ligger ikke der! -Jeg vil ha normalfunksjon i kroppen raskest mulig. Jeg vil at kroppen min skal klare det den gjorde før. Det er ikke viktig for meg om magen ikke er flat, eller hva vekta sier, så lenge kroppen virker som den skal.

Er så lei av at folk automatisk går ut ifra at det har med utseende å gjøre. Og ikke en sterk og rask kropp og god helse.

En liten utblåsning her altså.

Flere som reagerer på dette?

 

[Lykketroll1]

Jeg blir helt sprø. Jeg er vant til å leve et aktivt liv, med en kropp som klarer å gjøre det jeg ønsker av den.

Graviditeten har satt meg helt ut av spill, med full sykemelding, oppkast og en følse av sykdom i kroppen siden uke 7.

Jeg gleder meg mildt sagt til å bli ferdig og ta med baby på trilletur.

Men så fort jeg snakker om å komme seg ut å gjøre noe aktivt og begynne å trene igjen når kroppen er klar for det, begynner folk med "du skal ikke bry deg om hvordan kroppen ser ut etter svangerskapet" "det tar tid før magen er flat igjen" osv

Men fokuset mitt ligger ikke der! -Jeg vil ha normalfunksjon i kroppen raskest mulig. Jeg vil at kroppen min skal klare det den gjorde før. Det er ikke viktig for meg om magen ikke er flat, eller hva vekta sier, så lenge kroppen virker som den skal.

Er så lei av at folk automatisk går ut ifra at det har med utseende å gjøre. Og ikke en sterk og rask kropp og god helse.

En liten utblåsning her altså.

Flere som reagerer på dette?

JA! Takk for at du setter ord på det.
Blir så irritert. Jeg har spilt fotball 4 ganger i uken og ble sykemeldt i uke 5 pga HG.
Har ikke en muskel igjen i kroppen, kondisen er helt på bunn og ja. Jeg er så lei, gleder meg til å trene den opp igjen! Og alle forteller meg at det er det siste jeg skal tenke på osv.

 

[Veivalsa]

Jeg blir helt sprø. Jeg er vant til å leve et aktivt liv, med en kropp som klarer å gjøre det jeg ønsker av den.

Graviditeten har satt meg helt ut av spill, med full sykemelding, oppkast og en følse av sykdom i kroppen siden uke 7.

Jeg gleder meg mildt sagt til å bli ferdig og ta med baby på trilletur.

Men så fort jeg snakker om å komme seg ut å gjøre noe aktivt og begynne å trene igjen når kroppen er klar for det, begynner folk med "du skal ikke bry deg om hvordan kroppen ser ut etter svangerskapet" "det tar tid før magen er flat igjen" osv

Men fokuset mitt ligger ikke der! -Jeg vil ha normalfunksjon i kroppen raskest mulig. Jeg vil at kroppen min skal klare det den gjorde før. Det er ikke viktig for meg om magen ikke er flat, eller hva vekta sier, så lenge kroppen virker som den skal.

Er så lei av at folk automatisk går ut ifra at det har med utseende å gjøre. Og ikke en sterk og rask kropp og god helse.

En liten utblåsning her altså.

Flere som reagerer på dette?

Sniker
Hvis det er det å slippe kvalme, kunne reise seg uten å velte ut av senga, ikke føle at 5 liter vann bobler rundt i hele kroppen, halsbrann osv. Det som har med svangerskapet å gjøre, er det hvertfall gode nyheter at de mange føler seg i god vanlig form kort tid etterpå og det må man vel kunne glede seg til.

Jeg stresset ikke med å trene og det tror jeg er lurt, men det ER befriende å kunne reise seg normalt fra sofaen og ikke måtte tisse hvert kvarter døgnet rundt.

Det som dessverre viste seg etter at babyen ble født, var at da var det noe nytt folk skulle mase om. Hvis jeg sa, å jeg gleder meg til han begynner å krype og ikke er illsint i timesvis hver dag fordi han ikke får det til, så kommer kommentaren "bare vent, da får du det travelt, det kommer du til å angre på." osv i det uendelige

Det virker som at så fort man blir gravid og har baby og barn, så må de som har fått lagt det bak seg komme med masse nesevise kommentarer. Aldri skal man få glede seg til en utvikling eller endring, for bare vent... Men, som et lite sidespor så BLE det mye bedre å være mamma for meg både etter at gutten lærte å krabbe og gå fremfor å være frustrert, driver ikke bare og savner tida hvor han lå stille selv om det også var praktiske ting med det.

Når babyen er der og fødsel er overstått kjenner man jo selv hvilket aktivitetsnivå man vil legge seg på. Men så er det jo forskjell på å kunne trille en tur og å løpe maraton. Tror det tok noen uker før jeg ikke fikk vondt down there av å gå mer enn 30 min, men det er også individuelt det var uansett greit å kjenne seg litt mer mobil!

 

[Himla]

Så enig! For meg er ikke fokuset å få flat mage og fit kropp, men å faktisk klare å være fysisk aktiv. Elsker den følelsen en treningsøkt gir! Har ikke trent siden september, og kun gått veldig korte turer den siste tiden, så føler kroppen har visnet bort. Det å kunne gå turer med vogna i sommer blir helt fantastisk! (Og sikkert j... tungt ). Skal sies jeg ellers også får stadig kommentarer som «du trenger da ikke trene for du er så slank». Akkurat som at det er grunnen liksom

 

[Himla]

Sniker
Hvis det er det å slippe kvalme, kunne reise seg uten å velte ut av senga, ikke føle at 5 liter vann bobler rundt i hele kroppen, halsbrann osv. Det som har med svangerskapet å gjøre, er det hvertfall gode nyheter at de mange føler seg i god vanlig form kort tid etterpå og det må man vel kunne glede seg til.

Jeg stresset ikke med å trene og det tror jeg er lurt, men det ER befriende å kunne reise seg normalt fra sofaen og ikke måtte tisse hvert kvarter døgnet rundt.

Det som dessverre viste seg etter at babyen ble født, var at da var det noe nytt folk skulle mase om. Hvis jeg sa, å jeg gleder meg til han begynner å krype og ikke er illsint i timesvis hver dag fordi han ikke får det til, så kommer kommentaren "bare vent, da får du det travelt, det kommer du til å angre på." osv i det uendelige

Det virker som at så fort man blir gravid og har baby og barn, så må de som har fått lagt det bak seg komme med masse nesevise kommentarer. Aldri skal man få glede seg til en utvikling eller endring, for bare vent... Men, som et lite sidespor så BLE det mye bedre å være mamma for meg både etter at gutten lærte å krabbe og gå fremfor å være frustrert, driver ikke bare og savner tida hvor han lå stille selv om det også var praktiske ting med det.

Når babyen er der og fødsel er overstått kjenner man jo selv hvilket aktivitetsnivå man vil legge seg på. Men så er det jo forskjell på å kunne trille en tur og å løpe maraton. Tror det tok noen uker før jeg ikke fikk vondt down there av å gå mer enn 30 min, men det er også individuelt det var uansett greit å kjenne seg litt mer mobil!

Kjenner meg så igjen i det du skriver om «bare vent, det blir verre». Jeg fikk også den i fleisen midt i den tøffeste tiden med null søvn og senebetennelse i håndledd pga konstant byssing. Synes alt ble bare bedre og bedre når han ble mer mobil jeg

 

[Realisten]

Kunne sette meg opp i sengen fordi jeg må tisse (noe som forhåpentligvis det blir mindre av haha) uten å måtte bruke armene for å kave meg opp! Gå på tur i finværet uten kynner på kynner, slutte å føle meg så hjelpesløs. Klart at jeg håper å få tilbake kroppen min etterhvert men det er ikke hovedmålet, og jeg tenker at det kommer til å ta hvertfall ett år! Minst. Funksjon over utseende!

 

[Kicki_90]

Kjenner meg igjen.
Har vært veldig heldig i svangerskapet, og trent jevnlig tom nå i påsken (uke 35), men jeg savner å kunne gjøre som jeg vil uten å ta hensyn til kroppen.
Bare det å komme seg opp fra sofa og seng uten problemer, vann som klemmer på nerver og gjør at jeg har "mistet" grepet mitt etc.

Jeg gleder meg også til å kunne gå turer uten kynnere, trene uten halsbrann osv. Alt handler ikke om utseendet, selv om jeg er såpass overfladisk at jeg ser frem til å gå ned i vekt og bygge opp musklene igjen. Det viktigste er en sterk kropp som fungerer slik hodet mitt vil, og ikke kroppen selv.

 

[Migica]

Ja det er ofte fokus her og. Men det som var det beste var å få kroppen for seg selv igjen! Kunne bøye meg fremover og fremdeles få puste, inn og ut av senga ble mer lettvint allerede etter første døgnet. Kondisen er ikke eksisterende og stingene hemmer meg fra å gå lengre turer ennå, men gud så deilig det er å kunne gå trapper uten følelsen av at pulsen sprenger hodet og man er andpusten i flere minutter etterpå!

 

[Himla]

Ja det er ofte fokus her og. Men det som var det beste var å få kroppen for seg selv igjen! Kunne bøye meg fremover og fremdeles få puste, inn og ut av senga ble mer lettvint allerede etter første døgnet. Kondisen er ikke eksisterende og stingene hemmer meg fra å gå lengre turer ennå, men gud så deilig det er å kunne gå trapper uten følelsen av at pulsen sprenger hodet og man er andpusten i flere minutter etterpå!

Åh, må si jeg misunner deg!

 

[Marrylou]

Jeg blir helt sprø. Jeg er vant til å leve et aktivt liv, med en kropp som klarer å gjøre det jeg ønsker av den.

Graviditeten har satt meg helt ut av spill, med full sykemelding, oppkast og en følse av sykdom i kroppen siden uke 7.

Jeg gleder meg mildt sagt til å bli ferdig og ta med baby på trilletur.

Men så fort jeg snakker om å komme seg ut å gjøre noe aktivt og begynne å trene igjen når kroppen er klar for det, begynner folk med "du skal ikke bry deg om hvordan kroppen ser ut etter svangerskapet" "det tar tid før magen er flat igjen" osv

Men fokuset mitt ligger ikke der! -Jeg vil ha normalfunksjon i kroppen raskest mulig. Jeg vil at kroppen min skal klare det den gjorde før. Det er ikke viktig for meg om magen ikke er flat, eller hva vekta sier, så lenge kroppen virker som den skal.

Er så lei av at folk automatisk går ut ifra at det har med utseende å gjøre. Og ikke en sterk og rask kropp og god helse.

En liten utblåsning her altså.

Flere som reagerer på dette?

Veldig enig!! Jeg ble møtt med d samme etter nummer en! Og utseende kunne seriøst ikke brydd meg mindre! Men funksjonen til kroppen savnet jeg! D var så syyyyykt digg på den første løpeturen feks! Løp jo uten smerter og tyngde foran!