Vektforandringer

Kjøpte oss vekt i går, og jeg har tydeligvis gått ned 5 kg.. Har vært plaget med veldig dårlig matlyst, så håper det snur snart. Spiser selvfølgelig uansett og prøver så godt jeg kan, men ser ut som det har vært for lite selv om jeg prøver.
 
Altså, jeg gikk på vekta her hjemme og den viste 3 kg opp. Så var jeg på kontroll hos jordmor, og jeg hadde ikke gått opp 1 gram engang! Så vekta hjemme er herved forvist :hilarious:
 
Her er jeg meget avslappet i forhold til vekt. Har gått opp 20-25kg ved begge de foregående svangerskapene. Synes kiloene raser av ved amming og trilleturer i etterkant, så tenker på mange måter at det må være såpass til vektøkning for meg. Så mitt råd er å ikke sammenligne for mye, vekt er så individuelt! Ellers rimelig lik startvekt her enda men kun 11+2 foreløbig.
 
Her er jeg meget avslappet i forhold til vekt. Har gått opp 20-25kg ved begge de foregående svangerskapene. Synes kiloene raser av ved amming og trilleturer i etterkant, så tenker på mange måter at det må være såpass til vektøkning for meg. Så mitt råd er å ikke sammenligne for mye, vekt er så individuelt! Ellers rimelig lik startvekt her enda men kun 11+2 foreløbig.
Det er veldig sant :) vi er alle ulike :)
 
Kjøpte oss vekt i går, og jeg har tydeligvis gått ned 5 kg.. Har vært plaget med veldig dårlig matlyst, så håper det snur snart. Spiser selvfølgelig uansett og prøver så godt jeg kan, men ser ut som det har vært for lite selv om jeg prøver.

Det gjorde jeg også i forrige svangerskap. Endte på ca 5 kg ned før det begynte å snu. Mye kvalm og lite matlyst. Tror jeg var tilbake på startfelt rundt uke 24 eller noe
 
Hvordan går det med damerne?

Kom på at jeg skulle veie meg etter påska i dag tidlig, og nå er jeg altså 3 kg opp! 17+4 idag, så tenker det er helt innafor og okei. Gikk opp så mye sist (20-25 kg), og det ble tungt å være både kropp og sinn. Brukte også lang tid på å komme tilbake til normalvekt og trives i egen kropp.

Så denne gang, skal jeg så langt det går, prøve å holde meg innafor "normalen", uten å hverken telle kalorier eller begrense meg betraktelig. Hadde i utgangspunktet et bedre kosthold foran dette svangerskapet, så jeg har mange gode matvaner som jeg ønsker å beholde gjennom svangerskapet - selv om treningen midlertidig er lagt på hylla pga. mangel på energi.
 
Har så langt gått ned over 6 kg:dead:
Fremdeles kvalm, ingen matlyst og mat smaker ikke godt.. prøver selvfølgelig å spise hele tiden, men tydeligvis blir det ikke nok:sorry:
 
Jeg har gått opp 2kg, er 14+5. Jeg har vært kvalm (ikke nå lengre)men har ikke hatt problemer med å få i meg mat.
 
Gikk ned 5 kg pga veldig dårlig matlyst, som heldigvis har kommet seg litt til nå! Så har ikke gått ned mer, men vekta står stille enda. Er bare 14+0 i dag, så begynner sikkert å snu snart og at vekta kanskje begynner å snike seg litt opp.
 
Opp 6kg, men har spist mye dritt i påsken så er nok noe vann. Får se på fredag når jeg har fått «renset» kroppen litt :)
 
Gått opp mellom 6-8 kg siden start er 14+4 i dag, men spiste mye de 12 første ukene pga ulvehunger så vekta har stabilisert seg de 2 siste ukene:)
 
... jeg forstår at du kan kjenne på skam, men vil bare si at det er ikke noe å skamme seg over! Det er så utrolig mange som strever med overspising, og du er ikke alene. Det er jo den vanligste spiseforstyrrelsen vi har! Og det finnes behandling å få for overspising også... Nå har det jo endelig blitt en anerkjent diagnose! Det var på tide :rolleyes:

Håper du får god oppfølging og veiledning i svangerskapet :Heartred

Jeg er også en av de som har strevd med overspising som voksen. Nå tør jeg ikke veie meg. Jeg ser mange her inne har gått ned.. det har absolutt ikke jeg. Ingen av mine vanlige bukser er i nærheten av å passe. Strever skikkelig med selvbildet om dagen. Føler magen bare er en feit bolledeig, og at det ikke er noe babymage. Skammer meg over at jeg ikke har hatt mer kontroll. Samtidig vet jeg at jeg ikke hadde klart å spise noe annet i de verste ukene med kvalme heller.

Hjalp ikke i familieselskapet hvor vi avslørte graviditeten heller. Første pappa sa var:» Åja, det er derfor du har lagt på deg så masse. La merke til det sist vi treftes, men da ville jeg ikke si noe... men det må vel være mye fett også på den magen? Den står ikke akkurat til proporsjonene.. Babyen er vel ikke større enn et eple eller noe?». Lot som ingenting og lo med. Men egentlig ble jeg kjempelei meg.
 
Jeg er også en av de som har strevd med overspising som voksen. Nå tør jeg ikke veie meg. Jeg ser mange her inne har gått ned.. det har absolutt ikke jeg. Ingen av mine vanlige bukser er i nærheten av å passe. Strever skikkelig med selvbildet om dagen. Føler magen bare er en feit bolledeig, og at det ikke er noe babymage. Skammer meg over at jeg ikke har hatt mer kontroll. Samtidig vet jeg at jeg ikke hadde klart å spise noe annet i de verste ukene med kvalme heller.

Hjalp ikke i familieselskapet hvor vi avslørte graviditeten heller. Første pappa sa var:» Åja, det er derfor du har lagt på deg så masse. La merke til det sist vi treftes, men da ville jeg ikke si noe... men det må vel være mye fett også på den magen? Den står ikke akkurat til proporsjonene.. Babyen er vel ikke større enn et eple eller noe?». Lot som ingenting og lo med. Men egentlig ble jeg kjempelei meg.
Det synes jeg ikke var spesielt omtenksomt sagt av pappan din!! Faktisk usikker på hvordan jeg hadde reagert - tror nok ikke jeg hadde klart å holdt maska og ledd med. Bruker han å være så «rett fram» med harde uttalelser?

Synes man kan holde seg for god til å kommentere andres størrelse. Familie eller ei, liten eller stor - ingen har rett til, og burde ikke si noe på andres størrelse. Spesielt ikke under en graviditet hvor hormoner løper løpsk, matlysten er helt på en snurr og tankene svirrer 24/7.

Håper du klarer å riste av deg kommentaren fra pappaen din, og står rak i ryggen!:Heartred Kroppen forandrer seg under en graviditet og man skal jo opp i vekt - og det er ikke alltid enkelt - men premien på slutten er så verdt det. :Heartred
 
Opp 5 kilo foreløpig, 14+1.. Og nå syns jeg at jeg begynner å bli veldig sulten igjen, sånn jeg var sist.. o_O
 
Opp 1,5-2 kg til nå, 13+3 i dag. Jeg syns det ser ut som jeg har gått opp mer, så er redd for at jeg nok dessverre har mistet endel muskler pga mindre trening og at det derfor ikke synes like godt på vekten enda :sorry:
Jeg har vært veldig kvalm, men kun kastet opp når magesekken er tom så jeg har beholdt alt jeg har spist. Og kostholdet har ikke vært det beste siden jeg ikke har orket å lage noe som krever mer jobb enn frossenpizza eller brødskiver.

Jeg er ganske så overvektig fra før, så håper å gå opp minst mulig.
 
Jeg er også en av de som har strevd med overspising som voksen. Nå tør jeg ikke veie meg. Jeg ser mange her inne har gått ned.. det har absolutt ikke jeg. Ingen av mine vanlige bukser er i nærheten av å passe. Strever skikkelig med selvbildet om dagen. Føler magen bare er en feit bolledeig, og at det ikke er noe babymage. Skammer meg over at jeg ikke har hatt mer kontroll. Samtidig vet jeg at jeg ikke hadde klart å spise noe annet i de verste ukene med kvalme heller.

Hjalp ikke i familieselskapet hvor vi avslørte graviditeten heller. Første pappa sa var:» Åja, det er derfor du har lagt på deg så masse. La merke til det sist vi treftes, men da ville jeg ikke si noe... men det må vel være mye fett også på den magen? Den står ikke akkurat til proporsjonene.. Babyen er vel ikke større enn et eple eller noe?». Lot som ingenting og lo med. Men egentlig ble jeg kjempelei meg.
Huff, for en ting å si!! Håper du klarer å «glemme» det :Heartred Det viktigste nå er å ha det bra, selv gikk jeg ned en god del pga hyperemesis, men så etter uke 13 gikk jeg over til sånn kvalme at jeg måtte spise konstant så nå går det rett til værs. Har bestemt meg for ikke å bry meg. Har fra jeg var tidlig tenåring slitt med overspising og så ekstrem slanking. Etter at jeg ble mor lovte jeg meg selv at barna aldri skulle merke noe på meg, bli påvirket av meg eller tro noe annet enn at jeg selv syns jeg er flott. Det har faktisk hjulpet. Det er jo så viktig at barn lærer et sunt selvbilde! Så her i huset får ingen si et stygt ord om noens kropp, hadde en i familien sagt noe sånt til meg hadde jeg nok sagt i retur at det ikke er greit å si sånt, men skjønner godt at du bare ble lei deg i stedet :Heartred
 
Det synes jeg ikke var spesielt omtenksomt sagt av pappan din!! Faktisk usikker på hvordan jeg hadde reagert - tror nok ikke jeg hadde klart å holdt maska og ledd med. Bruker han å være så «rett fram» med harde uttalelser?

Synes man kan holde seg for god til å kommentere andres størrelse. Familie eller ei, liten eller stor - ingen har rett til, og burde ikke si noe på andres størrelse. Spesielt ikke under en graviditet hvor hormoner løper løpsk, matlysten er helt på en snurr og tankene svirrer 24/7.

Håper du klarer å riste av deg kommentaren fra pappaen din, og står rak i ryggen!:Heartred Kroppen forandrer seg under en graviditet og man skal jo opp i vekt - og det er ikke alltid enkelt - men premien på slutten er så verdt det. :Heartred
Tusen takk for fine ord Ja, pappa er bare utrolig klønete, og lite omtenksom til tider. Skulle kanskje sagt i fra, men dette går inn i et gammelt mønster.

Jeg får prøve å heve meg over det, som du skriver. Det blir jo verdens fineste premie til slutt dette her! :Heartred
 
Huff, for en ting å si!! Håper du klarer å «glemme» det :Heartred Det viktigste nå er å ha det bra, selv gikk jeg ned en god del pga hyperemesis, men så etter uke 13 gikk jeg over til sånn kvalme at jeg måtte spise konstant så nå går det rett til værs. Har bestemt meg for ikke å bry meg. Har fra jeg var tidlig tenåring slitt med overspising og så ekstrem slanking. Etter at jeg ble mor lovte jeg meg selv at barna aldri skulle merke noe på meg, bli påvirket av meg eller tro noe annet enn at jeg selv syns jeg er flott. Det har faktisk hjulpet. Det er jo så viktig at barn lærer et sunt selvbilde! Så her i huset får ingen si et stygt ord om noens kropp, hadde en i familien sagt noe sånt til meg hadde jeg nok sagt i retur at det ikke er greit å si sånt, men skjønner godt at du bare ble lei deg i stedet :Heartred
Takk for at du deler, og skriver så klokt. Jeg har ganske lik historie som deg, og har også lovet meg selv at min spiseforstyrrelse ikke skal merkes av barna. Jeg sier aldri noe negativt om kroppen min, eller andres kropp, foran dem.

Det med pappa inngår i et gammelt mønster hvor han hever seg over meg ved å kommentere vekt. Ironisk nok fordi både han selv og stemoren min også har slitt med det hele livet.. og fortsatt styrer masse med mat og slanking. Rett og slett trist!
 
Jeg er også en av de som har strevd med overspising som voksen. Nå tør jeg ikke veie meg. Jeg ser mange her inne har gått ned.. det har absolutt ikke jeg. Ingen av mine vanlige bukser er i nærheten av å passe. Strever skikkelig med selvbildet om dagen. Føler magen bare er en feit bolledeig, og at det ikke er noe babymage. Skammer meg over at jeg ikke har hatt mer kontroll. Samtidig vet jeg at jeg ikke hadde klart å spise noe annet i de verste ukene med kvalme heller.

Hjalp ikke i familieselskapet hvor vi avslørte graviditeten heller. Første pappa sa var:» Åja, det er derfor du har lagt på deg så masse. La merke til det sist vi treftes, men da ville jeg ikke si noe... men det må vel være mye fett også på den magen? Den står ikke akkurat til proporsjonene.. Babyen er vel ikke større enn et eple eller noe?». Lot som ingenting og lo med. Men egentlig ble jeg kjempelei meg.
Det er bare dårlig gjort å si :( skjønner godt at det sårer. Sender deg en god klem jeg ❤️

Overspising er veldig vanlig, og det er en av grunnene til at jeg startet med lavkarbo. Jeg fråtser ikke på samme måte som da jeg spiste «vanlig», og det har lært meg å bli flinkere til å spise normale mengder når jeg skeier ut også. Men det har tatt meg tre år og mye jojo-vekt for å komme meg på vei.
 
Takk for at du deler, og skriver så klokt. Jeg har ganske lik historie som deg, og har også lovet meg selv at min spiseforstyrrelse ikke skal merkes av barna. Jeg sier aldri noe negativt om kroppen min, eller andres kropp, foran dem.

Det med pappa inngår i et gammelt mønster hvor han hever seg over meg ved å kommentere vekt. Ironisk nok fordi både han selv og stemoren min også har slitt med det hele livet.. og fortsatt styrer masse med mat og slanking. Rett og slett trist!
Det er litt typisk at de som sliter med vekt selv kan lire av seg de dummeste ting :Heartred spesielt generasjonen over syns jeg. Jeg har snakket mye med mine foreldre om dette etter at jeg fikk barn og det har hjulpet en del. Min mor er veldig slank og min far mer rund, men begge har sagt kommentarer oppigjennom som jeg har tolket veldig vondt. Viser seg at de ikke mente det sånn, så det har lært meg at gode samtaler er viktig når man snakker om kropp og helse i stedet for sleng kommentarer om at det er viktig å ta seg en løpetur eller at en bukse er for trang. Vi får gjøre en enda bedre jobb med våre barn, og gjøre det vi kan for å trygge selvbildet til barna våre :)
 
Back
Topp