Søsken

Henik

Henik

Betatt av forumet
Julibarna 2019
Til dere som har barn fra før, hva tenker barna om at de skal få en lillebror eller lillesøster?

Datteren vår på 8 år gleder seg veldig til å få en levende dukke i hus som hun kan dulle med og trille turer med :p Seksåringen er ikke så veldig begeistret, selv om det vokser på han. Redd for å ikke få like mye oppmerksomhet tror jeg.

:Heartred
 
Guttungen her, på snart 6 år, gleder seg til å bli storebror.

Han har mange tanker om babyen, og om alt vi må ordne og passe på til babyen kommer. Han er redd for at babyen skal få tak i skarpe kniver eller se "skumle" videosnutter på YouTube, slik han selv liker å se. Og han gleder seg til lillebroren skal begynne i barnehagen og han selv kan komme innom for å hente han, når han har begynt på skolen.

Vi har nylig fått oss et hamster også. Ser at guttungen er veldig omsorgsfull og tar seg godt av det. Tror absolutt han er moden for å bli storebror også.
 
Guttene våre på ni år har ønsket seg en lillebror helt siden vi mistet den første gutten vår for 4 år siden. De har allerede organisert med vennene sine, at hvis det lillebror klarer seg denne gangen må de være barnevakter, finne lekekamerater til han og gå turer med han :hilarious::Heartpink nabogutten har til og med tilbydd oss lillebroren sin som bestevenn, siden han er bestevenn med de store guttene i huset :p
 
Her gleder alle tre seg veldig :) han på fem er den som gleder seg mest, koser og klemmer på magen hele tiden :) han på 8 og ho på 4 gleder seg og men de er ikke like opptatt av magen :)
 
Frøkna på 3 gleder seg til babyen kommer, men hun har nok ikke noe konsept om hva det vil si å ha et lillesøsken enda.
Hun koser på magen og busser lillebror i det ene øyeblikket, og så skal hun leke og hoppe på magen i neste :facepalm:
Selv om jeg forklarer at hun må være forsiktig med magen, og hvorfor, så virker det som at det ikke når helt fram enda
 
6åringen er ikke så begeistret og vil kun ha en søster. 2-åringen skjønner ikke så mye, men er veldig opptatt av babyer så blir spennende å se hvirdan det går med han<3 håper jeg strekker til, han er skikkelig mamma-dalt og vet hvor krevende amme-tiden er :/
 
Gutten min på 6 hadde håpet på lillebror, ble litt skuffet når det blir lillesøster heller. Men begynner å synke inn og er veldig glad i å kjenne å lytte på magen. Har insistert helt fra uke 7 at han kan høre babyen der inne:smiley-bounce022
 
Hjerteskatten skrev:
Guttungen her, på snart 6 år, gleder seg til å bli storebror.

Han har mange tanker om babyen, og om alt vi må ordne og passe på til babyen kommer. Han er redd for at babyen skal få tak i skarpe kniver eller se "skumle" videosnutter på YouTube, slik han selv liker å se. Og han gleder seg til lillebroren skal begynne i barnehagen og han selv kan komme innom for å hente han, når han har begynt på skolen.

Vi har nylig fått oss et hamster også. Ser at guttungen er veldig omsorgsfull og tar seg godt av det. Tror absolutt han er moden for å bli storebror også.
Klikk for å utvide …

Høres ut som han blir en god storebror og vil ta rollen som på strak arm :Heartred
 
Turbotwins09 skrev:
Guttene våre på ni år har ønsket seg en lillebror helt siden vi mistet den første gutten vår for 4 år siden. De har allerede organisert med vennene sine, at hvis det lillebror klarer seg denne gangen må de være barnevakter, finne lekekamerater til han og gå turer med han :hilarious::Heartpink nabogutten har til og med tilbydd oss lillebroren sin som bestevenn, siden han er bestevenn med de store guttene i huset :p
Klikk for å utvide …
Herlighet, så fantastisk :Heartred
 
håp88 skrev:
Gutten min på 6 hadde håpet på lillebror, ble litt skuffet når det blir lillesøster heller. Men begynner å synke inn og er veldig glad i å kjenne å lytte på magen. Har insistert helt fra uke 7 at han kan høre babyen der inne:smiley-bounce022
Klikk for å utvide …

Har han fått til å kjent spark?
Jeg håper selv det synker litt inn når han kan kjenne spark. Nå må jeg passe på magen, for han kan være litt «aggressiv» :/
 
Belka87 skrev:
Frøkna på 3 gleder seg til babyen kommer, men hun har nok ikke noe konsept om hva det vil si å ha et lillesøsken enda.
Hun koser på magen og busser lillebror i det ene øyeblikket, og så skal hun leke og hoppe på magen i neste :facepalm:
Selv om jeg forklarer at hun må være forsiktig med magen, og hvorfor, så virker det som at det ikke når helt fram enda
Klikk for å utvide …

Hehe, er ikke så lett å forholde seg til den magen bestandig.
 
Vår 6 åring har vært litt «hard» mot magen. Jeg må passe meg for plutselige spark, samtidig har han kommentert at magen begynner å bli større og har vist litt interesse.
Han har litt utfordringer og vi vet han ikke håndterer forandringer så godt. Prøver å ikke endre så mye i hverdagen selv om jeg kan være dødssliten. Forsøker å bygge han opp med han kommer til å bli verdens beste storebror osv og jeg kommer til å få mere tid hjemme når jeg går ut i permisjon. Vi har nettopp byttet barnehage da vår har kommunalt vedtak om stenging, så det er litt mye følelser i sving og endringer nå like før skolestart. Håper vi ser en «forbedring» snart, for det kan fort bli litt mye for en hormonell mamma også når jeg ser han tenker på mye :)
 
Henik skrev:
Hehe, er ikke så lett å forholde seg til den magen bestandig.
Klikk for å utvide …

Nei, er ikke det :p
I morges tok jentungen sats i senga og hoppet rett oppå magen min :eek: Klarte heldigvis å være litt i forkant av henne, så fikk tatt henne i mot på et vis og dermed forhindret den store skrekken :confused:
På være litt forsiktig med hvordan jeg reagerer i sånne situasjoner, for jeg vil jo ikke skremme henne heller.
Forhåpentligvis vil hun forstå det bedre etterhvert, kanskje det også hjelper på når hun kan kjenne babyen sparke, at hun da får en større forståelse for at det er et levende vesen der inne.
Får uansett bare passe litt ekstra på.
 
Henik skrev:
Vår 6 åring har vært litt «hard» mot magen. Jeg må passe meg for plutselige spark, samtidig har han kommentert at magen begynner å bli større og har vist litt interesse.
Han har litt utfordringer og vi vet han ikke håndterer forandringer så godt. Prøver å ikke endre så mye i hverdagen selv om jeg kan være dødssliten. Forsøker å bygge han opp med han kommer til å bli verdens beste storebror osv og jeg kommer til å få mere tid hjemme når jeg går ut i permisjon. Vi har nettopp byttet barnehage da vår har kommunalt vedtak om stenging, så det er litt mye følelser i sving og endringer nå like før skolestart. Håper vi ser en «forbedring» snart, for det kan fort bli litt mye for en hormonell mamma også når jeg ser han tenker på mye :)
Klikk for å utvide …

Synd at barnehagen måtte stenge på kort varsel like før skolestart. Mange barn har kjempebehov for å ha kontroll på hverdagen sin, deriblant av å ha sine faste rutiner, han er kanskje en av de. Han trenger nok litt tid til å vende seg til alt det nye, men en får være optimistisk også. Etter en stund går det mye bedre:Heartred

Det blir helt sikkert annerledes når babyen er der og han blir glad i han eller henne :)

Samtidig må en vel alltid regne med at søsknene får en negativ reaksjon også. For noen barn kan det sammenlignes med at mannen skulle tatt en ny dame med hjem, og krevd at vi skulle like henne. Noe søskensjalusi er helt naturlig.

Vår gutt har, med unntak av en halvbror i England, vært enebarn og hovedfokus siden han ble født. Nå til høsten skal han jo også på skolen, og ingen vet jo hvordan han vil trives der. Jeg planlegger at jeg må legge inn ekstra ettermiddagstid i lag med han når han kommer hjem fra skolen. Tenker også at han skal få masse oppbacking i forhold til lillebroren, la han få føle seg nyttig og få hjelpe til med de små tingene.
 
Snart 3-åringen her snakker masse om og forteller til andre om lillebror, gleder seg masse og er veldig opptatt av babyer! Både ekte og dukker. Han har fått kjenne spark og det var utrolig spennende. Kan være litt uforsiktig med magen iblant, men som oftest forstår han at både lillebror og mamma får vondt av det :)
 
Nei ikke enda, men jeg kjenner de sterkere og sterkere selv så sikkert like før:happy: Kanskje det blir litt mer virkelig for de når de også kan kjenne ja
 
Han på 4 gleder seg, han på 2 bryr seg ikke så voldsomt. Kan kose magen og snakke inn i navlen hvis jeg snakker om at lillesøster ligger inni der. Men så er det bortglemt like raskt :D
 
2 1/2 år og jeg tror ikke hun forstår hva det er! Hun er veldig opptatt av babyer, men skjønner ikke «konsekvensen» av å bli storesøster :p
 
Eldste på 6 år gleder seg veldig. Også veldig oppatt av magen- kysser den hele tiden. Også gleder seg veldig til sommeren når den skal komme ut. Men 3åring synes at det er litt rart og er i sin alvorlig tankeverden innimellom. Men ofte har ball under genser og later som at han har baby imagen også. Og spør meg ofte å vise magen.
Begge to er opptatte av -hvordan baby skal komme ut :D
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp