Ikke lov å sørge?

Syns det du hadde skrevet var veldig bra ❤️ Om hun fortjener å høre noe fra deg etter de stygge kommentarene sine er jo en annen sak. Rakk du å sende det før hun skrev den eBay-kommentaren?
Hun er ikke verdt vennskapet ditt når hun klarer å snu saken så du sitter med dårlig samvittighet for å være lei deg etter en MA. Nei nå ble jeg sint altså!
 
Hjerte mitt har aldri opplevd å banke så mye av å sende en slik tekst. For meg var det rett og slett ett farvel, en bestevenn jeg har kjent siden jeg var 16. Jeg sendte det akkurat nå. Og jeg var egentlig ganske over det etter hun skrev "du bør ikkje få noe unge nå uansett", siden jeg ikke er sammen med BF og ikke har jobb for øyeblikket. Etter alle meldingene jeg fikk, så tok jeg meg tid før jeg sendte teksten nå nettopp. For jeg trengte å si det. Hun forstår ikke uansett, men det var viktig for meg å si det slik jeg følte det.

Jeg har ikke helt hode med meg nå, og jeg måtte si det hun sa til de som visste det, for jeg selv følte plutselig jeg overdramatiserte følelsene mine. Og den gode responsen fra dere og familie og venner og fra folk som ikke har vært gravid og min 11 årige datter kan sette seg inn i empatien jeg går igjennom (noe jeg får litt dårlig samvittighet for, at hun må trøste meg, men det sier jo hvor mye hun forstår enn ei dame på 35). Jeg liker absolutt ikke å henge ut noen i livet mitt, og spesielt på et åpent forum, men jeg har aldri følt meg så verdiløs av å dele en slik sorg med noen i hele mitt liv. Hun fikk meg til å føle meg like stor som en hundebæsj etter alle de fæle meldingene. Jeg ville egentlig ikke si det til folk i utganspunket etter nettopp min situasjon med tanke på at jeg ikke er sammen med BF og ikke har jobb, men nå etter de meldingene jeg fikk idag er jeg så glad for at jeg sa det alikevel til noen av venner og familie. Jeg ville vente til uke 12, for da er risikoen ute osv osv osv alt det der. Og alle ble oppriktig glad på mine vegne. Den gleden av at folk fikk vite det varte dessverre bare 2-3 uker. :sad010

Jeg kan med hjerte si at mamma, bror min og de to venninnene mine (+ dere) som vet om dette om hun, at jeg kan stå opp med ryggen og egentlig bare si til hun lykke til videre i livet. For jeg har aldri opplevd at noen i hele mitt liv har sagt til meg så onskapsfulle ting.

Når det er sagt, så er jeg likevel livredd for responsen fra hun nå, og jeg håper jeg får luftet ut alt.

Ikke minst, tusen hjertelig takk for så fine ord og støtte. Dere aner ikke hvor mye det betyr for meg. Jeg har også delt dette i forum for oss som mistet før uke 12, for jeg visste ikke at det fantes, nettopp fordi "det er jo før uke 12".

Nå hulker jeg her jeg sitter, men tusen takk for dere har vært her for meg, og litt ekstra til dere som visste om situasjonen min og kjenner igjen nicket mitt fra jeg delte litt av historien min ang min situasjon etter positiv test. :Heartred
 
Og om dere trenger et tips omdere har tenkt på om hvordan dere vil si det, så er dette noe jeg hadde planlagt til søsteren min og datteren min. Litt dumt jeg ikke fikk oppleve det nå, men jeg syns tanken var ganske søt. Så selv om det finnes tusenvis av inspirasjon så ville jeg hvertfall dele min. :)

53484783_2335267543410323_7808670926936997888_o.jpg
 
Fy for ett rasshøl! Det der er hvertfall ingen venninne å ta vare på :smiley-angry016

Ja det er en celleklump som faktisk vokser seg til å bli en liten skapning og det er noe av det vakreste som skjer med oss her i livet :Heartred men av og til går det ikke slik man ønsker, og da har faktisk de fleste av oss behov for å snakke om det, for å miste er knall tøft.
 
Jeg syns du var tøff som sendte meldingen! ❤️
 
Det må være utrolig vondt - jeg har ikke ord. Det er bare SÅ godt å vite at du har mange gode mennesker rundt deg som kan støtte deg.
 
Tilhører ikke denne termingruppe,men må bare si noe likevel. Først av alt,så er jeg lei for nå høre om ditt tap. Du har absolutt lov å være lei deg,føle det er tungt og trist og å ha en reaksjon på det som ikke ble. Det er ikke uvanlig,overdramatisk eller urimelig,det du føler er helt normalt.

Så over til dette mennesket som har sendt deg disse meldingene. Dette er faktisk det verste jeg har hørt noen sinne om en som noen kaller venn. Dette mennesket må du bare kutte ut av livet ditt med en gang. Hun bidrar ikke med noe positivt,tvert om. Noe så hjerteløst og forferdelig har jeg aldri hørt om. At folk ikke skjønner sorgen og kan si dumme ting,det kan jo skje,men hun gjør jo narr av deg og følelsene dine og familien som gledet seg sammen med deg. Hun har jo verken empati eller respekt for deg, for et forferdelig menneske! Jeg blir helt kald når jeg leser hva hun skriver til deg. Hun kan jo ikke være helt god!!

Ha folk rundt seg som bidrar positivt i livet ditt, og la sorgen gå sin gang. Kutt ut folk som bare er giftige og kalde mot deg.
 
Jeg må bare skrive dette en plass, og jeg vil ikke dra dere andre ned, for jeg håper virkelig virkelig dere slipper å oppleve MA (eller flere). Så jeg håper så klart ikke dere ikke blir sint på meg eller noe slikt at jeg skriver det her.

Kort fortalt, jeg var på tidlig ultralyd på torsdg pga av medisiner jeg går på,og da får jeg tidlig oppføling for å se hvor langt jeg er på vei. Jeg var ifølge appen 9+2 på torsdag, og når jeg kom på ultralyd sa dem ca 9 uker, og 9+2 på kontrollen. Så det må jo ha skjedd ganske nylig før ultralyd. Dem fant ikke hjertelyd eller bevegelser siden da skulle det vært litt bevegelser også. Jeg begynte å gråte og har grått siden. Igår var jeg for å fjerne fosteret, og jeg var der fra klokken 8 på morgen og reiste hjem klokka 12 på kvelden. Skal ikke gå inn i så mye detaljer fra sykehuset, men det var litt dramatisk for min del og oppleve det.

Jeg sitter med så mye følelser og jeg føler jeg er i en slags "liten" sorg. Jeg føler det er urettferdig og jeg vet at det ikke var min feil, slikt skjer. Jeg har det bare så innmari vondt og jeg gråter og gråter og det tar liksom aldri slutt. Venninna mi var fantastisk som var med, og passet på meg og trøstet meg. Og hun ble lei seg på mine vegne fordi hun visste jeg gledet meg så mye.

Så sa jeg det til hun andre bestevenninna mi at jeg hadde mistet og da var det mer problematisk at jeg ikke hadde sagt jeg var gravid. Jeg fikk en melding på messenger som lyder slik:

Jeg driter i nå hvordan du har det, sorry det er bare en klump, jeg bryr meg bare om mennesker som lever og ikke om noe som ikke er på vei en gang.

Så så sitter jeg bare her og føler mine følelser blir totalt overkjørt og jeg ikke har rett til å være lei meg fordi jeg bare var i gravid uke 10? Jeg så ikke for meg flere barn, enn hun jeg har fra før på 11. Nei, det var ikke planlagt, nei, jeg var ikke sammen med BF, men alikevel etter sjokket ga seg og de hundre testene jeg tok var positive ble jeg overlykkelig. Og nå føles alt bare helt forferdelig, jeg har aldri vært i en slik situasjon før, skal det virkelig være regler for hvordan man skal føle seg og man må komme til en viss uke at man har rett til å føle slik? Bare overdramatiserer jeg alt?
For det første, for en gruuuusom venninne du har, som kan si noe sånn :( For det andre så vet jeg akkurat hvordan du har det da jeg opplevde MA i desember. Jeg følte ikke at sorgen min ble tatt på alvor. Jeg hadde dog ikke et foster i magen (tom livmor) men jeg sørget over det som så sårt var ønsket fra vår side. Jeg forstår godt at du vil og føler for å sørge. Det var jo et potensielt barn. Ditt barn. Jeg håper du fort blir gravid igjen og at du får oppleve det store med å føde barnet ditt <3 sender deg MANGE klemmer, og husk, de som ikke har vært igjennom det burde ikke ha noen formening om det. Vennene dine burde vært der for deg uansett hva!!
 
Nå skjelver jeg så mye at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg har så hjertebank nå at jeg føler jeg skal dø. Jeg er faktisk ikke overdramatisk, jeg føler hjerte ekspolederer.

Vis vedlegget 291309
Herregud! Det er jo helt sykt! Hadde det vært meg så ville jeg kutta kontakten, hun kan ikke være riktig god i hodet.. Skjønner godt at det gjør veldig vondt når ei som skal være din beste venninne skriver sånt.. huff, har nesten ikke ord!
 
Nei vet du hva! Nå fikk jeg ordentlig vondt i meg!

Jeg øker virkelig med deg, både såklart i må og med å miste en venninne.
Det er mer enn å bare miste en "klump". En kan allerede se at det er et lite menneske, og som du skriver så fint- det har vært en del av deg allere i 9 uker. Du har kjent det på kroppen, at noe er i gjære med både kvalme og mer til. Og ikke minst, det er jo mye håp og glede, forventninger og spenning som du har kjent på lenge.

Jeg synes du gå et meget godt svar til henne, det var åpent, ærlig og behersket. Det er synd at hun oppfører seg slik, jeg håper hun en gang i fremtiden vil kunne forstå hvor lite medfølende hun har vært, og be om unnskyldning.

Det er kanskje en fattig trøst, men du har oss :Heartred
 
Hun bør du bare holde deg unna dette er noe av det værste jeg har hørt... Hun sier hun kun bryr seg om de som lever, men du lever jo.
Uansett hva hun mener om å miste såpass tidlig, burde hun ha folkeskikk nok til å trøste deg og være der for deg og ikke si slike ting. :Heartbigred
 
Det der er noe av det drøyeste jeg har lest, og er helt enig med alle andre over her!! Og jeg må bare spørre, hvor gammel er hu såkalte venninna di??
 
Hoppet inn her fra november

Utrolig leit at du mistet. Jeg håper jeg aldri får oppleve det selv, men forstår st det er utrolig vondt :Heartred

Og så...

Jeg er målløs, og må skrive under på alle disse andres innlegg. Dette kvinnemenneske har en oppførsel som ikke kvalifiserer til å være noe annet enn en ufordragelig fittekjerring.
Hvor gammel er hun? I mine ører ligner dette på hvordan 15 år gamle jenter mobber hverandre hvor eneste hensikt er å få den andre til å føle seg verst mulig. Dette er ikke greit, og håper hun opplever å miste et barn, og stå alene i det. Det er jo nettopp det som skjer med slike atlas, inhumane, egosistiske og selvsentrerte ugler. De er så giftige at de endrer opp som ensomme sure oppstøt uten nettverk.

Unnskyld språket...

:Heartbigred
 
Det der er noe av det drøyeste jeg har lest, og er helt enig med alle andre over her!! Og jeg må bare spørre, hvor gammel er hu såkalte venninna di??
Jeg lurte også fælt på alder og tenkte hun her må vær ung og umoden men leste en annen plass at hun var 35!!!!:banghead:
 
Ser flere spør:

Hun er 35.

Ingen barn fra før, og hun vil ikke ha barn heller.
 
Hjerte mitt har aldri opplevd å banke så mye av å sende en slik tekst. For meg var det rett og slett ett farvel, en bestevenn jeg har kjent siden jeg var 16. Jeg sendte det akkurat nå. Og jeg var egentlig ganske over det etter hun skrev "du bør ikkje få noe unge nå uansett", siden jeg ikke er sammen med BF og ikke har jobb for øyeblikket. Etter alle meldingene jeg fikk, så tok jeg meg tid før jeg sendte teksten nå nettopp. For jeg trengte å si det. Hun forstår ikke uansett, men det var viktig for meg å si det slik jeg følte det.

Jeg har ikke helt hode med meg nå, og jeg måtte si det hun sa til de som visste det, for jeg selv følte plutselig jeg overdramatiserte følelsene mine. Og den gode responsen fra dere og familie og venner og fra folk som ikke har vært gravid og min 11 årige datter kan sette seg inn i empatien jeg går igjennom (noe jeg får litt dårlig samvittighet for, at hun må trøste meg, men det sier jo hvor mye hun forstår enn ei dame på 35). Jeg liker absolutt ikke å henge ut noen i livet mitt, og spesielt på et åpent forum, men jeg har aldri følt meg så verdiløs av å dele en slik sorg med noen i hele mitt liv. Hun fikk meg til å føle meg like stor som en hundebæsj etter alle de fæle meldingene. Jeg ville egentlig ikke si det til folk i utganspunket etter nettopp min situasjon med tanke på at jeg ikke er sammen med BF og ikke har jobb, men nå etter de meldingene jeg fikk idag er jeg så glad for at jeg sa det alikevel til noen av venner og familie. Jeg ville vente til uke 12, for da er risikoen ute osv osv osv alt det der. Og alle ble oppriktig glad på mine vegne. Den gleden av at folk fikk vite det varte dessverre bare 2-3 uker. :sad010

Jeg kan med hjerte si at mamma, bror min og de to venninnene mine (+ dere) som vet om dette om hun, at jeg kan stå opp med ryggen og egentlig bare si til hun lykke til videre i livet. For jeg har aldri opplevd at noen i hele mitt liv har sagt til meg så onskapsfulle ting.

Når det er sagt, så er jeg likevel livredd for responsen fra hun nå, og jeg håper jeg får luftet ut alt.

Ikke minst, tusen hjertelig takk for så fine ord og støtte. Dere aner ikke hvor mye det betyr for meg. Jeg har også delt dette i forum for oss som mistet før uke 12, for jeg visste ikke at det fantes, nettopp fordi "det er jo før uke 12".

Nå hulker jeg her jeg sitter, men tusen takk for dere har vært her for meg, og litt ekstra til dere som visste om situasjonen min og kjenner igjen nicket mitt fra jeg delte litt av historien min ang min situasjon etter positiv test. :Heartred


Du gjorde det rette. Fortelle henne hva du mistet, hva den «klumpen» betydde og mente for deg og andre. Og hva så om du ikke var sammen med barnefar, den ble skapt av en kjærlig handling mellom to mennesker uansett! Og var et lite lov som ble til mot alle ods. Hva sier barnefar til at du mista? Er han støttende?

Og aldri ta hun venne tilbake. Hvem trenger fiender med slike «venner»? Blokker henne! Slik at du ikke kan ser hva hun skrive.f Du har åpne sår i sorgen, ikke la henne strø salt med å komme mer mer oppgulp og vonde ord. Det er å trø noen ned i gjørma. Du trenger ikke ene katta belastning nå. Hun mangler grunnleggende menneskelige egenskaper og jeg er glad hun ikke har barn! Det hun sier er så feil og kan sammenlignes om noen sier til noen som mista mora si «hva er det å være lei seg for? Mora di var gammel?» . Hun evner ikke å sette seg inn i andres situasjon.

Jeg tror du er en god mor, fordi du har oppdratt en veldig empatisk datter :Heartred det er kanskje ikke alle 11 åringer som hadde vist hva man skulle si, men det kan din. Det et barn trenger er en god mor, ikke god pengbok. Så selvom du ikke hadde jobb, hadde spiren fått et godt liv med deg.
Og selvom alt er vondt nå, ga den lille spiren deg 9 uker med glede og spenning. Stunder man tilbrakte som glad var vel aldri bortkastet vel? Ta vare på de gode minnene du hadde med minibabyen.

Stå på jimsik, vær sterk. :love022Bare snakk med oss om det skulle være noe, og hun heksa fortjener ø bli hengt ut på nett og ha halve babyverden mot seg
 
Kjære deg! Dette er bare helt hårreisende! For en oppførsel fra et voksent menneske som i tillegg skal være din beste venn. Jeg har ikke ord. Sier meg bare enig i det alle andre sier. Denne «vennen» fortjener ingen plass i livet ditt!
Jeg har mistet flere ganger, og det har vært en sorg både ved 7 og 17 uker. Selvfølgelig er det det! Fra den første positive testen vekker den lille spiren følelser i deg. Ønsker, planer, håp, drømmer og kjærlighet. Det er DITT barn du bærer i magen, klump eller ei. Og når man har kommet så langt som deg så ser det faktisk ut som et minimenneske. Det er ikke bare en klump!
Det er lov å sørge! Det er riktig å sørge! Det er helt naturlig! Og ekte venner gråter med deg!
Jeg føler veldig med deg, både for tapet av det bittelille barnet ditt og for måten en såkalt venn behandler deg.
Drit i henne og omgi deg med dem som gjør deg godt! Sender deg en stor klem!:Heartred
 
Så utrolig bra svar du skrev til henne. Veldig saklig og beherska. Jeg skjønner veldig godt at du følte for å gi henne et svar også. Viser at du ikke tar imot dritten hennes. Jeg tror neppe det endrer meningen hennes, men det må være godt å få det sendt. Kjemp på videre og hev deg over henne! ❤️ Stooor klem til deg! ❤️
 
Back
Topp