Hjerte mitt har aldri opplevd å banke så mye av å sende en slik tekst. For meg var det rett og slett ett farvel, en bestevenn jeg har kjent siden jeg var 16. Jeg sendte det akkurat nå. Og jeg var egentlig ganske over det etter hun skrev "du bør ikkje få noe unge nå uansett", siden jeg ikke er sammen med BF og ikke har jobb for øyeblikket. Etter alle meldingene jeg fikk, så tok jeg meg tid før jeg sendte teksten nå nettopp. For jeg trengte å si det. Hun forstår ikke uansett, men det var viktig for meg å si det slik jeg følte det.
Jeg har ikke helt hode med meg nå, og jeg måtte si det hun sa til de som visste det, for jeg selv følte plutselig jeg overdramatiserte følelsene mine. Og den gode responsen fra dere og familie og venner og fra folk som ikke har vært gravid og min 11 årige datter kan sette seg inn i empatien jeg går igjennom (noe jeg får litt dårlig samvittighet for, at hun må trøste meg, men det sier jo hvor mye hun forstår enn ei dame på 35). Jeg liker absolutt ikke å henge ut noen i livet mitt, og spesielt på et åpent forum, men jeg har aldri følt meg så verdiløs av å dele en slik sorg med noen i hele mitt liv. Hun fikk meg til å føle meg like stor som en hundebæsj etter alle de fæle meldingene. Jeg ville egentlig ikke si det til folk i utganspunket etter nettopp min situasjon med tanke på at jeg ikke er sammen med BF og ikke har jobb, men nå etter de meldingene jeg fikk idag er jeg så glad for at jeg sa det alikevel til noen av venner og familie. Jeg ville vente til uke 12, for da er risikoen ute osv osv osv alt det der. Og alle ble oppriktig glad på mine vegne. Den gleden av at folk fikk vite det varte dessverre bare 2-3 uker.
Jeg kan med hjerte si at mamma, bror min og de to venninnene mine (+ dere) som vet om dette om hun, at jeg kan stå opp med ryggen og egentlig bare si til hun lykke til videre i livet. For jeg har aldri opplevd at noen i hele mitt liv har sagt til meg så onskapsfulle ting.
Når det er sagt, så er jeg likevel livredd for responsen fra hun nå, og jeg håper jeg får luftet ut alt.
Ikke minst, tusen hjertelig takk for så fine ord og støtte. Dere aner ikke hvor mye det betyr for meg. Jeg har også delt dette i forum for oss som mistet før uke 12, for jeg visste ikke at det fantes, nettopp fordi "det er jo før uke 12".
Nå hulker jeg her jeg sitter, men tusen takk for dere har vært her for meg, og litt ekstra til dere som visste om situasjonen min og kjenner igjen nicket mitt fra jeg delte litt av historien min ang min situasjon etter positiv test.