Hvem kjører? Og hvorfor?

Mannen når vi kjører sammen, elsker å kjøre bil alene. Men liker virkelig ikke å ha med passasjerer. Da kan jeg ikke late som jeg står på scenen og er artist :p haha
Så da sitter jeg heller å fikler med mobilen eller strikker :)

Jeg elsker å fikle med ting. Så passer bra at han liker å kjøre. Sitter med mobilen, planlegger fremover, skriver opp ting som skal gjøres... En gang gredde jeg til og med håret, da var det muligens gått litt langt:D
 
Mannen hvis vi skal langt.. jeg elsker å sove i bilen:)
Liker best å sitte på hvis vi skal til byer og lignende med mye trafikk..
 
Helt tilfeldig hvem som kjører, kommer vel helst an på hvem som går ut først. Er han opptatt med å spenne fast ungene setter jeg meg bak rattet og omvendt, hvis en av oss er trøtt er der greit at den andre kjører osv.

Unntaket er kjøring i mørket; jeg sliter litt med det pga dårlig syn, så da foretrekker jeg at han er sjåfør.
 
Samboer kjører stortsett, jeg liker å sitte på for da kan jeg pusle med mitt. Mens han foretrekker å kjøre.
 
Mannen kjører nesten alltid, han liker ikke å sitte passivt, han liker å ha noe å gjøre. Jeg kjører hvis vi er borte og får alkohol, det liker han bedre enn meg. Og så kjører jeg hvis jeg kjører han til offentlig kommunikasjon.
Jeg har kjørt så mye før jeg traff ham, synes det er deilig å sitte i passasjersetet nå.
 
Vi begge er veldig glad i å kjøre bil, så her er det førstemann til mølla! :hilarious: Noen ganger må vi faktisk diskutere om hvem som skal kjøre før den ene til slutt må gi seg. På lange turer bytter vi på, og når mannen er sliten etter jobb så kjører som regel jeg.
 
Jeg liker ikke å kjøre lange turer så da kjører alltid samboer. Korte turer er det 50/50.
 
Mannen, han får ikke plass til beina i passasjersetet pga barnesete bak :rolleyes:
 
Vi bytter ofte på. Hvis jeg allerede har kjørt i løpet av en dag så spør jeg mannen om han vil kjøre. :)
 
Mannen kjører 100% av alle turene våre. Grunnen? Han har førerkort, det har ikke jeg :p
 
Han kjører. Jeg har ikke lappen:p
 
Alltid han. Jeg foretrekker å sitte på. Jeg synes det er kjedelig å kjøre og han liker det.
 
På vanlig bykjøring kjører alltid han. Bare blitt en vane, men det er helt i orden. På langkjøring bytter vi som oftest. Er veldig glad i å kjøre selv, men ikke på vinterføre.


Skal sies at vi samkjører til jobb sjeldent (som er samme retning). Da hadde vi gått hverandre på nervene. Vi har forskjellig kjørestil og begge liker å kommentere hverandre :D:wtf:
 
Skal vi langt er det han som kjører, han blir bilsyk av å sitte på. Korte turer er det hipp som happ.
 
Vi bytter på, og jeg er fastbestemt på å kjøre halvparten. Fordi 1) det er viktig å opprettholde ferdigheten*, 2) jeg vil ikke at barnet mitt skal få inntrykk av at bilkjøring er en mannejobb, og 3) jeg liker å kjøre og det er kjedelig å sitte på.

* Virker som noen kommer inn i en sirkel der de kjører minst, slik at de blir dårligst til å kjøre, og så kjører de enda mindre pga det.
 
Jeg kjører 2-4 timer i jobb hver dag forøvrig, så syns det bare er godt når mannen kjører Fri, hehe. Jeg kjører flest timer tipper jeg
 
Som regel mannen som kjører når vi skal noe sammen, men jeg er definitivt en bedre sjåfør enn han :rolleyes:o_O
Vi har hver vår bil, så jeg kjører hver dag når jeg drar avgårde alene om moningen.
 
Back
Topp