Nye tanker på veien til spire nr 2 ❤️

Mator

Forumet er livet
Assistert-jentene
Novembergull 2017
Novemberlykke 2020
Ja, så var 2019 her da! 2019 er året vi håper å bli gravide med en lillebror eller lillesøster til vårt første ønskebarn som kom i slutten på året 2017. Dette er min nye dagbok, med nye tanker, på veien til en ny liten spire❤️


Veien til vårt første barn var kronglete og tung. Oppsummert så det slik ut:

2014: Sluttet på prevensjon i september

2015: Ble satt på provera i oktober pga ustabile sykluser i ett år og ingen graviditet.

2016: Konklusjon i februar etter provera og blodprøver: ingen eggløsning siden oppstart oktober. Blir satt på pergotime som gir eggløsning i mars, april og mai, men ingen graviditet. Prøver i mai viser nedsatt kvalitet hos mannen. Blir henvist til IVF i Porsgrunn med time i OKT/NOV. Har første ICSI forsøk privat i august/september, 10 egg ut, ingen på frys, kjemisk. Neste forsøk i november i Porsgrunn, 21 egg ut, 2 på frys, negativ.

2017: Tredje ICSI forsøk i februar. 10 egg ut, ingen på frys, gravid. Jenta vår kom i november, helt perfekt og sårt etterlengtet❤️

Fremover vil jeg nok bare fylle dagboken med oppdateringer på syklus og tanker rundt søskenforsøk, siden vi ikke tenker å gå i gang med forsøk før i august. Men, vi bruker ikke prevensjon siden vi har blitt gitt små sjanser for å klare det på egenhånd, så skulle det mot all formodning skje et mirakel, er det veldig velkomment!

Uansett, spennende og utfordrende blir det! Men vi er klare for det som venter oss over sommeren :)
 
Her følger jeg garantert med! Såå spennende :D:D:D men Gud for en vei dere har hatt.:( jeg krysser alt jeg har for at det ikke blir noen lang vei mot søsken:rolleyes:
 
Ååååå masse lykke til! Tenk at dere er prøvere igjen!!!

Håper dere er heldigere med å få nummer to! Jeg vil i hvert fall motivere deg med å si at nr to kom lettere enn nr en, selv om vi mistet en spire i mellom.
Hun ligger her snart ett år gammel!

Måtte dere bli heldige!
 
Såå spennende at dere skal i gang igjen også :D Håper virkelig veien blir enklere for dere denne gangen ❤️
 
Her følger jeg garantert med! Såå spennende :D:D:D men Gud for en vei dere har hatt.:( jeg krysser alt jeg har for at det ikke blir noen lang vei mot søsken:rolleyes:
Ja, veien ble lang gitt! Det verste er at jeg hadde det på følelsen da jeg tok første prat med han om når han ønsket barn. Jeg har jo også i forkant av prøvingen slitt med celleforandringer over flere år, samt er operert for cyster, så jeg var redd for at det hadde satt spor. Men, vi fikk det til med ivf og krysser det som krysses kan for at veien kan bli kort mot nr 2 :)
 
Ååååå masse lykke til! Tenk at dere er prøvere igjen!!!

Håper dere er heldigere med å få nummer to! Jeg vil i hvert fall motivere deg med å si at nr to kom lettere enn nr en, selv om vi mistet en spire i mellom.
Hun ligger her snart ett år gammel!

Måtte dere bli heldige!
Håper så inderlig du har rett og at det vil skje oss også ❤️ Nå blir forhåpentligvis prøvingen ikke like lang siden det blir rett på forsøk. Verre med de to årene uten prevensjon og positiv test før vi kom i gang med ivf! Så vi er motiverte på en helt annen måte denne gangen :D
 
Så spennende med søskenforsøk etterhvert:) Jeg skal følge med jeg!!
 
Ja, veien ble lang gitt! Det verste er at jeg hadde det på følelsen da jeg tok første prat med han om når han ønsket barn. Jeg har jo også i forkant av prøvingen slitt med celleforandringer over flere år, samt er operert for cyster, så jeg var redd for at det hadde satt spor. Men, vi fikk det til med ivf og krysser det som krysses kan for at veien kan bli kort mot nr 2 :)
Så dumt når man får rett på den dårlige følelsen. Synd å høre om problemene dine. Har du slitt etter fødselen ?
 
Så dumt når man får rett på den dårlige følelsen. Synd å høre om problemene dine. Har du slitt etter fødselen ?
Jeg vet ikke om jeg sliter as We speak. Skal til gyn til uka, da skal det tas celleprøve, så blir spennende å se hva den sier :confused:
 
Jeg vet ikke om jeg sliter as We speak. Skal til gyn til uka, da skal det tas celleprøve, så blir spennende å se hva den sier :confused:
Ja, så spennende. Du merker ikke noe til blødning, smerter eller sånt?
 
Ja, så spennende. Du merker ikke noe til blødning, smerter eller sånt?
Har nettopp hatt blødning nå, varte i 2,5 dag og var så vidt det egentlig var noe. Men har ingen smerter da, heldigvis!
 
Så spennende at dere skal i gang igjen. Gleder meg til å følge deg :)
 
Besøket hos gyn i dag gikk bra. Celleprøve ble tatt så nå er det bare å vente på prøvesvar. Krysser fingrene for at alt er bra, føler jeg har holdt på med de forandringen i mange nok år tidligere!

Ellers er det en uke siden blødning i dag og ultralyden viste verken tynn eller tykk slimhinne. Det ble heller ikke nevnt noe om follikel, så aner ikke om kroppen jobber mot en eggløsning eller ikke. Det er vel uansett en uke til det skal skje, så var kanskje for tidlig å se noe.

Det blir også oppstart provera om et par måneder om syklusene ikke normaliserer seg. Håper kroppen fikser opp selv!
 
CD1 igjen. 21 dagers syklus.. Heldigvis normal celleprøve :)
 
I dag pakket tanten sakene sine. 6 dager med heftige blødninger. Det er tydelig at de tidligere blødningene har vært mislykkede forsøk på å sette i gang prosessen i kroppen, men denne gangen gikk det tydeligvis. Håper ikke det forblir 6 dager hver gang bare :p
 
CD34

Og ingen tegn til tanta.. Fikk slim så fort mensen pakket sakene sine og har hatt det inntil i går. Ingen menssmerter, så jeg får vel bare vente noen dager til. Tydelig at kroppen ikke klarte det denne måneden :shy:
 
enne syklusen ble 40 dager lang. På CD 37 tok jeg en test, bare for sikkerhetsskyld. Visste jo at den kom til å bli negativ, for jeg har ikke hatt noen symptomer, allikevel kjente jeg på en vond følelse. En følelse jeg har kjent så mange ganger før.

Det går liksom opp for meg igjen nå, at vi vil jo aldri klare dette på egenhånd med den ustabile kroppen min og hans nedsatte kvalitet. Men hvorfor er jeg så teit og har et ørlite håp likevel? Det er jo bare selvpining. Blæ.

Følelsene rundt søskenforsøk til høsten overskygges også av den nye permisjonsordningen. Jeg vet at å planlegge og håpe på spire i den og den måneden for oss IVF’ere er håpløst, men jeg synes det er så grusomt å tenke på at jeg må forlate den lille etter 7,5mnd om vi må ha 100%. Og enda verre er det jo at mannen aldri vil komme til å ta sine 15 uker, så vi mister jo uker også. Forbanna politikere altså! Så for min del skulle jeg helst hatt et barn i november igjen, så jeg kunne gått rett ut i sommerferie og fått en ekstra måned til med perm. Blæ.. Mange tanker om dagen!
 
CD 15 og fire dager siden samleie, og i kveld har jeg brunlig utflod. Mange tanker, men vet jo at det ikke er noe annet enn en forferdelig ustabil syklus. Blæ!
 
Back
Topp